Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

«Jeg kan spare penger på mye forskjellig, men akkurat DET er hellig.» Du har sannsynligvis hørt utsagn som dette flere ganger. Hva DET er varierer fra person til person – noen nekter å bruke mindre penger på årlige ferieturer til Thailand, noen nekter å bruke mindre penger på veteranbiler, noen nekter å bruke mindre penger på fine klær, noen nekter å bruke mindre penger på bøker og så videre.

De fleste av oss har en eller flere slike hellige kyr, og det sitter som regel svært langt inne å slakte dem. Å ha noen ting man bruker mer penger på enn mange andre er ofte ikke et stort problem, så lenge man totalt sett klarer å spare det man ønsker å spare hver måned. Samtidig kan det være ganske dyrt å holde liv i slike hellige kyr. Det er særlig i tre tilfeller at slike hellige kyr kan være problematiske:

1. Du har mange av dem. En eller to hellige kyr kan kanskje de fleste tillate seg å ha, men mange har mange flere enn det. Har du et helt fjøs fullt av hellige kyr, har du sannsynligvis store driftskostnader på fjøset hver måned.
2. Du holder kunstig liv i en gammel, syk ku. Noen har samlet på en ting eller hatt en spesiell interesse hele livet, og nekter å gi slipp på dette selv om gnisten egentlig ikke er der lenger. Skal en hellig ku kunne forsvares, må det være fordi den gir deg noe. Å holde liv i en gammel, syk hellig ku er både dyrt og frustrerende.
3. Du er i overkant følelsesmessig knyttet til ting. Mange har ting som de er veldig følelsesmessig knyttet til. Dette er sannsynligvis ikke skadelig så lenge det ikke tar helt overhånd, men i enkelte tilfeller gjør det nettopp det. Personlig syns jeg det er noe stakkarslig over personer som er veldig følelsesmessig knyttet til tingene sine, og særlig når det er snakk om masseproduserte ting.

Jeg tror man kan ha godt av å vurdere å slakte noen hellige kyr en gang i blant. Særlig gjelder dette dersom man har satt seg ambisiøse sparemål, og sliter med å komme opp i den spareraten man ønsker. Selv har jeg slaktet flere hellige kyr:

• Da jeg studerte ved Norges Handelshøyskole i Bergen for en del år tilbake, havnet jeg i en gjeng som var veldig opptatt av merkeklær. Jeg ble påvirket av dette og hadde derfor ganske store kleskostnader de årene jeg studerte. Etter hvert utviklet dette seg til å bli en hellig ku for meg. Jeg innbilte meg at unge og ambisiøse økonomer som meg selv rett og slett var nødt til å gå i dyre klær for å bli tatt seriøst i arbeidslivet, og jeg nektet lenge å kutte på denne kostnadsposten. En dag innså jeg imidlertid at jeg brukte alt for mye penger på klær og at jeg heller ønsket å prioritere andre ting. Jeg slaktet da den hellige kua og har aldri angret på det. Jeg kler meg fortsatt relativt pent, men jeg bryr meg ikke lenger om hva det står på skjorta.
• Så lenge jeg kan huske har jeg vært veldig interessert i musikk. Jeg spiller flere instrumenter og hører også mye på musikk. Da jeg gikk på videregående brukte jeg nesten alle ledige midler på å kjøpe cd-er, og jeg fikk derfor etter hvert en ganske stor samling. Jeg var stolt av denne samlingen, sorterte cd-ene etter bandnavn og tittel og var opptatt av at jeg skulle ha samtlige studioutgivelser av en rekke band. Dette medførte at jeg hadde et dusin band som jeg «fulgte», i den betydning at straks de ga ut en ny cd, så måtte jeg kjøpe den for å ha en komplett samling. Etter noen år var bokhyllene fulle av cd-er, og jeg tvangskjøpte cd-er fra band som jeg ikke hørte noe særlig på lenger. Jeg innså etter hvert hvor crazy dette var, og bestemte meg for at jeg skulle slutte å kjøpe cd-er. Med noen få unntak har jeg klart å holde på denne kjøpestoppen i flere år nå, og jeg har heller ikke her angret på at jeg slaktet den hellige kua.
• Jeg begynte å interessere meg for personlig økonomi og selvutvikling for 15 – 20 år siden. I begynnelsen var jeg nesten besatt av dette, og kjøpte og leste et veldig stor antall bøker. Siden bokhyllene mine allerede var fulle av cd-er, så måtte jeg på Ikea og kjøpe en ny Billy for å få plass til alle disse bøkene. Hvis du har lest boka The Pledge av Michael Masterson, så husker du kanskje at han skriver om forskjellen på «information junkies» og «information users». I denne fasen var jeg opplagt en skikkelig information junkie – jeg leste haugevis med bøker, men var ikke så opptatt av å bruke det jeg leste om i praksis. Målet var å lese mest mulig, og jeg syns det var helt topp å bestille nye bøker fra Amazon og andre nettbokhandlere. Etter hvert begynte jeg imidlertid å innse at de aller fleste bøkene jeg leste var variasjoner over samme tema. Jeg slaktet derfor den hellige kua. Jeg leser fortsatt mange bøker, men nå låner jeg dem stort sett på biblioteket.

Det hele blir selvsagt et spørsmål om hva man ønsker å prioritere. Selv har jeg satt meg et ambisiøst mål om å ha en netto finansformue på kr 4.000.000 innen 31.12.2018, og jeg er villig til å ofre mye for å nå dette målet. Jeg ønsker ikke å binde kostnader i hellige kyr, og har derfor slaktet de fleste av dem. Det er opplagt enklere å slakte hellige kyr når man har en sterk motivasjon for hva man skal bruke de frigjorte pengene til. Hver gang jeg finner en hellig ku, spør jeg meg selv dette spørsmålet:

• Hva har størst verdi: Denne hellige kua, eller økonomisk frihet om noen få år?

Hvis du ikke har en sterk motivasjon for din sparing, kan det hende at spørsmålet heller blir:

• Hva har størst verdi: Denne hellige kua, eller å spe på litt på pensjonen min om 40 år? 😀

Om du skal slakte noen hellige kyr eller ikke er helt opp til deg selv. Men ønsker du å øke spareraten din, vil jeg anbefale deg å i hvert fall se på hva slags hellige kyr du har og hvor mye de koster deg. You may be suprised! 🙂