Sparefilosofier

Hvis du er ute etter konkrete måter å spare penger på, er det ikke mangel på tips på nettet. Skriv inn «how to save money» eller lignende på Google, og du får veldig mange treff. De fleste av oss har også våre egne meninger om hva som skal til for å spare penger. Slett ikke alle av oss følger våre egne råd i praksis, men de fleste av oss har likevel våre oppfatninger. Det at så mange av oss føler behov for å ha meninger om alt og alle, syns jeg forresten er en snodig menneskelig egenskap. Årsaken til dette kan kanskje være at vi er livredde for å framstå som uinformerte og lite kunnskapsrike, men i praksis er det jo gjerne det motsatte som skjer. På de få områdene hvor jeg selv har mer kunnskaper enn det de fleste andre har, avslører jeg veldig fort når noen prøve å bløffe og framstå som mer informerte enn det de faktisk er. Jeg mener mange av oss med fordel kan bli mye flinkere til å si «vet du hva, det har jeg faktisk ingen formening om».

Din «pakke» av meninger om det å spare penger kan vi kalle din sparefilosofi, og her er noen av de mest vanlige:

  • Fokus på de største kostnadspostene. De som har denne filosofien sier at det er noen få kostnader som drar lasset, og skal det monne, er det disse du må ta tak i. For de fleste av oss vil dette være kostnader knyttet til bolig og transport.
  • Fokus på daglige småkjøp. Du har kanskje hørt om David Bach sin «latte factor», som går på at daglige småkjøp over tid akkumulerer seg opp til å bli store summer.
  • Kjøp færre ting, men sats på kvalitet. De som fronter denne filosofien mener at dersom du kjøper ting av høy kvalitet, så varer de lengre, slik at kostnaden over tid likevel blir lav.
  • Billigste variant. De som har denne filosofien lar det gå sport i å alltid kjøpe de tingene de kjøper der de er billigst. De bruker masse tid på å sjekke hva hver enkelt vare koster i ulike butikker, og kjøper konsekvent der det er billigst.

Kjenner du deg igjen i noen av disse filosofiene? Kan vi si at en av dem er mye bedre enn de andre? Jeg tror ikke det, for den riktige filosofien for deg trenger ikke å være den riktige filosofien for meg. Jeg kjenner imidlertid ganske mange som «suboptimaliserer» dette med sparing. Her har jeg flere eksempler:

  • Min nabo som har tre biler, men som er veldig opptatt av å spare på småting (i så stor grad at han har rykte på seg for å være direkte gjerrig i nabolaget).
  • Min kollega som bor billig og har en gammel bil, men som stadig småhandler både mat og klær slik at hun hver måned svir av hele lønna.
  • Min pensjonerte tante som har fått seg en ny hobby etter at hun sluttet i arbeidslivet, nemlig å finne billigste variant av alt mulig på nett. Hun kjøper imidlertid veldig mange ting, så alt i alt har hun et høyt forbruk.

I noen tilfeller kan dette være bevisste livsstilsvalg. Ikke alle ser poenget med å ha en høy sparerate, og det er selvsagt helt greit. Men ofte har jeg inntrykk av at de som suboptimaliserer på denne måten egentlig kunne tenke seg å spare mye mer enn det de gjør, men de innbiller seg at det ikke er mulig å få det til i praksis med den inntekten de har. De har klart å identifisere noen måter å spare penger på, men de evner ikke å se helheten slik at det totalt sett monner.

Et spørsmål du stadig bør stille deg selv er om sparefilosofien din fungerer i praksis. Ingen bortforklaringer eller unnskyldning – det er bunnlinja som teller! Filosofien din kan være så rar som bare det, men hvis den fører til at du klarer å spare halvparten av inntekten din hver måned, vil jeg påstå at du har en utmerket filosofi. Og motsatt, du kan være superflink til å spare på noen områder, men dersom du hver måned likevel bruker opp hele lønna di, er ikke filosofien din noe å skryte av.

Hvis målet ditt er å få en ryddig økonomi, eller å spare 10 % av inntekten din for å spe på pensjonen din om 30 år, så holder det langt på vei med en enkel sparefilosofi. Men hvis du har mål om å spille i elitedivisjon, og da mener jeg at du skal spare over 50 % av inntekten din, er du nødt til å ha en mer sofistikert og sammensatt filosofi (med mindre du har en svært høy inntekt). Dette betyr ikke nødvendigvis at du er nødt til å spare på absolutt alt, men du er nødt til å tenke nøye igjennom hva som betyr aller mest for deg, slik at du kan bruke litt mer enn nødvendig på akkurat de tingene.

Min egen filosofi er at «hver krone teller», men jeg sparer heller ikke på absolutt alt. Hvis jeg virkelig måtte, kunne jeg spare penger hver måned på å si opp medlemskapet mitt på treningsstudioet, kjøre enda mindre bil enn det jeg gjør (eller selge bilen), helt slutte å spise ute, kun drikke vann fra springen hjemme (kaffe og te kan jeg drikke gratis på jobb), kjøpe brukte klær, si opp abonnementet på kabel-tv, ikke dra på noen ferier og så videre. Jeg er stadig ute etter nye måter å spare penger på, så ikke noe av dette er helt hellige kyr, men det blir på mange måter en avveining mellom livskvalitet her og nå og enda høyere sparerate.

Annonser

4 Comments »

  1. Formuebygging Said,

    august 23, 2016 @ 12:11 pm

    Flott innlegg, takk! 🙂

    Kjøp færre ting, men sats på kvalitet <- Passer sånn passe bra for undertegnede. (Ikke når det gjelder bil dog. "Kvalitet" her blir aalt for dyrt).

    Når du skriver dine spare status oppdateringer vet jeg at du inkluderer nedbetaling av gjeld. Er gjelds delen av beløpet med renter eller regner du bare avdragene?

  2. pengeblogg Said,

    august 23, 2016 @ 12:26 pm

    Takk for det, Formuebygging.

    Jeg regner kun avdrag som sparing. Rentene er en løpende kostnad og regnes derfor ikke som sparing. Begrunnelsen er at jeg blir litt rikere hver gang jeg betaler et avdrag på boliglånet mitt (litt mer av huset mitt blir da mitt, og litt mindre av det blir banken sitt). Å betale rentene blir jeg imidlertid ikke noe rikere av. Sett med «økonombriller» er dette den eneste riktige måten å se dette på.

  3. Klassereisen Said,

    august 23, 2016 @ 8:21 pm

    Takk for et godt innlegg.
    Jeg har merket meg at mange forbrukerøkonomer til stadighet anbefaler folk å lage månedsbudsjett for å få kontroll på sparing, inntekter og utgifter. David Bach som har skrevet the automatic millinaire mener imidlertid at de fleste mennesker ikke vil klare å følge et budsjett, og at man derfor bør automatisere både sparing, regninger og boliglån så mye som mulig, før man rekker å bruke de. Han peker på at i USA sluttet man å kreve inn skatt bare en gang i året av den grunn at folk ikke klarte å budsjettere til å holde av penger til den. Skatteregnskapet ble derfor overlatt til arbeidsgiverne.
    Noen synspunkter?

  4. pengeblogg Said,

    august 26, 2016 @ 11:24 am

    Klassereisen, se eget innlegg.

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.