Hvorfor ting går så galt – den kjipe mellomfasen

Tenk deg følgende scenario – i morgen har du tatt en velfortjent feriedag. Det er meldt knall vær, du har nylig kjøpt deg nye sko og du har bestemt deg for å starte dagen med å gå en tur på en mil.

Å gå en mil er for en normalt sprek person en overkommelig greie. Men hva tenker og føler du mens du går og går og går? Kanskje noe slik:

  • Den første kilometeren er lett som en lek. Du syns det er godt å være ute i finværet, du liker å bevege kroppen og du tenker på at du nå gjør noe som er sunt og fint for deg selv.
  • Den siste kilometeren er også lett som en lek. Du er snart i mål og du vet at du om ikke så lenge kan slappe av med god samvittighet.
  • De midterste åtte kilometrene oppfattes som tunge. Du har fortsatt alt for mye igjen til å se enden av turen, du har alt for god tid til å fylle hodet med alle slags rare tanker og du kjenner på gnagsåret som er i ferd med å komme på utsiden av venstre stortå.

Fordelingen trenger selvsagt ikke å være akkurat 10:80:10 som i dette eksempelet, men denne gåturen kan være et godt bilde på hvorfor det ofte går så galt med oss mennesker når vi setter oss store mål. Vi kan komme godt i gang, og sluttspurten skal vi jo alltids takle hvis vi kommer så langt, men den kjipe mellomfasen er det mange av oss som ikke holder ut. Vi mennesker er ofte veldig flinke til å ødelegge for oss selv, og i den kjipe mellomfasen gjør vi nettopp ofte det:

  • Vi syns det går for tregt framover, så vi begynner å eksperimentere med høyrisikoting for å sette fart på framgangen. Noen ganger er kanskje dette det rette å gjøre, men som regel er det jo ikke det.
  • Vi klarer ikke å slutte å tenke på hvor mye vi har igjen, så vi gir opp hele greia.
  • I og med at denne kjipe mellomfasen ofte tar lang tid, har vi god tid til å tenke, og dermed god tid til å komme opp med alle slags unnskyldninger for at vi ikke lenger ønsker å nå det målet vi har satt oss.

Når det gjelder mitt eget hårete mål om å bli økonomisk uavhengig, er jeg for tiden inne i den kjipe mellomfasen, og til tider er ikke det så lett. Ikke det at jeg på noen måte mistrives med tilværelsen, men det å tenke på hvor mye jeg har igjen kan være frustrerende. På en måte hadde det kanskje vært enklere hvis jeg virkelig hadde mistrivdes, for da hadde kanskje motivasjonen vært jevnt over bedre. Som bortskjemt nordmann med en materiell levestandard som de fleste i verden bare kan drømme om, er det vanskelig å finne den glødende motivasjonen som det enkelte som virkelig er langt nede kanskje kjenner på.

I den legendariske selvhjelpsboken Pushing to the front skriver forfatteren Orson Swett Marden at «The first part of success is «get-to-it-iveness», the second part of success is «stick-to-it-iveness»». Dette er et av mine favorittsitater, og jeg minner meg selv stadig på det. Jeg er godt i gang, jeg har en høy sparerate, og jeg har en strategi som jeg ser at fungerer over tid. Nå er det bare en god dose «stick-to-it-iveness» som må til for at jeg skal klare å nå målet mitt. Stort sett er jeg relativt motivert, men slett ikke alltid. Den kjipe mellomfasen skal jo tross alt være litt kjip.

Annonser

2 Comments »

  1. Klassereisen Said,

    november 28, 2016 @ 9:44 pm

    Hei,

    Jeg synes du er veldig flink, men jeg skjønner godt frustrasjonen. For meg er det en trøst å tenke på at når formuen har blitt av en viss størrelse, så vokser den raskt av seg selv, og raskere og raskere også, selv om man skulle slutte å spare.

    Med andre ord — det eneste man trenger å gjøre er ingenting. Hvor vanskelig kan det være? Hehe.

  2. pengeblogg Said,

    november 29, 2016 @ 7:19 am

    Takk for det, Klassereisen.

    Helt enig i at det er motiverende å tenke på at avkastningen fra selve formuen blir større og større.

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.