Økonomisk uavhengighet – Hvor lang tid vil det ta? (3/24)

I forrige innlegg i denne serien om økonomisk uavhengighet så vi på hvor stor formue du må bygge opp før du kan si «Hasta la vista, baby!» (vil anbefale at du etterligner stemmen til Arnold Schwarzenegger når du sier det) til sjefen din. I dette innlegget skal vi se på hvor lang tid det realistisk sett vil ta å bli økonomisk uavhengig.

Vil det ta 5, 10, 15, 20 eller 30 år å bli økonomisk uavhengig? Dette er det ikke så enkelt å gi et kort svar på. Det er mange forhold som påvirker hvor lang tid det vil ta for akkurat deg. Her er de forholdene jeg anser som de viktigste:

  • Hvor stor er din netto finansformue per i dag? Har du mye gjeld eller er du gjeldsfri og har allerede en stor portefølje av verdipapirer?
  • Hvor høy inntekt har du per i dag, og i hvor stor grad vil du klare å øke den i årene framover? Er du «fanget» i et yrke der du i liten grad kan påvirke lønnen selv eller kan du ved å jobbe litt mer eller litt smartere med letthet øke inntekten?
  • Hvor stor sparerate har du per i dag, og i hvor stor grad vil du klare å øke den i årene framover? Oppholder du deg stadig på kjøpesentra og svinger kredittkortet  heftig eller er du mer av den sparsommelige typen?
  • Hvor høy investeringskompetanse har du, og i hvilken grad vil du klare å oppnå god avkastning på kapitalen din i årene framover? Vet du ikke forskjellen på en obligasjon og en aksje eller har du fulgt med på denne bloggen siden 2009 og har lest en rekke investeringsbøker?

For å unngå at dette innlegget bare blir generell synsing, har jeg gjort noen regneøvelser. Jeg har tatt utgangspunkt i en person som:

  • har kommet fram til at han vil trenge kr 20.000 hver måned når han slutter å jobbe
  • forutsetter at han vil oppnå en årlig realavkastning på 4 % på kapitalen sin når han slutter å jobbe, slik at han totalt vil trenge kr 20.000 x 300 måneder = kr 6.000.000
  • i dag har en netto finansformue på akkurat 0
  • i dag har en netto inntekt på kr 30.000 hver måned
  • ikke forventer noen reallønnsvekst i årene framover

Videre forutsetter vi at vår eksempelperson har brukbar investeringskompetanse, slik at han kan klare å oppnå en årlig realavkastning (etter skatt og inflasjon) på 6 % i oppbyggingsfasen. I tabellen nedenfor framgår det hvor mange år det vil ta for denne personen å bli økonomisk uavhengig, gitt ulike sparerater (beregningene er noe forenklede).

 

Som vi ser, så vil det selv med en sparerate på 50 % ta over 18 år å bygge opp en formue på kr 6.000.000. Dette er sannsynligvis lengre tid enn det de fleste ønsker å bruke på å bli økonomisk uavhengig, så den foreløpige konklusjonen må bli at høy sparerate i seg selv ofte ikke er nok. Her er noen tips på veien for hvordan du kan bli økonomisk uavhengig (langt) raskere:

  • Uansett utgangspunkt, så er det helt avgjørende at du allerede helt fra starten av sørger for en høy sparerate. En spareavtale i et aksjefond på kr 500 i måneden er ikke i nærheten av det vi snakker om her. Drastiske kostnadskutt må til hvis utgangspunktet er at du bruker alt du tjener hver måned. Jeg skal skrive mye om hvordan du kan kutte kostnadene skikkelig i senere innlegg.
  • Med mindre du allerede har en svært høy inntekt, er du nødt til å arbeide for at inntekten din skal øke. Og det er reallønnsveksten (altså lønnsvekst utover inflasjon) som teller. Videre må du aktivt motarbeide det som kalles for «livsstilsinflasjon», slik at den økte inntekten også fører til økt sparing. Strategier for å øke inntekten skal vi også komme tilbake til i senere innlegg.
  • Du må opparbeide deg en høy investeringskompetanse. Det viktigste her er at du unngår de klassiske tabbene. Du kan komme langt med å kvitte deg med gjeld og ved å investere i billige indeksfond (gitt at du opptrer rasjonelt), men det er selvsagt en fordel om du i tillegg bruker strategier som kan gi meravkastning utover markedsavkastningen. Her finnes det et hav av ulike strategier å velge blant – du kan belåne dine investeringer, du kan aktivt investere i markeder hvor prisingen er lav, du kan lære deg hva som kjennetegner aksjer som over tid slår indeksen og så videre. Ulike investeringsstrategier vil også være tema i senere innlegg i denne serien.

Som vi ser, så er det ikke direkte enkelt å svare på spørsmålet om hvor lang tid det vil ta å bli økonomisk uavhengig. Men med utgangspunkt i det jeg så langt har skrevet, vil jeg her forsøke meg på noen omtrentlige anslag:

  • Hvis du allerede har en positiv finansformue, tjener bra, sparer mye og er innstilt på å stå på for å nå målet, kan du i mange tilfeller bli økonomisk uavhengig på 5 – 10 år.
  • Hvis du verken har positiv eller negativ finansformue, tjener greit, har en brukbar sparerate og er innstilt på å stå på for å nå målet, kan du i mange tilfeller bli økonomisk uavhengig på 10 – 15 år.
  • Hvis du har en stor negativ finansformue, tjener lite, har lav sparerate, men er villig til å stå på for å nå målet, kan 15 – 20 år være et rimelig anslag på hvor lang tid det vil ta å bli økonomisk uavhengig.

Målet med dette innlegget er selvsagt ikke å ta fra deg motet, men jeg syns det er veldig viktig at du har et realistisk bilde av hvor lang tid det vil ta å bli økonomisk uavhengig. Det positive er at du kan gjøre veldig mye selv for å nå målet raskere. Kanskje er du nyutdannet, har nettopp kjøpt deg leilighet i svindyre Oslo og ikke har noen finansielle eiendeler ennå. Da er det økonomiske utgangspunktet ditt selvsagt ikke det beste, men hvis virkelig vil og står på knallhardt for å øke både inntekten, spareraten og investeringskompetansen din framover, kan du likevel komme veldig langt på noen få år. Selv tjener jeg mer i dag, og sparer mye mer, enn det jeg så for meg at jeg ville gjøre for fem eller ti år siden. Ikke undervurder hvor mye du kan klare å utrette, men ikke vær fullstendig urealistisk heller. Rom ble ikke bygget på en dag.

 

Ressurser

Annonser

10 Comments »

  1. Banjosnorkel Said,

    oktober 5, 2017 @ 4:03 pm

    Jeg tror ikke utgiftene øker når man har blitt ØU. Heller motsatt, egentlig, da man typisk kunne redusert transportkostnader og ekstrautgifter man har som resultat av dårlig tid (fast food osv.) Så hvis personen har klart å spare 60% av 30 000 betyr det at hen klarer seg med 12 000 per måned. Og da holder det med 3,6 mill., og målet kan nås på rett over 11 år (i stedet for 17). Bare for å se litt lysere på det. 🙂 Men ja, det er et maraton.

  2. pengeblogg Said,

    oktober 5, 2017 @ 8:00 pm

    Banjosnorkel, jeg tror kostnadene både kan øke og bli redusert når man slutter å arbeide. Du har helt rett i at mange har direkte og indirekte kostnader knyttet til jobben sin som vil falle bort når de slutter å arbeide. Samtidig vil det bli frigjort ganske mye tid når man slutter å jobbe, og denne tiden skal jo brukes til noe. I mange tilfeller vil nok det man gjør i den frigjorte tiden ikke koste all verden, men for noen vil dette føre til økte kostnader.

  3. Trine Said,

    oktober 24, 2017 @ 10:42 pm

    Dette var litt smått demontiverende (for meg), men samtidig veldig godt eksempel og spennende å lese. Jeg har ikke et så godt utgangspunkt, så jeg er redd det vil ta sin tid for meg, spesielt siden jeg har et nyoppstartet firma. Gleder meg til å lese neste innlegg!

  4. pengeblogg Said,

    oktober 25, 2017 @ 6:02 am

    Takk for det, Trine. Skjønner at tallene kan virke demotiverende. Tror det er en avgjørende suksessfaktor at selve prosessen fram mot målet blir god, og ikke bare oppleves som et slit.

  5. Trond Said,

    november 8, 2017 @ 4:48 pm

    Skjønner ikke hvordan du kom til 6mill? Hvor kommer tallet 300mnd fra?

  6. pengeblogg Said,

    november 9, 2017 @ 2:30 pm

    Trond, hvis du forventer 4 % avkastning på kapitalen, må formuen være på 300 ganger månedlig forbruk. Altså, hvis du trenger kr 20.000 hver måned må du ha 20.000 x 300 = 6.000.000 (fordi 6.000.000 x 0,04 /12 = 20.000).

  7. Trond Said,

    november 9, 2017 @ 5:27 pm

    Men vil ikke da realverdien på formuen synke om du «bruker opp» hele avkastningen som er 20 000? Eller tenker jeg helt feil her?

    Vi ønsker jo ikke at realverdien skal synke heller. Slik jeg tolker dette vil formuen ligge konstant på 6mill og dermed realverdien synke.

  8. pengeblogg Said,

    november 10, 2017 @ 7:30 am

    Trond, det er snakk om realavkastning, altså avkastning utover inflasjon.

    La oss si at den nominelle avkastningen du oppnår er 6 %, og at inflasjonen er 2 %. Hvis du da tar ut 4 % hvert år, vil både porteføljen og det du tar ut gradvis øke i verdi i nominelle kroner. Du opprettholder altså kjøpekraften.

  9. Trond Said,

    november 20, 2017 @ 10:24 pm

    Skal jeg holde verdien av egen bolig utenfor dette tallet (6mill) ?

    Altså om jeg har et hus uten gjeld på til 2mill, som jeg bor i, samt aksjer for 4mill, har jeg da nådd målet? Eller bør det være finansformue lik 6mill?

    Hva om jeg eier en utleiebolig til 1mill uten gjeld? Skal denne telles med selv om det ikke her er snakk om likvide midler?

  10. pengeblogg Said,

    november 21, 2017 @ 2:08 pm

    Trond, verdien av boligen holdes utenfor. Det normale er jo at boligen ikke gir noen inntekter. Hvis man har en utleiebolig, bør netto månedlig inntekt fra den tas med som en del av den inntekten man skal leve av når man slutter å jobbe. Verdien på utleieboligen er mindre viktig enn den løpende inntekten den genererer (selv om det opplagt er en sammenheng mellom disse to tallene).

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.