Hva skaper suksess?, del 2

I første del av dette innlegget så vi på flere teorier om hvorfor noen blir mer suksessrike enn andre:

  1. Født sånn
  2. Oppvekst
  3. Lidenskap
  4. Tålmodighet
  5. 10.000 timer
  6. Synergi

Jeg konkluderte med at jeg tror at alle disse teoriene kan ha noe for seg, og at det ofte er en miks av ulike faktorer fra ulike teorier som kan forklare hvorfor noen oppnår så mye mer suksess enn andre. Her er mine beste tips for hvordan du kan bruke disse teoriene til ditt eget beste:

  1. Gener er ikke rettferdig fordelt, men gi nå blaffen i det. Noen av oss er født smartere enn andre, noen er født penere enn andre, noen er født mer atletiske enn andre og så videre. Hadde det nå vært slik at dette totalt sett hadde vært fordelt på en rettferdig måte, kunne vi kanskje ha akseptert det. Men slik er det jo ikke. En kollega av meg er både smart, atletisk og pen på samme tid. Hun har rett og slett vært utrolig heldig med genene sine. Andre er født mer uheldige, og er verken smart, atletisk eller pen. Men vi er født som vi er født, og det er ingenting vi kan gjøre med det. Det fine er at uansett utgangspunkt, så kan alle med gode mål og planer bli en mye bedre utgave av seg selv. Så gi blaffen i å skylde på genene dine, ta ansvar for egen framtid og stå på for å nå dine mål!
  2. Vi har alle litt bagasje med oss fra oppveksten. Ingen av oss har hatt en optimal oppvekst, selv om noen selvsagt har hatt en mye bedre oppvekst enn andre. Det er forresten vanskelig å definere hva som er en god oppvekst. Vokser man opp i en familie der alt er bare kos og hygge, kan kanskje dette være veldig positivt på kort sikt, men en slik oppvekst gir sannsynligvis ikke den beste «oppskriften» på hvordan man skal klare å møte tøffe perioder i livet som voksen. På den andre enden av skalaen har vi dem som vokser opp i en familie med mange regler og streng disiplin. Går man for langt i den retningen, kan resultatet bli at ungene får en «motreaksjon» som voksne og slett ikke følger samfunnets regler. Jeg har ikke noe fasit her, men jeg er selv pappa og vet derfor hvor utrolig vanskelig dette er i praksis. Jeg vil at ungene mine skal ha det kjempefint her og nå, men samtidig vil jeg at de skal lære seg å takle livet de vil møte som voksne på en best mulig måte. Mitt råd i denne sammenhengen er å forsøke å akseptere den oppveksten du har hatt. Den tilhører fortiden og trenger ikke å bestemme framtiden din. Vi har kraft i oss til å skape en annen framtid enn den oppveksten vår har «lagt opp til», dersom vi virkelig ønsker det og er villig til å stå på for å klare det. NB! De som har hatt virkelig traumatiske opplevelser i barndommen (og det er i følge statistikken en betydelig andel av oss), må selvsagt søke profesjonell hjelp.
  3. Ikke bruk for mye tid på å lete etter din lidenskap. Jeg leser av og til om personer som veldig tidlig i livet visste hva de skulle bruke livet sitt på, og som klarer å opprettholde glød og entusiasme for det de driver med tiår etter tiår. Det er opplagt mye enklere å bli skikkelig dyktig hvis man har det slik, men for de fleste av oss er ikke dette realiteten. De aller fleste av oss er til tider usikre på hva vi er mest flink til, vi blir tidvis lei av jobben vår og entusiasmen kommer og går. Hvis du i dag er 40 år og legger ned halv innsats fordi du fortsatt leter etter din lidenskap, vil jeg anbefale deg å slutte med det. 😀 Bruk heller tiden og energien din på å bli skikkelig dyktig på det du gjør (selv om du ikke digger det), og vær på utkikk etter dører som på grunn av det kommer til å åpne seg. Det kan også være lurt å prøve å finne et «avledet mål». Jeg er for eksempel ikke lidenskapelig opptatt av jobben min (jeg liker den godt, men jeg hadde ikke fortsatt i den hvis jeg ikke lenger trengte pengene), men jeg er til tider lidenskapelig opptatt av målet mitt om å klare å opparbeide meg en formue på fire millioner kroner innen 31.12.2018. Å være dyktig i jobben min er sannsynligvis noe av det viktigste jeg kan gjøre for å øke sannsynligheten for at jeg når dette målet.
  4. Lær deg stadig noe nytt. Det er umulig å forutsi framtiden, men det er ganske sannsynlig at det å ha et høyt kunnskapsnivå vil bli verdsatt. Så les bøker og bruk andre metoder for å kontinuerlig styrke kompetansen din. Mye av det du leser og lærer deg vil du ikke nødvendigvis se den umiddelbare nytten av, men på snodig vis vil man ofte erfare at man havner i situasjoner der det kan være greit å ha litt kunnskaper på siden av det som man forventes å kunne.
  5. Les biografier. Jeg liker å lese biografier, og noe av det som stadig slår meg er at mange suksessrike mennesker har klart å bli så suksessrike på tross av sin bakgrunn og sine opplevelser, ikke på grunn av dem. Jeg leste for eksempel for en tid tilbake boken Dreams of my father av Barack Obama. Du kan like eller ikke like Obama, men de fleste vil være enige i at han har «nådd langt». 🙂 Obama var imidlertid slett ikke født inn i en rik familie der alt lå til rette for at han en dag skulle bli president i USA.
  6. Ikke gi opp! Winston Churchill sa «Never, never, never give up!». Babe Ruth sa «It’s hard to beat a person who never gives up!». Vince Lambordi sa «It’s not whether you get knocked down, it’s whether you get up.». Regina Brett sa «No matter how you feel, get up, dress up, show up and never give up.». Det er slett ikke tilfeldig at så mange «suksessitater» handler om viktigheten av å ikke gi opp, for det er virkelig noe av det som er aller, aller, aller viktigst hvis man skal lykkes. Man må selvsagt i tillegg være litt smart og korrigere kursen hvis det man gjør ikke fører til framgang, men det å springe en runde til når de andre har gått i garderoben for å dusje, kan være det som avgjør om du lykkes eller ikke.

Legg igjen en kommentar

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.