Archive for 31.12.2018

2017 – Status april

April ble en grei måned. Jeg sparte som vanlig kr 25.000, og fikk litt drahjelp fra aksjemarkedet. Alt i alt økte min netto finansformue med kr 56.824 i verdi i april.

Grafen nedenfor viser utviklingen siden starten av 2016.

Annonse:
Starte nettbutikk? Klikk her for mer informasjon
Nettbutikk Interiør

Comments (2)

2017 – Status mars

Mars ble nok en god måned. Jeg sparte og investerte kr 25.000, og min netto finansformue økte med kr 107.073 i verdi.

Grafen nedenfor viser utviklingen siden starten av 2016:

Kommentarer

2016 – status desember

Desember ble en veldig god måned. Min netto finansformue økte med kr 112.831, og den er nå på totalt kr 2.085.346. Det er første gang den er på over to millioner kroner.

Grafen nedenfor viser utviklingen i 2016.

status_januar-2017

Comments (19)

2016 – status november

November ble en god måned. Jeg sparte kr 22.000, og min netto finansformue økte med kr 34 374. Den er nå på totalt 1 972 514, som er ny all time high.

Grafen nedenfor viser utviklingen så langt i år:

status_november

Comments (8)

2016 – status oktober

Det ble ikke noe krakk i aksjemarkedet i oktober i år. Faktisk utviklet fondsandelene mine seg helt greit, og min netto finansformue økte med kr 41.125.

Grafen nedenfor viser utviklingen så langt i år.

status_oktober

For deg som tror på såkalte kalendereffekter, er vi nå ferdige med det dårlige halvåret (mai – oktober), og går inn i det gode halvåret (november – april). Nå er det selvsagt ikke hvert år at disse kjente kalendereffektene gjelder, og har man en lang investeringshorisont, er det sannsynligvis best å bare ignorere dem. Selv har jeg planer om å selge en god del fondsandeler våren 2017, og bruke de frigjorte pengene til å nedbetale gjeld. Jeg håper derfor at denne kalendereffekten gjelder akkurat i år, slik at jeg får en real verdiøkning fram til jeg skal selge. Men aksjemarkedet gir seg selvsagt katta i hva jeg håper på og durer i vei helt uavhengig av det, så vi får nå se hvordan det går. Jeg skal heller ikke prøve meg på å predikere hvordan det vil gå i aksjemarkedet de kommende månedene. Jeg ser at det amerikanske markedet er ganske høyt priset nå, men selv har jeg en vesentlig del av porteføljen min i vekstmarkedene, og der er prisingen langt lavere. Men markedene går til tider både mye lavere og mye høyere enn det de fleste forventer, så prisingen per i dag sier ikke så alt for mye om hvordan det vil gå de nærmeste månedene. Det kan imidlertid si noe om hvor man bør investere på lang sikt.

Kommentarer

2016 – status september

Min netto finansformue ble redusert med kr 61.492 i september, og dette skyldes en nedgang i verdien på fondsandelene mine. Sparemessig holder jeg stø kurs – hver måned betaler jeg ned kr 12.000 på boliglånet og investerer kr 10.000 i aksjefond. Etter oktober vil jeg ha investert kr 100.000 i aksjemarkedet i år, og etter det er planen at jeg skal ha fullt fokus på nedbetaling av boliglånet en periode. I en tid da det er kraftig vekst i forbrukslån blant nordmenn, og rentene er lave, ønsker altså jeg å gå motstrøms og bli gjeldsfri om ikke så lenge.

Grafen nedenfor viser utviklingen så langt i år.

status_september

Kommentarer

2016 – Status august

Min netto finansformue økte med kr 15.880 i august. Dette er mindre enn det jeg sparte, så aksjeporteføljen min tapte seg litt i verdi. Grafen nedenfor viser utviklingen så langt i år.

Status_august

Det blir spennende å se hvordan det går i aksjemarkedet i høst. September har historisk sett vært årets svakeste måned, og flere av de verste krakkene opp igjennom årene har skjedd i oktober. Rundt nyttår pleier det imidlertid å være gode tider i aksjemarkedet. Men dette er selvsagt basert på gjennomsnittstall, og har liten prediktiv verdi for hva som vil skje akkurat i år.

Comments (4)

Vanlig sløsing, ekstrem sparing eller den gyldne middelvei?

Etter at jeg satte meg som mål å slutte å arbeide 31.12.2018, har jeg begynt å lese en del blogger om økonomisk uavhengighet. Blogger som Mr. Money Mustache, Early Retirement Extreme og Frugalwoods appellerer til meg, og de hjelper meg å holde fokus på det ambisiøse målet mitt. En fellesnevner for disse tre bloggene er at de legger veldig stor vekt på det å holde kostnadssiden nede. For meg er det et ideal å leve på relativt lite, og det er opplagt mye enklere å bli økonomisk uavhengig hvis man bruker lite hver måned enn dersom man har et høyt forbruk. Til tider syns jeg likevel at de som skriver disse tre bloggene er litt mer ekstreme enn det jeg selv ønsker å være.

Jeg merker at det stadig er ulike krefter som har en viss effekt på meg. På den ene siden har vi alle dem rundt meg som har et vanlig høyt forbruk, og som sløser mye på smått og stort (i mine øyne). På den andre siden har vi de kanskje litt i overkant flinke som skriver de tre bloggene nevnt ovenfor, som klarer å leve på svært lite og har en veldig høy sparerate. I dette landskapet navigerer jeg selv, og jeg ønsker å ligge et sted i mellom disse ytterpunktene. Jeg ønsker å leve et liv med moderne levestandard, men uten unødvendig sløsing. Her er noen eksempler:

  • Bil. Det økonomisk fornuftige hadde vært å selge bilen. Det kunne jeg har spart mye penger på. Jeg har likevel valgt å ha en bil av praktiske årsaker. Jeg bruker den imidlertid så lite som mulig, og jeg har selvsagt kun en bil. Mange rundt meg kjører mye unødvendig, og mange har også to eller flere biler.
  • Bolig. Jeg har valgt å bo i et relativt stort hus. Jeg kunne ha klart meg med en mindre bolig, som både ville ha bundet mindre kapital og vært billigere å drifte. På den andre siden bruker jeg langt mindre på oppussing enn det jeg ser at mange andre rundt meg gjør.
  • Underholdning av ungene. Vi velger i stor grad å gjøre ting som enten er gratis eller nesten gratis sammen med ungene, men av og til drar vi på kino, lekeland, bowling og lignende. Det ekstreme hadde vært å kuttet ut alt slikt, men jeg vil at ungene mine skal ha en variert fritid. Jeg ser imidlertid at mange rundt meg nesten hver eneste helg drar på ting som koster mye penger sammen med ungene.

Per i dag sparer jeg litt i overkant av 50 % av inntekten min hver måned, og denne prosenten er jeg opptatt av at skal øke gradvis over tid. Hadde jeg tatt noen litt radikale livsstilsvalg – av typen å flytte til en mindre bolig og selge bilen – kunne jeg sannsynligvis ha økt spareraten til et sted mellom 60 og 70 %. Da ville jeg ha nådd målet mitt raskere, men jeg tror ikke at jeg og familien min ville ha vært litt fornøyd med prosessen fram mot målet da.

På dette området må den enkelte selv finne ut hvor man vil legge seg. Det finnes ikke noe fasitsvar. Hvis jeg bare hadde hatt meg selv å tenke på, hadde jeg sannsynligvis valgt å leve på ekstremt lite et par år. Da ville jeg ha funnet meg en hybel eller liten leilighet i gangavstand fra jobben, og brukt det meste av fritiden min på å lese bøker fra biblioteket og gratis utetrening. Jeg tror jeg kunne ha hatt en sparerate på opp mot 80 % da. Som familiefar er det imidlertid mange flere hensyn å ta, og jeg er egentlig veldig fornøyd så lenge jeg klarer å opprettholde en sparerate på over 50 % over tid, uten at jeg føler at jeg mål spare på absolutt alt.

Det viktige er å finne et opplegg som man klarer å leve med på sikt. Dette gjelder på mange områder i livet. Skal man for eksempel gå ned i vekt, så er det mest effektivt å spise veldig lite og trene veldig mye, men et slikt opplegg er det nesten ingen som klarer å følge over tid. Jeg tror imidlertid det er viktig at man ikke bruker den gyldne middelvei som en sovepute og som en unnskyldning for å sette seg lite ambisiøse mål. Hvis du for eksempel innbiller deg at du er nødt til å bruke 95 % av inntekten din hver måned for å leve et anstendig liv, er dette for så vidt greit nok, men helt uforenelig med det å ha som mål å bli økonomisk uavhengig. Vær for all del litt tøff med deg selv og sikt høyt, men ikke ta helt av. 🙂

Comments (2)

Økonomisk uavhengighet – en slags oppsummering

Dette er det siste innlegget i min serie av innlegg om økonomisk uavhengighet i denne omgang. Jeg kommer selvsagt til å skrive mye mer om dette temaet også senere, men da som selvstendige innlegg.

Her følger mine ti beste tips for deg som ønsker å bli økonomisk uavhengig, samt en egenvurdering av hvor flink jeg anser meg selv å være per i dag. Dette ble et relativt langt innlegg, der jeg kommer inn på mange ulike tema som helt eller delvis har med økonomisk uavhengighet å gjøre, men jeg syns det ble en ganske bra oppsummering av mitt syn på hva som kreves.

 

Sparerate er og blir det aller viktigste

Skal du klare å oppnå økonomisk uavhengighet, er du nødt til å ta noen tøffe valg, og det aller viktigste valget er at du må velge (jepp, det er et valg, ikke prøv deg på å ta på deg offerhatten her nå) å spare en betydelig andel av inntekten din hver eneste måned. Om du betaler deg selv først (slik jeg gjør) eller lager en eller annen form for personlig budsjett for å klare å spare mye, er ikke det viktigste. Her må du finne et opplegg som passer for akkurat deg. Det avgjørende er hvor mye du faktisk klarer å spare. Når du begynner å spare, vil du sannsynligvis føle at du er nødt til å ofre mye for å klare å oppnå en høy sparerate. Men hvis du holder ut de første månedene, vil hodet ditt trolig etter hvert mer og mer komme i «sparemodus», og du vil da finne mye mer mening i det å spare enn i det å stadig kjøpe deg noe nytt. Når du når dette stadiet, føles det ikke lenger som noe offer å spare, og det gjør selvsagt at det å spare mye blir betydelig enklere. Hvor tilfreds du er med tilværelsen har absolutt ingenting å gjøre med hvor mange ting du eier (over et visst minimumsnivå, så klart), selv om reklamen og andre krefter i forbrukersamfunnet stadig prøver å få deg til å tro at det finnes en slik sammenheng.

Hvor mye bør du spare? Svaret er så mye som mulig, men selvsagt ikke så mye at du sulter, fryser eller på andre måter lider på grunn av det (ok da, skal jeg være helt ærlig, så syns jeg mange nordmenn bare hadde hatt godt av å gå litt sultne til tider, men det er en annen sak). Jeg vil si at minimum sparerate er 20 % dersom målet ditt er å bli økonomisk uavhengig. Sparer du mindre enn det, snakker vi mer om å bygge opp midler til å spe på pensjonen med når du blir gammel og grå (ikke noe galt i det, men det er ikke det vi snakker om her nå). En sparerate på over 50 % anser jeg som veldig bra, og alt over 67 % anser jeg som ekstremt bra.

I første halvår i 2016 har jeg en sparerate på cirka 53 %. I andre halvår forventer jeg at både inntekten min og sparingen min vil øke, og forventet sparerate vil da ligge på cirka 54 %.

Terningkast egen innsats: 5

 

Ei boligen du bor i

Ikke tenk for mye på timing og eventuelle kommende eiendomskrakk. Det billigste på sikt er i de fleste tilfeller å bo i en bolig som man fullt og helt eier selv. Generelt vil jeg derfor anbefale alle å kjøpe seg egen bolig så tidlig som mulig i livet. Det finnes likevel en del unntak her. Dersom du bor i en fraflyttingskommune, kan bo veldig billig i en leiebolig som blir «sponset» av arbeidsgiver eller stadig må flytte på deg på grunn av jobb eller andre forhold, kan det være greit å leie framfor å eie. Samtidig syns jeg godt du kan ta en viss risiko her. Det finnes mange som er fanget som evige leietakere blant annet fordi de ikke er helt sikre på hvor de skal bo og jobbe i framtiden. Årene går, og man havner lenger og lenger etter de som kjøpte seg bolig tidlig i livet.

Jeg bor i en enebolig, men i og med at jeg fremdeles har boliglån, så eier jeg den ikke fullt og helt selv ennå. Jeg bruker dog boliglånet bevisst for å gire opp aksjeporteføljen min, så jeg kunne ha vært helt gjeldsfri hvis jeg hadde ønsket det. Som student leide jeg bolig (dog en veldig billig en gjennom Studentsamskibnaden), men jeg kjøpte min første bolig rett etter at jeg begynte i min første jobb. Ingen utleiehai har altså noen gang blitt rik på min bekostning. 🙂

Terningkast egen innsats: 5

 

Ta tak i de største kostnadspostene først

De aller største kostnadspostene dine er trolig knyttet til bolig og transport. Det er nesten ikke grenser for hvor mye man kan bruke på disse postene. Mange nordmenn har stadig dyre prosjekter på gang i boligen sin (og boligen er i tillegg ofte stor og tungt belånt), og en dyr bil kan fort falle med flere kroner i verdi hver eneste time. Strøm, ferie og mat er også betydelige kostnadsposter, og mange har mye å hente på disse også. Mange er flinke til å spare på enkelte områder, men ødelegger hele regnestykket ved at de har ett område der pengene nærmest renner ut. Tenk helhetlig her, og ikke lur deg selv. Det er svært vanskelig å bli økonomisk uavhengig dersom du har oppkjørselen full av biler som faller i verdi.

Jeg har både hus og bil. Huset er noen år gammelt, så det er langt ifra noe passivhus, så det går med en del kroner til oppvarming. For øvrig bruker jeg ganske lite på oppussing, men det blir selvsagt litt til løpende vedlikehold. Bilen min er noen år gammel, men ikke eldre enn at den fortsatt faller en god del i verdi hvert år. Jeg bruker den ikke så veldig mye, men med unger er den svært praktisk å ha. På dette området lever jeg ganske normalt, men innser at jeg kunne økt spareraten betydelig hvis jeg hadde vært villig til å ta noen større livsstilsvalg. Personlig hadde jeg ikke hatt noe problem med å bo svært enkelt og ikke hatt bil, men jeg har kone og barn også, så da er det mange hensyn å ta. For husfredens skyld velger jeg derfor i stor grad å frede dette området.

Terningkast egen innsats: 3

 

Når du har trimmet ned de største kostnadspostene, ta tak i de middels store og små

Sammenlignet med boligkostnadene dine, er sannsynligvis de kostnadene du har til mobiltelefonbruk, kabel-tv, tabloidaviser på bensinstasjoner og brus på kiosken relativt små, men det betyr ikke at de ikke er viktige å ta tak i. Dette regnestykket har jeg nevnt mange ganger før, men jeg syns det kan være greit å repetere: sparer du kr 50 hver dag og investerer pengene til 10 % avkastning, så vil du ha en million kroner etter cirka 20 år. Noen som skriver om personlig økonomi nærmest latterliggjør det å spare på småting, og argumenterer med at det er de store tingene som drar kostnadene. Jeg mener altså at du bør spare både på store og små ting, men i riktig rekkefølge. Er målet høy sparerate må du kutte der du kan, og da har du ikke råd til ikke å ta tak i alle de små lekkasjene i ditt «finansielle badekar».

På dette området har jeg stadig blitt flinkere og flinkere. Jeg sjekker alle mine faste trekk minst en gang per år, og jeg bruker veldig lite på småkjøp og impulskjøp.

Terningkast egen innsats: 5

 

Invester i aksjemarkedet

Historisk sett er det få investeringsformer som har slått den gode langsiktige avkastningen som aksjemarkedet har gitt. Mange er redde for aksjemarkedet, og tror at de som opererer der er gamblere, men dette stemmer bare for en liten andel av aktørene. Og du trenger ikke å lese hundrevis av bøker for å lykkes. Syns du aksjer er fullstendig uinteressant, men likevel ønsker å investere i aksjemarkedet, er passiv og langsiktig investering i et globalt indeksfond en glimrende løsning. Jeg har tro på at det er fullt mulig å slå markedet, men det koster å prøve seg, så all forskning viser at de fleste ikke klarer det. Å investere passivt i et indeksfond kan være fryktelig kjedelig, men når det gjelder personlig økonomi, er det ofte slik at det kjedelige er det mest lønnsomme på sikt. For de aller fleste vil det være bedre å bruke tiden og energien sin på å øke inntekten og spareraten, framfor å prøve seg på å skape meravkastning i aksjemarkedet. Du kan jo alltids prøve deg på basehopping, rafting eller noe annet småfarlig hvis det er adrenalin og spenning du er ute etter. Husk Warren Buffets to regler for hvordan man lykkes i aksjemarkedet: «Rule No.1: Never lose money. Rule No.2: Never forget rule No.1.» Ikke kødd for mye med pengene dine! 🙂

Jeg har investert i aksjemarkedet i mange år. Jeg har gjort mange feil, men føler nå at jeg har en fornuftig tilnærming til markedet og jeg sover godt uansett hvor mye det svinger. Jeg investerer primært i indeksfond, men har også tidvis noe i aktive fond og enkeltaksjer.

Terningkast egen innsats: 5

 

Ikke slå deg til ro med en gjennomsnittlig inntekt

Du kan være så flink som bare det til å holde kostnadene dine nede, men dersom inntekten din er lav eller middels, så vil det fortsatt ta lang tid å bli økonomisk uavhengig. Les deg opp til å bli en arbeidstaker med topp kompetanse, lær deg litt forhandlingsteknikk, stå på og vær positiv, og aldri, aldri, aldri slå deg til ro med en dårlig betalt jobb. Er målet økonomisk uavhengighet, holder det ikke at du har hyggelige kollegaer eller at du bruker andre ikke-økonomiske bortforklaringer på hvorfor du fortsetter i en «dead-end job». Hvis du er helt ærlig, så er sannsynligvis lønna den viktigste grunnen til at du er i arbeidslivet. Selvsagt er det andre ting som teller også, men lønna er og blir det mest avgjørende. I hvert fall bør den være det hvis du ønsker å bli økonomisk uavhengig i løpet av noen få år, og derfor bare skal være i arbeidslivet en begrenset periode. Det er mye lettere å svelge noen digre kameler hvis tidshorisonten er fem år enn hvis tidshorisonten er femti år. Flere inntektskilder er også en fordel, men ikke hvis de går på bekostning av den totale inntekten. Jeg mener det er bedre å tjene kr 1.000.000 på en enkelt godt betalt jobb, enn det er å tjene totalt kr 800.000 på fire ulike jobber, men det kan selvsagt være litt risikoreduserende å ikke ha alle «inntektseggene» sine i en kurv.

I år forventer jeg å tjene godt over kr 700.000. Dette er ikke noen superinntekt, men den er likevel en god del over gjennomsnittet, og nok til at jeg klarer å spare over halvparten av utbetalt inntekt hver måned. Jeg er likevel ikke noe særlig på hugget når det gjelder å vurdere ny jobb, og jeg har kun hatt noen få ulike jobber i løpet av min yrkeskarriere.

Terningkast egen innsats: 4

 

Følg framgangen din

Skriv ned størrelsen på din netto finansformue hver måned, gjerne i et regneark. Det å følge med på egen framgang kan virke svært motiverende, og det å lure seg selv ved å tro at ting går bedre enn de faktisk gjør er en svært dårlig strategi. Om du skal fortelle andre om framgangen din eller ikke, er helt opp til deg. Noen syns at dette legger litt ekstra press på dem selv, mens andre ikke får noe utbytte av det.

Dette følger jeg opp nøye, og jeg skriver også månedlige statusinnlegg på denne bloggen.

Terningkast egen innsats: 6

 

Invester i eiendom for utleie eller eget firma hvis du har tid og interesse for det

Mange store formuer har blitt bygget ved hjelp av eiendom og ved å etablere nye firma, men skal du lykkes med dette, må du være villig til å legge ned mye arbeid over lang tid. Er du av den mer bedagelige typen, kan du fint bli økonomisk uavhengig uten å investere i eiendom og eget firma også, men da må du som regel være litt mer tålmodig.

Jeg har aldri vært noen typisk gründertype. Mitt store mål er frihet, ikke det å bli kjent eller skape noe helt nytt. Faktisk er idealet mitt å være en relativt anonym millionær. Jeg tror ikke nødvendigvis at man må være ekstremt nyskapende for å lykkes med egen bedrift, men jeg tror dette passer best for dem med en litt annen personlighet enn det jeg har. I amerikansk litteratur står det ofte om «legacy», altså at målet skal være at man skal skape noe stort som folk snakker om og kjenner til i generasjoner etter at man er borte. Jeg kjenner meg ikke igjen i det hele tatt når jeg leser slike tanker. Jeg er opptatt av å ha et godt liv og å behandle de rundt meg på en god måte. Klarer jeg i tillegg å skape selvstendige og fornuftige mennesker ut av ungene mine, er jeg fornøyd. Om 200 år vil minst 99,9 % av dem som lever i dag være helt glemt, og jeg har ingen problemer med å være en av majoriteten på dette området. Det finnes dog et ørlite håp for min «legacy» også. Jeg sysler jo litt med musikk, og noe av denne musikken tar jeg opp og lagrer. Hvem vet, kanskje graver noen antropologer fram min musikk om noen hundre år og finner ut at jeg var helt genial. Selvsagt ytterst lite sannsynlig, men ikke mindre sannsynlig enn at en 25 år gammel amerikaner med alt for stort ego skal bli husket til evig tid for den lite originale boken han skrev om veien til rikdom. 🙂

Eiendom for utleie har jeg vurdert flere ganger, og jeg har regnet på helt konkrete case (sist for bare et par måneder siden). Så langt har jeg imidlertid kommet fram til at med mindre jeg klarer å gjøre et kupp (noe jeg ikke har noen forutsetninger for å klare), så er jeg helt avhengig av god verdistigning i boligmarkedet for at en investering i eiendom skal klare å slå forventet avkastning i aksjemarkedet på sikt. Enn så lenge har jeg derfor valgt å konsentrere meg om aksjemarkedet, men jeg ser ikke bort ifra at jeg en eller annen gang vil kjøpe meg en utleieleilighet. På den andre siden er det også godt mulig at jeg velger å holde meg helt unna dette markedet. «Prakkfaktoren» er tross alt noe større når man investerer i eiendom enn når man investerer i aksjer, så mitt eget ideal ligger nok mye nærmere det å være en verdipapirmillionær framfor det å håndtere leietakere. Men, giringmulighetene og skattefordelene er jo ganske store når det gjelder eiendom, så her har jeg absolutt ikke tatt noen endelig beslutning ennå.

Jeg har et ganske stort hus, så i perioder kunne jeg ha lagt ut ett av soverommene og ett av badene på Airbnb og fått en del leieinntekter på den måten. Enn så lenge har jeg ikke vært dristig nok til å gjøre det, og kona er enda mer skeptisk enn meg, men med litt modning kan det godt hende at jeg vil tenke litt mer i de baner etter hvert.

Terningkast egen innsats: 2

 

Vær en evig student

Jeg mener ikke at du skal bli av typen som rusler rundt på Blindern år etter år og aldri kommer ut i arbeidslivet. Det jeg mener er at du aldri må slutte med å lære deg nye ting. Les bøker, blogger, se videoer på Youtube og vær nysgjerrig på verden rundt deg. Det lønner seg på sikt. Pass likevel på at du er en «information user» og ikke en «information junkie». Du kan være så sprenglærd som bare det, men hvis du ikke evner å bruke alt det du kan til noe praktisk og nyttig, ser jeg ikke helt poenget. Uansett hvor mye du klarer å stappe inn i hodet ditt av fakta, så vil Google fortsatt vite mer enn deg. For et par tiår siden hadde ofte lærere og andre som hadde pugget mye fakta en slags autoritet kun fordi de visste mye. Dette gjelder ikke i like stor grad lenger. Jeg har en slektning på over 70 år som alltid har besittet mye kunnskap. Da jeg var barn husker jeg at når denne slektningen sa noe, så var dette nærmest å anse som en naturlov, og alle nikket og så anerkjennende på han. I dag er han litt mer frustert, for hvis han lirer av seg noen halvsannheter i et bursdagsselskap, kan det godt være at hans 12 år gamle barnebarn sjekker Google på mobiltelefonen og forklarer han at det han sier bare delvis stemmer. 🙂

Nedenfor følger noen anbefalte blogger og podcaster som jeg selv har lært mye av. Personlig så er jeg selvsagt ikke helt enig i alt innholdet, men selv ressurser som du bare delvis liker og er enig i kan inneholde verdifull informasjon. For meg er lydbøkene til Zig Ziglar et godt eksempel på dette. For mange år siden kom jeg tilfeldigvis over noen av hans lydbøker, og jeg syns de var både lærerike, motiverende og morsomme (en veldig god kombinasjon). Litt senere fant jeg ut at han var kristen, og da hørte jeg også at han flettet inn litt gud i lydbøkene sine. Min første reaksjon var piggene ut, for jeg mener at religion er en privatsak og at man ikke bør blande religion inn i andre deler av livet. Amerikanere ser imidlertid litt annerledes på dette, og kanskje særlig de litt eldre (Ziglar ble født på 1920-tallet). Jeg valgte derfor å fortsette å høre på lydbøkene til Zig Ziglar, og ikke å avfeie alt det flotte han produserte på grunn av at jeg ikke var enig i han på dette ene området.

Jeg har i mange år vært en bokorm, og jeg digger å lese både bøker og blogger. I tillegg hører jeg en del på podcaster og lydbøker (spesielt på bussen til og fra jobb). Til tider har jeg vært en «information junkie», men nå er jeg veldig bevisst på at jeg også skal bruke det jeg leser om i praksis.

Terningkast egen innsats: 5

 

Ikke gi opp for tidlig

Det tar ofte lengre tid enn man tror å nå store mål. Men selv om du ser at du ikke vil klare å bli økonomisk uavhengig innen den datoen du først har sett for deg, så må du ikke gi opp. Grovt sett kan man dele det å nå store mål inn i tre faser. Den første fasen er startfasen. Da er man gjerne topp motivert og det meste går på skinner. I den andre enden av tidslinjen har vi sluttfasen. Da er man snart i mål, og man begynner å se at alt strevet går mot slutten. Dette er også en grei fase. I mellom disse fasene er det imidlertid en lang mellomfase. I denne fasen, som man kanskje kan si utgjør 80 % av den tiden det tar å nå målet, går framgangen i rykk og napp og motivasjonen kommer og går. I lange perioder kan du føle at du ikke får noen framgang (for eksempel når det verken går opp eller ned på børsen over flere måneder), og dette kan være veldig frustrerende. Det er i denne fasen det er størst fare for å gi opp, og at vinnerne skiller seg fra taperne. For å klare å holde ut denne lange mellomfasen, er det viktig at du finner ut hva som motiverer deg og hva som gjør at du klarer å holde fokus og holder deg på rett vei. Jeg leser bøker og blogger og hører på lydbøker og podcaster for å motivere meg selv. I tillegg er jeg helt avhengig av å koble av fra pengetanker deler av dagen, og det gjør jeg primært gjennom å være sammen med barna mine, ved å trene (både styrke og kondisjon har god effekt) og ved å sysle med musikk. Dette funker for meg; du må finne dine egne motivasjonsfaktorer.

Jeg syns jeg er på god vei mot økonomisk uavhengighet. I og med at jeg er tungt inne i aksjemarkedet, øker ikke min netto finansformue hver måned, men i snitt over tid er det en fin vekst. Jeg kunne selvsagt tenke meg at det gikk mye raskere framover, men jeg innser at det tar tid å nå store mål. Jeg tror også at jeg har en naturlig fordel på dette området, fordi jeg er noe mindre impulsiv og rastløs enn det jeg ser at mange andre er. Å følge en plan over mange år er det mange som sliter med, men jeg syns det går relativt greit. I utgangspunktet har jeg satt meg som mål at jeg skal slutte å jobbe 31.12.2018, men akkurat når jeg kan si opp jobben vil avhenge av utviklingen i aksjemarkedet framover. Blir det begredelige tider på børsene, vil jeg ikke nå målet innen denne datoen, men jeg har likevel ingen planer om å gi opp.

Terningkast egen innsats: 5

 

Har jeg fått med det vesentligste, eller har du andre tips for dem som har satt seg som mål å bli økonomisk uavhengige?

Comments (8)

Økonomisk uavhengighet – min egen reise så langt (del 3)

Som jeg har vært inne på tidligere, ser jeg for meg at finansformuen min skal bestå av følgende komponenter når jeg slutter å arbeide:

  • Kr 2.100.000 på en bankkonto til sju års levekostnader (kr 25.000 i 84 måneder).
  • Kr 1.000.000 i tradingkapital (aktiv aksjehandel).
  • Kr 500.000 i et globalt indeksfond (passiv aksjeinvestering).
  • Kr 400.000 i buffer på en bankkonto.

Noen av mine lesere har reagert på at jeg skal ha så mye plassert i bank, og lurer på hvorfor jeg ønsker det. Det er jo aksjer som teller når man skal få pengene til å yngle, ikke sant? Bank er for risikoaverse gamlinger? 🙂

Forventet avkastning er høyest i aksjemarkedet (sammenlignet med de fleste investeringsformer som er lett tilgjengelige), men svingningene er store. Når målet er å bygge opp en formue, trenger ikke dette å være et problem. Den langsiktige trenden har alltid vært stigende, så dersom aksjeporteføljen din halverer seg i verdi et år, så er det bare et spørsmål om tid før den er oppe i gamle høyder igjen. Situasjonen blir imidlertid en helt annen når man skal leve av den kapitalen man har opparbeidet. Da blir den langsiktige trenden litt mindre interessant, og de kortsiktige svingningene mer problematiske.

Hvis jeg kun hadde lagt vekt på forventet avkastning, så kunne jeg ha plassert alle de fire millioner kronene i et globalt indeksfond, og årlig solgt nok andeler til å dekke mine løpende kostnader. Problemet med en slik løsning er at jeg raskt vil gå konkurs dersom jeg er maks uheldig med svingningene i markedet. I verste fall kan fondsandelene mine halvere seg i verdi det første året etter at jeg slutter å arbeide (i aller verste fall kan de falle enda mer i verdi, men for et globalt fond vil dette være veldig uvanlig), og hvis jeg da i tillegg tærer på det resterende beløpet for å dekke løpende kostnader, vil jeg ved starten av år to allerede ha «brukt opp» langt over halvparten av kapitalen min. Hadde i tillegg markedet falt også i år to, så hadde formuen min blitt såpass redusert at jeg snart måtte ha begynt å lete etter en jobb igjen.

Jeg ser mange fordeler med å sette av nok midler på en bankkonto til å dekke levekostnadene mine de første sju årene:

  • Jeg slipper å stresse for mye med å oppnå høy avkastning på tradingkapitalen min de første sju årene. Det viktigste i starten blir å opparbeide meg erfaring, samtidig som jeg bevarer kapitalen. En beslutning tatt i en stresset situasjon er gjerne en dårlig beslutning.
  • På sju års sikt er det sannsynlig at de kr 500.000 som jeg skal plassere i et globalt indeksfond har steget en god del i verdi. Svingningene i aksjemarkedet er som nevnt store, men tar man tiden til hjelp, vil den gjennomsnittlige langsiktige og gode avkastningen gjøre seg gjeldende. Man har ingen garantier på sju års sikt heller, men sannsynligheten for positiv avkastning er veldig stor på så lang sikt.
  • Jeg vet hver måned hvor mye jeg har disponibelt, og trenger ikke ha dårlig samvittighet dersom jeg bruker opp denne summen hver måned.

Poenget mitt er altså at det er stor forskjell på det å bygge opp en formue og det å leve av en formue. Per i dag holder jeg på å bygge opp formuen min, og derfor har jeg svært høy eksponering mot aksjemarkedet. Faktisk langt over 100 %, i og med at en stor del av aksjeformuen min er finansiert med et boliglån som jeg kunne ha betalt ned for lenge siden. Per i dag tar jeg altså høy risiko på en måte, men samtidig får jeg jo månedlig utbetalt lønn, så denne risikoen er ikke noe problem for meg. Når jeg slutter å arbeide og plutselig ikke får utbetalt lønn lenger, tror jeg det kan være smart å tenke mer konservativt.

Comments (5)

« Previous entries
css.php
Driftes av Bloggnorge.com - Genc Media™ - Webdesign og hjemmeside - WP Wordpress, HTML, CSS - PRO ISP
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.