Økonomisk uavhengighet – Hvorfor du stinker som investor (15/24)

Vi har nå kommet til innlegg nummer 15 i denne serien om økonomisk uavhengighet, og det er på tide å begynne litt å se på ulike tema rundt det å investere penger. Jeg har skrevet mye om dette tidligere, og jeg har tenkt litt på hva jeg skal vektlegge i denne serien, og har kommet fram til at jeg ikke skal ta mål av meg å gjenta alt det grunnleggende. Jeg skal heller skrive om noen tema som jeg ikke har skrevet så mye om tidligere. I dette første innlegget om investeringer skal vi se på hvorfor de fleste av oss gjør det så dårlig når vi prøver oss som investorer. Det er for eksempel gjort en rekke studier om hvor godt privatpersoner gjør det i aksjemarkedet, og konklusjonen er gang på gang at de fleste gjør det langt dårligere enn det man kunne ha gjort ved å investere i et billig indeksfond. I dette innlegget skal vi se på tre årsaker til hvorfor det er slik. Selv er jeg mest interessert i, og har mest erfaring fra, investeringer i aksjemarkedet, men årsakene nevnt nedenfor gjelder også mange andre typer investeringer.

Årsak 1 – Man passer ikke nok på kostnadene
Den første årsaken til at så mange gjør det dårlig som investorer, er at de ikke passer godt nok på å holde kostnadene nede. Du har sikkert hørt om rentes rente-effekten – tar man tiden til hjelp kan avkastningen over tid bli veldig stor. Det som er litt mindre kjent er at denne effekten også gjelder på kostnadssiden – over lang tid kan små årlige kostnader blir veldig store kostnader. La oss se på et konkret eksempel. Investor Arne plasserer kr 1.000 i et veldig billig indeksfond når han som 25-åring får sin første jobb. Han glemmer pengene i 40 år og blir først klar over dem igjen når han går av med pensjon som 65-åring. I disse 40 årene oppnår han en årlig avkastning på 8 % i gjennomsnitt, og etter 40 år har pengene vokst til kr 21.725. Investor Bjarne investerer i den samme tidsperioden, men er en mye mer aktiv investor. Han kjøper og selger aksjer hyppig, han abonnerer på tidsskrifter og sanntidsdata og investerer i perioder i dyre fond. Over tid koster dette han over 3 % årlig, og siden han ikke er en spesielt dyktig investor, gjør dette at han over perioden på 40 år kun oppnår en årlig avkastning på 5 % i gjennomsnitt. Etter 40 år har pengene vokst til kr 7.040.

Arne og Bjarne investerte begge kr 1.000 da de var 25 år, hadde begge 40 års tidshorisont og oppnådde begge den samme avkastningen før kostnader. Etter kostnader var imidlertid avkastningen til Arne på kr 20.725, mens avkastningen til Bjarne var på kun kr 6.040. Arne oppnådde altså en avkastning som var 243 % høyere enn Bjarne, selv om den årlige forskjellen kun var på 3 prosentpoeng. Dette er en voldsom forskjell, og bakgrunnen for John Bogle sin påstand om at «The miracle of compounding returns is overwhelmed by the tyranny of compounding costs.»

Årsak 2 – Det er vanskeligere enn man skulle tro å velge ut de beste aksjene
Du har sikkert hørt om 80/20-prinsippet, og dette prinsippet gjør seg også gjeldende i aksjemarkedet. Ikke nødvendigvis akkurat 80/20, men ser man på den totale avkastningen til aksjemarkedet over en vekstperiode, så vil det ofte være slik at det er noen få aksjer som har stått for en veldig stor del av den totale avkastningen. Alle andre aksjer har gitt middels, lav, ingen eller negativ avkastning. Skal du klare å slå indeksen over tid, er du nødt til å ha evnen til å finne en eller flere av disse vinneraksjene i forkant, og det har vist seg å være veldig vanskelig. For det første er det vanskelig rent statistisk, for hvis det i en periode er slik at det kun er to av ti aksjer som gjør det skikkelig bra, så er det, alt annet likt, mye mer sannsynlig at du velger en taperaksje enn at du velger en vinneraksje. For det andre er det vanskelig å finne en strategi som over tid gjør at du velger aksjer som vil slå indeksen. Det finnes en rekke strategier som høres fornuftige og gode ut – man kan velge ut aksjer i selskaper som vokser mer enn gjennomsnittet, man kan velge ut aksjer i selskaper som har en spesielt dyktig ledelse, man kan velge ut aksjer i selskaper som har store økonomiske vollgraver, man kan velge ut aksjer som er inne i en positiv trend og så videre – men på sikt er det likevel slik at de fleste strategier ikke vil gi meravkastning. Nå finnes det selvsagt unntak, men jeg vil likevel hevde at det er langt vanskeligere enn man skulle tro å slå indeks over tid i aksjemarkedet. Her er det også viktig å nevne betydningen av tilfeldigheter og flaks. På kort og mellomlang sikt er det til enhver tid noen strategier som vil kunne gi meravkastning. Syretesten er imidlertid hva som fungerer på lang sikt. En sterk kraft i aksjemarkedet er «dragning mot gjennomsnittet», og i mange tilfeller er det slik at en strategi som har vært god de siste fem årene, ikke trenger å være det de neste fem årene.

Årsak 3 – Menneskelige tendenser og svakheter
Vi mennesker er fra naturens side ikke skapt for å lykkes som investorer. Menneskelige tendenser og svakheter gjør at vi ikke opptrer så rasjonelt som vi burde gjøre, og dette straffer seg skikkelig når vi investerer. Det er skrevet mye om disse tendensene og svakhetene, og jeg tror definitivt at man kan bli noe mer rasjonell ved å lese seg opp på området, men siden dette er egenskaper og reaksjonsmønstre som ligger dypt i oss, så er det noe man stadig må terpe på og repetere. Her er en oversikt over ti tendenser og svakheter som gjerne bidrar til at vi taper mot indeks når vi investerer:

  1. Vi har en tendens til å oppsøke informasjon som bekrefter det vi allerede mener, og vi ser bort ifra informasjon som går imot det vi har bestemt oss for at er sannheten.
  2. Vi har en tendens til å legge ekstra vekt på nylige hendelser og klarer ikke å se de lange linjene.
  3. Vi har en tendens til å ha overdreven tro på egne evner og mener at vi selv er bedre enn gjennomsnittet.
  4. Vi har en tendens til å legge mest vekt på den informasjonen som er lett tilgjengelig for oss, selv om det ofte er litt tilfeldig hva slags informasjon dette er snakk om.
  5. Vi har en tendens til å la oss påvirke av hva alle andre rundt oss gjør, og klarer ikke å tenke uavhengig.
  6. Vi har en tendens til å lytte til eksperter (og «eksperter») som går i fine klær, bruker fancy ord og uttrykk og som framstår som vellykkede, selv om de ikke kan dokumentere at det de snakker om og påstår på noen som helst måte gir grunnlag for å skape meravkastning i aksjemarkedet.
  7. Vi har en tendens til å se mønstre og sammenhenger der det kun er snakk om tilfeldig støy og tilfeldigheter.
  8. Vi har en tendens til å tilegne det vi allerede eier en høyere verdi enn det vi ikke eier.
  9. Vi har en tendens til å oppleve et tap som noe mye mer negativt enn vi opplever en gevinst som noe positivt.
  10. Vi har en tendens til å henge oss opp i tall og bruke dem som referansepunkter, selv i tilfeller der dette ikke gir noen mening.

Dette er bare et utvalg. Det finnes en rekke flere menneskelige tendenser og svakheter som gjør at du opptrer irrasjonelt når du investerer.

Kjøreregler
De tre årsakene nevnt ovenfor mener jeg er de viktigste årsakene til at så mange av oss ikke lykkes som investorer. Det finnes imidlertid håp, for det går selvsagt an å jobbe med dette og å forbedre seg. Her er tre kjøreregler som vil gi deg et stort forsprang hvis du har bestemt deg for å prøve:

  1. Pass nøye på kostnadene når du investerer. Hvis du velger en strategi som genererer høye kostnader, sjekk ofte og nøye at ikke «vinninga går opp i spinninga».
  2. Vær ydmyk og tro aldri at det å skape meravkastning er enkelt. Vær forberedt på mye og hardt arbeid.
  3. Les deg skikkelig opp på menneskelige tendenser og svakheter, og lag deg gjerne noen sjekklister som tvinger deg til å ha en systematisk tilnærming til det du gjør.

Ressurser
• Boken Common sense on mutual funds av John Bogle inneholder mye faktabasert informasjon om hvor vanskelig aktiv forvaltning er og hvor viktig det er å holde kostnadene lave.
• Boken The art of thinking clearly av Rolf Dobelli er den beste av alle bøker jeg har lest om menneskelige tendenser og svakheter.

Annonser

5 Comments »

  1. Økonomiportalen Said,

    oktober 2, 2018 @ 4:02 pm

    Takk for fin artikkel! Det er virkelig vanskelig å velge vinneraksjer – derfor har jeg holdt på de aller første aksjene jeg kjøpte – som til nå har gjort det skikkelig dårlig – som en påminner om nettopp det. I tillegg har jeg en naiv tro på at jeg hvertfall skal gå i null en gang i fremtiden, selv om beløpet ikke er stort nok til at det vil ha noe å si den ene eller andre veien.

    Nå har jeg heller ikke et ønske om å bruke masse tid på å sette meg inn i selskapers regnskap mm, men selv om jeg nå legger det meste av pengene mine i rimelige indeksfond, holder jeg av noen prosent til spekulasjon i enkeltaksjer og nisjefond/-ETFer, bare for å tilfredsstille behovet.

    Det hjelper også å ha en investeringsplan, selv om min til nå bare inneholder en ønsker aktivaallokering, når jeg skal rebalansere og til slutt en dato for å revurdere investeringsplanen.

  2. pengeblogg Said,

    oktober 3, 2018 @ 6:08 am

    Takk for det, Økonomiportalen. Gode poenger du nevner der.

  3. Matias Said,

    oktober 3, 2018 @ 10:36 am

    Hei.

    Man leser ofte om at det kun er tilfeldigheter og flaks som avgjør om man klarer å slå referanseindeksen om man lykkes som investor i aksjemarkedet. Og statistikken viser jo at det også er tilfellet.

    Men, jeg følger nå rådene jeg fikk ut i fra å lese boken til Stig Mikalsen; «Aksjer og aksjehandel, hvordan lykkes på børsen». En bok som jeg ikke kan finne på din liste, men som anbefales varmt.
    I den så sier han mye av det samme som du skriver i dette innlegget, at det er tidskrevende og vanskelig å plukke vinneraksjene og at svært få mestrer dette. Men, han presenterer en » snarvei» og det er å handle de aksjene som de som lykkes med å slå indeksen handler. Da er det gode ukeporteføljer, eventuelt månedporteføljer han refererer til.

    Oppskriften hans er enkel:
    Følg en ukeportefølje som historisk sett har presentert godt.
    Kjøp og handle i trå med denne.
    Bruk stop loss.
    Følg også med det tekniske bildet for hovedindeksen og sitt i kontanter om indeksen er i en negativ trend.
    Ofte kan man også finne bedre innganger og utganger en der kursen er akkurat den dagen porteføljen bytter aksjer.
    Med andre ord kan man teoretisk gjøre det litt bedre enn ukeporteføljen.

    Ukeporteføljen jeg følger er Artic Fund Management sin portefølje som presenteres sammen med to andre i Dagens Næringsliv hver mandags morgen.
    Artic sin portefølje har slått indeksen samtlige år siden 2011 ( har ikke funnet data lengre bak enn det, men det er sikkert tilgjengelig om man kontakter DN) De har flere år slått indeksen med god margin og i skrivende stund er porteføljen opp 39,8% så langt i år mot indeksen på 15,8%.

    Om man ønsker enda mindre kostnader og enda mindre arbeid så kan alternativet være å følge en månedportefølje som for eksempel Pareto Securities sin. Den har også gjort det bedre enn indeksen og til tider mye bedre. Så langt i år er deres portefølje opp 45,6%.
    http://www.paretosec.no/maanedsportefoelje

    Så min påstand er at det er mulig å slå indeksen, uten mye bruk av tid og penger, og med lav risiko.

  4. pengeblogg Said,

    oktober 4, 2018 @ 5:26 am

    Takk for god kommentar, Matias. Jeg har lest boken du viser til.

    Strategien du nevner kan nok være bra for mange, og er som du sier, så krever den ikke så mye arbeid. Jeg syns likevel det er noen momenter man må ha i bakhodet hvis man ser på en slik strategi:
    * Mange slike porteføljer består kun av noen få aksjer, og ofte er det snakk om aksjer notert i ett land. Det er ikke sikkert at det gir en så god diversifisering som man ønsker.
    * Avkastningen til slike porteføljer er ofte oppgitt før kostnader, og det er ikke alltid gitt at man klarer å kjøpe og selge til akkurat de kursene det opererers med. Dette kan påvirke den faktiske avkastningen man vil oppnå.
    * For mange vil det å følge noen andres anbefalinger slavisk være vanskelig. De fleste av oss har en trang til sette vårt eget stempel på ting. Det er også slik at jo flere valg og beslutninger en strategi medfører, jo større er sannsynligheten for at man før eller siden gjør noe dumt.

    Ikke misforstå meg. Jeg tror en slik strategi kan være et godt valg for mange, men tror nok en mer passiv tilnærming er en bedre løsning for mange også.

  5. Rune Said,

    oktober 9, 2018 @ 7:52 am

    pengeblogg. Du har et godt poeng. Følger man slike porteføljen så har en aksje som regel steget med flere prosent allerede ved åpning av børsen. Og den aksjen som går ut av porteføljen går desto mer ned. Du som privatperson vil vanskelig klare å få like god avkastning som porteføljen har på «papiret»

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.