Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

I min levetid, som nå er på over 40 år, har det ikke vært fritt for kriser i verden. Det har vært mange kriger, sultkatastrofer, pandemier og terrorangrep. Alt dette er forferdelige hendelser, og da selvsagt spesielt for dem som rammes direkte. Som investor har jeg mange ganger følt på kroppen at denne gangen er det så ille at det vil ta veldig lang tid for verden å reise seg igjen, men gang på gang har jeg blitt overrasket over hvor kortvarig nedgangen er i finansmarkedene. Hva er det som gjør at finansmarkedene ofte kommer styrket ut av slike hendelser på sikt? Jeg ser spesielt tre grunner til dette.

1. Næringslivet blir mer innovativt når salget svikter. En bedrift som har produkter som selger godt har ikke noen incentiver for å endre seg vesentlig. Man kan flikke litt på rutiner og prosesser, for eksempel ved mer utstrakt digitalisering, men så lenge produktene selger godt, er grunnmuren solid. Når kriser inntreffer og salget svikter derimot, må man mobilisere alle krefter og bli mer innovativ for å overleve. Dette gjelder på alle nivå, helt ned til det enkelte individ. Tenk deg at du etter mange år med fast jobb plutselig mister jobben og må ta en ny jobb der du tjener vesentlig mindre. I den gamle jobben ble du kanskje litt «feit og lat» og la til deg bedagelige vaner. Nå når du skal leve på vesentlig mindre, blir du nødt til å bli langt mer kreativ for å få kronene til å strekke til. De samme mekanismene og den samme dynamikken gjelder også for bedrifter og nasjoner.
2. Offentlig stimuli. For sterke svingninger i markedene har store negative ringvirkninger, så ofte vil det bli lansert diverse stimulipakker eller redningspakker når store kriser inntreffer. Marshallhjelpen etter andre verdenskrig, de kvantitative lettelsene etter finanskrisen og en rekke krisepakker som en følge av koronapandemien er noen velkjente eksempler på dette. Slike redningspakker virker og kan i beste fall føre til nye bedrifter og forretningsmodeller, selv om prisen å betale kan være diverse uheldige bieffekter (det kan argumenteres for at for store og langvarige stimulipakker kan ødelegge de «naturlige» mekanismene som bør få virke i et kapitalistisk system).
3. De svakeste går konkurs. Selv om offentlige redningspakker kan redde mange bedrifter, så vil det som regel være slik at en rekke bedrifter går konkurs når store kriser inntreffer. Det er imidlertid ikke helt tilfeldig hvilke bedrifter som går konkurs. Bedrifter med mye gjeld og gammeldagse forretningsmodeller og produkter vil som regel være de som ryker først, og selv om dette opplagt kan være svært vanskelige for de bedriftene det gjelder og deres ansatte, er det fra et rent kapitalistisk ståsted også bra at slike bedrifter «lukes ut».

Akkurat nå opplever mange verden som spesielt kaotisk. Mange land er fortsatt sterkt preget av koronapandemien og krigen i Ukraina viser hvor mye elendighet mektige statsledere kan sette i gang. Historien viser imidlertid at verden vil reise seg igjen etter at disse krisene er over. Det finnes ingen garantier for at det vi gjelde denne gangen også, men jeg er i hvert fall optimistisk på verdens vegne og gjør ingen endringer i porteføljen min som en følge av disse krisene.