Archive for Aksjemarkedet

Er Norden en verden i miniatyr?

Jeg har mange ganger hørt at Norden i børssammenheng er en «verden i miniatyr». Bakgrunnen for en slik påstand er at næringsstrukturen er til dels ganske ulik i de nordiske landene – i Norge har vi store selskaper innen olje og sjømat, i Sverige er det mange industriselskaper og i Danmark er det mange bedrifter innenfor helse og fornybar energi. Til sammen blir det altså en fin miks av selskaper innenfor en rekke ulike sektorer, noe som gir en langt bedre diversifisering enn dersom man bare investerer i ett av de nordiske landene.

At de nordiske landene har ulik næringsstruktur er nyttig informasjon som man som investor bør kjenne til, men enkelte ganger hører man om dem som velger å investere kun i Norden pga. dette, og det mener jeg blir helt feil tankegang. For selv om næringsstrukturen er ulik, så utgjør de nordiske børsene til sammen kun noen få prosent av verdens samlede børsverdier. I tillegg ligger de nordiske landene klemt sammen i en veldig liten del av verden geografisk sett, med den risikoen det medfører knyttet til geopolitiske forhold, naturkatastrofer og lignende. Min påstand er derfor at du er vesentlig bedre diversifisert dersom du investerer i et globalt fond, eller aller helst i et «verdensfond» (de globale fondene investerer ofte kun i de utviklede delene av verden, mens verdensfondene også investerer i fremvoksende markeder) enn dersom du velger å investere kun i Norden.

En annen utfordring med nordiske indeksfond er at Sverige er veldig dominerende. I global målestokk er det få som vil betegne Sverige som et stort land, men Sverige utgjør nesten halvparten av den nordiske indeksen. Investere du i et nordisk indeksfond, har altså utviklingen i Sverige veldig stor betydning for den avkastningen du vil oppnå.

At Norden er en verden i miniatyr er en sannhet med store modifikasjoner. Jeg vil hevde at det er utsagn som best er egnet til å skjule at man lider av «home market bias» når man investerer. Det nære og kjente føles tryggere, selv om det kan argumenteres for at det er irrasjonelt å tenke slik når man investerer.

Annonser

Kommentarer

Å mene versus å handle

Dersom man investerer i brede indeksfond, får man med ujevne mellomrom spørsmål om man ikke bør mene litt mer om det som foregår i verden, og handle ut ifra det. Spørsmålet kommer gjerne fra dem som har veldig bestemte meninger om mye rart, og som ofte har en litt overdreven tro på egne evner til å forutsi hva som vil komme til å skje. For dem framstår det gjerne som latskap og dumskap dersom man ikke bruker den kunnskapen man har til å gjøre noe aktivt.

Selv bruker jeg mye tid til å lese bøker og høre på podcaster, og har derfor kunnskaper om og meninger om mye forskjellig. Jeg har for eksempel god tro på selskapene Tomra (bra forretningsmodell, internasjonalt fokus og langsiktig tankegang) og flere av selskapene under Aker-paraplyen (framoverlente og godt drevne selskaper), men jeg har ikke kjøpt aksjer i noen av dem. Grunnen til det er at jeg vet hvor krevende stock picking er, og ikke har tro på at jeg kan klare å skape meravkastning ved å prøve på det. Dette handler ikke om at jeg har dårlig selvtillit, men mer om at jeg er ydmyk for at verden er veldig kompleks og at det er svært vanskelig å time og treffe godt på kjøp og salg av enkeltaksjer. Utviklingen til en indeks blir i de fleste perioder styrt av utviklingen til noen få av selskapene som inngår i indeksen, mens alle de andre aksjene bidrar lite eller trekker avkastningen i motsatt retning. I tillegg er det tusenvis av små og store faktorer som påvirker hvordan aksjekursene utvikler seg, og vektingen mellom alle disse faktorene er på ingen måte stabil over tid.

Å mene og å handle er to forskjellige ting. Du kan og bør mene noe om mye, men ikke føl deg forpliktet til å handle ut ifra alt du mener. Tvert imot, hvis du handler ut ifra alt du har meninger om, vil du sannsynligvis oppnå svært lite. I aksjemarkedet er i tillegg konkurransen knallhard, så meninger basert på tilfeldige ting du har fanget opp er sannsynligvis ikke noe du bør bruke til å fatte beslutninger. Er du i det minste tvil om du har noen edge i det hele tatt, så har du med all sannsynlighet ikke det.

Annonser

Kommentarer

Markedet skal (sannsynligvis) videre opp

I min levetid, som nå er på over 40 år, har det ikke vært fritt for kriser i verden. Det har vært mange kriger, sultkatastrofer, pandemier og terrorangrep. Alt dette er forferdelige hendelser, og da selvsagt spesielt for dem som rammes direkte. Som investor har jeg mange ganger følt på kroppen at denne gangen er det så ille at det vil ta veldig lang tid for verden å reise seg igjen, men gang på gang har jeg blitt overrasket over hvor kortvarig nedgangen er i finansmarkedene. Hva er det som gjør at finansmarkedene ofte kommer styrket ut av slike hendelser på sikt? Jeg ser spesielt tre grunner til dette.

  1. Næringslivet blir mer innovativt når salget svikter. En bedrift som har produkter som selger godt har ikke noen incentiver for å endre seg vesentlig. Man kan flikke litt på rutiner og prosesser, for eksempel ved mer utstrakt digitalisering, men så lenge produktene selger godt, er grunnmuren solid. Når kriser inntreffer og salget svikter derimot, må man mobilisere alle krefter og bli mer innovativ for å overleve. Dette gjelder på alle nivå, helt ned til det enkelte individ. Tenk deg at du etter mange år med fast jobb plutselig mister jobben og må ta en ny jobb der du tjener vesentlig mindre. I den gamle jobben ble du kanskje litt «feit og lat» og la til deg bedagelige vaner. Nå når du skal leve på vesentlig mindre, blir du nødt til å bli langt mer kreativ for å få kronene til å strekke til. De samme mekanismene og den samme dynamikken gjelder også for bedrifter og nasjoner.
  2. Offentlig stimuli. For sterke svingninger i markedene har store negative ringvirkninger, så ofte vil det bli lansert diverse stimulipakker eller redningspakker når store kriser inntreffer. Marshallhjelpen etter andre verdenskrig, de kvantitative lettelsene etter finanskrisen og en rekke krisepakker som en følge av koronapandemien er noen velkjente eksempler på dette. Slike redningspakker virker og kan i beste fall føre til nye bedrifter og forretningsmodeller, selv om prisen å betale kan være diverse uheldige bieffekter (det kan argumenteres for at for store og langvarige stimulipakker kan ødelegge de «naturlige» mekanismene som bør få virke i et kapitalistisk system).
  3. De svakeste går konkurs. Selv om offentlige redningspakker kan redde mange bedrifter, så vil det som regel være slik at en rekke bedrifter går konkurs når store kriser inntreffer. Det er imidlertid ikke helt tilfeldig hvilke bedrifter som går konkurs. Bedrifter med mye gjeld og gammeldagse forretningsmodeller og produkter vil som regel være de som ryker først, og selv om dette opplagt kan være svært vanskelige for de bedriftene det gjelder og deres ansatte, er det fra et rent kapitalistisk ståsted også bra at slike bedrifter «lukes ut».

Akkurat nå opplever mange verden som spesielt kaotisk. Mange land er fortsatt sterkt preget av koronapandemien og krigen i Ukraina viser hvor mye elendighet mektige statsledere kan sette i gang. Historien viser imidlertid at verden vil reise seg igjen etter at disse krisene er over. Det finnes ingen garantier for at det vi gjelde denne gangen også, men jeg er i hvert fall optimistisk på verdens vegne og gjør ingen endringer i porteføljen min som en følge av disse krisene.

Annonser

Kommentarer

Buy and hold – nok en gang

For noen dager siden ble jeg gjort oppmerksom på en artikkel på nettsiden Wolf Street som konkluderer med at buy and hold ikke er en god strategi. Siden jeg i mange år har frontet nettopp en buy and hold tilnærming til markedet, føler jeg behov for å komme med noen motargumenter mot innholdet i denne artikkelen.

Jeg kan ikke se at det er noen direkte faktafeil i artikkelen. Problemet mitt med den er heller at den er for enkel og at den trekker ting litt ut av sammenheng. Her er noen argumenter for hvorfor jeg mener dette:

  • Grafene i artikkelen viser utviklingen for indekser som ikke inkluderer utbytte. Historisk sett har utbytte utgjort en ikke ubetydelig andel av den samlede avkastningen man lett kan oppnå i aksjemarkedet, så det å bruke indekser som ikke inkluderer utbytte gir derfor et mangelfullt bilde av virkeligheten.
  • Artikkelen er et godt eksempel på kirskebærplukking. Dersom man bruker tall for enkeltland og velger tidsperioden selv, kan man finne «bevis» for enhver «sannhet» om markedet. Andre land og andre tidsperioder kunne ha gitt en helt annen konklusjon enn den som blir trukket i artikkelen.
  • Det finnes ikke én enkelt strategi som til enhver tid er den beste i markedet. Hadde det eksistert en slik strategi, hadde sannsynligvis de fleste brukt den. At buy and hold ikke fungerer bra i perioder er derfor helt som forventet, og bør ikke komme som noen overraskelse.
  • Aksjemarkedet er et marked for risikokapital. Historisk og forventet avkastning er god, men det ligger i begrepet risiko at det ikke finnes noen garantier. At indeksene i perioder beveger seg sidelengs eller nedover er derfor også som forventet.
  • Utviklingen til en indeks fra et tidspunkt til et annet er interessant nok, men i praksis er det som regel ikke den avkastningen man selv oppnår på porteføljen sin. De fleste privatpersoner kjøper seg opp over mange år og selger seg kanskje også ut over mange år, og da kan den samlede avkastningen bli en helt annen enn indeksens. Ofte vil det være minitrender inne i de mer langsiktige trendene som kan påvirke den samlede avkastningen ganske mye.
  • Hva er alternativet? Hvis man hadde hatt tilgang til en glasskule og dermed kunne time markedet perfekt, hadde man selvsagt kunne knust indeksen med veldig god margin. Da kunne man kjøpt på hver bunn og solgt på hver topp, og siden det ligger i markedets natur at det svinger kraftig, hadde man oppnådd en eventyrlig avkastning. Problemet er at det i praksis er svært vanskelig å time markedet. Svingningene er mye mer vilkårlige og vanskeligere å forutse enn det mange skal ha det til, så det å skape meravkastning ved å prøve å time markedet er slett ingen enkel sak.

Jeg mener fortsatt at buy and hold kan være en utmerket strategi, gitt at man har en lang tidshorisont, både kjøper seg opp og selger seg ut over mange år, sprer porteføljen på mange land i ulike verdensdeler og at man klarer å holde hodet kaldt når det svinger som verst. Det er ingen strategi for den som er ute etter å doble størrelsen på porteføljen på kort tid, men sannsynligvis den beste strategien for alle dem som ønsker å gjøre det billig og enkelt.

Kommentarer

Endringer i aksjeporteføljen

Som langsiktig indeksinvestor har jeg ikke for vane å gjøre hyppige endringer i porteføljen min. Nå har jeg imidlertid bestemt meg for å gjøre noen justeringer.

Aksjeporteføljen min består ved utgangen av januar av tre indeksfond, med følgende vekting (kostnader hos SBanken):

Jeg er rimelig komfortabel med denne porteføljen, men ser at den har et visst forbedringspotensiale når det gjelder mine overordnede prinsipper:

  • Porteføljen skal ha lave årlige kostnader.
  • Porteføljen skal være godt spredt på mange ulike land og selskaper. Jeg ønsker ikke en for stor andel i verken USA eller Kina, og heller ikke for mye i de amerikanske teknologikjempene.

For bedre å ivareta mine overordnede prinsipper, har jeg kommet fram til at jeg ønsker følgende porteføljesammensetning:

Dette er på ingen måte noen radikal endring av porteføljen min, men vil innebære at jeg vekter meg noe ned i fremvoksende markeder og at jeg tar inn et small cap-fond (mindre selskaper) i porteføljen. Porteføljen vil etter dette bli mer diversifisert og kostnadene vil bli noe lavere.

Comments (6)

Tro, håp og kjærlighet i finans

For en tid tilbake hørte jeg en podcast med en profilert finansprofil. Han sammenlignet det å velge aktivt forvaltede fond med det å satse på vinnerne i idrett. Poenget hans var altså at dersom man satser på en idrettsutøver som historisk sett har vunnet mange gull, så er sannsynligheten for å vinne veddemålet mye større enn dersom man satser på en som ikke har noen resultater å vise til, og at dette var direkte overførbart til det å velge aktivt forvaltede fond.

Selv om dette høres smart og intuitivt riktig ut, så er sammenligningen helt på jordet. Utallige undersøkelser viser at historiske resultater sier svært lite om framtidige resultater i aksjemarkedet. At et aksjefond vant gull i fjor er derfor på ingen måte noen garanti for at det vil vinne gull også i år. Ikke bare finnes det ingen garanti, sannsynligheten for at et fond vil vinne gull flere år på rad er svært, svært liten. Sannsynligvis så liten at du som en ekte smart person ikke bør ta veddemålet.

Den kjente finansprofilen gikk i en vanlig tankefelle, nemlig at han forholder seg til verden slik han syns den burde fungere, og ikke slik den faktisk fungerer. En person som har sluttet å forholde seg til fakta og forskning, og som forholder seg til verden slik han syns den burde fungere, bør man ikke ha noe særlig tillit til. En slik person har gjerne åpnet døra til å tro på mye rart av innbilte sannheter, og vil ofte med tiden bevege seg lenger og lenger bort ifra den virkelige verden. Nå er det riktignok slik at forskning på mange måter mer bør anses som en prosess og i mindre grad noe som kommer fram til absolutte fasitsvar, men på mange områder har likevel forskningen kommet langt og kan si oss ganske mye om hvordan verden faktisk fungerer. Så finnes det også på de fleste fagområder noen få sære forskere som er helt på kollisjonskurs med det som er konsensus innenfor fagfeltet. Dette ser vi tydelig på områder som klima og kosthold. De aller fleste forskere, sannsynligvis over 90 %, mener at klimaendringene i stor grad er menneskeskapte og at vi er nødt til å endre adferd for å unngå store framtidige katastrofer. Men det finnes fortsatt noen forskere som påstår at det er for eksempel sola som skaper klimaendringene, og at vi derfor trygt bare kan fortsette som før. Når det gjelder kosthold, mener de aller fleste forskere at det å spise variert og innta mye frukt og grønnsaker er det beste for helsa. Men det finnes også noen forskere som mener at man bør unngå frukt og stort sett spise ting som nesten bare inneholder protein og fett.

En sjelden gang viser det seg at flertallet av forskerne tar feil, og at det var det sære mindretallet som faktisk hadde rett. Men dette er unntaket, og det at det finnes unntak bør ikke være nok til at du velger å høre på særingene. At du selv har anekdotiske «bevis» på at særingene har rett bør heller ikke vært nok til at du velger å høre på dem.

I finans er det veldig mye tro, håp og kjærlighet. Som en rasjonell person bør du imidlertid ikke basere dine beslutninger på tro, håp og kjærlighet. Vær litt skeptisk til alt og alle, men ikke hør for mye på de med sære meninger. Mange liker følelsen av å gå imot flertallet og å skille seg fra «røkla», men du bør neppe jakte på den følelsen. Forhold deg til verden slik den faktisk fungerer, ikke slik den burde fungere.

Kommentarer

Aktivt forvaltede fond leverer ikke varene

For mange år tilbake bestemte jeg meg for at jeg skulle gi opp aktivt forvaltede fond og heller gå for indeksfond. Årsaken til dette var at jeg så at de aktivt forvaltede fondene jeg hadde i porteføljen min ofte tapte mot indeks på lang sikt. I tillegg var de langt dyrere enn indeksfondene. Jeg fikk rett og slett ikke det jeg trodde jeg betalte for.

I går hørte jeg en podcast med finansnestor Jan Petter Sissener. Han har vært i markedet i over 40 år og er absolutt verdt å høre på. Unntaket er når han begynner å snakke ned indeksfond, for da henger ikke det han sier på greip lenger. Jeg ble likevel litt trigget av det han fabulerte om, og spurte meg selv spørsmålet «hvordan hadde det gått hvis jeg ikke hadde gitt opp aktivt forvaltede fond». Jeg har derfor tatt en sjekk av hvordan fire av de fondene jeg investerte i tidligere har klart seg de siste årene, og resultat framgår av tabellen nedenfor (gjennomsnittlig årlig avkastning). For hvert målepunkt har jeg anmerket med grønn bakgrunn om det er fondet eller indeksen som har gitt høyest avkastning.

Som det framgår, har de aktivt forvaltede fondene gitt høyest avkastning i kun fire av de totalt 12 målepunktene i tabellen.

Jeg vil understreke at dette på ingen måte kan ses på som et representativt utvalg av aktivt forvaltede fond. Dette er fire fond som jeg selv tilfeldigvis var investert i for mange år siden. Det er likevel snakk om fire kjente og store fond med lang historikk, og alle disse fondene har i perioder gjort det veldig bra.

Min konklusjon fra denne høyst uvitenskapelige sjekken er at min beslutning om å si hasta la vista til aktivt forvaltede fond var en god beslutning. Det er mulig det finnes dem som klarer å velge ut og bytte aktivt forvaltede fond slik at de over lang tid klarer å skape meravkastning, men dette er en egenskap som jeg på ingen måte besitter. Gjør du? 😉

Comments (5)

Kunsten å være langsiktig

Det er mange fordeler med å ta langsiktige posisjoner når man investerer. Gjør man få transaksjoner og sitter lenge på posisjonene, vil kostnadene bli lavere og det blir færre beslutningssituasjoner der menneskelige biaser og støy kan føre en på ville veier.

I mine over 20 år i markedet har jeg mange ganger hørt fondsforvaltere og privatinvestorer si at de har kommet fram til at de ønsker å ta færre og mer langsiktige posisjoner. Dette er lett å forstå. Som nybegynnere gyver mange løs med friskt mot og kjøper og selger altfor ofte. Etter hvert innser man at dette ikke nødvendigvis er så lurt, og man justerer kursen. Jeg liker å høre relativt unge investorer som har kommet fram til dette selv, men jeg blir litt mer betenkt når folk på 50 eller 60 år sier det samme.

Utfordringen med å være langsiktig er at det går imot den menneskelige natur. De fleste av oss har en «action bias», som vil si at det å gjøre noe føles bedre enn det å ikke gjøre noe. I veldig mange sammenhenger stemmer jo dette, men når man investerer penger er det imidlertid på ingen måte alltid slik.

Når jeg snakker om å ta langsiktige posisjoner mener jeg ikke nødvendigvis at man skal gå for en passiv investeringsstrategi. Det er fullt mulig å være aktiv samtidig som man er langsiktig. Warren Buffett sin investeringsstrategi er et godt eksempel på dette. Han jobber svært mye og er sånn sett definitivt aktiv, men når han først investerer i noe, har han en veldig lang tidshorisont.

Hvis jeg ser tilbake på min egen reise som investor, så har jeg også blitt mer langsiktig med årene. På lang sikt er sammenhengene mer logiske og forståelige. På kort sikt er det så mye støy at man kan bli helt forvirret av å prøve å henge med på det som skjer. Benjamin Graham sa følgende om nettopp dette: «In the short run, the market is a voting machine, but in the long run it is a weighing machine”.

Det er mulig at jeg er noe mer langsiktig av natur enn en del andre, men har også en «action bias» som jeg må forholde til. Selv om jeg vet at det rasjonelle er å være langsiktig (system 2 i Kahnemans Tenke, fort og langsomt), så er det ikke enkelt å være det i praksis (system 1). Man kan imidlertid tvinge seg selv til å bli litt mer langsiktig, og det er særlig to grep jeg selv gjør som gjør at jeg klarer å være langsiktig også i praksis:

  • Jeg sjekker status for porteføljen min kun én gang hver måned. Jeg forholder meg altså ikke til intradag endringer eller daglige og ukentlige svingninger.
  • Når jeg leser om investeringer, velger jeg bøker med mer varige prinsipper og grunnleggende beskrivelser framfor raske nyheter om dagsaktuelle hendelser.

Du må finne din egen investeringsstrategi, men hvis du ikke er helt fornøyd med de resultatene du oppnår, kan det være smart å se på hvor langsiktige posisjonene dine er, for det kan absolutt være noe å hente der.

Kommentarer

Om å stå imot presset

Mange av verdens aksjemarkeder har gitt høy avkastning i flere år nå. Prisingen er jevnt over høy og det pekes stadig på tegn på at man er nær en topp. I den glimrende podcasten Tid er penger med Peter Warren nevnes det nesten i hver episode nyheter og tegn på at det begynner å bli «sprekker i demningen».

Hvis du ser på deg selv som smart, så mener du kanskje at det er smart å selge seg ned eller ut nå. Hvis den smarte Peter Warren, en av landets mest erfarne og respekterte finansmenn, peker på tydelige faretegn, gjør man vel smart i å høre etter? Kanskje, og kanskje ikke.

La oss si at du selger deg kraftig ned nå, og at nedturen starter om noen uker. Du traff bra på toppen. Du kan klappe deg selv på skulderen og du har fått bekreftet at du er smart. Ikke verst det, men denne ene seieren gir likevel ingen garanti for at du over tid vil oppnå en høyere avkastning enn en som forholder seg helt passivt til markedets svingninger. Skal man lykkes med å skape meravkastning ved å time markedet, må man nemlig klare det systematisk over tid. Og det å identifisere både topper og bunner systematisk over tid er ekstremt krevende. Å treffe nøyaktig på toppene og bunnene er selvsagt helt umulig, og det er det absolutt ingen som klarer, men selv det å treffe sånn noenlunde er mye vanskelige enn det man kanskje skulle tro. Utviklingen i aksjemarkedet påvirkes av så utrolig mange forhold, og hvilke faktorer som betyr mest varierer fra dag til dag og fra år til år. Det finnes dem som klarer å ha en viss oversikt over og kontroll på alt dette, men prosentvis er det nok snakk om svært, svært få.

Min egen strategi går blant annet på at jeg ikke skal prøve å time markedet. Selv når alle smartinger rundt meg hyler selg, selg, selv, skal jeg fortsette å kjøre buy and hold til Dovre faller. Å stå imot presset er pokker ikke enkelt, men sannsynligvis det smarteste akkurat jeg kan gjøre over tid.

Kommentarer

I aksjemarkedet er det ALDRI skyfri himmel!

Det brukes mange metaforer i finans. Noen ganger henter vi metaforene fra meteorologien. Vi bruker metaforen om mørke skyer i horisonten når vi snakker om risiko og usikkerhet, og om skyfri himmel når det er snakk om det motsatte. Metaforen mørke skyer i horisonten syns jeg er treffende og god. I aksjemarkedet ser vi utover i horisonten, og som mange av oss har erfart, er det ikke nødvendigvis slik at mørke skyer der framme gir dårlig vær.

Metaforen skyfri himmel syns jeg er mindre treffende. Realiteten er at det aldri, aldri, aldri er skyfri himmel i aksjemarkedet. Aldri. Aksjemarkedet er et marked for risikokapital, og da blir det helt naturstridig å snakke om skyfri himmel. Det finnes mange typer vanlige skyer, eksempelvis cirrus, cirrocumulus og stratus. Slik er det også i aksjemarkedet. Risiko- og usikkerhetsfaktorene varierer i antall og endrer seg i form og farge over tid, men det er alltid mange av dem der ute. Akkurat nå er høy prising og stor usikkerhet knyttet til utfasing av sentralbankenes kvantitative lettelser noe som bekymrer mange investorer. Dette er reelle risikomomenter, men jeg kan ikke se at de er større eller viktigere enn mange av de andre risikomomentene som har vært i markedet de siste tiårene. Det er alltid noe!

Grunnen til at vi snakker om skyfri himmel i aksjemarkedet er sannsynligvis det vi kaller for «hindsight bias», som innebærer at vi innbiller oss at sammenhengene var mer logiske og at verden hang bedre sammen tidligere. Dette er en kognitiv felle som stadig lurer oss.

Hindsight bias kan ha alvorlige konsekvenser for avkastningen du klarer å oppnå som investor. Hvis du går rundt og innbiller deg at du lever i ekstra risikable og usikre tider akkurat her og nå (det gjør du altså ikke 😉), kan dette føre til at du tror at du må gjøre noen spesielle grep med porteføljen din. I noen tilfeller kan det selvsagt være fornuftig, men for mange hobbyinvestorer fører slike grep til at man ender opp med en komplisert, uoversiktelig og dyr portefølje, som på sikt oppnår en dårlige avkastning enn den man hadde i utgangspunktet.

I aksjemarkedet er det ALDRI skyfri himmel!

Kommentarer

« Previous entries
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.