Hvor er du om ti år?

I mitt forrige innlegg tenkte jeg litt høyt om hvordan verden vil se ut om ti år. I dette innlegget skal vi gå fra makro (verden) til mikro (deg) og se på hvor du kan være om ti år.

Om ti år er du, hvis du overlever, ti år eldre. Så enkelt og brutalt er det. Årene vil gå og du vil være eldre og nærmere endeholdeplassen, uansett hva du foretar deg. Hva du fyller disse ti årene med er imidlertid veldig opp til deg selv, og nedenfor følger tre enkle tips for hvordan du kan øke sannsynligheten noe for at dette skal bli ti flotte år.

Sett deg mål

Det er lite sannsynlig at du om ti år vil være veldig fornøyd dersom du bare har latt verden dytte deg rundt i ulike retninger. Sett deg noen mål for hvor du vil være om ti år, og følg dem opp. Hvor ambisiøse mål skal være er det delte meninger om. Noen mener det er smart å sette seg veldig høye mål (logikken er at dersom man sikter på månen, så havner pila høyere enn dersom man bare sikter på en tretopp), mens andre syns mål bør være fullt realistiske, slik at man ikke mister motivasjonen når man ser at man ikke klarer å nå dem. Jeg liker best realistiske mål, for jeg liker å faktisk nå de målene jeg har satt meg.

Litt hver dag blir gull på sikt

De store resultatene du kan skape ved å gjøre noe hver eneste dag er en gjenganger i selvhjelpslitteraturen. Dette blir kalt så mye rart – grit, the slight edge, the compound effect osv. – men det er egentlig snakk om variasjon over det samme tema. Nedenfor ser du framgangen til Nils, som leser 10 sider i en bok hver dag, uansett om han vil eller ikke, og Fabian, som leser når han «føler for det» eller er «motivert».

  • Nils: 10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10 = 310 sider
  • Fabian: 0+0+50+0+0+0+0+0+0+0+0+15+0+0+0+0+0+0+0+20+0+0+0+0+0+0+40+0+0+0+0 = 125 sider

Eksempelet ovenfor viser forskjellen etter 31 dager (én måned). Forskjellen etter ti år vil være voldsom. I denne sammenheng kan det være greit å minne om Jim Rohns visdomsord om at «“What’s simple to do is also simple not to do.”. Å lese 10 sider hver dag (eller noe helt annet som krever tilsvarende av din tid) er for de fleste ikke spesielt vanskelig, men det er heller ikke vanskelig å ikke gjøre det.

Ta vare på helsen

Tidens tann kan være ganske så nådeløs på helsen. En 70-åring som tar veldig godt vare på helsen sin har mye større sannsynlighet for å dø de neste ti årene enn en 20-åring som bare tar sånn passe godt vare på helsen sin. Men selv om effekten av å bli eldre er brutal, så kan du også gjøre mye selv for å øke sannsynligheten for at du har god helse lenge og får et langt liv. Du vet selvsagt godt hva det er snakk om – ikke røyk, hold en sunn og stabil vekt, spis variert og hold deg aktiv. Selv tror jeg også at moderasjon er veldig viktig. Det er ikke nødvendig å løpe ultramaraton eller å slutte helt å spise sjokolade. Å være ekstrem er som regel ikke noen god løsning, for både et ekstremt kosthold (der man for eksempel kun spiser noen få matvarer) eller ekstreme treningsopplegg (for mye knallhard trening) kan være direkte skadelig for kroppen.

Annonser

Kommentarer

2021 – Status etter mars

I mars økte min netto finansformue med kr 54 405, til totalt kr 5 676 044. Også denne måneden var det verdistigning på kryptovaluta som gjorde at jeg totalt sett endte i pluss.

Utviklingen siden starten av 2020 framgår av grafen nedenfor.

Annonser

Kommentarer (2)

Hvordan ser verden ut om ti år?

Hvordan ser verden ut om ti år? Det vet jeg egentlig lite om, men som investor bør jeg likevel ha noen tanker om dette. I dette innlegget skal jeg se på tre utviklingstrekk som jeg tror vil prege de neste ti årene, og som ligger til grunn for sammensetningen av min portefølje.

  1. Verden vil bestå og den vil bli grønnere
    Jeg er grunnleggende optimistisk av natur, og tror både at verden vil bestå og at den vil bli grønnere de neste ti årene. Som Hans Rosling, Steven Pinker og andre har påpekt og dokumentert, er det jo slik at verden sakte, men sikkert, utvikler seg i riktig retning, i hvert fall på veldig mange områder. For tiden er det et voldsomt fokus på bærekraft, og selv om vi foreløpig har kommet ganske kort, så tror jeg det vil skje veldig mye positivt på det området de neste ti årene. Jeg tror dette er noe som vil få konsekvenser for nesten alle selskaper. Hvis man måler hvor bærekraftige selskapene i S&P 500 eller en hvilken som helst annen indeks er i dag og sammenligner med hvor bærekraftige de samme selskapene er om ti år, er jeg overbevist om at det vil være stor forskjell. Som investor i brede indeksfond vil jeg derfor ta del i denne utviklingen, selv om jeg ikke investerer direkte i grønne fond.
  2. Et annerledes økonomisk verdenskart
    Om ti år tror jeg det økonomiske verdenskartet vil se ganske annerledes ut enn det gjør i dag. Jeg tror den amerikanske dominansen vil avta, og at land i fremvoksende markeder vil øke sin innflytelse. Per i dag er det slik at det er en stor forskjell på hvor stor andel fremvoksende markeder utgjør av henholdsvis verdens samlede BNP og verdens samlede børsverdier. Det er mange grunner til at det er slik, men jeg tror at denne forskjellen gradvis vil reduseres over tid. Jeg har spesielt tro på at Kina, India og enkelte land i Afrika vil øke sin innflytelse. Når det gjelder Kina, tror jeg dette landet vil bli ett av de ledende innenfor kunstig intelligens. Kina har en enorm befolkning og har et helt annet syn på personvern enn det vi har her i Europa. Dette kan gi dem et solid fortrinn når det gjelder å samle inn og analysere store mengder data, som jo ofte er en forutsetning for å utvikle kunstig intelligens. Mange liker å latterliggjøre kunstig intelligens fordi den foreløpig ikke kan takle mange av de tingene vi mennesker er spesielt gode til (slik som å sitte og småsnakke om femti ulike tema samtidig, ispedd både humor og ironi), men da glemmer man at kunstig intelligens på mange mer snevre områder er svært mye bedre enn oss mennesker. I min portefølje har jeg en stor overvekt i nettopp fremvoksende markeder, så jeg er godt posisjonert for denne forventede endringen i det økonomiske verdenskartet.
  3. Kryptovaluta blir stuerent og bruksområdene blir mange
    Jo mer jeg leser om kryptovaluta, desto mer tro får jeg på konseptet. Jeg tror vi står overfor et paradigmeskifte, og at kryptovaluta vil bli en aktivaklasse som det er veldig vanlig å ha i sin portefølje om ti år. I det siste har flere kjente norske investorer plassert deler av formuen sin i Bitcoin, blant annet Kjell Inge Røkke og Øystein Stray Spetalen. Selv har jeg investert i de to største kryptovalutaene, nemlig Bitcoin og Ether (Etherum). Jeg tror dette er den delen av min portefølje som vil få den beste verdiutviklingen de neste ti årene. Jeg ser ikke bort ifra at én Bitcoin kan være verdt flere millioner kroner om ti år (når dette skrives er kursen på om lag kr 507 000), men dette blir selvsagt en veldig usikker prediksjon. Samtidig anser jeg risikoen knyttet til kryptovaluta som langt høyere enn risikoen knyttet til brede indeksfond, så jeg har likevel valg å ikke ha en veldig stor andel av min portefølje i kryptovaluta. Per i dag kjøper jeg litt kryptovaluta hver måned, og planen er å stoppe når jeg eier 1 Bitcoin og 10 Ether.

Ti år er lang tid, men jeg er investor, og ikke trader, og da kan man med fordel løfte blikket og se langt fram i tid. Et langsiktig fokus gjør blant annet at jeg ikke bryr meg om de kortsiktige svingningene i de markedene jeg investerer i. Strategien min krever ikke at jeg følger med hver dag og den er heller ikke særlig stressende. Dette er akkurat slik jeg ønsker at det skal være.

Annonser

Kommentarer (6)

Er det naivt å tro på evig oppgang i aksjemarkedet?

Mange som investerer i aksjemarkedet baserer seg på at den langsiktige trenden alltid vil være stigende. Er det en realistisk antagelse, eller er man litt naiv når man baserer seg på dette?

Historisk sett har det stort sett vært slik at den langsiktige trenden alltid har vært stigende. Det finnes noen unntak, det mest kjente er kanskje utviklingen i Japan de siste tiårene, og skal man basere seg på antagelsen om evig vekst, er man nødt til å definere «lang sikt» som noe helt annet enn det fondsbransjen gjør. Skal du være noenlunde sikker på positiv og god avkastning i aksjemarkedet, bør du ha en tidshorisont på minst 10 år, gjerne enda mer. Først med en såpass lang tidshorisont kan man være rimelig sikker på at summen av oppturene blir større enn summen av nedturene. Helt sikker blir man imidlertid aldri, for man har ikke noen garanti for at framtiden blir som fortiden, selv på veldig lang sikt.

Jeg er fast lytter av den glimrende podcasten Tid er penger, hvor den svært kunnskapsrike og erfarne finansmannen Peter Warren snakker om diverse tema innen finans. Warren har flere ganger snakket om at han ikke nødvendigvis kjøper forutsetningen om at markedet alltid skal opp, i hvert fall ikke hvis man har blitt voksen og ikke har «evighetens perspektiv» lenger. I denne sammenheng må man imidlertid ikke glemme at Warren befinner seg på et helt annet kompetansenivå enn de fleste av oss, og derfor på mange måter spiller et annet spill enn det vi andre gjør. Han forstår og klarer å regne på ulike typer derivater og har helt andre forutsetninger enn oss andre til for eksempel å velge et godt hedgefond, som jo nettopp er en type fond som kan være smart å investere i dersom man ikke helt tror på at markedet alltid skal opp.

Jeg mener generelt at det er et godt råd for folk flest å spare fast i aksjefond hver måned, forutsatt at man har en lang tidshorisont og at man sprer pengene på mange ulike land og bransjer. Kjøper man andeler i et globalt indeksfond i dag, er det mest sannsynlig at de har økt i verdi om ti år. Japan og andre eksempler på at det ikke alltid går oppover er unntakene og er en viktig påminnelse om at ingenting er garantert, men nesten ingen valg her i livet kommer med et absolutt sikkert utfall. Man er nødt til å tenke på hva som er mest sannsynlig og ta beslutninger ut ifra det. Husk også at risiko kan være så mangt. Suksessen til mange hedgefond skyldes for eksempel at det har vært noen uvanlig skarpe hoder som har forvaltet dem, i enkelte tilfeller én person. Det samme gjelder mange aktivt forvaltede aksjefond. Vi mennesker er robuste som rase, men som enkeltindivider er vi ganske skjøre greier. Risikoen for at en toppforvalter enten vil dø, bli alvorlig syk eller gå igjennom en skilsmisse eller lignende som gjør at hodet ikke henger helt med i en periode er slett ikke neglisjerbar og man bør tenke over slike ting hvis man vurderer å investere i et fond hvor den framtidige suksessen forutsetter at en eller noen få personer fortsetter å levere på høyt nivå.

Kommentarer (6)

2021 – Status etter februar

I februar økte min netto finansformue med kr 22 131, til totalt kr 5 621 639. Verdien på mine aksjefondsandeler gikk ned, men verdiøkning på mine kryptovalutaer gjorde at jeg totalt sett havnet i pluss likevel. Selv om jeg bare har to aktivaklasser i min portefølje og utviklingen i februar kan ha vært helt tilfeldig, så viser det likevel noe av styrken ved å ha flere aktivaklasser i en portefølje.

Utviklingen siden starten av 2020 framgår av grafen nedenfor.

Kommentarer (6)

2021 – Status etter januar

2021 er nå godt i gang, og det er på tide å gjøre opp status etter januar. Mot slutten av måneden var det flere røde dager på børsen, men januar ble likevel en god måned totalt sett. Alt i alt økte min netto finansformue med kr 306 582, til totalt kr 5 599 508.

Utviklingen det siste året framgår av grafen nedenfor.

Kommentarer (10)

Ydmykhet

Den 6. januar ble den amerikanske kongressen stormet. Fem mennesker døde, noe som selvsagt er helt forferdelig. Norsk presse beskrev stormingen som et angrep på demokratiet og fordømte den.

Et par dager etter stormingen ble jeg kjent med at en kjendis som jeg respekterer og beundrer deltok i den. Dette er en person som er en av verdens beste innenfor det han driver med, og han har også tjent gode penger på sitt virke. Jeg har lest mange intervjuer med han, og min oppfatning av han, i hvert fall før stormingen, er at han er høyst oppegående, reflektert og kunnskapsrik.

Da jeg hørte at denne kjendisen hadde deltatt i stormingen, ble det litt kaotisk oppe i hodet mitt. Hvordan hang dette sammen? Etter å ha tenkt litt igjennom saken, har jeg kommet fram til to mulige forklaringer.

Mulig forklaring én er at denne kjendisen, på tross av at han har gjort stor suksess, har et forskrudd verdensbilde. Det finnes jo mange eksempler på personer som har gjort det bra på ett enkelt område, men som på ingen måte bør være noe forbilde generelt sett av den grunn. Jeg nevner ikke navn, men flere norske idrettsstjerner vil jeg si er i denne kategorien.

Mulig forklaring to er at jeg befinner meg i et ekkokammer der jeg på ingen måte har noen god forståelse av det amerikanske samfunnet. Ofte tror vi jo at det er de sære som befinner seg i et ekkokammer, men hva om det i dette tilfellet er oss mer normale som gjør det? Hva vet jeg, som sitter her i trygge Norge, er godt gift, gjeldfri og har god helse om hva den amerikanske borger sliter med? Kanskje var begrunnelsen for denne stormingen langt bedre og mer sammensatt enn det vi nordmenn får inntrykk av igjennom norsk presse? Tross alt var det jo mange titalls millioner amerikanere som stemte for at Trump skulle få en ny periode (det var selvsagt ikke alle disse som støttet stormingen, men Trump var en viktig brikke i opplegget). Er virkelig alle disse menneskene idioter?

Uansett forklaring har jeg fått styrket min tro på at man bør være svært forsiktig med å være skråsikker på noe som helst her i verden. De fleste av oss har noen få områder vi behersker godt, og som vi kan si noe om med stor trygghet, men amerikansk politikk og det amerikanske samfunn er virkelig på ingen måte et slikt område for meg.

På samme måte som amerikansk politikk er finans et område med svært få fasitsvar. En av mine egne «regler» er at jeg ikke stoler på finanseksperter som uttrykker seg skråsikkert. Jeg har langt mer sans for de mer ydmyke ekspertene, som ikke legger skjul på at det er mye de ikke vet og som er ærlige på at mye er flaks og tilfeldigheter i finans. Det problematiske er at det å utstråle selvtillit og selvsikkerhet er noe som mange lar seg imponere av. Hvor mange har ikke bløffet seg til en jobb de ikke er kvalifisert til eller til ufortjent suksess på sjekkemarkedet på byen kun fordi de opptrer som mye mer selvsikre enn det de strengt tatt burde være? 🙂 Det er nok noe i det gamle ordtaket Mundus vult decipi – Verden vil bedras. 🙂

Kommentarer (2)

Dr. Rasjonell og Mr. Crazy

Vi mennesker er komplekse vesener. De fleste av oss har egenskaper som vi er stolte av, men også egenskaper som vi helst ønsket at vi ikke hadde. Kampen mellom det gode og det onde som befinner seg i hver og en av oss, også kalt menneskets dualisme, er et evig tema i mange skjønnlitterære verker, for eksempel i klassikeren Dr. Jekyll and Mr. Hyde av Robert Louis Stevenson.

Menneskets dualisme kommer til uttrykk i mange situasjoner. Noen ganger kan konsekvensene bli veldig alvorlige, som når unge menn fylt av hormoner blir stresset og presset slik at de blir voldelige mot andre. Akkurat dette trekket ser vi også hos noen av våre nærmeste slektninger i dyreverdenen, som jo opptrer mer «naturlig» i tråd med sine iboende egenskaper, siden de ikke har lover, normer og retningslinjer å forholde seg til. Sjimpanser kan for eksempel være veldig aggressive og voldelige. Andre ganger er konsekvensene av vår dualisme mindre alvorlige, i hvert fall på kort sikt. For eksempel har jeg veldig ambivalente tanker og følelser når jeg investerer. Veldig forenklet og satt på spissen kan vi si at det befinner seg to stemmer inni mitt investeringshode – la oss kalle dem Dr. Rasjonell og Mr. Crazy. 🙂

Dr. Rasjonell forholder seg i stor grad til forskning og hva akademia har kommet fram til at er «sannhetene» innen finans. Dr. Rasjonell vet at det er mye støy i det kortsiktige bildet og at man derfor gjør lurt i å ikke fokusere på de daglige, ukentlige og månedlige svingningene. Dr. Rasjonell vet at selv om det til enhver tid finnes mange aktivt forvaltede fond som har slått indeksen på kort og mellomlang sikt, så er det veldig få som har vist seg å klare det på lang sikt (mer enn 10 år). Dr. Rasjonell vet at de aller fleste som er veldig aktive i markedet (tradere) ikke klarer å slå indeksen, så det mest rasjonelle er å ikke prøve. Dr. Rasjonell vet at i jakten på meravkastning, ender de fleste opp med mindreavkastning, og at det er langt mer tilfeldigheter og flaks innen finans enn det de fleste tror. Dr. Rasjonell er en ganske kjedelig type, men han påstår selv at det å investere ikke skal være noen fest.

Mr. Crazy forholder seg ikke til forskning, men mer til anekdotiske bevis om at verden ikke fungerer slik som professorene vil ha det til. Mr. Crazy observerer at det er svært få finansprofessorer som er skikkelig rike, og at det heller er de som ikke diversifiserer og ikke forholder seg til finansteorien som gjør det veldig bra. Mr. Crazy liker høy risiko, og foreslår for eksempel nå at jeg skal realisere minst en million kroner av det jeg har i indeksfond og heller investerer pengene i kryptovaluta, for han har langt mer tro på kryptovaluta enn aksjer på lang sikt. Mr. Crazy syns trading er forlokkende, fordi raske penger og raske gevinster kan gjøre at jeg raskere når målet mitt om å bli økonomisk uavhengig. Mr. Crazy syns at Dr. Rasjonell sin beslutning om å ikke gire opp investeringene er idioti, særlig nå når jeg kan låne penger nesten gratis. Mr. Crazy egner seg langt bedre i selskapslivet enn Dr. Rasjonell og sitter gjerne hele natta og diskuterer storpolitikk (som han egentlig ikke har så mye greie på) og børsraketter med andre likesinnede.

Selv om jeg alltid har stemmene til både Dr. Rasjonell og Mr. Crazy i hodet når jeg investerer, så velger jeg nesten utelukkende å høre på Dr. Rasjonell. Mr. Crazy har selvsagt mange gode poenger, og det kan godt være at det er han som kunne ha oppnådd best avkastning på sikt, men det han sier blir veldig flyktig og usystematisk og er derfor vanskelig å forholde seg til. Dr. Rasjonell råder meg til å bygge formuen min stein for stein, og det er noe systematisk og langsiktig over det som jeg liker veldig godt. Jeg vil aldri gjøre en kule eller kunne skryte av å ha doblet formuen min på noen uker når jeg velger å høre på han, men alle valgene man gjør her i livet kommer med en prislapp på seg.

Kommentarer

Oppsummering av 2020 og planene for 2021

2020 er nå historie, og det er på tide å oppsummere året som har gått. Økonomisk sett ble 2020 en fest for min del. Her er noen vesentlige størrelser:

  • Økning netto finansformue: kr 1 063 044
  • Gjennomsnittlig økning per måned: 88 587
  • Antall måneder med økning: 9
  • Antall måneder med nedgang: 3
  • Enkeltmåned med størst økning: april, med kr 308 965
  • Enkeltmåned med størst nedgang: mars, med – kr 269 531

Utviklingen måned for måned framgår av grafen nedenfor:

2020 må vel kunne sies å ha vært et spesielt år, og da særlig på grunn av koronapandemien. Nå er det slik at veldig mange år oppfattes og snakkes om som spesielle der og da, og at det først er i ettertid at man benevner dem som «normale år», men 2020 vil jeg likevel hevde at var et år helt utenom det vanlige. Pandemien har ført mye dritt med seg, men for min privatøkonomi har den vært svært positiv. Lønnsoppgjøret i 2020 ble riktignok magert, men billig ferie, ingen turer på kino, konserter og lekeland og så videre gjorde at spareraten min ble historisk høy. Alt i alt sparte jeg 64 % av det jeg tjente i 2020, noe jeg må si meg veldig godt fornøyd med.

Min viktigste lærdom fra 2020 må være at jeg fikk bekreftet at jeg har evnen til å fortsette å følge strategien min når det blir veldig turbulente tider. Da børsene raste i mars, ble jeg selvsagt redd for å tape veldig mye, men jeg vurderte ikke ett sekund å endre på strategien min. Jeg mener bestemt at man aldri bør endre strategien sin når man er stresset og nervøs. Da bør man bare bite tennene sammen og si «følg strategien» til seg selv. Strategiendringer bør kun skje når man er avbalansert og har en viss distanse til markedet. Kun da klarer man å tenke rasjonelt nok. Så kan man selvsagt hevde at det er lett å si dette etter 2020, pga. at nedturen var kortvarig og at det deretter kom en kraftig opptur, men jeg ville ha hevdet det samme dersom min netto finansformue hadde halvert seg i verdi i 2020.

Målet mitt er å slå verdensindeksen, i praksis utviklingen til fondet KLP AksjeVerden Indeks. Både KLP AksjeFramvoksende Markeder Indeks II og kryptovalutaene mine hadde en bedre utvikling enn KLP AksjeVerden Indeks i 2020, så alt i alt nådde jeg målet mitt for 2020 isolert sett. Målet mitt om å slå verdensindeksen gjelder dog på lang sikt, og jeg har ikke noe mål om å slå den hvert enkelt år, men det er likevel hyggelig at det gikk såpass bra i 2020.

I 2021 skal jeg fortsette omtrent som før. Jeg skal kjøpe meg videre opp i KLP AksjeEuropa Indeks III og kryptovaluta, og planlegger ellers ingen større endringer. Skulle det imidlertid bli god verdistigning i 2021, slik at min netto finansformue etter hvert blir større enn seks millioner kroner, kommer jeg til å gå over til å plassere deler av månedlig sparing på bankkonto. Grunnen til dette er at jeg ønsker å ha ganske mye i cash når jeg en dag skal slutte å jobbe.

Kommentarer (4)

Et fritt, nøkternt og godt liv

Min netto finansformue er nå på godt over fem millioner kroner. I tillegg har jeg både enebolig og bil som er ferdig nedbetalt. Jeg har ikke helt bestemt meg for hvor stor netto finansformue jeg skal ha før jeg slutter å jobbe, meg jeg begynner å nærme meg økonomisk uavhengighet.

Jeg har nå passert førti år, så dersom jeg når økonomisk uavhengighet innen 1-3 års tid, så er jeg rundt halvveis i livet når jeg slutter å jobbe. Hva skal jeg da bruke den andre halvdelen av livet mitt på? I dette innlegget skal jeg skrive litt om mine framtidsplaner.

Et fritt liv
De fleste som har satt seg som mål å bli økonomisk uavhengig har frihet som viktigste motivasjonsfaktor. Det gjelder i høyeste grad også meg. Selv om jeg på mange måter liker jobben min, så er den også på enkelte måter en tvangstrøye som begrenser min frihet relativt mye. Den legger beslag på mye av min våkne tid, til tider er det en god del stress pga. mange oppgaver og mye ansvar og enkelte av arbeidsoppgavene jeg gjør føles lite meningsfulle, men må gjøres likevel pga. rapporteringskrav og lignende. Som trebarnsfar kjenner jeg også stadig på den velkjente tidsklemma, det være seg å rekke et tidlig møte på jobben eller å rekke diverse fritidsaktiviteter på ettermiddagen. Jeg ønsker både å levere knallbra resultater på jobb og å være en kjempegod pappa, og det er slett ikke alltid at jeg klarer begge delene. Jeg går ikke rundt og tenker på alt dette til daglig, men når jeg tenker nøye igjennom alle aspekter knyttet til det å ha en jobb, kommer jeg fort fram til at jeg helst vil slippe å være avhengig av en. Nå er jeg også fullt klar over at det ligger mye visdom i ordtaket om at lediggang er roten til alt vondt, og at det å ikke ha noen form for struktur i hverdagen og bare ta alt på sparket til enhver tid ikke nødvendigvis er noen oppskrift på et godt liv. Men som jeg skriver mer om nedenfor, så er ikke idealet mitt å leve et liv uten mål og gjøremål. Poenget er at jeg har et sterkt behov for å sette disse målene selv og for å velge disse gjøremålene selv.

Et aktivt liv
Jeg har hele mitt voksne liv vært opptatt av å holde meg litt i form. Jeg har slektninger og kollegaer som med all sannsynlighet har dødd for tidlig på grunn av for mye mat og for lite mosjon, og den fellen har jeg bestemt meg for at jeg ikke skal gå i. Selv liker jeg mange former for fysisk aktivitet, det være seg jogging, sykling, fjellturer og styrketrening på treningsstudio. Når jeg slutter å jobbe vil jeg få mer tid til å holde meg i form, og det ser jeg fram til. Noe av det jeg liker aller minst ved å ha en jobb er det å sitte på kontoret på vinterdager der det er knallvær. Her i Trøndelag er det ikke så alt for mange dager i løpet av vinteren at det er optimale vær- og føreforhold for flotte skiturer, og da er det veldig dumt å være låst til kontorstolen. I løpet av koronatiden har jeg prøvd meg på å trene også styrketrening ute, og har funnet ut at det er fullt mulig. Et par-tre kilometer fra der jeg bor er det en park med noen treningsapparater, og når ingen ser meg hender det også at jeg «tar en Jan Bøler» og strever meg gjennom noen pullups i et tre.

Daglige gåturer
En annen ting jeg har begynt med under koronatiden er å gå mer tur. Når jeg går alene går jeg i et litt raskt tempo, slik at jeg får en viss treningseffekt, og jeg pleier å høre på podcaster. Mosjon og kompetanseutvikling på samme tid passer helt supert for meg. I høst har det som regel vært mørkt ute når jeg har kommet meg ut på disse gåturene, men når jeg slutter å jobbe kan jeg heller ta dem på dagtid, og jeg kan på dager med fint vær gå ekstra lange turer.

Bøker og kaffe
Siden jeg har en relativt stor familie, med tre barn som fortsatt bor hjemme, har jeg per i dag ikke så mye alenetid. Noe av det jeg liker å gjøre når jeg har alenetid er å lese bøker og drikke god kaffe. Per i dag leser jeg 1-3 bøker i måneden, men jeg kommer stadig over bøker som jeg har lyst til å lese, men som jeg ikke klarer å finne tid til. Når jeg slutter å jobbe ønsker jeg å lese flere bøker, kanskje opp til et par i uken. Og vi snakker i liten grad om finans- og pengebøker. Selv om jeg har lest mange av dem også, så er jeg veldig opptatt av å lese bøker innenfor en rekke ulike fagfelt. Målet her er å utvikle kompetansen min i retning den Charlie Munger har, altså å ha kunnskaper innenfor mange ulike fagfelt, og å evne å se sammenhengen mellom alt sammen. Jo bedre du skjønner hvordan verden og mennesker fungerer i ulike situasjoner, desto bedre rustet er du til å lykkes i livet, inkludert som investor. Kaffeinntaket må jeg selvsagt passe litt på, men for meg er kvalitet langt viktigere enn kvantitet når det gjelder kaffe.

Nøkternhet
Jeg har aldri vært noe luksusdyr, og det har jeg ikke tenkt å bli når jeg slutter å jobbe heller. Jeg har det utmerket med et relativt lavt forbruk, og det er en av grunnene til at jeg kan slutte å jobbe uten at jeg har en enorm formue å leve av. For meg handler ikke det gode liv om å ha flest mulig ting, men mer om frihet og det å være aktiv. Nøkternhet er for meg et miljøvennlig ideal, og ikke noe offer.

DIY
DIY (Do It Yourself) er ganske populært blant bloggere som skriver om økonomisk uavhengighet. Mr. Money Mustache har vel nærmest bygd sitt eget hus og bloggeren bak Retirement Extreme gjør også imponerende mange praktiske greier selv. Selv er jeg ikke blant de mest handy, og trives bedre med en god bok eller en bassgitar enn murstein i hendene, men samtidig er det noe veldig tilfredsstillende over å få til noe praktisk selv. Jeg har ikke så veldig konkrete planer på dette området, men ser det som sannsynlig at jeg kommer til å fikse mer selv når jeg slutter å jobbe. Å leie inn hjelp skal være siste utvei, unntatt når det er snakk om de skikkelig store tingene eller ting som man må ha profesjonelle til å gjøre.

Powernaps
Jeg står som regel opp veldig tidlig på morgenen. Dette er dels pga. at jeg fra naturens side er et a-menneske, og dels pga. at jeg da vet at jeg får gjort mye mer i løpet av dagen. En ulempe med å stå opp veldig tidlig, i hvert fall for meg, er imidlertid at jeg kan bli veldig trøtt etter lunsj. I helgene, eller nå på dager med hjemmekontor, tar jeg meg en powernap på cirka et kvarter når trøttheten slår til, noe jeg syns er ytterst behagelig. På mitt vanlige kontor kan jeg ikke gjøre dette, så der er det mer å kjempe seg igjennom til trøttheten gir seg. Når jeg blir økonomisk uavhengig og slutter å jobbe, planlegger jeg derfor å planlegge dagene slik at jeg stort sett har mulighet til å ta en powernap på alle dager da jeg følger behov for det. Du syns kanskje dette høres ut som en liten og uviktig ting, men for meg består et godt liv av et liv med mange gode dager, og powernaps er noe som for meg kan bidra til å gi gode dager.

Investeringer
I dag har jeg en portefølje som stort sett består av andeler i ulike indeksfond, i tillegg til noe kryptovaluta. Dette er en veldig lettpleid portefølje som passer utmerket til det travle livet jeg lever per i dag. Når jeg slutter å jobbe ønsker jeg ha en litt mer sammensatt portefølje, som naturlig nok vil kreve litt mer tid å følge opp. Jeg har ikke tenkt å ta noen brå vendinger her, men gjøre endringene gradvis, slik at jeg føler jeg har full kontroll. Ingenting er besluttet ennå, men mulige nye investeringer kan være knyttet til obligasjoner, folkefinansering, råvarer med mer. Her vil jeg understreke at jeg på ingen måte har noen planer om å gå fra å være en langsiktig indeksfondinvestor til å bli en kortsiktig trader. Lave kostnader og lang tidshorisont vil nok alltid være noe som kjennetegner min portefølje, for dette er grunnleggende ting som passer bra til min personlighet og som jeg har stor tro på.

Musikk
Musikk har vært en interesse og en lidenskap så lenge jeg kan huske. Jeg begynte tidlig å spille og lage musikk, og håndterer i dag flere instrumenter. Når jeg slutter å jobbe vil jeg ha bedre tid til å sysle med musikk, og det ser jeg virkelig fram til. Det er et viktig poeng for meg at jeg ikke skal forsøke å tjene mye penger på musikken. Det skal avgrenses til å være en hobby, og ikke noe forsøk på et nytt levebrød.

Men hva hvis…
Jeg hører av og til argumentet om at det å bli økonomisk uavhengig er uansvarlig, og at samfunnet ville kollapse hvis alle plutselig ble det. Jeg er selvsagt enig i at samfunnet ikke ville fungere hvis alle plutselig sluttet å jobbe, men slike hvis alle…-resonnementer er tullete, for det er fullstendig urealistisk at alle plutselig skulle finne på å gå for det samme. Samfunnet trenger mennesker som bidrar på mange ulike måter, og det å ha lønnet arbeid er for meg kun en av mange måter man kan bidra på. Man må heller ikke glemme at det å ha en jobb er en ganske ny greie. Vi mennesker klarte oss fint i tusenvis av år uten at vi brukte dagene på timeregistrering, medarbeidersamtaler, referatskriving, avviksanalyser og ROS-analyser.

Oppsummert
Jeg tror jeg vil få et utmerket liv som økonomisk uavhengig uten jobb. Jeg har planene klare for hva jeg ønsker å bruke den frigjorte tiden til, og jeg gleder meg veldig. Så er selvsagt livet slik at ting aldri blir helt slik man forestiller seg på forhånd, men jeg satser på at jeg skal klare å håndtere uventede ting som måtte dukke opp.

Kommentarer (14)

« Eldre innlegg Neste side » Neste side »
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.