2020 – Status etter oktober

Oktober ble en god måned. Selv om det svingte kraftig i verdens aksjemarkeder enkelte dager, så gikk det totalt sett veldig bra med mine to aksjefond, spesielt det som investerer i fremvoksende markeder. I tillegg økte kryptovalutaene mine kraftig i verdi. Alt i alt økte min netto finansformue med kr 201 251, til totalt kr 5 026 643. Dette er ny all-time high, og det er første gang den er på over fem millioner kroner.

Utviklingen siden starten av året framgår av grafen nedenfor.

Annonser

Kommentarer (3)

Nytt fond i porteføljen

Min investeringsstrategi, når det gjelder aksjedelen av porteføljen min, kan grovt sett oppsummeres i fem hovedpunkter:

  • Enkelt og greit.
  • God spredning på land, sektorer etc.
  • Lave kostnader.
  • Lang tidshorisont og få endringer.
  • Ikke behov for mye oppfølging.

Fram til nå har jeg hatt alle mine aksjeinvesteringer i to fond – KLP AksjeVerden Indeks og KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks II. Disse to fondene dekker til sammen en veldig stor andel av verdens aksjemarkeder, og passer derfor godt inn under min strategi. Nå vurderer jeg å ta inn et tredje fond i porteføljen min, nemlig KLP Aksje Europa Indeks III. Det er to grunner til at jeg ønsker å gjøre dette:

  • Jeg vil oppnå en «bedre» geografisk spredning, i og med at KLP AksjeVerden Indeks er veldig dominert av USA (58 %) og KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks II er veldig dominert av Kina (40 %).
  • Jeg vil oppnå en bedre sektorfordeling, siden KLP Aksje Europa Indeks III er mindre teknologitungt enn de to fondene jeg allerede har i porteføljen. Sektorfordelingen for de tre fondene framgår av tabellen nedenfor (tall fra Morningstar.no).

En liten bonus er at KLP Aksje Europa Indeks III har lavere kostnader enn de to fondene jeg allerede har, slik at den gjennomsnittlige kostnaden vil gå noe ned hvis jeg innlemmer dette fondet i porteføljen min.

Jeg ønsker ikke å gjøre brå endringer. Jeg skal derfor ikke selge andeler i noen av de fondene jeg har for å kjøpe andeler i KLP Aksje Europa Indeks III, men heller investere nye midler de kommende månedene i dette fondet. Jeg ønsker heller ikke å ha like mye i dette fondet som i de to andre, siden de to andre dekker større deler av verden. Akkurat hvor stor andel av porteføljen jeg ønsker å ha i KLP Aksje Europa Indeks III har jeg ikke bestemt meg for ennå, men siden jeg gradvis skal kjøpe meg opp, har jeg god tid til å bestemme akkurat det.

Europa har sine opplagte utfordringer, det være seg politisk uro, lave fødselstall, eldrebølge og så videre. Alle verdensdeler og regioner har imidlertid sine utfordringer. I går så jeg for eksempel første episode at Thomas Seltzer sin USA-dokumentar UXA på NRK, og der snakker vi om et land som virkelig på mange måter er «fucked up». Sammenhengene mellom utfordringene i en verdensdel eller region og hvordan det går med aksjemarkedene der er det imidlertid slett ikke alltid så lett å bli klok på, for det er så utrolig mange ulike krefter som påvirker hvordan aksjemarkedene utvikler seg. Å prøve å være så fordømt smart viser seg ofte ikke å være særlig smart.

Jeg kan ikke se at det å ta inn KLP Aksje Europa Indeks III i min portefølje vil påvirke forventet avkastning i noen spesiell retning. Jeg er langt mer opptatt av høy avkastning enn av lave svingninger, men i dette tilfellet er forventningen av avkastningen kanskje vil bli litt jevnere, uten at det nødvendigvis går ut over total avkastning på sikt.

Annonser

Kommentarer (6)

2020 – Status etter september

September er en måned som historisk sett har gitt dårlig avkastning i aksjemarkedet. Det gjelder dog i gjennomsnitt. I år ble det en god måned, i hvert fall for de to fondene jeg har i min portefølje. Min netto finansformue økte med kr 178 605, til totalt kr 4 825 392.

Utviklingen siden starten av året framgår av grafen nedenfor.

Annonser

Kommentarer (2)

Å fungere på hjemmekontor

Mange har fått prøve hjemmekontor det siste halvåret. For noen har dette vært en veldig positiv erfaring, for andre har det ikke fungert i det hele tatt, og atter andre syns det har fungert sånn passelig. Hvilke varige endringer koronapandemien vil føre med seg er litt tidlig å si ennå, men sannsynligvis blir det en god del hjemmekontor på veldig mange en god stund framover. Enten dette er en frivillig eller en mer påtvunget løsning gjelder det å gjøre det best ut av situasjonen, og her er fem erfaringer jeg har gjort meg så langt, som kanskje andre også kan dra nytte av.

  1. Begynn dagen med å lage en liste (enten på papir eller elektronisk) over noen få ting du må få gjort i løpet av dagen. Jeg vil anbefale en liste som ikke er veldig ambisiøs, men som inneholder et minimum av det du absolutt må få gjort. Kryss av etter hvert som du får unna gjøremålene.
  2. Kom deg opp fra stolen. Selv om jeg har fått rigget meg et hjemmekontor som fungerer veldig bra, så er det ikke ergonomisk sett like bra som de løsningene jeg har på mitt vanlige kontor. På mitt vanlige kontor har jeg en pult som kan heves og senkes, og jeg har en stol som kostet nesten ti tusen kroner. På hjemmekontoret kan jeg ikke justerer pulten og stolen var relativt billig i innkjøp. Løsningen på dette er rett og slett at jeg minst en gang i timen reiser meg fra stolen og går litt rundt, slik at jeg får strukket litt på ryggen og får litt fart på blodsirkulasjonen.
  3. Mosjon. Skrittelleren på mobilen min har vist at jeg i løpet av en vanlig dag på jobb ofte går noen få tusen skritt. Jeg går til og fra bussholdeplassen og jeg er ofte i møter i andre bygg enn der jeg selv sitter. I tillegg må jeg gå over 50 meter bare for å komme meg på toalettet. Hjemme er det behov for langt mindre slik bevegelse i løpet av en arbeidsdag, og da blir mosjon og trening enda viktigere. Jeg prøver derfor å trene eller gå en tur stort sett hver dag, enten før eller etter jobb. I tillegg har jeg lagt meg til den vanen at jeg alltid tar push-ups i de sekundene kaffemaskinen bruker på å lage en kopp kaffe. 🙂
  4. Pass på matinntaket. Lunsj på mitt vanlige kontor består stort sett av medbrakt matpakke, enten et par-tre brødskiver eller en litt stor salat med et kokt egg til. Hjemme har jeg hele kjøleskapet, fryseren og matboden til disposisjon, og fristelsene kan være mange. Jeg har generelt litt for god appetitt, så må derfor passe på hvor mye jeg spiser for å holde vekta.
  5. Det er helt greit med noe husarbeid i løpet av dagen. På mitt vanlige kontor blir jeg ofte forstyrret av kollegaer som skal fortelle om hytteturen i helga, at kona har kræsjet bilen eller at en av ungene har blitt allergisk mot hunder. Hyggelig med slike avbrekk, men de kan føre til ganske mye tapt arbeidstid i løpet av en dag. Hjemme er det ingenting av slikt, og det er derfor på mange måter langt mer effektivt å jobbe med konsentrasjonsoppgaver hjemme, gitt at man har selvdisiplin nok til faktisk å gjøre jobben. Samtidig er det viktig med avbrekk, og siden jeg ikke blir forstyrret av kollegaer hjemme, så tillater jeg meg å gjøre noe husarbeid i løpet av dagen. Det er ikke snakk om de store tingene, men å sette på en klesvask, ta ut av oppvaskmaskinen og lignende gjør jeg med god samvittighet.

Hvilke erfaringer har du gjort deg med hjemmekontor?

Kommentarer (2)

Grunn til optimisme?

Å investere langsiktig i aksjemarkedet er for optimister. Ikke for naive halleluja-optimister, men for de som har grunnleggende tro på en bedre framtid. Det er slett ikke alle piler som peker i riktig retning for vår verden, men som bøker som Factfulness og Enligtenment now viser, så er den langsiktige trenden at veldig mye blir bedre, selv om man kan få et helt annet inntrykk i den tabloide presse. En av årsakene til at dette ikke blir lagt så stor vekt på, er at det er snakk om forbedringer som skjer gradvis over veldig mange år. Kanskje er den årlige forbedringen på bare noen få promille, men hvis dette fortsetter tiår etter tiår, vil effekten etter hvert likevel bli veldig stor.

I de fleste markedsklima er det enklere å komme fram til gode grunner for at markedet skal falle enn at det skal stige. Det er kun i ettertid at man beskriver aksjehimmelen som skyfri, for slik er det aldri i sanntid. Den langsiktige trenden har likevel vært stigende. Dette er et paradoks, men slik er det, og det taler i retning av at man bør være grunnleggende optimistisk.

Å være grunnleggende optimistisk til aksjemarkedet fordrer at du har en viss tro på kapitalismen og at konkurranse fører mye godt med seg. Det betyr imidlertid ikke at man nødvendigvis tror at markedet vil løse alle slags problemer. Jeg tror for eksempel på ingen måte at markedet alene kan løse klimaproblemene eller koronapandemien. Markedet er ikke allmektig og kan opplagt ikke løse ethvert problem, men på mange områder har det vist seg å fungere bedre enn mange andre markedssystemer som vi mennesker har klart å komme opp med. Internasjonalt samarbeid, lovreguleringer, oppbygging av infrastruktur som ikke nødvendigvis gir så god avkastning og mye annet kan komme i tillegg til kapitalismen, ikke i stedet for.

Framtiden er usikker. Du kan lage verdens mest avanserte modell og fore den med data fra tidenes morgen, men du vil likevel ikke klare å forutsi framtiden. Slik er det, selv om det kan være vanskelig å akseptere for alle «quants» der ute. Å håpe på det beste er ikke særlig vitenskapelig og hører i utgangspunktet ganske naivt ut, men i bunn og grunn er det mye det vi langsiktige investorer gjør. Vi parkerer pengene våre i aksjemarkedet, fordi vi tror at det er der de vil trives best og vokse mest på lang sikt. Veien er alltid ruglete og på reisen blir vi stadig satt på psykologiske prøvelser, men historisk sett har optimistene kommet best ut. Jeg satser på at det vil gjelde denne gangen også.

Kommentarer

Hvorfor jeg ikke investerer i teknologiaksjer

Det virker å være stor interesse for teknologiaksjer for tiden. Mange eksperter og bloggere har kastet seg på teknologibølgen, og kommer med varme anbefalinger om å investere i teknologiaksjer og teknologifond. Om dette er en god anbefaling vil vi først se i ettertid, men for meg som har en litt kontrær ryggmargsrefleks, skurrer det litt at det virker å være en så unison optimisme rundt teknologiaksjer der ute. I dette innlegget skal jeg derfor komme med tre argumenter for at du bør tenke deg om noen ganger før du kaster deg på denne bølgen, og hvorfor jeg selv har valgt å ikke gjøre det.

Argument 1 – Høy verdsettelse
Den teknologitunge Nasdaq-indeksen har steget langt mer enn den mer brede indeksen S&P 500 og den lokale indeksen OSEBX de siste ti årene, og mange teknologiselskaper er for tiden veldig høyt priset. Å si noe fornuftig om prising er ikke lett, men tyngdekraften gjelder også i aksjemarkedet. Dette er en tyngdekraft som på ingen måte er så forutsigbar og logisk som den som eksisterer i den fysiske verden, men likevel, den er der.

Argument 2 – For mange optimister
Det finnes systematiske måter å måle stemningen i markedet på, men min gut feeling er mer basert på det jeg tilfeldigvis snapper opp av artikler og blogginnlegg om temaet. Nå gjør bekreftelsestendensen og det at jeg selvsagt bare klarer å gape over en liten andel av alt det som skrives at dette ikke blir noen veldig god metodikk, men jeg tillegger den likevel en viss verdi. Jeg syns rett og slett det er blitt for mange optimister der ute. For mange snakker varmt om teknologiaksjer, og det er prosentvis få motstemmer.

Argument 3 – Teknologi er overalt
Hva er egentlig en teknologiaksje? I globale indeksfond er det gjerne rundt 20 % i sektoren «teknologi». Betyr det at de resterende 80 % er «uteknologiske»? På ingen måte. Teknologi er en altomgripende og muliggjørende greie, og spiller en vesentlig rolle i de aller fleste selskaper som inngår i et globalt indeksfond. I sektorer som finansiell tjenesteyting, helsetjenester, energi og industri er ny teknologi helt avgjørende, selv om selskapene i disse sektorene ikke regnes som teknologiselskaper. For meg er det ikke opplagt at selskaper som utvikler teknologien nødvendigvis skal gjøre det bedre enn de beste av selskapene som nyttiggjør seg av den samme teknologien i praksis. For å dra en analogi – den sprenglærde finansprofessoren på NHH tjener rundt en million kroner per år. Studenten hans, som går ut i næringslivet, tar risiko og jobber knallhardt, kommer imidlertid etter hvert opp i en årslønn på flere millioner når han blir konserndirektør, uten at han selv har forsket fram noe som helst av verdi.

Konklusjon
Jeg er på ingen måte noen teknologipessimist. Tvert imot, jeg tror ny teknologi vil spille en vesentlig rolle i arbeidet med å å løse de store utfordringene vi står overfor, det være seg miljøkrisen, befolkningsveksten eller utfordringer knyttet til sosiale ulikheter. Som investor syns jeg imidlertid at jeg er godt nok eksponert mot teknologi via mine indeksfond, det være seg direkte i teknologiselskaper, samt i en rekke selskaper i andre sektorer, som hver dag jobber for å utnytte ny teknologi for å bli enda mer konkurransedyktige.

Kommentarer

Om å prøve å se helheten

Arne har etter mange år med fete lunsjer og kvelder i sofaen begynt å ta bedre vare på helsen sin. Han leser seg opp på hva han bør spise og hvordan han skal trene. Han etablerer nye vaner og blir et langt sunnere menneske, men han går for langt. Han begynner å koble det å være i god form med suksess på alle områder av livet. Han ser ned på de som ikke prioriterer å trene flere dager i uka, han overser det at mange menn i 40-årene bruker så mye av fritiden sin på trening at det går utover barna og familielivet og at det i det meste av menneskehetens historie ikke har vært noen tradisjon for å pumpe jern på et treningsstudio. Helheten forsvinner i hans intense fokus på én ting.

Berit, som var en av få barn som syns at fisk var noe av det beste man kunne få til middag, har begynt å investere i sjømatsektoren. Hun leser seg opp på denne næringens strålende framtidsutsikter. Verdens befolkning øker og vil trenge mer mat, protein fra havet er bedre enn protein fra land og det er en global megatrend at man ønsker å spise sunnere. Men Berit går for langt. Hun overser at overfiske er et svært alvorlig problem i mange deler av verden, at det er knyttet mange miljøutfordringer til oppdrett, at ikke alt kjøtt som er produsert på land er like skadelig for hjertet og så videre. Helheten forsvinner i hennes intense fokus på én ting.

Mange investorer går stadig i denne fellen. De forelsker seg i et land eller i en sektor, og oppsøker informasjon i form av bøker, artikler og podcaster som framhever de strålende utsiktene. Det du imidlertid aldri må glemme, er at alt er relativt, og det gjelder også i aksjemarkedet. Om et land eller en sektor har gode utsikter er altså ikke det mest interessante. Det som er mest interessant er om utsiktene for landet eller sektoren er bedre enn utsiktene for snittet av alle land og sektorer, som man jo lett kan få en billig eksponering mot i et indeksfond. Man er nødt til å prøve å se helheten, selv om jeg skal være ærlig på at dette er langt mer krevende enn å grave seg ned i et hull.

En tendens jeg har observert de siste månedene er for eksempel at veldig mange har fått stor tro på teknologiaksjer og teknologifond. Ikke bare viser man til at teknologiaksjer har gjort det veldig bra de siste årene (en argumentasjon som jeg er sterkt skeptisk til), men man virker også å ha den tro at ny teknologi er det som vil overskygge det meste annet i årene framover. Jeg har ingen fasit, og hvem som får rett vil man først se i ettertid, men jeg syns mange virker å ha et tankesett som tyder på at helheten forsvinner i et intenst fokus på én ting.

Til slutt vil jeg bare understreke at det er godt mulig at jeg befinner meg i denne fellen selv. Jeg har heller ikke alt i et globalt indeksfond, men har en overvekt i fremvoksende markeder. I tillegg har jeg en liten (men økende) andel i kryptovaluta. Jeg prøver å se helheten, men nyheter som framhever de gode utsiktene til fremvoksende markeder og kryptovaluta blir likevel noe som automagisk fanger min oppmerksomhet. Å bli fullstendig immun mot alle tankefeils mor, nemlig bekreftelsestendensen, er så å si umulig.

Kommentarer (2)

2020 – Status etter august

I august økte jeg min beholdning av kryptovaluta. Dette kombinert med litt drahjelp fra aksjemarkedet gjorde at min netto finansformue økte med kr 72 396, til totalt kr 4 646 787. De tre siste månedene har økningen vært på totalt kr 458 586.

Utviklingen siden starten av året framgår av grafen nedenfor.

Kommentarer (2)

Jeg øker i krypto

Høsten 2017 kjøpte jeg kryptovaluta for kr 20 000. Kr 10 000 i Bitcoin og kr 10 000 i Ethereum. Kjøpet var basert på litt nysgjerrighet, litt behov for spenning og litt FOMO. Verdien på disse kryptovalutaene har svingt voldsomt i løpet av de nesten tre årene, men per i dag har jeg en pen gevinst.

Siden den gang har jeg lest om og hørt på mange podcaster om kryptovaluta, og troen på at dette etter hvert (det kan fortsatt ta mange år) skal bli noe stort har blitt styrket. Her må jeg innrømme at bekreftelsestendensen selvsagt er gjeldende, for det meste av det jeg har lest og hørt de siste årene har tatt for seg mulighetene og gevinstene med kryptovaluta, og ikke så mye den andre siden.

Siden troen på kryptovaluta har blitt styrket, og siden min totale netto finansformue har økt en god del de siste tre årene, har jeg denne måneden økt min beholdning av kryptovaluta. Også denne gangen kjøpte jeg for kr 20 000, med lik fordeling mellom Bitcoin og Ethereum.

Jeg vil understreke at selv etter siste kjøp så utgjør kryptovaluta fortsatt bare i overkant av én prosent av min netto finansformue. På en måte har jeg såpass tro på konseptet at jeg kunne tenke meg å ta i langt mer, men siden dette er en ny aktivaklasse og det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til videre utvikling, velger jeg å være forsiktig. Jeg ser imidlertid ikke bort ifra at jeg vil øke min beholdning av kryptovaluta ytterligere etter hvert.

Til slutt vil jeg også understreke at jeg ikke direkte anbefaler noen andre å investere i kryptovaluta. Det er fortsatt en viss mulighet for at man finner ut at dette ikke har noen særlig praktisk nytteverdi og at verdiene derfor blir satt i null, så her er det ekstra viktig at man gjør litt hjemmelekse før man eventuelt velger å investere. Vær også skeptisk til alle eksperter som virker å være skråsikre på utviklingen. Både de som er skråsikre på at kryptovaluta vil bli noe veldig stort og de som er skråsikre på at dette bare er tull avslører sin uvitenhet og arroganse.

Helt til slutt vil jeg anbefale siste episode av podcasten Invest like the best, der Brian Armstrong, som er CEO i kryptovalutaselskapet Coinbase, blir intervjuet.

Kommentarer

Hvordan ekspertene lurer deg

Skal man lykkes som investor, er man nødt til å tenke selv og ta ansvar for egne beslutninger. I denne sammenheng er det svært viktig at man skjønner hvor lett det er å la seg lure av alle eksperter i banker, meglerhus etc., som uttaler seg i media om alt mulig rart. Av og til kan man ta en ekspert i å komme med direkte løgn, men det skjer ikke så ofte. En ekspert som stadig lyver vil forhåpentligvis miste jobben. Det er mer vanlig at de bruker ulike triks for å vri litt på sannheten og dytte deg litt i en bestemt retning, og i dette innlegget skal vi se på noen av de kortene de har i ermet.

Eksperttriks 1 – Valg av tidsperiode
Er vekstaksjer bedre enn verdiaksjer? Gjør små selskaper det bedre enn store selskaper? Er Warren Buffett tidenes beste investor?
Disse tre spørsmålene kan man svare både «ja» og «nei» på, uten at man lyver. Hvordan er det mulig? Det kommer nemlig helt an på hvilken tidsperiode man ser på. Man kan se på tall for de siste 100 årene, for de siste 50 årene, for de siste 20 årene, for de siste 10 årene, eller for de siste 3 årene, og komme til vidt forskjellige konklusjoner. Ekspertene bruker selvsagt den tidsperioden som best passer med deres insentiver og interesser.

Ekspertriks 2 – Å overdrive den predikative kraften i historiske sammenhenger
Selv om man finner en historisk sammenheng, for eksempel at små selskaper har gjort det bedre enn store selskaper i snitt de siste 100 årene, så kan man på ingen måte være sikker på at denne sammenhengen også vil gjelde i framtiden. Et relativt ferskt eksempel her er da Forbrukerrådet gjorde en grundig gjennomgang av aksjefond, og fant ut at aktivt forvaltede globale fond hadde tapt mot indeksfondene de siste årene, men at det for norske fond var slik at de aktivt forvaltede fondene i snitt hadde slått indeksfondene. Mange eksperter brukte disse resultatene rått til å konkludere med at man bør velge aktivt forvaltede fond når man skal investere i Norge, uten å nevne at dette kun var en historisk sammenheng, og at det er spekulativt å hevde at sammenhengen automatisk vil gjelde også i framtiden.

Eksperttriks 3 – Selektiv linking i sosiale medier
Det publiseres daglig hundrevis av artikler, blogginnlegg etc. om finansmarkedene, og en del av ekspertenes jobb er å holde seg litt oppdatert på alt som rører seg. De har imidlertid ikke mulighet til å følge med på alt, så det blir kun et utvalg, og her er det to effekten som kommer inn. For det første blir de fleste av oss stadig offer for bekreftelsestendensen. Vi leser helst om det som passer med våre eksisterende virkelighetsoppfatninger, og skulle vi tvinge oss selv til å lese noe som strider med dem, bare skummer vi igjennom teksten uten å bite oss særlig merke i poengene. For det andre velger ekspertene helt bevisst hva de linker til i sosiale medier.

Konklusjon
Du syns kanskje jeg er litt stygg med ekspertene her. Det kan så være, men jeg syns det er svært viktig at man er så skeptisk til dem som man bør være. En naiv tro på ekspertene kan koste deg svært dyrt, så du bør tenke nøye igjennom hvem du lytter til. Så er det selvsagt slik at eksperter kommer i alle mulige farger og fasonger, slik at man ikke kan skjære alle over en kam. De beste av dem er balanserte i sine framstillinger og noen av dem kan du lære mye av. Men man kommer ikke utenom Warren Buffett sin klassiske påstand «Never ask a barber if you need a haircut». Husk også at det å gjøre seg til en «likandes» person er et av Robert Cialdinis triks for påvirkning i boka Influence (en bok du for øvrig absolutt bør lese). Vær derfor litt ekstra på vakt hvis du liker en ekspert av andre grunner enn at du mener hen er faglig dyktig. Liker du hen primært fordi hen kommer med morsomheter på Twitter, fordi dere begge liker sportsfiske eller fordi dere har samme treningsfilosofi, kan det være fare på ferde.

Kommentarer

« Eldre innlegg Neste side » Neste side »
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.