Endring i måten jeg måler finansformuen min på

Fram til nå har jeg trukket ifra et anslag på fremtidig skatt på urealisert gevinst når jeg har oppgitt min finansformue i de månedlige statusoppdateringene på denne bloggen. Den opprinnelige tanken bak dette var at jeg kun ønsket å oppgi den delen av finansformuen som var helt og holdent min, og ikke den delen som jeg en dag må betale i skatt til staten. Selv om jeg fortsatt ser fordeler med å gjøre det på denne måten, så krever en slik oppfølging at jeg må gjøre noen manuelle justeringer hver måned. I tillegg er det uansett veldig mye usikkerhet knyttet til framtidig skatt. Jeg har derfor bestemt meg for at jeg fra og med januar 2020 skal begynne å oppgi finansformuen min uten å justere for skatt på urealisert gevinst. Dette vil føre til at finansformuen min vil gjøre et byks på i overkant av 400 tusen i januar.

Annonser

Kommentarer

Mål for 2020 og veien videre

Mitt overordnede mål om økonomisk uavhengighet

For noen år siden satte jeg meg som mål at jeg skulle bli økonomisk uavhengig og slutte å jobbe innen 31.12.2018. Opprinnelig så jeg for meg å kunne slutte å jobbe når jeg var gjeldfri og hadde en finansformue på 3,5 millioner kroner, men dette beløpet ble senere økt til 4 millioner kroner.

Per i dag er jeg gjeldfri og har en finansformue på om lag 3,7 millioner kroner. Jeg anser meg ikke som økonomisk uavhengig ennå, jeg jobber fortsatt og jeg syns ikke lenger at 4 millioner kroner er nok til at jeg kan slutte å arbeide. Det er tre hovedgrunner til det:

  • Min opprinnelige plan var å leve av avkastningen av finansformuen min, og å spe på med noen mindre inntekter fra styreverv, bloggannonsering og lignende. Jeg har nå erfart at det å etablere slike mindre inntektskilder kan være mer krevende enn det jeg først så for meg, og ønsker derfor ikke å være avhengig av å ha så mye av dette når jeg slutter å arbeide.
  • I min opprinnelige plan forutsatte jeg at jeg kom til å oppnå en høy avkastning på porteføljen min når jeg slutter å arbeide. Jeg syns nå at det er litt skummelt å forutsette det, og har derfor redusert mitt avkastningskrav noe.
  • Da jeg satte opp min opprinnelige plan, hadde jeg to barn. Nå har jeg tre, noe som har økt mine faste og variable kostnader i minst 20 år framover.

Målet mitt nå er at jeg skal være gjeldfri og ha en finansformue på minst 5 millioner kroner før jeg slutter å arbeide. Jeg skriver minst, for det kan godt være at jeg etter hvert kommer fram til at jeg ønsker å øke beløpet enda litt mer. Jeg har ikke lenger en konkret dato for når målet skal være nådd. Grunnen til det er at jeg primært har investert i aksjemarkedet, og der varierer avkastningen voldsomt fra år til år.

 

Mål for 2020

Når det gjelder 2020, så vil jeg i stor grad fortsette å spare og investere som tidligere. En av mine styrker som investor er at jeg er langsiktig og konsekvent i det jeg gjør. Hovedtrekkene i min strategi – høy sparerate, indeksfond og en passiv tilnærming – består, men jeg ønsker å gjøre noen endringer fra 2019 til 2020:

  • Månedlig sparing økes fra kr 27 000 til kr 28 000 (alternativt reduseres til kr 22 000, se neste punkt).
  • De siste årene har jeg hatt en sparerate på over 50 %. En av grunnene til at jeg har klart det, er at jeg har hatt få store utgifter knyttet til boligen vi eier og bor i. Noe løpende vedlikehold har det selvsagt vært, men større ting som oppussing av kjøkken eller bad, ny drenering og så videre har det ikke vært behov for. Huset vårt har nå passert 20 år, og selv om det ikke er noen akutte oppussingsbehov, så vil de jo dukke opp før eller senere. Jeg har derfor bestemt meg for at jeg i 2020 skal sette av kr 6 000 hver måned til dette. Siden disse midlene er øremerket framtidige oppussingsbehov, ønsker jeg ikke å regne de inn i min månedlige sparing.
  • I 2019 har jeg satt kr 10 000 av min månedlige sparing på bankkonto. I 2020 ønsker jeg imidlertid å ha fullt fokus på kjøp av aksjefondsandeler. Dette innebærer at jeg investerer alt jeg har på bankkonto over kr 100 000 (som er min buffer i tilfelle fullstendig kollaps i finansmarkedene) og at jeg ikke skal spare noe i bank i 2020. All månedlig sparing, med unntak av de kr 6 000 som skal settes av til framtidige oppussingsbehov, skal derfor investeres i aksjemarkedet, i fondet KLP Aksje Verden Indeks.
Annonser

Kommentarer (4)

2019 – Status etter november

November ble nok en god måned. Jeg sparte og investerte som vanlig kr 27 000, og fikk litt drahjelp fra verdens aksjemarkeder. Min netto finansformue økte med kr 56 696, til totalt kr 3 702 848. Så langt i år har den økt med kr 801 620.

Utviklingen siden starten av 2018 framgår av grafen nedenfor.

Annonser

Kommentarer

2019 – Status etter oktober

Oktober ble en veldig bra måned. Jeg sparte og investerte som vanlig kr 27 000, og verdiutviklingen i verdens aksjemarkeder var god. Min netto finansportefølje økte med kr 160 328 til totalt kr 3 636 153. Så langt i år har den økt med hele kr 724 926 og bare de to siste månedene, som historisk sett har vært svake måneder på børsen, har den økt med kr 264 253.

Utviklingen siden starten av 2018 framgår av grafen nedenfor.

Kommentarer (3)

33 podcaster som kan gjøre deg til en bedre investor

Skal man lykkes med noe som helst her i livet, er kompetanse et nøkkelord. Og i en verden som stadig er i endring, og der endringene på mange områder skjer raskere enn før, gjør man lurt i å satse på kontinuerlig kompetanseutvikling. De fleste av oss lever imidlertid travle liv, og da blir kanskje ikke kontinuerlig kompetanseutvikling noe man føler man har tid til å prioritere. Dette kan straffe seg på litt sikt, og jeg vil derfor anbefale alle å ha et bevisst forhold til dette.

Selv bruker jeg ganske mye tid på egen kompetanseutvikling. Akkurat hvor mye varierer fra dag til dag, men i gjennomsnitt vil jeg anslå at jeg bruker i underkant av to timer hver dag til å lese bøker, artikler og blogginnlegg og til å høre på podcaster og lydbøker. Dette kommer i tillegg til den kompetanseutviklingen jeg gjør i arbeidstiden, som er mer spisset inn mot den jobben jeg har. For meg føles ikke dette som et ork, for jeg er nysgjerrig av natur og liker veldig godt å lære meg nye ting. Tvert imot, jeg skulle gjerne ha brukt mye mer tid på dette, men som familiemann med mange gjøremål er dette det jeg klarer å presse inn.

Det finnes mange grunner til at man ikke prioriterer egen kompetanseutvikling, og noen er bedre enn andre. Et argument som var gyldig tidligere, men som ikke lenger kan brukes, er at det er dyrt. I dag finnes veldig mye kunnskap helt fritt tilgjengelig. Mye ligger skriftlig på blogger og andre nettsider, og mye finnes i den fantastiske oppfinnelsen podcast.

Jeg digger podcaster. Det finnes tusenvis av podcaster om alle mulige tema, og jeg blir stadig overrasket over hvor mange av dem som holder et høyt nivå. Selv hører jeg på podcaster i appen Google Podcasts, som jeg er godt fornøyd med. Videre hører jeg på podcaster i 150 % hastighet, noe som gjør at jeg klarer å høre på flere podcastepisoder enn det jeg ville ha klart hvis jeg hørte på dem i vanlig hastighet. Når det gjelder hastighet, vil jeg anbefale deg å prøve deg litt fram. Ikke vreng på så høy fart at du ikke får med deg det som blir sagt. Jeg har prøvd ulike hastigheter, og har kommet fram til at 150 % er en fin hastighet for meg. Ved lavere hastighet «sløser» jeg med tiden, og ved høyere hastighet går jeg glipp av enkelte ord og setninger, noe som selvsagt ikke er bra. Hvis du hører på podcaster med hodetelefoner eller øreplugger, vil jeg også anbefale deg å ikke gå for de billigste variantene. Særlig hvis du hører på podcaster på bråkete steder som på bussen eller i bygater, er du avhengig av at lyden er såpass god at du slipper å skru opp volumet så høyt at det blir skadelig for hørselen din. Som hobbymusiker har jeg et par bekjente som har utviklet tinnitus, og det er noe jeg på ingen måte er interessert i å utvikle selv.

Som nevnt finnes det tusenvis av podcaster om nært sagt alt mellom himmel og jord, så det kan være utfordrende å bestemme seg for akkurat hvilke man skal bruke tid på. Det er mange avveininger her:

  • Skal man følge noen få podcaster som man hører alle episodene av, eller skal man heller følge mange og velge ut de episodene man har mest tro på? Jeg abonnerer på mange podcaster, men hører ikke på alle episodene som blir lagt ut.
  • Skal man følge podcaster som tar for seg tema man ser umiddelbar nytteverdi av, eller skal man også bruke tid på podcaster som tar for seg tema som man ikke ser noen opplagt nytte av, men som man likevel syns er interessante? Jeg hører på podcaster innenfor begge disse kategoriene.
  • Skal man følge podcaster som har mer siste nytt-/nyhetspreg, eller skal man heller prioritere dem som tar for seg mer varige tema? Jeg hører primært på podcaster som tar for seg varige tema, men også på noen få som har et mer nyhetspreget innhold.
  • Skal man kun høre på norske podcaster, eller skal man også høre på engelske (eller podcaster på andre språk man måtte beherske)? Engelsk er det dominerende språket i podcastverdenen, noe som gjør at de aller beste podcastene innenfor mange tema er nettopp på engelsk. For meg er derfor valget enkelt på akkurat dette området – jeg hører mye på engelske podcaster.

Nedenfor følger 33 podcaster som jeg vil påstå at kan bidra til at du blir en bedre invester. Noen av dem på en veldig direkte måte, og andre langt mer indirekte. Dette er selvsagt ikke noen komplett liste over gode podcaster, men mer en anbefaling til noen podcaster som du kan sjekke ut og gjøre deg opp din egen mening om.

Norske investeringspodcaster

  1. Finanslunsj med Fåne og Staavi. Dette er en podcast fra Finans Norge, og tar for seg mange ulike tema innenfor finans.
  2. Pengerådet. Dine Penger sin podcast med Luksusfellen-kjendis Hallgeir Kvadsheim. Handler først og fremst om privatøkonomiske råd for helt vanlige folk.
  3. Finansredaksjonen. Dagens Næringsliv sin podcast. Korte episoder og litt nyhetspreget, men de tre DN-ansatte som deltar er veldig kunnskapsrike og verdt å høre på.
  4. Pengepodden. Nordnet sin podcast om investeringer. Jeg liker aller best episodene med eksterne gjester.
  5. Tid er penger. Dette er en podcast med den erfarne finansmannen Peter Warren. Ikke nødvendigvis en podcast for nybegynnere og fondsinvestorer, for her snakkes det om blant annet opsjonshandel og high frequency trading, men Warren er ekstremt kunnskapsrik, så det er mye å hente for den litt mer spesielt interesserte.

Investeringspodcaster på engelsk

  1. InvestED. Dette er podcasten til forfatteren og finansmannen Phil Town og datteren hans Danielle Town. Fokus er på verdiinvesteringer, og begge er store fan av Warren Buffett og Charlie Munger.
  2. Masters in business. Barry Ritholtz leder denne podcasten med humor og faglig dyktighet. Inneholder intervjuer med kjente personer innenfor finans og næringsliv.
  3. Animal spirits. Dette er podcasten til Michael Batnick og Ben Carlson, som i tillegg til å drive denne podcasten jobber i Ritholtz Wealth Management (jepp, samme Ritholtz som han som leder Masters in business), skriver bøker og har hver sin glimrende nettside (Batnick har The irrelevant investor og Carlson har A wealth of common sense). Mye bra stoff om finans.
  4. Standard deviations. Dette er podcasten til forfatteren Daniel Crosby og inneholder primært intervjuer av interessante personer. En rød tråd i denne podcasten er adferdsfinans, et tema som jeg selv er spesielt interessert i.
  5. EconTalk. Hvis du vil utfordre deg selv litt, er dette podcasten for deg. Podcasten ledes av den skarpe økonomen Russ Roberts og inneholder intervjuer av nobelprisvinnere og andre eksperter. Roberts er ikke av typen som bare sitter og jatter med, og gir klar beskjed hvis det er noe han er uenig i (han gjør det dog på en høflig og saklig måte).
  6. We study billionairs (The investor’s podcast). Dette er en av verdens mest populære investeringspodcaster, og ledes av Preston Pysh og Stig Brodersen. De er begge fan av Warren Buffett og Charlige Munger, og i podcasten analyserer de tankegangen og strategiene til milliardærer.
  7. Chat with traders. Dette er podcasten til Aaron Fifield og inneholder primært intervjuer med mer eller mindre kjente tradere. Ikke så mye å hente for fondsinvesterer her, men hvis du invsterer eller trader mer kortsiktig (eller bare er som meg, interessert i temaet), er dette en podcast du bør følge.
  8. Invest like the best. Dette er podcasten til Patrick O’Shaughnessy og inneholder intervjuer av eksperter innenfor ulike fagområder. Er du interessert i kryptovaluta, anbefales spesielt episodene i serien «Hash power». O’Shaugnessy er veldig kunnskapsrik og utrolig flink til å intervjue, så dette er en podcast du absolutt bør følge.
  9. Capital allocators. Dette er podcasten til Ted Seides og den har blitt kåret til den beste podcasten innen «business and finance» av det anerkjente tidsskriftet Barron’s. Kapitalallokering er gjennomgangstema og i podcasten intervjues mange interessante gjester.
  10. Wall Street unplugged. Dette er podcasten til Frank Curzio. Han har en litt røff, cowboyaktig stil, men tar for seg mange interessante tema innenfor finans.

Litt på siden

I tillegg til podcaster som direkte tar for seg investeringer, mener jeg at også mange andre podcaster kan gjøre deg til en bedre investor. Spesielt gjelder dette podcaster som på en eller annen måte tar for seg menneskelig adferd, siden det å bli en god investor i stor grad handler om å forstå hvordan mennesker opptrer og reagerer i ulike situasjoner. Her er noen av mine favoritter.

  1. Hyllands verden. Podcasten til professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen. Hyllan Eriksen er en utrolig kunnskapsrik person som er knallgod på formidling. En ganske ny podcast, og så langt har den mest handlet om hva smarttelefonen gjør med oss moderne mennesker.
  2. Freakonomics radio. I denne podcasten tar Stephen Dubner for seg ulike tema innenfor økonomi og hvordan verden egentlig fungerer. Dette er en veldig profesjonell og godt laget podcast.
  3. Teknisk sett. Teknisk ukeblad sin podcast ledes av sjefen i TU Jan Moberg og fast gjest er mangeårig journalist i TU Odd Richard Valmot. Begge er kunnskapsrike, og ikke minst morsomme. I de fleste episodene har de interessante gjester.
  4. The cognitive bias podcast. Menneskelige tendenser og svakheter er noe du absolutt bør ha god kjennskap til som investor, og i denne podcasten tar David Dylan Thomas for seg én slik tendens i hver episode.
  5. Pengesnakk. Lise Vermelid Kristoffersen sin podcast om personlig økonomi. Lise er rå på sparing, så hvis du vil ha høyere sparerate, er dette podcasten for deg.
  6. Pengetabu. Luksusfellen-kjendis Silje Sandmæl sin podcast om ulike tema innenfor personlig økonomi som mange syns det er litt tabu å snakke om.
  7. Rekommandert. Dette er en av podcastene til Kristopher Schau og består av relativt lange intervjuer med eksperter innenfor alle mulige fagfelt. I forrige uke hørte jeg for eksempel en veldig bra episode om edderkopper. Her kunne jeg prøvd å argumentere for at mine nyervervede kunnskaper om edderkopper selvsagt gjør meg til en bedre invester (godt mulig jeg kunne ha kommet fram til noe troverdig hvis jeg prøvde), men det skal jeg ikke gjøre.
  8. Abels tårn. I denne podcasten fra NRK svarer eksperter på innsendte spørsmål om alt mellom himmel og jord.
  9. Psykologlunsj. Populærvitenskapelig prat mellom tre psykologer om ulike psykologiske tema. Litt mye tull og fjas, men også mye nyttig stoff.
  10. Liberal halvtime. Podcasten til tankesmien Civita om aktuelle tema innenfor det norske samfunn.
  11. Mandagsmøtet. En annen podcast fra Dagens Næringsliv. Handler om jobb og karriere. Ledes av den erfarne kommentatoren Eva Grinde og den talentfulle journalisten Nora Rydne.
  12. E24-podden. Podcasten til E24. Nyhetspreget, men en god podcast for å holde seg litt oppdatert på økonominyheter. Ledes av Marius Lorentzen.
  13. Sysla – Det vi lever av. En god podcast om utviklingstrekk innenfor norsk næringsliv.
  14. LørnTech. Podcasten til teknologientusiasten Silvija Seres. Lurer du på hva som skjer innenfor fin.tech, med.tech, big data og digitalisering, er dette podcasten for deg.
  15. Kryptografen. Er du interessert i kryptovaluta, er dette podcasten for deg. Richard Paulsen og Torbjørn Bull Jensen er veldig kunnskapsrike innenfor alt som har med blokkjeder og kryptovaluta å gjøre, og fokuset i podcasten er hvilke muligheter denne nye teknologien gir.
  16. Sånn er du. I denne podcasten fra NRK bruker Harald Eia og Nils Brenna personlighetstesten Big 5 til å analysere kjente personer. Selv lærer jeg også mye om meg selv når jeg hører på de interessante analysene.
  17. The knowledge project. Dette er podcaten til Shane Parrish, mannen bak den utmerkede nettsiden Farnam Street (Warren Buffett bor i 3555 Farnam Street i Omaha). Podcasten inneholder lange og gode intervjuer av personer innenfor ulike fagfelt. I går hørte jeg den siste episoden, som er et langt intervju med Jim Collins (forfatteren av blant annet Built to last), og dette er en episode som absolutt kan anbefales.
  18. Forklart. Forklart er en podcast fra Aftenposten med ny episode hver ukedag. Podcasten tar for seg aktuelle saker i nyhetsbildet på en profesjonell og god måte.

Kommenter gjerne nedenfor hvis du følger andre podcaster som du syns mine lesere bør vite om. 🙂

Kommentarer (2)

2019 – Status etter september

September ble en god måned. Jeg sparte som vanlig kr 27 000. Av disse ble kr 17 000 investert i aksjefond og kr 10 000 ble plassert på bankkonto. Min netto finansformue økte med kr 103 925, til totalt kr 3 475 825. Så langt i år har den økt med kr 574 598.

Utviklingen siden starten av 2018 framgår av grafen nedenfor.

Kommentarer (4)

Om beskjæring av bærbusker og metaforer

I helgen beskjærte jeg bærbuskene i hagen. Jeg fjernet en del av de største og eldste greinene, slik at vekstforholdene for nye greiner blir bedre. Når jeg jobber i hagen begynner tankene å spinne, og jeg begynte å tenke på at det å beskjære bærbusker er litt som å pleie en aksjeportefølje – selg aksjer som har steget bra og som ikke har noe stort potensiale igjen i seg, og kjøp aksjer i yngre selskaper som viser god vekst. Høres jo ut som en god strategi, ikke sant? Jeg følte meg som en stor investeringsfilosof der jeg kuttet friskt med hagesaksa.

Litt senere kom jeg imidlertid på at indeksfond, som jo slår de fleste aktivt forvaltede fond og porteføljer av enkeltaksjer over tid, slett ikke fungerer på denne måten. Investerer man i indeksfond, vil man jo til enhver tid investere mest i de selskapene som har vokst mest og som derfor har høyest børsverdi. Hmmm, kanskje jeg ikke var noen stor investeringsfilosof likevel?

Da jeg fikk hagearbeidet og mine sammenligninger litt på avstand, slo det meg hva som hadde skjedd her. Vi mennesker er veldig flinke til å bruke metaforer og til å sammenligne ulike ting. Det kan være nyttig og underholdende det, men det betyr ikke at sammenligningene alltid er så veldig gode. De fleste områder har sine helt særegne kjennetegn, så en sammenligning vil aldri bli 100 % korrekt. Kanskje passer sammenligningen bare 80 %, og da er det fortsatt 20 % igjen som det kan være veldig viktig å ta høyde for.

Konklusjonen må bli at dersom man skal bli knallgod til å investere i aksjemarkedet, så bør man bruke mest tid på å studere nettopp aksjemarkedet. Å ta en omvei via bærbuskene i hagen er sannsynligvis ikke noen spesielt fruktbar vei.

Kommentarer

2019 – Status etter august

I august sparte og investerte jeg som vanlig kr 27 000. Min netto finansportefølje falt med kr 30 533, til totalt kr 3 371 901. Nedgangen skyldes primært at august var en dårlig måned i fremvoksende markeder. Så langt i år har min netto finansformue økt med kr 470 673. Utviklingen siden starten av 2018 framgår av grafen nedenfor.

 

Kommentarer (8)

Jeg bytter ut grunnmursfondet i porteføljen min

Som jeg har skrev om i mitt forrige innlegg om min investeringsstrategi, så ønsker jeg å ha en betydelig andel av min portefølje i et indeksfond som dekker flest mulig av verdens aksjemarkeder. Da jeg for noen år tilbake skulle finne et slikt fond, sto valget mellom Storebrand Indeks Alle Markeder og KLP Aksje Verden Indeks. Begge disse fondene investerer både i etablerte og fremvoksende markeder, i motsetning til de fleste «globale» fond, som ofte kun investerer i etablerte markeder. I tillegg hadde begge fondene det samme årlige forvaltningshonoraret på 0,3 % og hadde nesten identisk avkastningshistorikk, så jeg hadde egentlig ikke noen klar preferanse. Jeg måtte derfor bare velge ett av dem, og valget falt på Storebrand sitt fond.

Sbanken, som er den banken som jeg har en aksjesparekonto i (jeg har også alle mine bankkontoer i denne banken), kuttet nylig forvaltningshonoraret på fondene de selger. Storebrand Indeks Alle Markeder koster nå 0,29 % , mens KLP Aksje Verden Indeks koster 0,16 %. Jeg anser fortsatt disse to fondene som likeverdige fond, og siden kostnadsforskjellen nå har blitt relativt stor, velger jeg å selge alle mine andeler i Storebrand sitt fond og heller plassere dem i KLP sitt fond.

Kommentarer (7)

Min investeringsstrategi

Jeg får en god del spørsmål per e-post og på Twitter fra lesere av bloggen min. Det setter jeg pris på, og jeg prøver å svare etter beste evne. Mange av spørsmålene er knyttet til min investeringsstrategi. Jeg har skrevet om strategien min mange ganger, men aldri særlig utfyllende. Nedenfor følger derfor en mer grundig beskrivelse av investeringsstrategien min.

Mål

  • Målet mitt er å bygge opp en finansiell formue som er så stor at jeg (nesten) kan leve av avkastningen (jeg skriver «nesten» fordi jeg ser for meg å ha litt aktive inntekter ved siden av). Hvor stort beløp det vil være snakk om har jeg ikke helt bestemt meg for ennå, men det vil i hvert fall være snakk om fem millioner kroner. Per i dag er min netto finansformue på om lag 3,4 millioner kroner. Jeg er altså godt på vei, men har fortsatt en god del igjen.
  • Jeg har ikke noe annet mål med investeringene mine enn at jeg skal oppnå god avkastning på lang sikt. Jeg investerer ikke for å lære, for å ha det morsomt eller for å ta vare på miljøet. Jeg liker å lære, jeg like å ha det morsomt og jeg er opptatt av å ta vare på miljøet, men når det gjelder porteføljen min, er det kun avkastning som teller. Jeg vil anta at mange av mine lesere vil være uenig med meg rundt dette, men jeg liker å gjøre ting enkelt, og det å blande sammen flere ulike typer målsettinger vil fort gjøre at en strategi blir komplisert og vanskelig å følge opp.

Aksjeandel

Jeg ønsker en høy aksjeandel i porteføljen min. Dette er fordi at forventet avkastning er høy i aksjemarkedet, og at det er dette markedet jeg har mest erfaring med. Per i dag er aksjeandelen på om lag 96 %.

Timing

  • Jeg prøver ikke å time verken aksjemarkedet eller valutakurssvinger. Dette innebærer blant annet at jeg ikke har noe «tørt krutt» i form av kontanter i påvente av store fall i aksjemarkedet eller at jeg har valutasikret porteføljen min. Grunnen til dette er at det å time markedet og valutakurssvingninger er svært vanskelig. Timing ala «når frisøren din gir aksjeråd er det på tide å selge» er på ingen måte lett å følge opp (min erfaring er heller at det til enhver tid finnes folk med ulike meninger i alle retninger) og mer teknisk timing ala bruk av 200 dagers glidende gjennomsnitt vil redusere forventet avkastning på sikt, selv om man til en viss grad vil kunne klare å begrense tapene.
  • Jeg gjør nesten aldri brå endringer i porteføljen min, men velger heller gradvis å vri porteføljen i ønsket retning. Endringer i porteføljen skjer stort sett gjennom at jeg velger å investere nye midler på en litt annen måte enn det jeg har investert i tidligere, og bare unntaksvis ved at jeg selger noe for å kjøpe noe annet.

Grunnmur

Jeg ønsker å ha en betydelig del av porteføljen min plassert i et markedsvektet indeksfond som dekker flest mulig av verdens aksjemarkeder. Valget mitt har falt på fondet Storebrand Indeks Alle Markeder og per i dag har jeg om lag 29 % av porteføljen min i dette fondet. Denne andelen skal jeg øke på sikt, sannsynligvis til 40 %. Jeg ønsker også å ha en viss andel kontanter i porteføljen. Ikke som tørt krutt i påvente av kraftige fall, men som en varig del av porteføljen. Per i dag er kontantandelen på under 4 %, men jeg skal gradvis øke denne til 10 %.

Aktiv del

Den delen av porteføljen min som ikke er bundet opp i grunnmuren, kan jeg være noe mer aktiv med. Per i dag består denne av litt i kryptovaluta (under én prosent) og resten i et indeksfond som dekker framvoksende markeder (om lag 67 %). På sikt ønsker jeg at grunnmuren i porteføljen min skal utgjøre 50 % og at den aktive delen skal utgjøre 50 %.

Grunnen til at nesten hele den aktive delen av porteføljen min er plassert i framvoksende markeder, er at jeg har tro på at det økonomiske verdenskartet vil se ganske annerledes ut om noen år. Jeg tror vestens dominans gradvis vil bli svekket, og at land som Kina, India og Brasil vil få en god økonomisk vekst som vil smitte over til aksjemarkedene der.

Den aktive delen av porteføljen min skal plasseres i enten ett enkelt eller noen få utvalgte «tema» til enhver tid. Det å satse på veldig mange ting samtidig (for eksempel ved å ha 10 – 15 ulike aktivt forvaltede fond i porteføljen), ser jeg på som en svært dårlig strategi. Da vil man fort ende opp med en dyr portefølje der avkastningen på sikt blir omtrent som i et indeksfond før kostnader.

Forståelse

Jeg har som prinsipp at jeg kun skal investere i ting som jeg forstår, men har gjort et lite unntak når det gjelder kryptovaluta, som jeg ikke kan påstå at jeg fullt ut forstår ennå. Begrunnelsen for dette er at jeg ønsker å være med i startfasen av en helt ny aktivaklasse. Jeg har imidlertid kun en veldig liten plassering i kryptovaluta (per i dag på i underkant av én prosent av porteføljen), og har ingen planer om å kjøpe meg opp noe mer.

Eksperter

Jeg har generelt liten tiltro til de profesjonelle i finansbransjen. Dette gjelder både aktive fondsforvaltere som prøver å finne vinneraksjer, makroøkonomer som prøver å si noe om de økonomiske utsiktene framover og alle andre som mener noe om et eller annet. Min erfaring etter mange år er at det er veldig mange med overdreven selvtillit i denne bransjen. De undervurderer sterkt betydningen av tilfeldigheter og flaks og tror at de har mye bedre oversikt over alle sammenhenger enn det de faktisk har. Til de fleste yrkesgrupper vil det være en naturlig utvelgelsesprosess. I finansbransjen resulterer dette i at pengeglade gutter med høy selvtillit er sterkt overrepresentert. Jeg var selv en slik da jeg begynte å studere til siviløkonom på Norges Handelshøyskole (forhåpentligvis har jeg blitt noe mer ydmyk med årene). Selvsagt finnes det noen eksperter som er dyktigere enn andre, men jeg syns det er svært krevende å finne ut hvem jeg eventuelt skulle ha hørt på, så jeg velger heller å ikke høre på noen av dem.

Arbeidsinnsats

Jeg kan til tider være litt lat, og ønsker derfor å ha en lettpleid portefølje som jeg ikke trenger å følge så mye med på. Jeg sjekker status for porteføljen min kun én gang per måned, og hvis det ikke var for at jeg skriver månedlige statusoppdateringer på denne bloggen, så hadde jeg ikke hatt noen problemer med å la det gå flere måneder mellom hver gang jeg sjekker porteføljen. Begrunnelsen for dette er at jeg vet at jeg ikke er 100 % rasjonell (ingen er det) og at jeg kan la meg påvirke på en negativ måte hvis deg stadig sjekker hvordan det står til med porteføljen min.

Diversifisering

Jeg har alltid Japan i bakhodet når jeg investerer, og har derfor aldri en stor andel av porteføljen plassert i ett enkelt land. Med samme begrunnelse ønsker jeg å unngå å plassere en stor andel i én enkelt bransje. Dette er noe jeg må være bevisst på dersom jeg om noen år velger å plassere den aktive delen av porteføljen min i noe annet enn framvoksende markeder.

Benchmark

Min benchmark er avkastningen til verdensindeksen, siden denne med letthet kan oppnås ved å plassere alt i et verdensindeksfond. Jeg har som målsetting å slå verdensindeksen på tid, men i og med at jeg primært investerer i brede indeksfond, er det urealistisk at meravkastningen blir veldig stor. Jeg er godt fornøyd hvis jeg klarer et par prosent mer enn verdensindeksen per år på lang sikt.

Kostnader

Jeg er svært opptatt av lave kostnader. Per i dag har jeg to indeksfond i porteføljen min, og begge har en årlig kostnad på 0,3 %. Ved endringer i porteføljen min er det uaktuelt å plassere mye i for eksempel et dyrt aktivt forvaltet fond.

Giring

Jeg er gjeldfri, selv om jeg vet at forventet avkastning ville ha vært høyere hvis jeg hadde giret opp porteføljen min. Det er imidlertid mange fordeler med å være gjeldfri – mer forutsigbare månedlige kostnader, følelsen av at hele porteføljen min helt og holdent er min osv. – så det å være gjeldfri er det riktige valget for meg. På dette området vet jeg at mange av mine lesere er uenige med meg, og det har jeg ingen problemer med. Jeg har min strategi, du må finne din egen.

Volatilitet

Jeg har investert i aksjemarkedet i over 20 år, og jeg vet at jeg kan takle kraftige svingninger. Jeg har aldri opplevd et krakk av typen 50 % eller mer ned, men skulle det skje, tror jeg at jeg skal kunne klare å fortsette å følge strategien min likevel (helt sikker kan jeg dog ikke være på forhånd). Det at jeg er veldig langsiktig, svært lite triggerhappy og kun sjekker porteføljen min én gang per måned bidrar til at jeg klarer å takle svingninger bedre enn mange andre.

Kommentarer (2)

« Eldre innlegg Neste side » Neste side »
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.