2020 – Status etter mars

Mars har vært en av de mest turbulente månedene jeg har opplevd som investor. Svingningene har vært svært store begge veier, så jeg var veldig spent på hvordan det hadde gått med porteføljen min. Som tidligere nevnt har jeg bestemt meg for at jeg skal sjekke porteføljen min kun én gang per måned (jeg er veldig disiplinert på akkurat dette), så jeg har altså ikke vært inne og sett på utviklingen i hele mars.

Alt i alt falt min netto finansformue med kr 269 531 i mars, til totalt kr 3 931 132. Fallet var på i overkant av 6 %, som jeg jo ikke syns er så alt for ille etter en så crazy måned. De fleste av verdens børser har falt mer enn dette, og grunnen til at nedgangen for min del har vært begrenset er det kraftige kronekursfallet (jeg har ikke valutasikret porteføljen min), og at jeg har investert nye midler. Jeg tar nedgangen med knusende ro og sover ikke dårlig på natta på grunn av dette.

Utviklingen siden starten av 2020 framgår av grafen nedenfor.

Annonser

Kommentarer (3)

Verdien i å gjøre ting enkelt

De færreste med min bakgrunn velger å ha en så enkel investeringsstrategi som det jeg har. Jeg er utdannet siviløkonom med spesialisering i finans, jeg har lest godt over 100 bøker om aksjemarkedet og jeg har investert i markedet i over 20 år. Jeg har likevel valgt å ha hele min aksjeportefølje i indeksfond, og jeg prøver på ingen måte å time markedet, verken opp eller ned. Grunnen til at jeg har valgt denne enkle strategien er delvis at jeg mener det er en rasjonell og god strategi for den langsiktige, men delvis også at jeg ser en stor egenverdi i å gjøre ting enkelt. Jeg prøver å holde meg til det enkle på de fleste områder av livet, men i dette innlegget skal jeg begrunne hvorfor jeg mener det er veldig fordelaktig å ha en enkel investeringsstrategi.

Begrunnelse 1 – Det perfekte er det godes fiende

Du har kanskje hørt uttrykket om at det perfekte er det godes fiende, og dette gjelder i aller høyeste grad også i aksjemarkedet. Er man på konstant søken etter den ultimate strategi som knuser markedet, så vil man gjerne ende opp med å bytte strategi alt for ofte, noe som fort vil bli både kostbart og føre til dårlig avkastning. Jeg har sett det så mange ganger – i jakten på meravkastning, ender de fleste opp med mindreavkastning.

Begrunnelse 2 – Færre beslutninger

Hver gang du tar en beslutning, er det en viss fare for at du blir offer for en eller flere menneskelige tendenser eller svakheter (biaser). To eksempler på slike tendenser som ofte lurer i bakgrunnen når vi tar investeringsbeslutninger, er bekreftelsestendensen og overdreven selvtillit. Ved å ha en enkel strategi, med få beslutningspunkter, reduserer du faren vesentlig for at du gjør noe dumt.

Begrunnelse 3 – Rom for å la ting gå på autopilot i perioder

Jeg syns aksjemarkedet er kjempeinteressant, og bruker en del tid på å lese om det og til å følge med på det som skjer. Likevel er det perioder der jeg går litt lei, og da vil jeg heller vil bruke tiden min på andre ting. Har du en avansert strategi, hvor du for eksempel må følge med daglig på kursutviklingen eller rebalansere ofte, kan du ikke i like stor grad ha perioder der du kobler av for å gjøre noe helt annet.

Begrunnelse 4 – Lave kostnader

En enkel og passiv strategi har veldig lave kostnader, noe som på lang sikt kan ha mye å si for oppnådd avkastning. Avanserte strategier er ofte dyre strategier, for eksempel fordi de genererer store kurtasjekostnader, de krever abonnementer på børsdata og så videre.

Begrunnelse 5 – Tidsbesparende

En enkel strategi er tidsbesparende, og man kan derfor bruke tiden sin på noe annet, for eksempel på å tjene mer penger som man kan investere. La meg illustrere denne fordelen med et eksempel. La oss tenke oss to investerer – Lars og Ludvig. Begge har i utgangspunktet mulighet til å investere kr 10 000 hver måned og de har mulighet til å sette av 10 timer hver uke til å følge opp sine investeringer. Lars velger seg ut en relativt avansert strategi, som gjør at han hver kveld må ta ut data og lese seg opp på det som har skjedd. Ludvig velger i stedet en svært enkel strategi, som kun krever at han bruker noen minutter hver måned på investeringene sine, og bruker heller tiden sin på å ta en ekstrajobb, slik at han kan investere kr 15 000 hver måned, i stedet for kun kr 10 000. Hvem tror du har klart å bygge seg opp størst formue etter 10 år? Hvis Lars er svært dyktig og strategien hans klarer å generere veldig god meravkastning, er det kanskje han, men det mest sannsynlige er at Ludvig er den som ender opp med den største sluttsummen, fordi han i løpet av de 10 årene har investert hele 50 % mer penger.

Til slutt vil jeg bare nevne at jeg syns det er flott at man velger ulike strategier og tilnærminger, og jeg syns det er helt unødvendig å rakke ned på andres valg i for eksempel sosiale medier (jeg har vært vitne til en god del av det i det siste). Jeg har valgt min strategi, så får andre velge sin. Jeg vil også nevne at selv om min strategi på mange måter er veldig enkel, så vil den ikke være helt enkel for alle å følge i praksis. Den krever at man har evnen til å ha et distansert forhold til markedet, den krever at man kan takle kraftige nedturer uten å gjøre noe dumt, og den krever at man er veldig langsiktig. For meg faller alt dette relativt naturlig, men andre vil rett og slett ikke klare å følge en slik strategi, fordi de for eksempel har et helt annet temperament og et annet behov for «action» enn det jeg har.

Annonser

Kommentarer

Rigget for krise

Selv om jeg ikke er blant dem som har blitt permittert som en følge av koronakrisen, så har jeg de siste par ukene tenkt litt på hvor godt rigget jeg er for en eventuell privatøkonomisk krise. Jeg har kommet fram til at jeg er bedre rigget enn veldig mange andre jeg kjenner, og i dette innlegget skal jeg komme med fem grunner til at jeg tør å påstå det.

  1. Jeg har en sparerate på over 50 %. Det vil si at jeg bruker under halvparten av inntekten min, og kan derfor fint takle en kraftig reduksjon i inntekten uten at jeg trenger å justere levestandarden min.
  2. Jeg har en bufferkonto på kr 100 000. Dette er penger jeg har satt av til uforutsette utgifter, og de tilsvarer om lag fire måneders forbruk.
  3. Jeg er gjeldfri. Dette reduserer mine faste månedlige utgifter, og gjør også at min privatøkonomi ikke direkte blir berørt av endringer i rentenivået.
  4. Jeg og kona har begge livs- og uføreforsikringer, noe som gjør at vi økonomisk sett vil klare oss bra dersom den ene av oss skulle dø eller bli alvorlig syk.
  5. Jeg har 3-4 millioner kroner i aksjefond. Dette er penger som jeg i utgangspunktet har investert med mål om økonomisk uavhengighet, men skulle det virkelig blir krise, er det selvsagt betryggende å vite at jeg kan realisere midler til å klare meg i flere år ved å selge fondsandeler.

Hvor godt rigget er du for en privatøkonomisk krise?

Annonser

Kommentarer (4)

Koronaviruset

Spredningen av koronaviruset er skremmende saker. Jeg har nære slektninger som befinner seg i risikogruppen, og jeg har tre barn som jeg selvsagt er veldig opptatt av at det ikke skal skje noe fælt med. Ingen vet hvordan utviklingen vil bli videre, og nettopp denne usikkerheten er kanskje det verste av alt.

Når det gjelder mine investeringer, er jeg imidlertid iskald. Min strategi er at jeg skal ha maks inne i markedet til enhver tid (det betyr ikke at jeg har alle mine penger i aksjer, men at jeg ikke har penger på bok i påvente av ekstra gode kjøpsmuligheter), og at jeg aldri, aldri, aldri skal prøve å time markedet. Jeg mener det er spesielt viktig å holde seg til strategien sin når frykten råder i markedet. Det er lett å la seg rive med, slik at man gjør noe irrasjonelt. Bak dette ligger opplagt en tro på at spredningen av koronaviruset snart vil stoppe opp, og at ting etter hvert vil gå tilbake til normalen igjen. Tror man på den andre siden at dette er starten på menneskehetens undergang, eller at spredningen og dødeligheten blir så stor at det vil svekke verdensøkonomien kraftig i lang tid framover, bør man kanskje tenke og opptre annerledes.

Noen vil sikkert hevde at jeg er naiv, men til mitt forsvar har jeg historien med meg. Aksjemarkedet har historisk sett vist en forbausende evne til å komme over kriser av ulikt slag. Av og til tar det selvsagt mange år, men er det noe som kjennetegner meg som investor, så er det nettopp det at jeg er veldig langsiktig i alt jeg foretar meg.

Kommentarer (4)

2020 – Status etter februar

Februar 2020 var en turbulent måned, hvor frykten for coronaviruset preget nyhetsbildet. Jeg sparte kr 31 000, altså kr 3 000 mer enn det jeg «må» spare hver måned. Begge aksjefondene mine utviklet seg negativt (men ikke så mye som jeg hadde fryktet), og min netto finansformue falt med kr 102 973 i verdi, til totalt kr 4 200 663.

Utviklingen så langt i år framgår av grafen nedenfor.

Kommentarer

Hvorfor jeg bare har to aksjefond i min portefølje

Jeg har flere ganger fått spørsmål om hvorfor jeg kun har to aksjefond i min portefølje. Jeg har over fire millioner kroner i aksjefond nå, men syns likevel det er tilstrekkelig med kun to fond, og i dette innlegget skal jeg begrunne dette valget.

 

Antall underliggende aksjer sier mye mer om den totale diversifiseringen enn antall fond

De to fondene jeg har valgt å ha i min portefølje er begge fond som investerer i hundrevis av ulike aksjer i mange ulike land. Jeg er derfor godt diversifisert. Hadde jeg hatt to mer spissede fond – for eksempel fond som kun investerer i (små) enkeltland eller i enkeltbransjer, hadde selvsagt diversifiseringen vært langt mindre. Jeg mener antall fond i seg selv sier veldig lite om diversifisering, og at det først og fremst er antall underliggende aksjer, og hvor spredt disse er på land, bransjer osv., som betyr noe.

 

Jeg er veldig langsiktig og ønsker ikke å gjøre hyppige endringer i porteføljen

Jeg har en relativt passiv strategi, og ønsker ikke å gjøre hyppige endringer i porteføljen min. Det mest «aktive» med min strategi er at jeg har en stor overvekt i fremvoksende markeder, men dette er en overvekt jeg har tenkt å ha i mange år framover, og er altså ikke en kortsiktig taktisk allokering.

 

Mange ulike aktivt forvaltede fond blir fort et dyrt indeksfond

Mange har tro på så mye rart – de har tro på tech, de har tro på Norden, de har tro på fremvoksende markeder, de har tro på Europa, de har tro på grønne aksjer… Greit nok det, men hvis du kjøper et aktivt forvaltet fond for hver ting du har tro på, vil du med stor sannsynlighet ende opp med en portefølje som i praksis vil være et veldig dyrt indeksfond. Jeg har ingenting imot å investere i noe man har spesielt tro på, eller å ha en fokusert portefølje, men å satse litt på veldig mange forskjellige ting gir lite mening. Da er som regel billige indeksfond en bedre løsning.

 

Jeg ønsker samsvar mellom liv og lære

Dette høres kanskje ut som en selvfølge, men jeg vet om mange som investerer annerledes enn det de vil anbefale andre å gjøre. I noen tilfeller gir dette mening. Er du dritsmart, leser årsrapporter og bøker ti timer per dag og heter Warren Buffett, så kan du anbefale indeksfond for folk flest, men investere annerledes selv. Men dersom du er en gjennomsnittlig hobbyinvestor, er det lite sannsynlig at du på sikt vil klare å gruse markedet, og da bør du ta hensyn til det når du velger din investeringsstrategi. Hvis ditt «grunnsyn» er at aktiv forvaltning har lite for seg og at det å skape meravkastning på sikt ved å time markedet nærmest er umulig, bør du investere i tråd med dette grunnsynet, og ikke balle deg inn i noe komplisert som du egentlig (hvis du tenker deg godt om) ikke har tro på selv.

Kommentarer (4)

Snarveier til økonomisk uavhengighet

Å bli økonomisk uavhengig er på mange måter veldig enkelt, gitt at du setter av nok tid. Utfordringen er imidlertid at de fleste av oss er ganske utålmodige, og sliter med å holde motivasjonen oppe dersom målet er 15-20 år fram i tid. Finnes det noen snarveier man kan ta? Ja, det gjør det, og i dette innlegget skal vi se på noen av dem.

Koker vi det mest mulig ned, så er det slik man blir økonomisk uavhengig – tjen langt mer enn du bruker, og invester differansen. Vi kan derfor dele inn potensielle snarveier i tre hovedgrupper:

  • tiltak for å øke inntektene
  • tiltak for å kutte kostnadene
  • tiltak for å øke avkastningen på dine investeringer

 

Tiltak for å øke inntektene

Det finnes mange måter å øke inntektene sin på, men for at vi skal kunne kalle det en snarvei til økonomisk uavhengighet, må vi fokusere på ting som kan øke inntektene betydelig på kort tid. En måte å gjøre dette på er å jobbe langt mer enn 100 %. Det kan for eksempel gjøres ved at man har flere jobber. Det å ha flere jobber er kanskje ikke så vanlig i rike Norge, men i mange andre land er dette slett ikke uvanlig. En annen måte å oppnå høyere inntekter på er å skifte jobb. Mange har mange flere krav til en jobb enn at man har en grei inntekt – man ønsker for eksempel å ha meningsfulle arbeidsoppgaver, gode kollegaer eller en jobb som på en eller annen måte er til gode for menneskeheten. Hvis du imidlertid tenker på jobben som et tidsavgrenset onde som du bare skal ha i noen få år, så trenger du kanskje ikke å være så nøye med alt det andre, så lenge lønnen er høy.

 

Tiltak for kutte kostnadene

Det finnes tusenvis av råd for hvordan man kan spare penger. Noen fokuserer på de små kostnadspostene, mens andre fokuserer på de store. Jeg har tidligere skrevet at man både bør se på store og små kostnadsposter, og at det aller viktigste er hvor mye man totalt sett sparer. Man kommer imidlertid til et punkt der man er nødt til å gjøre noen litt tøffe livsstilsvalg dersom man skal klare å kutte kostnadene noe særlig mer. Dette kan være tiltak som å klare seg uten bil eller å flytte til en langt billigere bolig eller i et kollektiv (i perioder med sterk vekst i boligprisene kan dog det å ha en dyr bolig være lønnsomt). Andre tiltak som kan hjelpe deg å spare mer er å kutte kraftig ned på hvor mye du bruker på ferier (her kan du bruke flyskam som unnskyldning) eller å bestemme deg for at det meste av klær, sportsutstyr og inventar fra nå av skal kjøpes brukt. Klarer du ved hjelp av noen slike tiltak å øke spareraten fra for eksempel 50 % til 70 %, vil reisen mot økonomisk uavhengighet kunne bli flere år kortere.

 

Tiltak for å øke avkastningen på dine investeringer

Risiko og avkastning henger sammen, selv om de slett ikke alltid er 100 % korrelerte. Hvis man for eksempel investerer i aksjemarkedet, så er det stor forskjell på det å investere i én enkeltaksje og det å investere i et globalt indeksfond. En enkeltaksje kan mangedoble seg i verdi på noen måneder, men det vil aldri skje med et indeksfond. Ønsker man å oppnå høy avkastning, er det derfor mye som tilsier at man bør ha en relativt konsentrert portefølje. Husk dog på at det i en oppgangsperiode som regel er slik at det er noen få aksjer som står for veldig mye av oppgangen, slik at det på ingen måte er noen god strategi å velge en helt tilfeldig aksje og håpe på det beste. Skal du lykkes med en konsentrert portefølje, må du ha en god strategi og vite hva du gjør. En annen måte å øke avkastningen på er å belåne porteføljen din. Høy belåning kan gi høy avkastning, gitt at du klarer å oppnå en avkastning på porteføljen som ligger godt over lånerenten. Dette er den snarveien mot økonomisk uavhengighet som jeg vil oppfordre til å være mest forsiktig med. En svært konsentrert portefølje eller veldig høy belåning kan potensielt gjøre stor skade.

 

Intervallspurter på tredemølle

Selv om det finnes snarveier, så kommer de alltid med en pris. La oss trekke en parallell til intervalltrening på tredemølle – dette kan være en snarvei til økt kondisjon og lavere fettprosent, men risikoen for skader er langt høyere enn ved vanlig jogging (i hvert fall hvis du kjører mange økter i uka) og skal du få skikkelig god effekt av intervalltrening, er du nødt til å presse deg veldig hardt, noe som av mange kan oppleves som svært ubehagelig. Det er derfor viktig å ha et balansert syn på dette. Snarveier finnes, men de fleste av dem vil kreve mye av deg, og da blir spørsmålet om du har det som trengs for faktisk å klare å gjennomføre. Og når målet er økonomisk uavhengighet, er det ikke snakk om noen få intervalløkter. Bildet blir mer valget mellom to joggeturer i uka i 15 år, eller fem knallharde intervalløkter i uka i fem år.

Kommentarer (2)

2020 – Status etter januar

Januar ble en god måned. Jeg sparte totalt kr 31 000, hvorav kr 6 000 på min nyopprettede bankkonto for fremtidig oppgradering og oppussing av egen bolig. Jeg regner dette som sparing, men denne bankkontoen inngår ikke det jeg oppgir som min netto finansformue her på bloggen. Som jeg skrev om i et innlegg i desember, kommer jeg fra nå av til å beregne min netto finansformue litt anderledes enn tidligere. Alt i alt økte den med kr 73 754 i januar, til totalt kr 4 303 636.

Utviklingen så langt i år framgår av grafen nedenfor.

Kommentarer (4)

Mer, mer, mer, reduser, mer, mer, mer, reduser…

En travelt opptatt småbarnsfar, som egentlig har mer enn nok å styre med, begynner å ta på seg ulike oppgaver. Først blir han trener for sønnens fotballag, deretter blir han kasserer i styret for velforeningen, deretter blir han medlem av FAU på skolen… Etter hvert innser han at han har gapet over mer enn han klarer å svelge unna, og kvitter seg brått med sine oppgaver og verv. Etter en stund begynner han imidlertid å kjede seg litt, og begynner på nytt å ta på seg nye oppgaver. Så er det på’n igjen…

Et stort selskap har et økonomisystem som fungerer greit, men noen på økonomiavdelingen mener at enkelte funksjoner kan forbedres. Man begynner derfor å kjøpe inn egne programmer for innkjøp, fakturering, rapportering og så videre, selv om alle disse funksjonene allerede finnes i det gamle systemet. De nye verktøyene er fancy og har moderne funksjoner, men de snakker ikke godt med det gamle systemet (der alle data ligger), slik at alt blir mer komplisert. Etter hvert innser man at man har ballet seg inn i for mye, og man går deretter i gang med et voldsomt prosjekt for å anskaffe et nytt og integrert system. Modulene i det nye systemet snakker godt sammen, men etter hvert er det selvsagt noen som mener at enkelte funksjoner kan forbedres. Så er det på’n igjen…

En investor har en portefølje som består av noen indeksfond, flere aktive fond og noen enkeltaksjer. Så får han det for seg at han også bør ha et ESG-fond, et multi asset-fond og noen flere enkeltaksjer. Etter en stund innser han at han har alt for mye i porteføljen sin og at det er mye overlapp, og han bestemmer seg derfor for å forenkle ved å gå over til noen få brede fond. Etter hvert får han det imidlertid for seg at han også bør ha et hedgefond, et afrikafond og et teknologifond i porteføljen. Så er det på’n igjen…

Slike sykluser med mer, mer, mer, reduser, mer, mer, mer, reduser… har jeg sett mange ganger, og det forbauser meg ofte at mange ikke ser ut til å lære, men stadig går i den samme fellen. Driver man for eksempel med slik «jojo-slanking» av porteføljen sin, vil det med stor sannsynlighet gå utover avkastningen på sikt. Gjør ting enkelt og ikke ball deg inn i avanserte strategier og porteføljer som du ikke klarer å følge opp på en god måte over tid.

Er du rammet av mer, mer, mer, reduser…-syken?

Kommentarer (2)

2019 – Status etter desember

2019 er over, og det er på tide å gjøre en oppsummering av året som har gått. Min netto finansformue økte med kr 893 934, noe jeg anser som svært bra. Kr 324 000 av verdistigningen er nyinvesterte midler (kr 27 000 hver måned). Jeg hadde en positiv verdiutvikling i 10 av årets 12 måneder (nedgang i mai og august). Det meste av veksten skyldes den svært positive utviklingen i verdens aksjemarkeder i 2019. Verdien på mine kryptovalutaer falt kraftig, men siden dette kun er en liten plassering, gjorde ikke dette all verden skade på porteføljen totalt sett.

Utviklingen siden starten av 2018 framgår av grafen nedenfor.

Kommentarer (2)

« Eldre innlegg Neste side » Neste side »
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.