First-level thinking

Vi mennesker har på mange måter en veldig imponerende hjerne, men samtidig lider de fleste av oss av noen ganske alvorlige tankefeil. Én av disse er at vi er veldig raske til å dra konklusjoner. På engelsk kalles dette «first-level thinking», altså at man konkluderer ut ifra det som umiddelbart virker mest opplagt og logisk.

Et par eksempler:

  • En elbil er både billigere og mer miljøvennlig enn en fossildrevet bil dersom man ser på hele livsløpet. En rask konklusjon kan da være at man vil spare både penger og miljøet ved å bytte ut sin gamle bensinbil med en ny elbil.
  • Håndverkere koster penger. En rask konklusjon kan da være at man bør gjøre mest mulig oppussing selv.

De raske konklusjonene kan være riktige, men i mange tilfeller blir de helt feil. Hvis vi for eksempel tar elbilen, så er det ikke gitt at det vil lønne seg for verken lommeboken din eller for miljøet at akkurat du kjøper deg en elbil. Kanskje vil du dersom du kjøper en elbil begynne å kjøre mer enn du har gjort før, ved at du tar bilen i situasjoner der du tidligere gikk, syklet eller tok bussen. Eller kanskje du beholder bensinbilen og dermed ender opp med to biler i stedet for én, med alle de kostnadene det medfører. Transaksjonskostnadene i bilmarkedet er også ganske høye, i hvert fall hvis du kjøper og selger via en forhandler.

Svaret er heller ikke enkelt og entydig når det gjelder oppussing. Hvis det er snakk om en enkel greie som å bytte ut gulvet på et soverom, blir kanskje regnestykket opplagt, men ofte er det mer sammensatt enn som så. Mitt inntrykk er for eksempel at de som liker å gjøre ting selv og som alltid har noen prosjekter på gang, gjerne pusser opp langt oftere enn andre. En som leier inn håndverkere pusser kanskje opp kjøkkenet etter 30 år, mens han (det som regel en han) som har oppussing som hobby kanskje pusser det opp etter 10-15 år. En som har som hobby å pusse opp «ser» kanskje også langt flere behov enn det andre gjør. Et parkettgulv som er litt slitt eller et tak som ha litt misfarging over peisen gjør ikke noe for mange av oss, men for hobbyoppusseren er slike ting grunnlag for stadig nye prosjekter. Hva han som leier inn håndverkere bruker den frigjorte tiden på kan også bety mye. Jobber han overtid eller tar videreutdanning, blir regnestykket et helt annet enn dersom han bruker tiden på å se på Netflix.

First-level thinking fører oss ofte på ville veier. Når vi skal ta store og viktige beslutninger, bør vi ta oss god tid før vi bestemmer oss. Selv da vil det ikke være noen garanti for at valget du ender opp med faktisk er det beste, men da har du i hvert fall gjort et forsøk.

Jeg har for øvrig som en slags overordnet regel at det stort sett lønner seg å beholde det man allerede har framfor å kjøpe noe nytt, selv om det nye produktet har lavere «driftskostnader». Det lønner seg for eksempel neppe å bytte ut et kjøleskap som fungerer helt fint med et nytt, selv om det nye bruker en god del mindre strøm enn det gamle (når det gamle kjøleskapet tar kvelden og du uansett må kjøpe et nytt, kan det imidlertid godt tenkes at det kan lønne seg å legge i litt ekstra for å få et kjøleskap som bruker ekstra lite strøm). Det finnes helt sikkert noen unntak til denne regelen, men jeg er overbevist om at jeg sparer mye penger på å ha dette som hovedregel.

Annonser

Kommentarer

En hyllest til bøker

Jeg tror vi mennesker har godt av å ha noen faste rutiner og vaner i livene våre. Jeg har både noen gode og noen dårlige vaner, og en av mine gode vaner er at jeg leser mange bøker. De aller fleste hverdager leser jeg i en bok i om lag en time før jobb, og det har jeg gjort i flere år nå. Så langt i år har dette resultert i at jeg har lest 29 bøker, som er godt over én bok i uka i gjennomsnitt.

Man kan lære mye av å lese blogginnlegg, høre på podcaster og se videoer på Youtube, men jeg mener ingenting kan erstatte bøker. Bøker går ofte mye mer i dybden, noe som gjør at man oppnår en dypere og bedre forståelse. Jeg leser også blogginnlegg, jeg hører på podcaster og jeg ser en del videoer på Youtube, men jeg gjør det i tillegg til å lese bøker, ikke i stedet for.

Jeg leser mest faglitteratur, men også noe skjønnlitteratur. Jeg leser bøker om alt mulig rart, og har egentlig ingen klar retning på eller filosofi om hvilke bøker jeg leser. Bøkene jeg har lest så langt i år har hatt tema som investorpsykologi (The psychology of money), digitalisering (Digital revolusjon), evolusjon (Eventyrlig evolusjon), pandemier (Pesten kommer), krim (Formildende omstendigheter), formueskatt (La gründerne flytte) og historie (Verdenshistorie med fortiden som speil).

Jeg leser mest fordi jeg liker å lese, men i tillegg har jeg et overordnet og langsiktig mål om å forstå mennesker og verden best mulig. De menneskene jeg liker best å høre på er de som har evnen til å sette ting inn i en større og helhetlig sammenheng, og ikke de som befinner seg i en silo eller i et ekkokammer. I den første kategorien vil jeg plassere folk som Warren Buffett, Charlie Munger, Howard Marks, Morgan Housel, Thomas Hylland Eriksen, Peter Warren og Eirik Newth. Har disse vidt forskjellige personlighetene noe til felles? Ja, de har alle lest svært mange bøker.

Det kan være vanskelig å peke på den direkte nytten av å lese bøker, i hvert fall på kort sikt. På lang sikt er jeg imidlertid overbevist om at det å lese bøker kan gjøre deg til en bedre investor, arbeidstaker, kollega og mamma/pappa. All kunnskap kan selvsagt ikke formuleres med ord, så man er nødt til å være litt «street smart» i tillegg.

Selv om jeg leser mange bøker, så bruker jeg svært lite penger på bøker. Jeg kjøper kanskje èn eller to bøker hvert år, resten låner jeg stort sett på biblioteket. Biblioteket har et mye større utvalg enn det mange tror, både bøker skrevet på norsk, bøker oversatt fra engelsk og til og med bøker på engelsk.

Annonser

Kommentarer

2021 – Status etter mai

Mai 2021 ble den første røde måneden siden mai 2020 for porteføljen min. Nedgangen var på kr 24 657, og skyldes i sin helhet at kryptovalutaene mine falt i verdi.

Verdiutviklingen siden starten av 2020 framgår av grafen nedenfor.

Annonser

Kommentarer

Fem raske fordeler og ulemper med kryptovaluta

Kryptovaluta er i vinden for tiden. Mange har allerede investert i denne nye aktivaklassen, mens andre fortsatt sitter på gjerdet. Jeg får av og til spørsmål om man bør begynne å investere i kryptovaluta, og syns da at det er veldig vanskelig å gi et entydig svar. Det er fordeler og ulemper med det aller, aller meste her i verden, og det gjelder i høyeste grad også for kryptovaluta.

Her er fem raske fordeler og ulemper med kryptovaluta.

Fordeler

  1. Potensialet er enormt. Det teoretiske potensialet knyttet til rask og enkel overføring av midler mellom land (som i dag kan ta mange dager), en digital pengeenhet i land der det ikke er et etablert og godt bankvesen, smarte kontrakter og så videre er enormt. I hvilken grad dette potensialet vil bli tatt ut er fortsatt veldig usikkert, men oppsiden er veldig stor. Noen mener at blokkjedeteknologien er på høyde med selve internett i historisk betydning, og internett har jo i løpet av min levetid endret verden på veldig mange måter – vi kommuniserer annerledes, vi driver business annerledes, vi lar oss påvirke og påvirker andre annerledes og så videre.
  2. Kryptovaluta begynner å bli mer stuerent. Kryptovaluta ble lenge sett på som noe litt suspekt, men dette er nå i ferd med å endre seg. Flere og flere banker og andre finansinstitusjoner har nå begynt å ta krypto på alvor.
  3. Mange smarte hoder jobber med og ser potensialet i krypto. Det er ikke lenger bare rare nerder som jobber med og ser potensialet i krypto. Hvis du har lyttet til personer som Preston Pysh fra The investor’s podcast, Torbjørn Bull Jenssen fra Arcane Krypto, hedgefondforvalter Paul Tudor Jones og den erfarne finansmannen Petter Warren, så er du sannsynligvis enig i at dette er høyst oppegående og veldig smarte mennesker. Her vil jeg likevel komme med en liten advarsel. Du bør aldri investere i noe kun med bakgrunn i at noen andre gjør det, uansett hvor stor tillit du har til personen. Perfekte mennesker finnes ikke, og selv de aller smarteste av oss gjør av og til dumme ting. Du må derfor alltid ta fullt og helt ansvar for dine egne investeringer.
  4. Diversifiseringseffekt. Kryptovaluta har for kort historikk til at det er mulig å si noe helt sikkert om korrelasjon med andre aktivaklasser, men så langt virker det som kryptovaluta i hvert fall er ukorrelert med for eksempel aksjer. Det betyr at verdien på kryptovaluta av og til vil svinge i takt med aksjemarkedet og av og til ikke. Over tid vil dette kunne gi en viss diversifiseringseffekt i en sammensatt portefølje og dermed bidra til bedre risikojustert avkastning.
  5. Bidrar til teknologiutvikling. Ofte vil teknologiutviklingen ta litt andre retninger enn det en først hadde sett for seg. Man kan utvikle en teknologi for å dekke et behov, men så viser det seg at den teknologien man kommer fram til også kan brukes på helt andre områder. Det er godt mulig at dette vil gjelde for den teknologiutviklingen som finner sted rundt kryptovaluta også.

Ulemper

  1. Det kan komme reguleringer. Potensialet i krypto er på mange måter en trussel for sentralbankene og store deler av den tradisjonelle finansbransjen. Dette kan føre til reguleringer som i stor grad begrenser hvor mye som går an å ta ut av potensialet.
  2. Svindel og sikkerhet. Det har vært en del hendelser knyttet til svindel og manglende sikkerhet når det gjelder kryptovaluta. Å kjøpe kryptovaluta er ikke det samme som å kjøpe andeler i et aksjefond, og du bør lese deg litt opp på sikkerhet før du begynner å investere i denne aktivaklassen.
  3. Noen smarte hoder er fortsatt veldig negative til kryptovaluta. Selv om mange smarte hoder jobber med og ser potensialet i krypto, er det også noen smarte hoder som mener at kryptovaluta ikke har noe for seg. Warren Buffets mangeårige partner Charlie Munger, Nordeas Robert Næss og fondsforvalter Jan Petter Sissener har alle uttalt seg negativt om kryptovaluta. Det er lett å stemple dem som gamle dinosaurer som ikke har satt seg inn i hva det er snakk om, men jeg syns generelt man bør være forsiktig med å gjøre det.
  4. Stort strømforbruk. Det er delte meninger om strømforbruket knyttet til kryptovaluta, men mange mener at det er veldig stort og derfor er en betydelig belastning for miljøet.
  5. Få bruksområdet så langt. Selv om det teoretiske potensialet er stort, så er det ikke så veldig mange gode og praktiske bruksområder for kryptovaluta per i dag. Er du en verdiinvestor som krever at det du investerer i skal ha en god og lang historikk, er derfor ikke kryptovaluta noe for deg. Det er også veldig stor volatilitet i dette markedet, noe som er høyst problematisk hvis man skal bruke kryptovaluta som et vanlig betalingsmiddel.

Jeg har investert i de to kryptovalutene Bitcoin og Ether (Ethereum). Plasseringen er når dette skrives på noe over tre hundre tusen kroner. Dette er nok til at jeg vil kjenne at det svir hvis verdien blir satt til null, men også nok til at jeg vil få en god kronegevinst dersom det blir stor prosentvis verdiøkning de kommende årene. Jeg er veldig komfortabel med en slik eksponering mot kryptovaluta, og har en tidshorisont på mange år for denne plasseringen.

Om du bør investere i kryptovaluta eller ikke blir helt opp til deg selv. Jeg har nevnt fem fordeler og fem ulemper, men det finnes selvsagt mange flere. Du får ta en vurdering av hvilke argumenter du syns er de beste og basere dine beslutninger på det. Uansett hva du bestemmer deg for, så vil jeg minne om at risikoen per i dag er relativt høy, så jeg vil oppfordre til en viss forsiktighet.

Kommentarer

2021 – Status etter april

April ble nok en god måned for porteføljen min. Min netto finansformue økte med kr 68 578, til totalt kr 5 744 622. Nesten hele økningen skyldes verdiøkning på mine kryptovalutaer.

Utviklingen siden starten av 2020 framgår av grafen nedenfor.

Kommentarer (4)

Hvor er du om ti år?

I mitt forrige innlegg tenkte jeg litt høyt om hvordan verden vil se ut om ti år. I dette innlegget skal vi gå fra makro (verden) til mikro (deg) og se på hvor du kan være om ti år.

Om ti år er du, hvis du overlever, ti år eldre. Så enkelt og brutalt er det. Årene vil gå og du vil være eldre og nærmere endeholdeplassen, uansett hva du foretar deg. Hva du fyller disse ti årene med er imidlertid veldig opp til deg selv, og nedenfor følger tre enkle tips for hvordan du kan øke sannsynligheten noe for at dette skal bli ti flotte år.

Sett deg mål

Det er lite sannsynlig at du om ti år vil være veldig fornøyd dersom du bare har latt verden dytte deg rundt i ulike retninger. Sett deg noen mål for hvor du vil være om ti år, og følg dem opp. Hvor ambisiøse mål skal være er det delte meninger om. Noen mener det er smart å sette seg veldig høye mål (logikken er at dersom man sikter på månen, så havner pila høyere enn dersom man bare sikter på en tretopp), mens andre syns mål bør være fullt realistiske, slik at man ikke mister motivasjonen når man ser at man ikke klarer å nå dem. Jeg liker best realistiske mål, for jeg liker å faktisk nå de målene jeg har satt meg.

Litt hver dag blir gull på sikt

De store resultatene du kan skape ved å gjøre noe hver eneste dag er en gjenganger i selvhjelpslitteraturen. Dette blir kalt så mye rart – grit, the slight edge, the compound effect osv. – men det er egentlig snakk om variasjon over det samme tema. Nedenfor ser du framgangen til Nils, som leser 10 sider i en bok hver dag, uansett om han vil eller ikke, og Fabian, som leser når han «føler for det» eller er «motivert».

  • Nils: 10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10 = 310 sider
  • Fabian: 0+0+50+0+0+0+0+0+0+0+0+15+0+0+0+0+0+0+0+20+0+0+0+0+0+0+40+0+0+0+0 = 125 sider

Eksempelet ovenfor viser forskjellen etter 31 dager (én måned). Forskjellen etter ti år vil være voldsom. I denne sammenheng kan det være greit å minne om Jim Rohns visdomsord om at «“What’s simple to do is also simple not to do.”. Å lese 10 sider hver dag (eller noe helt annet som krever tilsvarende av din tid) er for de fleste ikke spesielt vanskelig, men det er heller ikke vanskelig å ikke gjøre det.

Ta vare på helsen

Tidens tann kan være ganske så nådeløs på helsen. En 70-åring som tar veldig godt vare på helsen sin har mye større sannsynlighet for å dø de neste ti årene enn en 20-åring som bare tar sånn passe godt vare på helsen sin. Men selv om effekten av å bli eldre er brutal, så kan du også gjøre mye selv for å øke sannsynligheten for at du har god helse lenge og får et langt liv. Du vet selvsagt godt hva det er snakk om – ikke røyk, hold en sunn og stabil vekt, spis variert og hold deg aktiv. Selv tror jeg også at moderasjon er veldig viktig. Det er ikke nødvendig å løpe ultramaraton eller å slutte helt å spise sjokolade. Å være ekstrem er som regel ikke noen god løsning, for både et ekstremt kosthold (der man for eksempel kun spiser noen få matvarer) eller ekstreme treningsopplegg (for mye knallhard trening) kan være direkte skadelig for kroppen.

Kommentarer

2021 – Status etter mars

I mars økte min netto finansformue med kr 54 405, til totalt kr 5 676 044. Også denne måneden var det verdistigning på kryptovaluta som gjorde at jeg totalt sett endte i pluss.

Utviklingen siden starten av 2020 framgår av grafen nedenfor.

Kommentarer (2)

Hvordan ser verden ut om ti år?

Hvordan ser verden ut om ti år? Det vet jeg egentlig lite om, men som investor bør jeg likevel ha noen tanker om dette. I dette innlegget skal jeg se på tre utviklingstrekk som jeg tror vil prege de neste ti årene, og som ligger til grunn for sammensetningen av min portefølje.

  1. Verden vil bestå og den vil bli grønnere
    Jeg er grunnleggende optimistisk av natur, og tror både at verden vil bestå og at den vil bli grønnere de neste ti årene. Som Hans Rosling, Steven Pinker og andre har påpekt og dokumentert, er det jo slik at verden sakte, men sikkert, utvikler seg i riktig retning, i hvert fall på veldig mange områder. For tiden er det et voldsomt fokus på bærekraft, og selv om vi foreløpig har kommet ganske kort, så tror jeg det vil skje veldig mye positivt på det området de neste ti årene. Jeg tror dette er noe som vil få konsekvenser for nesten alle selskaper. Hvis man måler hvor bærekraftige selskapene i S&P 500 eller en hvilken som helst annen indeks er i dag og sammenligner med hvor bærekraftige de samme selskapene er om ti år, er jeg overbevist om at det vil være stor forskjell. Som investor i brede indeksfond vil jeg derfor ta del i denne utviklingen, selv om jeg ikke investerer direkte i grønne fond.
  2. Et annerledes økonomisk verdenskart
    Om ti år tror jeg det økonomiske verdenskartet vil se ganske annerledes ut enn det gjør i dag. Jeg tror den amerikanske dominansen vil avta, og at land i fremvoksende markeder vil øke sin innflytelse. Per i dag er det slik at det er en stor forskjell på hvor stor andel fremvoksende markeder utgjør av henholdsvis verdens samlede BNP og verdens samlede børsverdier. Det er mange grunner til at det er slik, men jeg tror at denne forskjellen gradvis vil reduseres over tid. Jeg har spesielt tro på at Kina, India og enkelte land i Afrika vil øke sin innflytelse. Når det gjelder Kina, tror jeg dette landet vil bli ett av de ledende innenfor kunstig intelligens. Kina har en enorm befolkning og har et helt annet syn på personvern enn det vi har her i Europa. Dette kan gi dem et solid fortrinn når det gjelder å samle inn og analysere store mengder data, som jo ofte er en forutsetning for å utvikle kunstig intelligens. Mange liker å latterliggjøre kunstig intelligens fordi den foreløpig ikke kan takle mange av de tingene vi mennesker er spesielt gode til (slik som å sitte og småsnakke om femti ulike tema samtidig, ispedd både humor og ironi), men da glemmer man at kunstig intelligens på mange mer snevre områder er svært mye bedre enn oss mennesker. I min portefølje har jeg en stor overvekt i nettopp fremvoksende markeder, så jeg er godt posisjonert for denne forventede endringen i det økonomiske verdenskartet.
  3. Kryptovaluta blir stuerent og bruksområdene blir mange
    Jo mer jeg leser om kryptovaluta, desto mer tro får jeg på konseptet. Jeg tror vi står overfor et paradigmeskifte, og at kryptovaluta vil bli en aktivaklasse som det er veldig vanlig å ha i sin portefølje om ti år. I det siste har flere kjente norske investorer plassert deler av formuen sin i Bitcoin, blant annet Kjell Inge Røkke og Øystein Stray Spetalen. Selv har jeg investert i de to største kryptovalutaene, nemlig Bitcoin og Ether (Etherum). Jeg tror dette er den delen av min portefølje som vil få den beste verdiutviklingen de neste ti årene. Jeg ser ikke bort ifra at én Bitcoin kan være verdt flere millioner kroner om ti år (når dette skrives er kursen på om lag kr 507 000), men dette blir selvsagt en veldig usikker prediksjon. Samtidig anser jeg risikoen knyttet til kryptovaluta som langt høyere enn risikoen knyttet til brede indeksfond, så jeg har likevel valg å ikke ha en veldig stor andel av min portefølje i kryptovaluta. Per i dag kjøper jeg litt kryptovaluta hver måned, og planen er å stoppe når jeg eier 1 Bitcoin og 10 Ether.

Ti år er lang tid, men jeg er investor, og ikke trader, og da kan man med fordel løfte blikket og se langt fram i tid. Et langsiktig fokus gjør blant annet at jeg ikke bryr meg om de kortsiktige svingningene i de markedene jeg investerer i. Strategien min krever ikke at jeg følger med hver dag og den er heller ikke særlig stressende. Dette er akkurat slik jeg ønsker at det skal være.

Kommentarer (6)

Er det naivt å tro på evig oppgang i aksjemarkedet?

Mange som investerer i aksjemarkedet baserer seg på at den langsiktige trenden alltid vil være stigende. Er det en realistisk antagelse, eller er man litt naiv når man baserer seg på dette?

Historisk sett har det stort sett vært slik at den langsiktige trenden alltid har vært stigende. Det finnes noen unntak, det mest kjente er kanskje utviklingen i Japan de siste tiårene, og skal man basere seg på antagelsen om evig vekst, er man nødt til å definere «lang sikt» som noe helt annet enn det fondsbransjen gjør. Skal du være noenlunde sikker på positiv og god avkastning i aksjemarkedet, bør du ha en tidshorisont på minst 10 år, gjerne enda mer. Først med en såpass lang tidshorisont kan man være rimelig sikker på at summen av oppturene blir større enn summen av nedturene. Helt sikker blir man imidlertid aldri, for man har ikke noen garanti for at framtiden blir som fortiden, selv på veldig lang sikt.

Jeg er fast lytter av den glimrende podcasten Tid er penger, hvor den svært kunnskapsrike og erfarne finansmannen Peter Warren snakker om diverse tema innen finans. Warren har flere ganger snakket om at han ikke nødvendigvis kjøper forutsetningen om at markedet alltid skal opp, i hvert fall ikke hvis man har blitt voksen og ikke har «evighetens perspektiv» lenger. I denne sammenheng må man imidlertid ikke glemme at Warren befinner seg på et helt annet kompetansenivå enn de fleste av oss, og derfor på mange måter spiller et annet spill enn det vi andre gjør. Han forstår og klarer å regne på ulike typer derivater og har helt andre forutsetninger enn oss andre til for eksempel å velge et godt hedgefond, som jo nettopp er en type fond som kan være smart å investere i dersom man ikke helt tror på at markedet alltid skal opp.

Jeg mener generelt at det er et godt råd for folk flest å spare fast i aksjefond hver måned, forutsatt at man har en lang tidshorisont og at man sprer pengene på mange ulike land og bransjer. Kjøper man andeler i et globalt indeksfond i dag, er det mest sannsynlig at de har økt i verdi om ti år. Japan og andre eksempler på at det ikke alltid går oppover er unntakene og er en viktig påminnelse om at ingenting er garantert, men nesten ingen valg her i livet kommer med et absolutt sikkert utfall. Man er nødt til å tenke på hva som er mest sannsynlig og ta beslutninger ut ifra det. Husk også at risiko kan være så mangt. Suksessen til mange hedgefond skyldes for eksempel at det har vært noen uvanlig skarpe hoder som har forvaltet dem, i enkelte tilfeller én person. Det samme gjelder mange aktivt forvaltede aksjefond. Vi mennesker er robuste som rase, men som enkeltindivider er vi ganske skjøre greier. Risikoen for at en toppforvalter enten vil dø, bli alvorlig syk eller gå igjennom en skilsmisse eller lignende som gjør at hodet ikke henger helt med i en periode er slett ikke neglisjerbar og man bør tenke over slike ting hvis man vurderer å investere i et fond hvor den framtidige suksessen forutsetter at en eller noen få personer fortsetter å levere på høyt nivå.

Kommentarer (6)

2021 – Status etter februar

I februar økte min netto finansformue med kr 22 131, til totalt kr 5 621 639. Verdien på mine aksjefondsandeler gikk ned, men verdiøkning på mine kryptovalutaer gjorde at jeg totalt sett havnet i pluss likevel. Selv om jeg bare har to aktivaklasser i min portefølje og utviklingen i februar kan ha vært helt tilfeldig, så viser det likevel noe av styrken ved å ha flere aktivaklasser i en portefølje.

Utviklingen siden starten av 2020 framgår av grafen nedenfor.

Kommentarer (6)

« Eldre innlegg Neste side » Neste side »
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.