For en tid tilbake hørte jeg en podcast med en profilert finansprofil. Han sammenlignet det å velge aktivt forvaltede fond med det å satse på vinnerne i idrett. Poenget hans var altså at dersom man satser på en idrettsutøver som historisk sett har vunnet mange gull, så er sannsynligheten for å vinne veddemålet mye større enn dersom man satser på en som ikke har noen resultater å vise til, og at dette var direkte overførbart til det å velge aktivt forvaltede fond.
Selv om dette høres smart og intuitivt riktig ut, så er sammenligningen helt på jordet. Utallige undersøkelser viser at historiske resultater sier svært lite om framtidige resultater i aksjemarkedet. At et aksjefond vant gull i fjor er derfor på ingen måte noen garanti for at det vil vinne gull også i år. Ikke bare finnes det ingen garanti, sannsynligheten for at et fond vil vinne gull flere år på rad er svært, svært liten. Sannsynligvis så liten at du som en ekte smart person ikke bør ta veddemålet.
Den kjente finansprofilen gikk i en vanlig tankefelle, nemlig at han forholder seg til verden slik han syns den burde fungere, og ikke slik den faktisk fungerer. En person som har sluttet å forholde seg til fakta og forskning, og som forholder seg til verden slik han syns den burde fungere, bør man ikke ha noe særlig tillit til. En slik person har gjerne åpnet døra til å tro på mye rart av innbilte sannheter, og vil ofte med tiden bevege seg lenger og lenger bort ifra den virkelige verden. Nå er det riktignok slik at forskning på mange måter mer bør anses som en prosess og i mindre grad noe som kommer fram til absolutte fasitsvar, men på mange områder har likevel forskningen kommet langt og kan si oss ganske mye om hvordan verden faktisk fungerer. Så finnes det også på de fleste fagområder noen få sære forskere som er helt på kollisjonskurs med det som er konsensus innenfor fagfeltet. Dette ser vi tydelig på områder som klima og kosthold. De aller fleste forskere, sannsynligvis over 90 %, mener at klimaendringene i stor grad er menneskeskapte og at vi er nødt til å endre adferd for å unngå store framtidige katastrofer. Men det finnes fortsatt noen forskere som påstår at det er for eksempel sola som skaper klimaendringene, og at vi derfor trygt bare kan fortsette som før. Når det gjelder kosthold, mener de aller fleste forskere at det å spise variert og innta mye frukt og grønnsaker er det beste for helsa. Men det finnes også noen forskere som mener at man bør unngå frukt og stort sett spise ting som nesten bare inneholder protein og fett.
En sjelden gang viser det seg at flertallet av forskerne tar feil, og at det var det sære mindretallet som faktisk hadde rett. Men dette er unntaket, og det at det finnes unntak bør ikke være nok til at du velger å høre på særingene. At du selv har anekdotiske «bevis» på at særingene har rett bør heller ikke vært nok til at du velger å høre på dem.
I finans er det veldig mye tro, håp og kjærlighet. Som en rasjonell person bør du imidlertid ikke basere dine beslutninger på tro, håp og kjærlighet. Vær litt skeptisk til alt og alle, men ikke hør for mye på de med sære meninger. Mange liker følelsen av å gå imot flertallet og å skille seg fra «røkla», men du bør neppe jakte på den følelsen. Forhold deg til verden slik den faktisk fungerer, ikke slik den burde fungere.
