Archive for Uncategorized

Nordnet Global Indeks 125

Nordnet har nylig lansert et nytt produkt, nemlig et giret globalt indeksfond. Fondet gir 1,25 ganger avkastningen til et globalt indeksfond, minus kostnader.

Her er mine umiddelbare reaksjoner:

Positivt
• Giring er en av de enkleste og beste måtene å slå indeksen på. Slik jeg ser det, er det hovedsakelig tre måter å slå indeksen på over tid – du kan time markedet, du kan være overvektet i de få aksjene som drar utviklingen over tid eller du kan belåne porteføljen din. Å lykkes med de to første er svært krevende, mens det å lykkes med en belånt portefølje er mye enklere.
• Fondet gir en giring på 25 %, som må anses som rimelig moderat.
• Forvaltningskostnaden for det nye fondet er 0,39 %. Dette er et godt stykke over et vanlig globalt indeksfond, men likevel ikke urovekkende dyrt.

Negativt
• Rentene har steget vesentlig de siste årene, og mange merker nå at de månedlige rentekostnadene legger en solid demper på privatøkonomien. Investerer du i et giret fond, vil du øke gjelden din, selv om gjelden i dette tilfellet er «bakt» inn i produktet. Syns du at du allerede har mer enn nok gjeld, bør du derfor ikke investere i et giret produkt.
• Kombinasjonen av at det i dag både er høye renter og høy prising i mange av verdens aksjemarkeder, gjør at tidspunktet for å kjøpe et giret produkt neppe kan kalles optimalt. Nå har jeg allerede skrevet at det å time markedet er svært vanskelig, men det er likevel lov å se litt på prisingen når man skal fatte investeringsbeslutninger.
• For noen år tilbake lanserte Nordnet noe de kalte Smarte Porteføljer, som var såkalte risikoparitetsfond. Backtesting viste at disse fondene ville ha gjort det bra historisk sett, men de ble likevel ikke noen suksess, og så vidt jeg vet ble de lagt ned pga. dårlige resultater. Hvordan kunne det skje? Årsaken er at strategien til disse fondene i for stor grad bygde på forutsetningen om at historien gjentar seg. Det samme skjedde med hedgefondet Long-Term Capital Management (LTCM). Nå er riktignok Nordnet Global Indeks 125 et langt enklere fond enn et risikoparitetsfond, siden det rett og slett er snakk om å belåne investeringene noe. Det er likevel et nytt produkt, og gode resultater i backtesting brukes i reklamen for det.

For øvrig vil jeg som et mer generelt råd si at man bør avvente med å investere i et nytt produkt. La det gå noen måneder, la andre regne på det og la nyhetens interesse legge seg før du tar en endelig beslutning. Fordelene med å avvente og ha is i magen vil i de fleste tilfeller være langt større enn de potensielle ulempene.

Comments (1)

Superår i aksjemarkedet

I aksjemarkedet svinger det voldsomt. Det gjelder nesten uavhengig av hvor lange tidsperioder man ser på. Selv når man ser på rullerende tiårsperioder, er det slik at avkastningen varierer mye.

Jeg har sett litt på årlige avkastningstall, og spesielt på hvor vanlig det er med «superår» i aksjemarkedet. Jeg har definert superår som år der avkastningen er på minst 20 %, altså om lag det dobbelte av det den i gjennomsnitt har vært hvis man ser på veldig lange tidsperioder.

Det finnes mange ulike indekser, men en av dem som har lengst historikk, er den amerikanske Dow Jones Industrial Average, som man har helårstall for helt tilbake til 1886. Her snakker vi altså historikk for hele 137 hele år. I løpet av alle disse årene har det vært hele 34 år der avkastningen har vært på over 20 %. I gjennomsnitt har altså hvert fjerde år vært et superår. Jeg syns dette er overraskende mye, men samtidig har det vært mange voldsomme nedturer i perioden også, så skal man komme opp i en god gjennomsnittlig avkastning over tid, er man avhengig av at det går kraftig opp enkelte år.

Å se på historiske data kan være interessant nok, men det viktigste er hva man bruker ny kunnskap til i praksis. Her er noen refleksjoner:

  • Skal man oppnå god langsiktig avkastning i aksjemarkedet, er det viktig at man er inne i markedet i superår. Går man glipp av noen av superårene, vil den avkastningen man oppnår over tid bli vesentlig redusert.
  • Superår kommer ofte etter kraftige nedturer, men ikke alltid. I perioden 1991 til 1999, altså totalt ni år, var det positiv avkastning samtlige år, og hele fem av dem var superår. De aller beste enkeltårene, slik som 1915 (+ 82 %) og 1933 (+ 67 %) kom imidlertid etter noen røde år.
  • Det at superår ofte kommer etter kraftige nedturer kan brukes som et argument for at man alltid bør være fullinvestert. Har det gått ned tre år på rad, er stemningen i markedet ofte laber og du blir i dårlig humør av å sjekke hvordan det står til med porteføljen din. Men bunnen er ofte nådd når den siste optimist er blitt pessimist, og er du da ute av markedet, kan du gå glipp av en solid kommende opptur.
  • Superår blir i liten grad varslet på forhånd av ekspertene. En ekspert som spår en oppgang på 20-30 % kommende år, vil i ettertid framstå som rimelig dust dersom markedet skulle vise seg å falle med 20 %. Da er det tryggere å være mer moderate i sine anslag, og heller si at man tror på en oppgang på 5-10 %.

En liten advarsel til slutt. Siden Dow Jones Industrial Average er en av indeksene med lengst historikk, brukes avkastningstallene for nettopp denne indeksen ofte i slike analyser. Det man da må ha i bakhodet er dette er en amerikansk aksjeindeks, og USA var i historisk perspektiv en skikkelig suksesshistorie i det 20. århundre. Aksjemarkedene i mange andre land har gitt dårligere avkastning, og slik jeg ser det, er det på ingen måte sikkert at USA sett i ettertid vil være en like stor suksesshistorie i det 21. århundre. Men at det vil svinge kraftig også framover, det er jeg rimelig sikker på.

Comments (4)

Krypto – Should I stay or should I go?

Jeg har i flere år hatt en posisjon i kryptovaluta. Jeg har gradvis kjøpt meg opp, og kryptoporteføljen min består per i dag av:

  • 1 Bitcoin
  • 10 Ether (Ethereum)
  • 5 Solana
  • 5 Polkadot
  • 10 Cardano

Plasseringene i Bitcoin og Ether er såpass store at de utgjør litt i kroner, mens plasseringene i Solana, Polkadot og Cardano er bittesmå bet som anses som krydder og som utgjør en forsvinnende liten andel av min totalportefølje.

Selv om jeg til en viss grad fortsatt har tro på mange av mulighetene knyttet til kryptovaluta, så har jeg de siste månedene blitt mer skeptisk. Hovedgrunnen til det er at jeg syns det er alt for få konkrete bruksområdet. Det er over 14 år siden Bitcoin ble lansert, men fortsatt brukes den veldig lite til noe praktisk og nyttig i økonomien. Nå er det sikkert mange som er uenig med meg i det, men for folk flest er ikke krypto noe man forholder seg til i det hele tatt, og det er for meg et tegn på at ting ikke går helt etter plan.

Jeg har vurdert om jeg skal selge alt av kryptovaluta, og heller investere pengene i aksjer. Jeg har imidlertid kommet fram til at jeg ikke skal gjøre det ennå. Jeg vet av erfaring at man ikke nødvendigvis bør følge egen magefølelse når man investerer. Som aksjeinvestor har jeg mange ganger følt at nå er det svarte natta, for så å se at markedet utvikler seg bra. Og motsatt, jeg har følt at nå går det meste på skinner, for så å se at markedet faller. Som jeg har skrevet om tidligere, styres markedet av forventninger, og da vil det være slik at det ofte vil være en mismatch mellom den følelsen man har for markedet her og nå og hvordan kursene utvikler seg.

Akkurat det samme kan gjelde for krypto. Jeg føler at det er alt for få konkrete bruksområder og at hele greia har stagnert, men hvem vet, kanskje det kommer noe helt nytt i morgen som fullstendig endrer mitt syn på dette. Tross alt bruker jeg ikke mye tid på å følge med på hva som skjer, så magefølelsen min er basert på hva jeg litt tilfeldig plukker opp av nyheter og informasjon. Jeg er ingen kryptoekspert, og da kan jeg ikke late som jeg er det når jeg investerer. Har jeg brutt Buffett sin regel om at man aldri skal investere i noe man ikke fullt ut forstår her? Ja, jeg har til dels det, og det er selvsagt ikke helt bra, man av og til må man ta noen litt mer crazy sjanser også. Dette sier også litt om hvordan jeg tenker som investor. Jeg er ikke en analytikertype som sitter og graver meg ned i detaljene når jeg investerer. Jeg prøver mer å løfte blikket 5-10 år fram i tid og investerer ut ifra hvordan jeg tror verden vil utvikle seg i et langsiktig perspektiv. I det bildet syns jeg fortsatt at krypto hører hjemme i porteføljen min.

Kommentarer

2022 – Status etter desember

2022 var et krevende år. De fleste aktivaklasser falt i verdi, og mange investorer tapte mye penger. Min egen portefølje falt med kr 496 137, og det var på tross av at jeg sparte 52 % av inntekten i 2022.

Det er aldri morsomt å tape penger. Men tap må alltid ses i sammenheng med den strategien man bruker. Selv kjører jeg buy and hold, og da viser historien at jeg må regne med å tape penger i nesten ett av tre år i gjennomsnitt over tid. Jeg er fullt innforstått med at jeg ikke vil tjene penger hvert år, og sover veldig godt om natten selv om nesten en halv million forduftet i 2022. Som investor er jeg en skikkelig kald fisk, og det er en av grunnene til at jeg faktisk klarer å følge en buy and hold-strategi år etter år etter år. Hadde jeg friket ut når det kommer vanskelige år, ville avkastningen min med all sannsynlighet blitt mye lavere enn den jeg har klart å oppnå over tid. Buy and hold passer ikke for alle, og jeg prøvde mye forskjellig før jeg bestemte meg for at dette er den strategien som passer best for akkurat meg.

I grafen nedenfor framgår utviklingen for de siste månedene.

Comments (4)

Evner du å lære av dine feil?

Som investor ferdes du i det mer eller mindre kaotiske finansmarkedet. Ikke alt er fullstendig kaos, så man kan lære noe av å studere fortiden og se etter gjentagende mønstre, men markedet er også alltid i endring, så du kan aldri være helt sikker på hva som kan komme til å skje. Kaoset og de stadige endringene gjør at det å lykkes som investor krever noe annet enn det å lykkes på mange andre områder i livet. Klassiske egenskaper som høy medfødt IQ og evne til å jobbe mye og hardt hjelper, men det er ikke nok. Det er mange investorer som både har høy IQ og som jobber mye og hardt, men som likevel ikke kan vise til særlig gode resultater. Dette kan virke ulogisk og urettferdig, men slik er realitetene.

Det de som ikke lykkes som investorer ofte mangler, er tilstrekkelig ydmykhet og evne til å lære av sine feil. Egoet deres blir deres egen fiende og hindrer dem fra å utvikle seg. Det er ikke spesielt overraskende at det er slik, for veldig mange mennesker sliter med å lære av sine feil. Vi kan grovt sett dele folk opp i tre grupper på dette området:

  • Gruppe 1 – De totalt fastlåste. De totalt fastlåste har en klar oppfatning av hvordan verden fungerer, og ingenting kan endre på denne oppfatningen. De er fullstendig lammet av bekreftelsestendensen og evner ikke å lære noe av de feilene de begår.
  • Gruppe 2 – De som kun lærer av de feilene de selv ser. Mange av dem som påstår at de lærer av sine feil, lærer bare av feil som de selv ser at de har. De kan for eksempel lese noe som lærer dem at noe av det de gjør ikke er optimalt, og justere kursen med bakgrunn i det. Hvis noen andre pirker mer direkte på feilene deres derimot, gjør egoet deres at de nekter å ta budskapet inn over seg og at de går rett i forsvarsposisjon.
  • Gruppe 3 – De som setter egoet til side. I denne gruppe er de som setter egoet sitt til side, lytter til andre og stadig er ute etter å forbedre seg.

Det er i den tredje gruppen du ideelt sett bør befinne deg, og det er nettopp i denne gruppen at de beste investorene er. Selv om jeg ikke kan være helt sikker, så er det mye som tyder på at for eksempel Warren Buffett og Ray Dalio befinner seg i denne gruppen. De fleste av oss befinner oss imidlertid i gruppe 2. Vi forbedrer oss og justerer kursen noe i løpet av livet, men egoet vårt står likevel i veien for mer direkte feedback, noe som gjør at vi ikke lærer så mye av egne feil som det vi kunne ha gjort.

Det handler om å bestemme seg for hva som er viktigst. Er det gode resultater du er ute etter, kan du med fordel jobbe med egoet ditt. Alle gjør feil, og det burde ikke være noen stor greie å innrømme og snakke om de feilene man begår. Dessverre er mange mer opptatt av å fremstå som vellykkede enn av å skape gode resultater.

Comments (1)

Sparerate i tider med høy inflasjon

Inflasjonen har vært høy det siste året. Konsumprisindeksen har steget med 7,5 % fra oktober i fjor til oktober i år, og mange varer og tjenester har steget enda mer.

Jeg ble litt nysgjerrig på hvordan det har gått med spareraten min oppi alt dette. Jeg har i mange år notert meg hvor mye jeg tjener og sparer hver måned, så det var lett å finne svaret. I 2021 var spareraten min til og med oktober på 64 %, mens den i år var på kun 54 %. 10 prosentpoeng lavere! Jeg har hatt litt høyere inntekt i år enn i fjor, men har per oktober spart kr 52 492 mindre. Det er mye penger. Nå hører det med til historien at store deler av 2021 var preget av koronatiltak, noe som gjorde at jeg klarte å spare litt mer enn normalt da, men mye av forklaringen på at jeg ikke har klart å spare så mye i år er nok at det meste har steget kraftig i pris.

Hvis jeg skal vinkle det litt positivt, så mener jeg at jeg kan være stolt av å ha klart å opprettholde en sparerate på over 50 % i en periode med høy inflasjon. Jeg leser stadig i media om folk som sliter økonomisk for tiden, men det gjelder altså ikke meg. Har man en høy sparerate, er man mye bedre rustet til å takle perioder med reallønnsnedgang enn dersom man hver måned bruker opp det man tjener.

Målet for 2022 som helhet er en sparerate på over 50 %. Jeg ligger godt en per oktober, så med mindre noe spesielt skjer i november eller desember, regner jeg med å klare det.

Kommentarer

2022 – Status etter oktober

Oktober, høstmåneden med store krakk på samvittigheten, ble ingen god måned i år. Min netto finansformue gikk ned med kr 39 335, til kr 5 562 215. Nedgangen skyldes utelukkende dårlig utvikling i mitt fond for fremvoksende markeder.

Utviklingen siden starten av 2021 framgår av grafen nedenfor.

Kommentarer

2022 – Status etter september

September ble en rød måned, med verdifall på alle mine fire aksjefond. Kryptovalutaene mine har nesten nøyaktig samme verdi som for en måned siden. Totalt sett falt min netto finansformue med kr 99 646, til kr 5 601 550. Siden toppnotering i november i fjor har verdifallet vært på totalt 858 610.

Utviklingen siden starten av 2021 framgår av grafen nedenfor.

Comments (2)

Hold deg til strategien din

Det er lett å la seg rive med som investor. Det publiseres hele tiden nyheter om markedets tilstand, og vinklingene er mange. Finansbransjen lanseres også stadig nye produkter som det er lett å la seg friste av, selv om det i stor grad er snakk om same shit, new wrapping.

Hvis du har en noenlunde god investeringsstrategi, er det viktig at du holder deg til den. Ofte er dette lett i normale tider, der markedet går relativt jevnt oppover. Utfordringen er at normale tiden slett ikke er så normalt som det man kunne håpe på. Det går i rykk og napp og det er vanskelig å se i sanntid hvor man befinner seg i en syklus. I ettertid virker alt så logisk og det er opplagt hva man burde ha gjort, men i sanntid er det slett ikke slik.

Du må følge strategien din når det er veldig gode tider og pengene dine vokser i rekordfart. Under slike perioder kan det være fristende å øke risikoen, for eksempel ved å øke belåningen på porteføljen, men tenk deg om mange ganger før du gjør det. Bruddet kommer gjerne når du minst forventer det, så ikke bli for grådig og besatt av å gjøre en kule. Kulen kan fort bli en som dreper porteføljen din i stedet.

Du må følge strategien din når markedet beveger seg sidelengs og det å følge markedet føles som å se en veldig lang og kjedelig film. Mange blir trigger-happy i slike perioder. Man føler behov for å gjøre noe, men ofte vil det noe man ender opp med å gjøre bare øke kostnadene dine og redusere avkastningen din på sikt. Ikke bruk markedet til å få utløp for spenningsbehovet ditt.

Du må følge strategien din når det er elendige tider og det er svært vanskelig å skape god avkastning. De største sprettene opp kommer gjerne når markedet er nede i gjørma og det er lite optimisme å spore, og går du glipp av disse sprettene, kan det gå hardt utover den langsiktige avkastningen din.

Du må følge strategien din når markedet er helt crazy og du ikke skjønner noen ting av hva som foregår. Kraftig opp en dag, kraftig ned neste, uten at du klarer å se noen gode grunner til disse store svingningene. Minn deg selv på at det er svært mange faktorer som påvirker hvor markedet tar veien, og at det er helt vanlig at det i perioder er kaotisk og preget av tilfeldigheter og støy.

Hold deg til strategien din. Så viktig, men samtidig så lett å glemme.

Comments (4)

2022 – Status etter august

Etter to måneders pause fra børs og finans, er det på tide å se hvordan det har gått med porteføljen min i sommer. Min netto finansformue har økt med kr 90 876, til totalt kr 5 701 196 i løpet av de to siste månedene. Det er først og fremst mine kryptovalutaer som har stått for økningen.

Utviklingen siden starten av 2021 framgår av grafen nedenfor.

Comments (4)

« Previous entries
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.