Archive for november, 2009

Pengetips #42 – Ta ansvar for egen økonomi

Hvem har ansvaret for den inntekten og formuen du har per i dag? Svaret du gir, sier mye om dine muligheter for å bli velstående.

Et forhold som skiller velstående personer fra de mindre velstående, er nemlig synet på hvem som er ansvarlig for den økonomiske situasjonen de befinner seg i. Personer med god økonomi, erkjenner at de selv har ansvaret for sin økonomiske situasjon. De med dårlig økonomi, liker å skylde på andre.

Her er noen eksempler på hvem en person med dårlig økonomi liker å skylde på:

  • Arbeidsgiveren. Lønna er så lav at han ikke har råd til å spare.
  • «Samfunnet». Skattene og avgiftene er så høye at det ikke blir igjen noe til å investere.
  • Familien. Familien bruker opp hele inntekten hver måned.
  • Rådgiveren på videregående. Rådgiveren sa at han ikke var analytisk nok til å begynne å studere, så han tok aldri høyere utdanning.
  • Foreldrene. Han lærte ingenting om hvordan han skulle håndtere penger da han vokste opp.

Er målet ditt god økonomi eller rikdom, er du nødt til å slutte å skylde på andre. Du er nødt til å ta ansvar for egen økonomi, og innse at det kun er du selv som kan gjøre noe med situasjonen. Jo tidligere du erkjenner dette, jo raskere vil du oppnå gode resultater.

Annonser

Kommentarer

Pengetips #41 – Din økonomiske karakterbok

Mange sliter med dårlig kontroll over hva de egentlig bruker penger på, og føler at pengene stort sett forsvinner, uten at de sitter igjen med noe særlig. En enkel metode for å bli mer bevisst på hvor pengene tar veien, er å lage sin egen økonomiske karakterbok. Dette er en bok hvor du daglig setter en karakter på hvordan du har disponert pengene dine. Metoden krever kun litt innsats hver dag, men kan gi stor positiv effekt på sikt, gjennom at du blir mer bevisst på hvordan du bruker pengene dine.

Karakterskalaen er som følger:

  • Karakter 1 – Du har ikke brukt penger i det hele tatt denne dagen. Dette kan for eksempel være en søndag hvor du ikke har vært innom en søndagsåpen butikk eller bensinstasjon, handlet på nett eller brukt penger på annen måte.
  • Karakter 2 – Du har brukt svært lite penger. Dette kan for eksempel være en dag der du kun har kjøpt brød og melk.
  • Karakter 3 – Du har brukt endel penger, men ikke sløst. Dette kan for eksempel være en typisk handledag, hvor du kjøper inn mat og andre husholdningsartikler for flere dager.
  • Karakter 4 – Du har brukt noe penger unødig. Dette kan for eksempel være en dag der du ikke orker å smøre matpakke, og heller velger å kjøpe mat i kantina på jobb.
  • Karakter 5 – Du har brukt mye penger unødig. Dette kan for eksempel være en dag der du i tillegg til å kjøpe mat i kantina, spiser ute fordi du ikke orker å lage middag, handler dvd-er som du egentlig ikke trenger på nett og går på kino og kjøper godteri på kinokiosken på kvelden.
  • Karakter 6 – Du har påtatt deg løpende økonomiske forpliktelser. Dette kan for eksempel være en dag der du kjøper en unødvendig dyr bil eller tegner abonnement på et dyrt tidsskrift som du egentlig ikke har behov for.

Jeg vil anbefale deg å gjøre en oppsummering av karakterene dine etter hver avsluttede måned. Beregn en gjennomsnittkarakter ved å summere alle karakterene den aktuelle måneden og deretter dele på antall dager i måneden, og sett deg som mål at gjennomsnittskarakteren skal bli lavere neste måned. Klarer du stadig å presse gjennomsnittskarateren nedover, vil du garantert merke den gode effekten.

Annonser

Kommentarer

Pengetips #40 – Slutt å prøve å imponere andre

Noe som virkelig kan føre til store unødvendige kostnader, er det å stadig forsøke å imponere andre. Mange forbinder kanskje dette med forbruket til umodne tenåringer, men også svært mange voksne er veldig opptatt av hva andre syns om det de kjøper. Ekstra problematisk er det at denne trangen gjør seg gjeldende særlig når det gjelder kjøp av dyre varer, eksempelvis ved kjøp av bil. Dersom du klarer å kvitte deg med denne trangen, vil det å kutte forbruket automatisk bli veldig mye enklere.

Her er noen tips for hvordan du kan forbedre seg på dette området:

  • Vær helt ærlig med det selv. Neste gang du skal kjøpe deg bil, tv eller klær, bruk litt tid på å tenke igjennom hva dine egentlige motiver er.
  • Prøv heller å imponere andre gjennom gode personlige egenskaper enn gjennom materielle eiendeler. Tenk gjennom hvilke egenskaper personer du virkelig beundrer har.
  • Unngå å eksponere deg for reklame mer enn absolutt nødvendig, og ikke bruk kjøpesentra som oppholdssted i fritiden.
  • Sett av tid til å reflektere over hva som betyr mest for deg. Sannsynligvis vil ikke dette være materielle goder.
  • Det vil nesten alltid være noen som har en dyrere, bedre og nyere variant av produktet enn den du kjøper. Å prøve å imponere andre er derfor en konkurranse som nærmest er umulig å vinne.
Annonser

Kommentarer

Pengetips #39 – Ikke snakk dritt om andre

Å snakke dritt om andre er bortkastet tid og kan gjøre stor skade på renomméet ditt. På sikt kan dette gå ut over dine muligheter for å bli forfremmet, få høyere lønn osv.

Bestem deg derfor for at dette er noe du ikke ønsker å gjøre, og bli kjent som en person som ikke sprer sladder og snakker nedsettende om personer som ikke er tilstede. Når andre begynner å snakke negativt, lytt gjerne, men ikke la deg lokke med. Når du mottar sladder og rykter, ikke fortell det videre til noen. Det spiller ingen rolle at det er andre som har funnet på det. Dersom du forteller rykter videre, er du med på å spre usannheter om andre, og dette bør du absolutt unngå.

Hva kan du gjøre for å forbedre deg på dette område? Her er noen tips:

  • Erkjenn at alle mennesker har positive og negative sider. Velg å fokusere på de positive sidene ved de du har rundt deg. Du kjenner kanskje noen som er så totalt ulik deg selv at du nesten ikke kan finne positive sider ved dem, men hvis du virkelig prøver, vil du trolig klare å finne noe positivt også ved disse.
  • Forsøk å ikke snakke negativt om noen en hel dag. Klarer du dette uten problemer, prøv en uke. Ikke gi opp. At det er vanskelig, betyr ikke at du ikke bør ha dette som et langsiktig mål.
  • Unngå mennesker som er svært negative og kritiske til alt og alle. Det er veldig lett å la seg rive med dersom du befinner deg i nærheten av slike mennesker, så det beste er å unngå dem.

Comments (2)

Pengetips #38 – Lik jobben din

På noen arbeidsplasser virker det nesten som det går sport i å syte og klage over arbeidsoppgaver, kollegaer som ikke er tilstede og sjefen. Dersom du blir utfordret til å delta i en «konkurranse» om hvem som har det verst på jobb, nekt å delta! Og dersom du både har negative, sutrende kollegaer og positive, motiverte kollegaer, bør du velge å bruke mest tid sammen med de positive og motiverte. Humør, motivasjon og arbeidslyst er smittsomt, så vær kritisk til hvem du lar deg påvirke av.

Liker du jobben din? Dersom svaret er ja – gratulerer! Dersom svaret er nei, bør du prøve å finne ut hvorfor. Enkelte typer jobber er så lite motiverende i seg selv, at det er vanskelig å holde motet oppe. I de fleste tilfeller er det derimot slik at jobben både har positive og negative sider, og da er det i stor grad hva du velger å fokusere på som avgjør hvor godt du trives i jobben. Selvsagt er dette lettere sagt enn gjort, men det er en god start å erkjenne at det finnes en slik sammenheng og at du over tid kan påvirke hvor godt du trives i jobben din.

Lag en liste over:

  • Alle jobber du kommer på som er mindre interessante, er farligere, har mer ugunstige arbeidstider og er dårligere betalt enn den du selv har. På en måte er det jo en mager trøst at andre har det enda verre enn en selv, men poenget er at det kan være greit å se sin egen jobb i en litt større sammenheng.
  • Alle positive forhold ved jobben din. Dette kan i bunn og grunn være hva som helst. Er jobben din godt betalt? Har du kort arbeidsvei? Har du fleksible ordninger for ferie og avspasering? Har du greie arbeidstider? Har du hyggelige kollegaer? Har du interessante arbeidsoppgaver? De fleste vil klare å komme fram til noen positive sider med jobben sin hvis de prøver. Velg å fokusere på disse sidene!

Kommentarer

Pengetips #37 – Å være rik versus å se rik ut

Mange kan se rike ut, men slett ikke være det. Ikke la deg imponere av dyre biler, fine klær, store tv-er og flotte hus. Tilgangen på lån og kreditt er så god i dag, at det er fullt mulig å leve over evne over en lang periode.

Ofte vil personer som har dyre biler, stort hus og som spiser på dyre restauranter ha en relativt høy inntekt. Men en høy inntekt er ikke bare av det gode. Bankenes utlånsregler gjør nemlig at høy inntekt også gir mulighet for høye lån.

En person som har en godt betalt jobb og tjener kr 1.000.000 per år, er ikke rik dersom han har et kostnadsnivå som er høyere enn inntekten, og ikke har noen formue. En høytlønnet person vil inntektsmessig ha et bedre utgangspunkt for å klare å bli rik, men er ikke rik per i dag dersom all inntekten går med til forbruk. De fleste som får økt inntekt, øker automatisk sitt forbruk og sine lån tilsvarende, og havner dermed i en ond sirkel der de aldri blir noe særlig rikere. På engelsk kalles gjerne denne onde sirkelen for ”the rat race”. De øker riktignok sin levestandard noe hver gang inntekten øker, men lite investeres for framtiden.

I bøkene The millionaire next door av Thomas J. Stanley og William D. Danko og The millionaire mind av Thomas J. Stanley beskrives kjennetegn ved amerikanske millionærer. I motsetning til hva mange tror, lever ikke amerikanske millionærer et luksusliv preget av svært høyt forbruk. De aller fleste er nøkterne personer som har blitt rike ved hjelp av hardt arbeid og gjennom å ha kontroll på kostnadene sine. Selvsagt finnes det unntak. De millionærene som havner i media; skuespillere, idrettsstjerner og popartister, har ofte et svært høyt forbruk. Men denne typen millionærer utgjør bare en liten brøkdel av alle verdens millionærer. De får så å si all medieoppmerksomhet, men i antall er de veldig få sammenlignet med alle ”hverdagsmillionærene”.

Kjøper du dyr bil for å imponere naboen og stor tv fordi alle andre gjør det, har du et stort handikap når det gjelder din sannsynlighet for å bli rik. Statusjag og kjøpepress er krefter du må klare å motstå, i hvert fall i en periode, dersom du noen gang skal oppnå rikdom.

Kommentarer

Pengetips #36 – Handling framfor ord

Ikke la ord i seg selv imponere deg. La handling og resultater tale for seg selv. Mennesker kan få seg til å si så mye rart, men det er hva vi faktisk gjør og hva vi oppnår som betyr noe. Mange har en tendens til stadig å overdrive, og kommer med utsagn om forhold som hadde vært svært imponerende dersom de var sanne.

Vi vet gjerne om mennesker vi kjenner godt har en tendens til å overdrive eller ikke. Har du en venn som stadig ”smører tykt på”, tar du gjerne det han sier med en klype salt. Mer problematisk er det når historien eller utsagnet går igjennom flere ledd, og den havner hos en person som er nøktern og edruelig i sine påstander, og som også blir oppfattet slik. La oss for eksempel tenke oss at Per, en person som stadig overdriver, har fanget en fisk på 5 kg. Han forteller fiskehistorien til Pål, og da har fisken plutselig blitt 8 kg. Pål kjenner ikke Per noe særlig, og tror derfor på historien. Du kjenner derimot Pål godt, og vet at han ikke pleier å overdrive. Pål forteller fiskehistorien til deg, og du går dermed i den tro at Per faktisk fikk en fisk på 8 kg.

Ikke misforstå meg. Mange elsker en god historie, og er historien god nok, så bryr de fleste seg ikke om den er helt korrekt eller ikke. Men i enkelte tilfeller kan det å være for godtroende få uheldige konsekvenser. Har du for eksempel fått høre at en kamerat av din søsters tidligere lærers sønn har funnet oppskriften på å plukke aksjer som alltid slår markedet, vær ytterst skeptisk!

Kommentarer

Pengetips #35 – Jo mer du prøver, desto mer flaks vil du ha

Jo mer du prøver, desto mer flaks vil du ha. Dette høres kanskje rart ut, men har en helt logisk forklaring. Du har sikkert hørt folk som sier, og kanskje har du tenkt og sagt det selv også, at ”ja, han er rik, men han har bare hatt av flaks”. Dersom en person for eksempel kjøper en aksje som dobler seg i verdi i løpet av et par måneder, så har ikke dette nødvendigvis noe med flaks å gjøre. I oppgangstider er det stadig aksjer som dobler seg i verdi, og kjøper du mange nok aksjer, er det ikke flaks om én av dem dobler seg i verdi. Kjøper du derimot kun én aksje i løpet av et år, og denne dobler seg i verdi i løpet av to måneder, har du sannsynligvis i hvert fall hatt litt flaks.

Et kjennetegn ved rike mennesker er at de ikke gir opp når de opplever motgang. Prøver du mange nok ganger på noe, vil du som regel lykkes til slutt. Skal du bli rik, må du virkelig gå inn for det og virkelig prøve. De som gir opp etter kort tid, vil aldri ha den ”flaksen” som de som holder ut har.

Kommentarer

Pengetips #34 – Ha en økonomisk reserve

Jeg vil anbefale alle å ha en økonomisk reserve. Dette er noe du bør ha på plass før du begynner å investere i for eksempel aksjer og eiendom.

Forbrukslån, altså lån du tar opp for å kjøpe møbler, tv og andre forbruksvarer, er lån som ofte har en svært høy effektiv rente. Noe av det smarteste du kan gjøre økonomisk sett, er derfor å holde deg unna slike lån. Samtidig kan man komme i situasjoner der man raskt har behov for penger, for eksempel når bilen streiker eller vaskemaskinen slutter å virke. I slike situasjoner er det viktig å ha en reserve stående lett tilgjengelig på en bankkonto.

Det er mange meninger om hvor stor den økonomiske reserven bør være. Noen mener man bør ha en halv årslønn stående på konto, men dette mener jeg er altfor mye. Har du god forsikringsdekning, vil det være lite sannsynlig at du får uforutsette utgifter som er så store at du får behov for et så stort beløp. To månedslønner bør være tilstrekkelig for de aller fleste. Har du i tillegg en del midler plassert i likvide markeder, som for eksempel i aksjer eller fondsandeler, vil du kunne innløse noen av disse dersom alle dine eiendeler skulle trenge reparasjon på samme tid.

Når du skal bestemme deg for hvor stor økonomisk reserve du skal ha, må du også ta hensyn til den livssituasjonen du befinner deg i. En person som bor i et gammelt og stort hus, har to biler og stor familie, trenger naturligvis en større reserve enn en enslig person som bor i en liten, moderne leilighet og som ikke har bil. Sannsynligheten for at førstnevnte person skal få behov for ”krisemidler”, er mye større enn at sistnevnte person skal få det. Dette bør gjenspeiles i størrelsen på den økonomiske reserven.

Selv om den økonomiske reserven ikke utgjør et stort beløp, er det viktig at du sørger for å få høyest mulig rente på disse pengene. Hold deg oppdatert på hvilke banker som gir høy rente. Oppdaterte oversikter over dette finnes flere steder på internett. Ikke vær redd for å bytte bank. Viktigheten av å ha et langvarig kundeforhold til en bank har blitt mye mindre de senere årene. Vær også klar over at storbankene som regel kommer dårlig ut når det gjelder rentenivå. Jeg anbefaler at du minimum én gang i året sjekker om renten du oppnår på reserven din er god nok. Er det stor differanse mellom den renten du har og den renten du kan oppnå i en annen bank, ikke nøl med å bytte bank.

Kommentarer

Pengetips #33 – Tre avgjørende forhold

Det er viktig å ha klart for seg hvilke forhold som påvirker avkastningen av en investering. Tre ulike forhold vil påvirke sluttbeløpet, det vil si det framtidige kronebeløpet, av en investering:

  • Størrelsen på det opprinnelig investerte beløpet
  • Den prosentvise avkastningen du oppnår
  • Hvor mange år du investerer pengene

Disse tre forholdene er i utgangspunktet enkle å forstå. De fleste vil intuitivt være enige i at det å plassere et stort beløp til høy avkastning over mange år, vil gi et høyere sluttbeløp enn det å plassere et lite beløp til lav avkastning i en kort periode. Det som derimot kan være overraskende for mange, er hvor stor betydning disse tre forholdene har relativt i forhold til hverandre.

La meg illustrere dette gjennom et eksempel. La oss tenke oss at du bestemmer deg for å investere kr 1.000 per år og at du forventer å få 10 % årlig avkastning på disse pengene. Etter 20 år vil du da ende opp med kr 63.000. La oss så se på hva som skjer dersom du endrer de tre forholdene nevnt ovenfor:

  • Dersom du dobler det årlige investeringsbeløpet, slik at du investerer kr 2.000 per år i stedet for kr 1.000, vil du etter 20 år ende opp med kr 126.000. Legg merke til at dette er nøyaktig det dobbelte av det opprinnelige sluttbeløpet.
  • Dersom du klarer å doble den årlige avkastningen, slik at du investerer kr 1.000 per år til 20 % avkastning, vil du ende opp med kr 224.000.
  • Dersom du dobler antall år, slik at du investerer kr 1.000 årlig i 40 år til 10 % avkastning, vil du ende opp med kr 487.000.

Hvilke konklusjoner kan man så trekke av dette? Det første man ser, er at det å øke investeringsbeløpet kun vil føre til en lineær økning av sluttbeløpet. En dobling av investeringsbeløpet vil altså føre til en dobling av sluttbeløpet, en tredobling av investeringsbeløpet vil føre til en tredobling av sluttbeløpet og så videre. En dobling av den prosentvise avkastningen eller antall år, vil derimot føre til en mangedobling av sluttbeløpet. I eksempelet ovenfor vil en dobling av den årlige avkastningen føre til at sluttbeløpet blir 3,6 ganger så stort, og en dobling av antall år vil føre til at sluttbeløpet blir hele 7,7 ganger så stort.

Konsekvensene av dette kan oppsummeres på følgende måte:

  • Ikke vent med å investere! Du taper penger for hver dag du utsetter det
  • Plasser pengene til høy forventet avkastning
  • Det er mye viktigere å ta seg god tid enn det er å spare et størst mulig årlig beløp

Kommentarer

« Previous entries
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.