Når du har satt deg et stort og langsiktig mål og har begynt å arbeide for å nå det, vil du høyst sannsynlig møte motstand. Dette kan være motstand fra andre (tema for neste innlegg), men også motstand fra deg selv. Vi mennesker har en tendens til å skape problemer for oss selv ved at vi slett ikke alltid handler, tenker og føler konstruktivt. I mange situasjoner er vi vår egen verste fiende. Det er flere typer indre motstand du kan møte, blant annet:

• Du kan begynne å tvile på om du egentlig ønsker å nå det målet du har satt deg. Det krever ofte mye arbeid å nå store og langsiktige mål, og mye arbeid over tid er det mange mennesker som ikke liker noe særlig. Det er mange som gir opp når man innser hvor mye arbeid som faktisk må til for å nå målet.
• Du kan begynne å rasjonalisere at målet egentlig ikke er så viktig for deg. La oss si at du har satt deg et ambisiøst økonomisk mål. Du kommer godt i gang, men så innser du at dette blir slitsomt. I stedet for å innrømme for deg selv at det er egen latskap og mangel på tålmodighet som er problemet, begynner du å rasjonalisere at penger egentlig ikke er så viktig, at det er andre ting som eeeegentlig betyr noe her i livet og så videre.
• Nedstemthet. Nedstemthet kommer i mange varianter, fra at man har en «dårlig dag» til at man er så deprimert at man er suicidal. Er man rammet av alvorlig depresjon, må man selvsagt oppsøke profesjonell hjelp. Mer kortvarig nedstemthet og humørsvingninger kan man imidlertid lære seg å takle selv.

Hva kan man så gjøre for å takle indre motstand? Her er noen tips:

• Vær forberedt på at du vil møte indre motstand, men bestem deg for at du ikke skal ødelegge oppnådd framgang. Vi mennesker er i stor grad styrt av følelser og jeg tror på mange måter ar vi bare må lære oss å leve med en viss mengde indre motstand. Du kan lese bøkene til Erik Bertrand Larssen og høre på lydbøkene til Zig Ziglar halve dagen (jeg mener ikke med dette å gjøre narr av Larssen og Ziglar), men jeg tror aldri du vil klare å bli så mentalt sterk og stabilt positiv at du vil klare å fjerne all indre motstand. Du kan imidlertid bestemme deg for at du ikke skal ødelegge oppnådd framgang når du møter indre motstand. Hvis du for eksempel har satt deg som mål å gå ned i vekt, vil det høyst sannsynlig komme dager der du mister litt «piffen». Bestem deg da på forhånd for at du ikke skal ødelegge den framgangen du allerede har hatt ved å spise tortillachips med rømmedipp (jepp, her snakker vi sæterrømme, og ikke den nye ekstra lett-varianten) og smågodt og drikke store mengder øl til du blir sprekkmett. Du trenger selvsagt ikke å tvinge deg selv til å ta en lang joggetur heller, men ikke ødelegg oppnådd framgang. Sett heller på en god komedie og teip igjen munnen. 🙂
• La deg inspirere og motivere av andre. Jeg har to sitater som jeg har funnet som flotte bilder på Google og lagret på mobilen min. Disse tar jeg stadig en titt på for å holde humøret og motivasjonen oppe. De to sitatene er:
  • «No matter how you feel, get up, dress up, show up, and never give up.» – Regina Brett
  • «Never, never, never give up.» – Winston Churchill
• Ha noen motiverende setninger som du stadig sier til deg selv. Som jeg skrev om i et tidligere innlegg, så er mine «Jeg er rå! Jeg når mine mål! Jeg gir aldri opp! Jeg lar meg ikke irritere av andre mennesker!»
• Ta fram listen som viser alle de gode grunnene til at du ønsker å nå målet.
• Visualiser målet ditt.
• En liten dose daglig motivasjon. Som jeg har nevnt, så har jeg ikke tro på at bøkene til Erik Bertrand Larssen og lydbøkene til Zig Ziglar (og tilsvarende produkter) kan drepe all indre motstand, men jeg tror absolutt at det å lese eller høre noe motiverende hver eneste dag kan bidra til å dempe den indre motstanden. Du kan for eksempel starte dagen med å lese noen sider i en motiverende bok eller høre noen minutter på en motiverende lydbok. Og gjør dette hver dag! Ikke vent til du får en dårlig dag.
• Mosjon. Mosjon hjelper på så mangt, også på motivasjonen.

Hvordan takler jeg så egen indre motstand når det gjelder mitt mål om å akkumulere kr 4.000.000 innen 31.12.2018? Jeg bruker alle teknikkene nevnt ovenfor, og jeg skriver om egen framgang og motivasjon på denne bloggen. I tillegg er dette noe som jeg har blitt betydelig bedre til med årene. Da jeg var i starten av tyveårene, var jeg mye mer impulsiv og lot egne valg og handlinger påvirkes mye av dagsformen. Jeg byttet fond alt for ofte, jeg var lite tålmodig når jeg skulle lære meg noe nytt og jeg var lite konsekvent i det jeg gjorde. Men selv om jeg er blitt bedre til å takle indre motstand, så er dette noe som jeg stadig må jobbe med og som jeg aldri blir ferdig med. Høyst sannsynlig gjelder dette også deg.

Hva gjør du for å bekjempe indre motstand?

Når du etter hvert kommer i gang med konkrete handlinger for å nå målet du har satt deg, er det utrolig viktig at du følger nøye med på hvordan det går. Det er to hovedgrunner til at dette er så viktig:

1. Ved å følge med på framgangen din ser du hvor godt planen din faktisk fungerer i praksis. Er framgangen god og som forventet, vet du at du har en velfungerende plan. Er framgangen dårlig, er du nødt til å gjøre noen endringer i planen din.
2. Å følge egen framgang kan være utrolig motiverende. Å faktisk se at det går framover kan være nok til at man blir motivert til å stå på litt ekstra.

Et viktig spørsmål i denne sammenheng er – hvor ofte skal jeg sjekke egen framgang? Dette finnes det ikke noe fasitsvar på, for det avhenger helt av hvilket mål du har satt deg. Jeg har hørt at casinoene i Las Vegas gjør opp økonomisk status hver eneste time. Dette høres unødvendig ofte ut for meg, men det finnes sikkert gode grunner til at de gjør det slik (mulig det er viktig å avsløre juks så raskt som mulig?). La oss si at målet ditt er at du skal gå ned ti kilo. Hvor ofte er det da fornuftig å veie seg? Jeg vil si at en gang i uken er passe hyppighet for et slikt mål. Veier du deg hver dag, vil tilfeldigheter som hvor mye vann du har i kroppen kunne føre til misvisende målinger.

Jeg vil anbefale deg å etablere et god system for å følge egen framgang, enten på papir eller i et regneark. Og ikke slett gamle tall. Jeg bladde nylig i målboken min for 2012, og syns det var både motiverende og morsomt å se hvilke mål og hvilken framgang jeg hadde det året.

Når det gjelder mitt eget mål om å akkumulere opp kr 4.000.000 innen 31.12.2018, så følger jeg egen framgang månedlig her på denne bloggen. I tillegg noterer jeg ned framgangen min i målboken min, i tilfelle bloggen min eller hele internett på mystisk vis skulle forsvinne. 🙂

Du har nå definert målet ditt, funnet en rekke gode grunner for at du ønsker å nå det, delt det opp i mindre delmål, satt opp en «jeg er villig til å ofre»-liste og begynt å visualisere hvor flott det skal bli å nå det. Mye av forberedelsene er unnagjort, og nå er det på tide å bli enda mer konkret og sette opp en handlingsplan.

I en god handlingsplan må det framgå hva du skal gjøre når, og jeg vil sterkt anbefale at du skriver den ned. En handlingsplan som du bare har i hodet er ingen god handlingsplan. Vær så spesifikk som mulig og skriv ned alle de stegene du må ta for å nå målet ditt, eller i hvert fall de stegene du må ta for å nå det første delmålet.

La meg illustrere ved et eksempel. For noen år siden hadde jeg satt meg som mål at jeg skulle klare å springe 3.000-meteren på under 12 minutter i løpet av kommende år. I utgangspunktet brukte jeg ca. 14 minutter, så jeg måtte trene en del for å klare å nå dette målet. Jeg satte da opp en helt spesifikk plan for hvordan jeg skulle forbedre tiden min. Plan gikk over fem uker, og hver uke skulle jeg trene fire ganger, slik at det totalt var snakk om 20 treningsøkter. Planen var slik:

• Trening 1 hver uke: fem kilometer jevnt løp.
• Trening 2 hver uke: tre kilometer med maks fart.
• Trening 3 hver uke: intervalltrening (fire x tre minutter med maks fart, med ett minutts gange mellom intervallene)
• Trening 4 hver uke: tre kilometer med maks fart.

Etter fem uker med dette programmet var gjennomført, tok jeg to dagers pause og sprang deretter 3.000-meteren så fort jeg klarte. Tid: 11: 58. 🙂

Selv om dette var et enkelt og kortsiktig mål, så illustrerer det hva jeg mener med det å lage en plan.

Hvordan er så planen min når det gjelder målet mitt om å akkumulere opp kr 4.000.000 innen 31.12.2018? Som jeg har skrevet om tidligere, så er dette er stort og langsiktig mål der veien delvis blir til mens jeg går. Jeg har en helt konkret plan for inneværende år, nemlig at jeg skal spare minst kr 20.000 hver måned. For kommende år har jeg ikke helt bestemt meg ennå, men jeg tror jeg blir nødt til å være litt mer ambisiøst for hvert år som går, så en foreløpig plan ser slik ut:

• 2015: spar minst kr 20.000 hver måned.
• 2016: spar minst kr 21.000 hver måned.
• 2017: spar minst kr 22. 000 hver måned.
• 2018: spar minst kr 23.000 hver måned.

Visualisering har blitt brukt innenfor idrettspsykologien i flere tiår. Før viktige konkurranser kan for eksempel en som konkurrerer innenfor svømming, sitte i et stille rom og se for seg hele distansen han skal svømme og at han vinner konkurransen. På andre områder har imidlertid visualisering fortsatt muligens et litt frynsete rykte.

Jeg anser meg selv som en jordnær fyr, så jeg tror ikke på alt det som skrives og sies om visualisering. La oss se litt på noen av argumentene for visualisering (litt spissformulert):

• Når man visualiserer, tiltrekker man seg på nesten magisk vis hjelp fra omverdenen, og dette bidrar i stor grad til at man når målene sine. Dette argumentet kjøper jeg ikke.
• Når man visualiserer, skaper man en ubalanse mellom det man ser for seg å være og det man faktisk er. Dette «irriterer» underbevisstheten og den setter derfor sine kreative krefter i sving for å prøve å redusere denne ubalansen. Dette argumentet kjøper jeg delvis.
• Når man visualiserer, blir man mer bevisst målet sitt og tenker på det oftere. Dette kan skape motivasjon og grunnlag for små daglige steg i riktig retning. Dette er det argumentet jeg har mest tro på.

Det er i hovedsak tre forhold som påvirker hvor stort utbytte du får av visualiseringen din:

1. Hvor lenge du klarer å visualisere sammenhengende. Å visualisere i ti minutter har som regel bedre effekt enn å visualisere i ti sekunder.
2. Hvor mange sanser du klarer å mobilisere. Klarer du å skape mentale bilder der du både ser for deg hva du ser, føler, lukter og smaker, har dette større effekt enn dersom du bare klarer å mobilisere en enkelt sans.
3. Hvor ofte du visualiserer. Daglig visualisering er bedre enn ukentlig visualisering.

Alle disse tre forholdene kan du utvikle ved å trene. Særlig den første er det mange som sliter med. Å klare å visualisere i flere minutter i strekk er vanskelig, men slett ikke umulig.

Når det gjelder mitt mål om å opparbeide meg en netto finansformue på kr 4.000.000 innen 31.12.2018, så er ikke dette en type mål som er så lett å visualisere i seg selv. Jeg har derfor tenkt ut flere situasjoner som jeg visualiserer:

• Jeg visualiserer at jeg har god tid til å lage middag til familien på en hverdag (og jeg får selvsagt masse skryt for den deilige mater jeg lager).
• Jeg visualiserer at jeg har tid til å dra på kino midt på dagen.
• Jeg visualiserer at jeg har anledning til å sette meg på verandaen og drikke en god kopp kaffe midt på dagen når det er fint vær.
• Jeg visualiserer at jeg har god tid til å komponere musikk.
• Jeg visualiserer at jeg har tid til å ta badstue etter at jeg har trent.
• Jeg visualiserer at jeg har anledning til å ta en dupp på dagen hvis jeg er trøtt.
• Jeg visualiserer at jeg kan ta en lang sykkeltur når det er fint vær.

I tillegg visualiserer jeg hvordan det skal bli å skrive et blogginnlegg på denne bloggen om at målet mitt er nådd. 🙂

Hva er du villig til å ofre for å nå målet du har satt deg? Hvis svaret er «ingenting», brenner du sannsynligvis ikke noe særlig for målet ditt.

For å få til en eller annen endring i livet ditt, er det i utgangspunktet fire ting du kan gjøre:

1. Du kan begynne å gjøre noe nytt.
2. Du kan gjøre mer av noe du allerede gjør.
3. Du kan slutte å gjøre noe.
4. Du kan gjøre mindre av noe du allerede gjør.

Når du skal bestemme deg for hva du er villig til å ofre for å nå målet ditt, er det punktene 3. og 4. ovenfor du skal fokusere på. Hva er du villig til å slutte å gjøre og hva er du villig til å gjøre mindre av? Og vær helt konkret når du setter opp listen din. Er målet ditt å gå ned i vekt, kan du slutte å spise «kosemat» når du ser på tv om kvelden, og du kan drikke mindre øl i helgene (for eksempel halvparten av det du nå gjør). Er målet å styrke kompetansen din, kan du slutte spille Candy Crush Saga på mobilen på ettermiddagen og du kan kutte ned på tv-tittingen (for eksempel sette en grense på maks en time hver kveld).

Hvor mye du må ofre for å nå målet ditt, er veldig avhengig av hvor stort mål det er snakk om. Du må i de fleste tilfeller ofre mer for å nå et stort mål enn for å nå et lite mål.

Hva er så jeg villig til å ofre for å nå mitt mål om å ha en netto finansformue på kr 4.000.000 innen 31.12.2018? I et tidligere innlegg skrev jeg om en rekke tiltak jeg skal følge opp for å nå dette målet, og noen av disse var ting jeg er villig til å ofre:

• Jeg skal ikke kjøpe bøker, musikk eller filmer til meg selv.
• Jeg skal ikke kjøpe aviser.
• Jeg skal ha et lavt alkoholinntak og ikke bruke noen former for tobakk.
• Jeg skal ikke begrunne innkjøp med «fordi jeg fortjener det».
• Jeg skal ikke la meg friste inn i «oppussingsfella».
• Jeg skal ikke la meg friste inn i «lettvint hverdag»-fella.
• Jeg skal ikke kjøpe noen luksusartikler.
• Jeg skal ikke handle mat eller kosttilskudd på helsekostbutikker.
• Jeg skal ikke kjøpe lunsj i kantinen på jobb, men heller ta med meg matpakke.

Punktene ovenfor, i kombinasjon med gode økonomiske vaner som jeg har utviklet over mange år, bør være tilstrekkelig til at jeg klarer å nå årets mål (som er å investere kr 20.000 hver måned). For årene 2016 – 2018 må jeg imidlertid sannsynligvis «stramme strikken» ytterligere litt mer, så det er godt mulig at jeg ved slutten av 2015 må se på noe flere ting jeg er villig til å ofre for å nå de målene jeg setter meg for 2016.

Etter at du har definert målet ditt på en god måte og kommet fram til en rekke gode grunner for at du ønsker å nå akkurat dette målet, er det neste du må gjøre å dele opp målet i flere delmål. Hvorfor er så dette så viktig? Store, langsiktige mål kan være overveldende å arbeide mot. Du kan gjøre alt riktig i noen uker eller måneder, men dersom du ikke ser at du nærmer deg målet i noen særlig grad, kan du raskt miste motivasjonen. Deler du imidlertid opp det store målet ditt i flere delmål, vil hver uke og hver måned med framgang utgjøre en større andel av det delmålet du arbeidet mot akkurat nå, og det å se og føle at det går framover, er svært viktig.

Hvordan skal man så dele opp målene sine? Dette er det ikke noe gitt svar på, fordi det avhenger av hva slags mål det er snakk om. Noen ganger er det snakk om en lineær vei fram mot målet, mens andre ganger er det ikke det:

• Lineær framgang. Hvis målet er at du skal lese 100 økonomibøker i løpet av de neste fem årene, kan det være greie årlige delmål at du skal lese 20 bøker hvert år.
• Mest-på-slutten framgang. Hvis målet er at du skal akkumulere opp en gitt sum penger i løpet av de neste fem årene, vil det å dele målet på fem og si at du skal akkumulere opp en femtedel hvert år sannsynligvis ikke være den beste framgangsmåten. Ofte vil rentes rente-effekten og det at lønnen gjerne øker litt hvert år gjøre at det er mer realistisk at man klarer å akkumulere mer det siste året enn det første året. Et slikt mål for eksempel deles opp slik: 10 % av målet første år, 15 % av målet andre år, 20 % av målet tredje år, 25 % av målet fjerde år og 30 % av målet femte år.
• Mest-i-starten framgang. Enkelte mål er av den typen at man lett får framgang i starten, men at videre framgang vil kreve mer og mer innsats. Et eksempel kan her være en person som ønsker å gå fra «tjukkas» til «superfit». Å gå fra «tjukkas» til «litt-mindre tjukkas» vil ikke nødvendigvis kreve så mye. Å spise litt mindre og røre seg litt mer hver dag kan være nok. Å gå fra «litt-mindre tjukkas» til «normalvektig» vil kreve litt mer. Da må man være mer påpasselig med hva man spiser, hvor ofte man spiser og hvor mye man spiser, og man må begynne å trene med høyere intensitet. Siste fase er å gå fra «normalvektig» til «superfit», og dette vil kreve at man trener knallhard intervalltrening og vekttrening, og at man er veldig påpasselig med den maten man spiser. Alle som har prøvd å «deffe», vet at det å få bort de siste to-tre kiloene for å få fram magemusklene kan være svært utfordrende.
• Når det gjelder store, langsiktige mål, er det ikke alltid helt enkelt å dele opp hele målet i konkrete delmål. Man har rett og slett ikke full oversikt over de stegene man må ta for å nå målet. Det man gjør i slike tilfeller, er å definere et overkommelig første delmål. Dette vil i de fleste tilfeller være enkelt. Når man når dette delmålet, vet man sannsynligvis litt mer om veien mot det store målet, og da kan man sette seg et nytt andre delmål. Slik fortsetter man helt til man har nådd det store målet.

Når man har kommet fram til gode delmål, er det viktig at man ikke tenker for mye på det store målet, men at man i det daglige fokuserer på det delmålet man arbeider mot. Å nå dette delmålet bør være det man bruker tid og energi på. Man kan godt tenke litt på det store målet til tider hvis dette virker motiverende, men det er gjennom praktiske handlinger og små steg i riktig retning over lang tid at man kan klare å nå de store målene.

Mitt eget store mål er at min netto finansformue skal være kr 4.000.000 innen 31.12.2018. Jeg har ikke definert hvor mange prosent av målet jeg skal nå hvert år, rett og slett fordi dette er et mål av typen «veien blir til mens man går». Men jeg har definert et delmål for inneværende år, og det er dette målet jeg fokuserer på i det daglige. Klarer jeg å nå dette målet, vil jeg sette meg litt mer ambisiøse mål neste år, og enda litt mer ambisiøse mål året etter der og så videre. Klarer jeg dette, vil jeg ha gode muligheter for å nå målet mitt.

I forrige innlegg skrev jeg om viktigheten av å definere målet ditt på en god måte. Når du har dette på plass, kan det være lurt å lage en liste over alle de gode grunnene du har for at du ønsker å nå akkurat dette målet. Hvorfor er så dette så viktig? Skal du nå et stort og langsiktig mål, blir sannsynligvis en av dine største utfordringer å klare å holde ut lenge nok til at du faktisk når målet ditt. I perioder vil du bli drittlei av å stå på og motivasjonen din vil også sannsynligvis svinge kraftig. Når du havner i slike kjedelige perioder, er det svært viktig at du ikke begynner å gjøre ting som ødelegger de resultatene du allerede har oppnådd, slik at du må begynne på «scratch» igjen når motivasjonen og tiltakslysten snur. Og en av de beste metodene å forebygge slik ødeleggende adferd på, er å stadig minne deg selv på alle de gode grunnene du har til at du ønsker å nå det målet du har satt deg. Videre mener jeg det er svært viktig at du skriver ned alle disse grunnene. Når motivasjonen og tiltakslysten daler, er ikke alltid hukommelsen på topp, så da er det veldig praktisk å kunne trekke fram et ark der alle de gode grunnene er ramset opp.

Ikke hopp over dette. Hvis du akkurat er ferdig med å definere målet ditt, er ofte motivasjonen på topp, og du tror kanskje at slik vil det alltid være. Men tro meg, i praksis er det nesten aldri slik, og det å ødelegge flere måneders framgang kan være svært demotiverende og nok til at du gir opp hele greia. Å investere en time eller to på akkurat dette kan derfor være meget vel investert tid.

Hvordan står det så til med mine egne grunner for hvorfor jeg ønsker å nå mitt ultimate mål om å slutte å arbeide 31.12.2018? Jeg mener jeg har dette på plass. Hovedmotivasjonen for at jeg ønsker å nå dette målet er den økte friheten det vil medføre at jeg ikke lenger er avhengig av å bruke mellom 40 og 50 timer i uken på jobb (inkludert reisetid til og fra jobb), og jeg har i et tidligere innlegg ramset opp en del ting som jeg ønsker å bruke mer tid på:

• Musikk
• Trening
• Reising
• Lesing
• En dupp midt på dagen 🙂
• Trading og investering
• Matlaging
• Roligere morgener og ettermiddager

Det er veldig viktig at de gode grunnene du kommer fram til er dine egne, og ikke grunner som andre mener du bør ha. De tingene jeg nevner ovenfor er ting som jeg med hånden på hjertet kan si at jeg ønsker å bruke mer tid på. Andre kan kanskje syns at dette er små filleting som ikke betyr så mye, men for meg virker disse motiverende, og det er det eneste som teller.

Det første man må gjøre når man skal sette seg et mål, er å definere målet på en god måte. Vi mennesker er på mange måter ganske like – de fleste av oss ønsker å bli lykkelige, rike og veltrente. 😀 Men setter du deg som mål å bli lykkelig, rik og veltrent, vil du høyst sannsynlig ikke nå målet ditt. Et slikt mål er alt for dårlig definert og derfor veldig vanskelig å nå.

Mange har nok hørt om akronymet SMART i forbindelse med mål. Gode mål skal være:

• Spesifikke. «Jeg skal bli rik» er et dårlig mål. «Innen 31.12.2015 skal jeg ha en netto finansformue på kr 1.000.000» er et bedre mål.
• Målbare. «Innen 31.07.2015 skal jeg ha god kondisjon» er et dårlig mål. «Innen 31.07.2015 skal jeg springe 3.000-meteren på under 12 minutter» er et bedre mål.
• Ambisiøse. «I 2016 skal jeg ha en arbeidsinntekt som er 3 % høyere enn den jeg hadde i 2015» vil i de fleste tilfeller være et dårlig mål. «I 2016 skal jeg ha en arbeidsinntekt som er 10 % høyere enn den jeg hadde i 2015» vil ofte være et bedre mål.
• Realistiske. «I 2016 skal jeg bli milliardær» er for de fleste av oss et dårlig mål. «I 2016 skal jeg opparbeide meg en netto finansformue på kr 1.000.000» vil for de fleste av oss være mer realistisk.
• Tidsbestemte. «Jeg skal opparbeide meg en netto finansformue på kr 4.000.000» er et dårlig mål. «Jeg skal opparbeide meg en netto finansformue på kr 4.000.000 innen 31.12.2020» er et bedre mål.

Bruk akronymet SMART når du setter deg mål. Dette er et utmerket verktøy for å sikre at målene dine blir godt definerte.

Hvordan klarer så mitt eget store mål seg i en SMART-test? Målet mitt er «å opparbeide meg en netto finansformue på kr 4.000.000 innen 31.12.2018». La oss se på om dette er et godt mål:

• Er målet spesifikt? Ja, det vil jeg si at det er.
• Er målet målbart? Ja, jeg vil lett kunne si når jeg har nådd målet.
• Er målet ambisiøst? Dette kommer sannsynligvis an på øyet som ser, men selv anser jeg dette målet som ambisiøst.
• Er målet realistisk? Dette kommer sannsynligvis også an på øyet som ser, men jeg har vurdert det til å være realistisk.
• Er målet tidsbestemt? Ja, det er det.

En viktig avveining man må gjøre når man setter seg mål, er om man skal «runde opp» for å gjøre målet mest mulig ambisiøst, eller om man skal «runde ned» for å gjøre det mest mulig realistisk. Dette kan være en veldig vanskelig avveining. På den ene siden bør man jo sette seg ambisiøse mål, for det er gjerne slike mål som virker mest motiverende. På den andre siden er det også viktig at man faktisk kan klare å nå de målene man setter seg. Når jeg setter meg mål, har jeg alltid i bakhodet påstanden om at «de fleste overvurderer hvor mye de kan oppnå på ett års sikt, men undervurderer hvor mye de kan oppnå på fem års sikt». Årsmål runder jeg altså ned litt for at jeg med relativt stor sikkerhet skal klare å nå dem, mens mine mer langsiktige mål er mer ambisiøse. Når det gjelder mitt konkrete mål om å opparbeide meg en netto finansformue på kr 4.000.000 innen 31.12.2018, er det i overkant av tre og et halvt år til dette målet skal være nådd. Jeg har derfor rundet opp dette målet. Jeg anser dette målet som relativt ambisiøst, men ikke helt urealistisk.