En relativt vanlig påstand når det er snakk om å begynne å spare penger, er at man ikke har noe å gå på. Mange innbiller seg at det aller meste av det de bruker penger på er helt nødvendig, og at det derfor ikke er mulig å begynne å spare. Den eneste løsningen mange ser, er å vente med sparing til man får økt inntekt. De som tenker slik, kommer som regel aldri i gang.
Så, hvor reelt er det egentlig at man kun bruker penger på nødvendigheter? Min påstand er at dette for de aller fleste er en sterk overdrivelse. Et lite tankeeksperiment du kan prøve dersom du tviler på dette, er å se på hva du kunne ha gjort hvis du virkelig måtte spare penger. Mest sannsynlig kunne du kuttet kostnadene dine kraftig hvis du var helt, helt nødt.
Du kunne for eksempel:
- Nekte deg selv å kjøre bil på turer som er kortere enn tre kilometer
- Si opp alle bokklubbsmedlemskap og tidsskriftsabonnementer
- Slite ut alle klærne dine før du kjøper nye
- Drikke kun vann
- Handle mat kun én gang per uke
- Spise mindre og billigere mat
- Slutte å spise ute
- Redusere innetemperaturen og varme opp kun noen få rom
- Kutte ut kino, teater og byturer
- Dusje kortere og sjeldnere
- Avslutte medlemskapet på treningsstudioet
- Slutte å kjøpe dvd-er, cd-er og bøker
- Utsette oppussig, nye møbler og lignende
- Redusere til laveste bredbåndshastighet og billigste parabol-/kabelpakke
- Ikke dra på ferie
Dette er bare noen få eksempler. Lista kunne vært mye lengre, og hva man kan spare penger på vil variere fra person til person. Poenget med et slik tankeeksperiment er ikke nødvendigvis å komme fram til sparetiltak som man tar sikte på å sette i verk. Poenget er mer å erkjenne at man ofte har mye mer å gå på enn man tror.
