Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

Ved utgangen av januar i år var min netto finansformue på om lag 10,5 millioner kroner. Finansformuen min består av 77 % aksjer (i fire ulike indeksfond), 15 % kryptovaluta (Bitcoin og Ether) og 8 % bankinnskudd. Jeg har ikke noe gjeld.

I tillegg til finansformuen min, bør følgende nevnes for å få et helhetsinntrykk av min økonomiske situasjon:

• Jeg eier en enebolig i Trondheim sammen med kona. Salgsverdien er usikker, men jeg vil anta at den ligger på rundt seks millioner kroner. Nøyaktig salgsverdi per i dag er ikke spesielt viktig, siden vi har tenkt å bo der i mange år ennå. 
• Jeg har tre barn, som alle er under 18 år. Jeg har satt av et par hundre tusen kroner til hver av dem i aksjefond, som er tenkt brukt når de en dag skal ut i boligmarkedet. Jeg pleier også å gi dem fondsandeler i julegave hvert år. Disse pengene står foreløpig i mitt navn, så det er ingen fare for at de svis av på russebuss eller lignende. I tillegg har jeg kjøpt satoshis for noen tusen til hver av dem, i tilfelle bitcoin skulle få en skikkelig himmelferd de neste årene.
• Vi har én bil, som er noen år gammel. Vi kjører ikke veldig mye, men er likevel avhengig av å ha tilgang til bil.
• Kona er noen år yngre enn meg og har ingen interesse av å slutte å jobbe med det første. Hun har for øvrig hatt en spareavtale i indeksfond i mange år, og har derfor en brukbar finansformue selv nå. Hun er i likhet med meg gjeldfri.
• Jeg er en nøktern person og trenger ikke å ha et høyt forbruk for å ha det bra.

Mitt overordnede mål har i flere år vært å oppnå økonomisk uavhengighet. Det er flere grunner til at jeg ønsker å bli økonomisk uavhengig, men det viktigste har vært friheten det medfører og gleden som er knyttet til å jobbe mot og stadig nærme meg et langsiktig mål.

Kan jeg med 10,5 millioner i finansformue kalle meg økonomisk uavhengig, og kan jeg slutte å jobbe? La meg forsøke å besvare disse mer overordnede spørsmålene med ti mer spesifikke spørsmål.

Spørsmål 1 – Har du nok?

Tommelfingerregelen sier at man kan kalle seg økonomisk uavhengig når man har 300 ganger månedlig forbruk i finansformue (The Trinity Study). Selv om denne regelen har vist seg å være ganske robust (den er testet ut i mange ulike tidsperioder og markedsklima), så syns jeg det er greit å legge inn en viss sikkerhetsmargin. Framtidig inflasjon er alltid et usikkerhetsmoment, og helt out of the blue uforutsette kostnader kan dukke opp. Jeg bruker i dag rundt kr 25 000 hver måned, så med 10,5 millioner i finansformue, har jeg 420 ganger månedlig forbruk. Jeg skulle selvsagt gjerne ha hatt enda mer, men ja, jeg vil si at jeg har nok. Jeg har for øvrig satt av midler tilsvarende tre måneders forbruk på en egen krisekonto. Disse skal kun brukes hvis jeg går tom for alle andre penger og jeg må finne meg en jobb igjen. Siden jeg har god utdannelse, mye og variert erfaring og gode attester, vil jeg tro at jeg vil kunne klare å finne meg en ny jobb hvis det skulle vise seg å bli nødvendig. Det kan da selvsagt bli en jobb som jeg i utgangspunktet er overkvalifisert til, men jeg er på ingen måte noen snobb, så det vil ikke plage meg nevneverdig.

Spørsmål 2 – Kødder du til pensjonen din?

Jeg er nå midt i 40-åra, så ja, jeg vil kødde til pensjonen min når jeg slutter å jobbe. Samtidig vil jeg sannsynligvis ikke være avhengig av framtidig pensjon for å opprettholde levestandarden min, så pensjonen vil uansett bare være en bonus. 

Spørsmål 3 – Hva med ditt sosiale liv?

Jeg har mange gode kollegaer, men vi omgås ganske lite på fritiden. Jeg liker julebord og lønningspils, men ser ikke på dette som veldig viktige greier i livet mitt. For øvrig trives jeg godt i eget selskap, er aktiv i blant annet det lokale idrettslaget og lager musikk med noen kamerater, så jeg vil tro at jeg vil få mitt sosiale behov dekket uten å måtte gå i kantina på jobb.

Spørsmål 4 – Vil ikke noen kostnader øke når du slutter å jobbe?

Jeg jobber i dag litt mer enn fulltid (de fleste måneder har jeg litt overtid). Tar man med tiden jeg bruker til å komme meg til og fra jobb, bruker jeg i underkant av 45 timer i uka på jobb. Denne tiden må jeg fylle med noe når jeg slutter å jobbe, så ja, noen kostnader kan øke. Samtidig er det en viss dress code på jobben min, og det koster endel å komme seg til og fra jobb, så noen kostnader vil også bli redusert. Men jeg tror det blir viktig at jeg er veldig oppmerksom på at jeg ikke kan tillate meg at de månedlige kostnadene mine skyter i været når jeg får mer tid til rådighet. Jeg har tvert imot planer om å utfordre meg selv til å finne måter å redusere mitt månedlige forbruk på. Selv om jeg har et ganske nøkternt forbruk i dag, så er det helt sikkert noen skruer som kan skrus på likevel. De har jeg tenkt å finne.

Spørsmål 5 – Er du godt nok forsikret?

Både jeg og kona har brukbare forsikringer igjennom jobb, så vi har ikke behov for hverken livs- eller uføreforsikring per i dag. Jeg har forsikret mine barn, så de ikke blir minstepensjonister hvis de skulle bli ufør i ung alder eller noe annet alvorlig skulle skje med dem. Siden finansformuen min nå er ganske stor, ser jeg ikke noe behov for å tegne noen nye forsikringer knyttet til mitt liv eller min helse når jeg slutter å jobbe. Bedre å være selvassurandør.

Spørsmål 6 – Vil det være igjen noe etter deg?

Jeg håper jeg får leve i flere tiår til, så hvor mye som vil være igjen etter meg er det vanskelig å si noe om. Som nevnt har jeg satt av midler til å hjelpe mine tre barn inn i boligmarkedet. For øvrig har jeg aldri tenkt å ta opp noe boliglån igjen, så den boligen jeg bor i når jeg dør vil minimum være det som går videre til neste generasjon. Jeg håper imidlertid at det blir igjen noe mer enn det, men det er ikke noe mål at jeg skal etterlate veldig mye til barna mine. Men hvem vet, i min portefølje har jeg blant annet én bitcoin, og hvis den mangedobler seg i verdi de neste årene, kan det jo bli igjen en god slump med penger etter meg.

Spørsmål 7 – Hva hvis du blir påkjørt av bussen?

Skulle jeg plutselig stryke med, vil hele formuen min gå til kona, som har mulighet til å sitte i uskifte. Formuen min er såpass stor at det ikke vil være noe problem for henne å klare seg på egen inntekt hvis det skulle skje noe med meg.

Spørsmål 8 – Hva skal du finne på?

Jeg har flere hobbyer som jeg ikke syns jeg har tid nok til i dag. Jeg liker å holde meg i form, jeg liker å lese bøker og jeg er glad i å sysle med musikk. Jeg tenker også å bruke noe mer tid enn jeg gjør nå til å styre formuen min, blant annet ved en mer aktiv forvaltning av en mindre del av porteføljen. I tillegg ser jeg for meg et noe roligere liv med mindre stress enn det jeg har i dag. Jeg og kona har alltid jobbet fulltid, og med tre barn har det til tider vært veldig hektisk. Noe jeg ikke kan gjøre, er å skaffe meg noen nye svindyre hobbyer eller «investere» i noe som vil øke mine månedlige kostnader vesentlig. Det beste eksempelet jeg kan komme på her er hytte. Vi har ikke hytte per i dag, siden vi bor i kort kjøreavstand fra veldig fine turområder og ikke helt liker tanker på å «kjøpe oss arbeid», men hvem vet, kanskje jeg en dag blir en hytteperson, og skulle det skje, må jeg gjøre en vurdering av hva som er mulig å få til med den finansformuen jeg har der og da.

Spørsmål 9 – Hva med skatt?

Selv om jeg slutter å jobbe, så vil jeg ikke slippe unna all skatt. Den idiotiske formueskatten vil jeg måtte betale, men den er heldigvis ikke så høy at den vil kvele meg. For øvrig har jeg aksjefondsandelene mine på en aksjesparekonto, og der er reglene slik at det er de innskutte midlene som regnes som realisert først ved uttak, noe som gjør at det vil ta mange år før jeg blir nødt til å betale gevinstskatt.

Spørsmål 10 – Norge trenger arbeidskraft. Får du ikke dårlig samvittighet av å slutte å jobbe tidlig?

Nei, jeg har ikke dårlig samvittighet for det. Å ha en jobb er en moderne greie, og man kan bidra til samfunnet og gjøre livet til andre bedre uten å ha en vanlig jobb. Vi lever kun én gang, og av og til må det være lov å sette seg selv først.

Konklusjon

Det vil ikke være risikofritt å slutte å jobbe nå når finansformuen min er på 420 ganger månedlig forbruk. Samtidig er det viktig å ikke bare utsette det man ønsker å gjøre her i livet på grunn av at alt skal være så trygt og forutsigbart. Jeg ser heller ingen grunn til å finregne på hvor mye jeg vil trenge, for det er ikke mulig å gjøre det på en veldig god måte. Fortidens avkastning i aksjemarkedet er ikke nødvendigvis lik framtidens, dagens skattesatser er ikke lik framtidens, hva prisen på bitcoin vil være om ti år er det særdeles vanskelig å si noe om og så videre. Og selv om jeg skulle prøve å finregne på dette, så vil jeg kun klare å fange opp risiko (som ofte nettopp blir definert som det man kan regne på) og ikke usikkerhet (som man ikke kan regne på), og historisk sett er det ofte helt uventede hendelser (unknown unkowns) som har hatt de største konsekvensene. Jeg må fokusere på det jeg faktisk kan påvirke og gjøre noe med, blant annet mitt månedlige forbruk, og der mener jeg som nevnt at jeg fortsatt har litt slack, noe som gjør at jeg etter ytterligere kutt egentlig har mer enn 420 ganger månedlig forbruk i formue. Jeg har ikke sagt opp jobben ennå, og har foreløpig ikke satt en bestemt dato for når jeg vil gjøre det, men sannsynligvis er det ikke snakk om veldig langt inn i framtiden.

Inflasjon i min levetid

Da jeg gikk på ungdomskolen på 1990-tallet, kunne man få en enebolig i Trondheim til én million kroner, Donald-blader kostet kr 11,90, en Sony Walkman kostet en liten tusenlapp og en Levis 501 kostet rundt kr 600. I dag må man ut med minst fire-fem millioner for en enebolig i Trondheim, Donald-blader koster kr 79, Sony Walkman er ikke lenger et produkt som det er noen etterspørsel etter og en Levis 501 koster i overkant av kr 1 000. Tallene her må tas med en liten klype salt, siden de dels er basert på min egen hukommelse, men de viser i hvert fall at det i løpet av min levetid har vært en betydelig inflasjon, men også at prisveksten på ulike typer produkter har vært veldig forskjellig.

Økende interesse

Inflasjon har blitt mye diskutert de siste par-tre årene. Dette skyldes nok primært at den i flere år har vært høyere enn lønnsutviklingen for mange, men også det at mange økonomer og bitcoinere har snakket om og problematisert mange aspekter knyttet til inflasjon. Jeg har fulgt med på debatten lenge, og her er noen refleksjoner jeg har gjort meg.

Etterspørsels- og tilbudsdrevet inflasjon

I økonomifaget snakket man gjerne om etterspørsels- og tilbudsdrevet inflasjon, og jeg mener det er viktig å skille på de to, siden eventuelle virkemidler for å forsøke å stagge inflasjonen bør ta utgangspunkt i hva som skaper den. Hvis vi tenker oss at det kommer ny, solid og omforent forskning som viser at mango er naturens sterkeste afrodisiakum, så vil med all sannsynlighet etterspørselen skyte i været og prisen på mango vil øke betydelig (etterspørselsdrevet inflasjon). Hvis vi videre tenker oss at India, som produserer flest mango i verden, slutter å dyrke mange andre typer frukt for å sette av plass til økt mangoproduksjon, vil dette øke tilbudet og legge en demper på prispresset (tilbudsdrevet inflasjon). Hvis vi imidlertid tenker oss at verden rammes av en aggressiv mangopest, som gjør at verdens samlede mangoproduksjon faller med 90 %, vil de resterende 10 %-ene av den velsmakende potensøkende frukten kunne selges for en svært høy pris (tilbudsdrevet inflasjon).

Inflasjon og pengemengde

Som mange bitcoinere har påpekt, er det en sammenheng mellom inflasjon og pengemengde. Hvis et land øker pengemengden, for eksempel ved at bankene gis mulighet til å gi ut mer lån enn før, vil dette jevnt over føre til at prisene øker. Det at «alt blir dyrere» kan dog ikke ses på isolert sett, men må ses i sammenheng med at også lønningene, pensjonene osv. øker over tid. Hvis alt blir 10 % dyrere fra et år til det neste, mens lønnen din i nominelle termer er akkurat den samme, har du et mye større problem enn dersom både prisene og lønnen øker med 10 %. I denne sammenheng vil jeg nevne at jeg i løpet av mine over 20 år i arbeidslivet i sum har hatt en vesentlig reallønnsøkning, og jeg er på ingen måte enestående. Jeg kan i dag kjøpe langt flere mangoer for månedslønnen min enn jeg kunne for 20 år siden, selv om prisen per mango har økt betydelig. Slik har det imidlertid ikke vært for alle, og det er viktig å ha respekt og forståelse for at inflasjon ikke rammer alle likt. Når man hører påstander som at den amerikanske middelklassen ikke har hatt reallønnsvekst på flere tiår, må man huske på at det samme ikke nødvendigvis er situasjonen i andre land, og at det kan ha mange flere forklaringer enn overdreven «pengetrykking». Utviklingen i USA kan for eksempel også skyldes globalisering, automatisering, nedgang i fagorganisering og økende ulikheter, og dette er forhold som det ikke er opplagt at man kan knytte direkte til pengemengden i samfunnet, selv om det er noe i uttrykket om at «alt henger sammen med alt».

Inflasjon rammer ikke alle like hardt

Det er en betydelig variasjon i hva folk bruker penger på. Og siden prisutviklingen på ulike typer produkter og tjenester er så forskjellig over tid, er det også veldig ulikt hvor hardt vi rammes av inflasjon. Det er mest problematisk når det er sterk prisstigning på «nødvendighetsgoder» som det er vanskelig å slippe unna, slik som kommunale tjenester og helt vanlig mat, slik det i stor grad har vært de siste par-tre årene. Og sterk prisvekst på nødvendighetsgoder er selvsagt spesielt problematisk for dem som har så lav disponibel inntekt at slike goder legger beslag på en veldig stor andel av det de har å rutte med hver måned. Det er absolutt noe sant i ordtaket om at det er dyrt å være fattig.

Å måle inflasjon over tid er svært vanskelig

Å måle inflasjon på en god måte er mye mer problematisk enn man kanskje skulle tro, siden veldig mange produkter endres over tid. Her er det flust av eksempler å ta av. 

1. Min far kjøpte en ny PC tidlig på 90-tallet. Den hadde svart/hvit skjerm, svært lite minne og DOS operativsystem. Hvis jeg ikke husker feil, kostet PC-en omtrent en netto månedslønn. Sammenlignet med dagens PC-er, vil de fleste anse PC-en til min far som komplett ubrukelig i dag. Samtidig var det en helt annen type software den gangen, så selv om PC-en ikke var noe å skryte av, så fungerte den greit til tekstbehandling og det andre vi brukte den til den gangen, med svært lite «nedetid». Eksempelet viser at det vi omtaler som en PC i dag er noe helt annet enn i 1992.
2. Huset jeg vokste opp i var bygget på 50-tallet. Grunnmuren og kledningen på dette huset var «build to last» og malingen som opprinnelig var brukt og lå som et beskyttende lag under den nye malingen vi smurte på, inneholdt stoffer som i dag er forbudt (blant annet bly), men som gjorde at jeg ikke kan huske noe form for råte eller fuktskader på kledningen i de årene jeg bodde der. Samtidig var romløsningen i huset slik at man måtte varme opp unødvendig mange kvadratmeter og det var ikke spesielt godt isolert, så kostnadene knyttet til å holde det varmt var betydelige. I dag bygger man ikke slike hus lenger. Dagens hus er på mange måter bedre, men man mistet selvsagt også noe på veien. Personlig ville jeg ikke ha nølt med å velge et hus bygd i 2020 framfor et som ble bygd i 1960, men ikke alle er enige med meg i det.
3. Prisutviklingen på ulike innsatsfaktorer i den maten vi kjøper kan være veldig ulik, noe som over tid kan påvirke hva produsentene putter i den maten de lager. Hvis kjøttkakene du kjøper i ferskvaredisken på nærbutikken din før inneholdt 90 % rent kjøtt og i dag kun inneholder 70 % rent kjøtt på grunn av at de har erstattet deler av kjøttet med billig fett, hvetemel, vann og salt, er det ikke lenger snakk om det samme produktet, og det blir derfor ikke helt riktig å sammenligne dagens pris med prisen for noen år tilbake.

Er det i det hele tatt mulig å generalisere og si at ting generelt har blitt bedre eller dårligere over tid? Her er det veldig ulike meninger. Hvis du i likhet med mange bitcoinere ønsker å gjøre et poeng ut av at ting har blitt dårligere over tid, så skal du ikke lete lenge for å finne mange bevis på at det stemmer. Hvis du er mer positivt anlagt og ønsker og tror at verden tross alt utvikler seg i riktig retning og at ting blir bedre over tid, finner du også haugevis med bevis på det. Så her er det bare å velge side og starte kirskebærplukkingen.

Konsumprisindeksen

Mange tenker på konsumprisindeksen når det er snakk om inflasjon. Dette er en indeks som utarbeides av Statistisk Sentralbyrå, og den er ment å måle den gjennomsnittlige prisutviklingen på et stort utvalg av varer og tjenester som representerer husholdningenes forbruk. Konsumprisindeksen brukes i mange ulike sammenhenger, så det er viktig at den måler faktisk inflasjon på en god måte, men mange mener likevel at det er store metodiske svakheter ved måten indeksen utarbeides på. Jeg skal ikke gå nærmere inn på denne kritikken her, men siden det er svært få av oss som faktisk har et helt gjennomsnittlig forbruk, vil det uansett være mange som ikke føler at en slik type indeks måler den faktiske inflasjonen som akkurat de opplever på sitt spesifikke forbruk.

For øvrig er det enkelte påstander rundt konsumprisindeksen som nærmer seg det konspiratoriske. En går på at staten bevisst inndrar kjøpekraft fra befolkningen over tid ved at konsumprisindeksen ikke viser faktisk inflasjon, slik at det som blir kompensert via lønnsoppgjør, trygdeoppgjør og så videre er mindre enn den reelle prisstigningen. Mange lar seg også lure av nominelle og reelle tall, og noen mener at dette kan være noe staten bevisst utnytter. Får man 3 % lønnsvekst fra et år til det neste, syns man kanskje i utgangspunktet at dette høres greit ut, og tenker ikke videre over at dersom inflasjonen er på 5 %, så har man likevel tapt kjøpekraft. Mange bitcoinere har også trekk av libertariansk tankesett, hvor personlig frihet settes over alt annet og der man er skeptisk til alt av statlig styring og innblanding, inkludert det at man har en sentralbank. Det er selvsagt helt greit, men det kan opplag farge (i negativ retning) det man sier og påstår om det som kommer fra eller styres fra staten. Personlig er jeg svært skeptisk til alle konspirasjonsteorier (muligens for skeptisk), selv om jeg syns alt for mange snakker som om inflasjon og konsumprisindeksen er samme sak.

Cantillion-effekten

Den såkalte Cantillion-effekten sier at økning av pengemengden har en omfordelende effekt i samfunnet, og at de som sitter nærmest «seddelpressen», slik som banker, finansinstitusjoner og store kunder av disse, tjener på et system med stadig økende pengemengde, siden de får tilgang til de nye pengene og kan investere dem eller bruke dem før de har ført til inflasjon. De som får sist tilgang til de nye pengene, altså vanlige folk, taper, siden prisene allerede har steget når de får tilgang til dem. Over tid fører dette til at en større og større andel av den samlede pengemengden samles på stadig færre hender, altså økende grad av økonomisk ulikhet. Selv om denne effekten intuitivt gir mening, så har den vært vanskelig å påvise empirisk, og det er delte meninger om hvor sterk den er i den store sammenheng.

Krympflasjon

En fiffig og spesiell form for inflasjon er «krympflasjon». Har du for eksempel lagt merke til at pakkene med Ritz-kjeks har blitt mye mindre enn før? Når man måler prisutviklingen over tid, er det prisen per kjeks, gitt at hver kjeks veier det samme og er laget av de samme innsatsfaktorene, som er det interessante, og ikke prisen per pakke. Her er det lett å gå i fella, for man kjøper jo en pakke Ritz, og ikke enkeltkjeks, og prisen per pakke er derfor det som opplagt er enklest å tracke over tid.

Importert inflasjon

Man hører ofte snakk om at inflasjonen i Norge er importert fra andre land. Dette er en direkte konsekvens av at Norge er en liten og åpen økonomi som er avhengig av å importere en veldig stor andel av de produktene vi forbruker. En av grunnene til at Norge har blitt så rikt er at vi har utnyttet våre komparative fortrinn og har satset på olje og oppdrett, og det er vanskelig å se for seg at vi skal bygge opp en variert industri slik at vi blir selvberget på produkter som biler, klær, tropiske frukter og forbrukerelektronikk. At inflasjonen i Norge i stor grad vil være påvirket av det som skjer i utlandet er derfor bare noe vi må leve med.

Hvor skadelig er inflasjon

Som vi har vært inne på, er inflasjon et komplekst fenomen med mange ulike årsaker og konsekvenser. Det å bare slenge ut at inflasjon er svært skadelig og som kreft for økonomien blir for enkelt og unyansert, siden det som nevnt er mange ulike årsaker til inflasjon og den rammer ulikt. Alle vil nok si seg enig i at hyperinflasjon, hvor prisene øker med minst 50 % hver måned, er svært uheldig og har store skadevirkninger. De fleste vil trolig også være enig i at sterk inflasjon, som kanskje kan sies å være over 10 % årlig, har en god del uheldige konsekvenser. Hvor stor skade lav og moderat inflasjon gjør, for eksempel 2-4 % årlig, er det imidlertid delte meninger om. Mange økonomer påstår at det er ønskelig med noe inflasjon, og begrunner ofte dette med at det gir en viss dynamikk i økonomien ved at det gir incentiv til forbruk og investeringer og gjør husholdningene og bedriftene mindre skeptisk til å ta opp lån, mens andre er helt uenige i dette og påstår at selv litt inflasjon vil akkumulere seg opp over tid å gi feil incentiver og betydelige skadevirkninger. Jurien er fortsatt ute om denne saken, og vil neppe komme fram til en entydig konklusjon med det første.

Hva du kan gjøre

Inflasjonen i et land er en makrogreie som du som enkeltperson ikke kan gjøre noe med. Men det er likevel en del grep du kan gjøre for å redusere skadevirkningene på din egne privatøkonomi av inflasjonen.

• Ikke vær sløv når det gjelder lønnsutvikling. Krev høyere lønn når det er tid for forhandlinger, ta videreutdanning og bytt jobb om det er det som skal til for at du skal ha en god lønnsutvikling. Hvis du over tid ser at prisene øker mer enn lønnen din, er du rett og slett nødt til å ta grep og gjøre det som må til, for alternativet er at kjøpekraften din gradvis svekkes over tid. Som nevnt har jeg selv hatt en solid reallønnsvekst de siste 20 årene, og det er ikke fordi jeg er spesielt smart eller talentfull, men mest på grunn av at jeg er veldig bevisst på å ikke sove i timen.
• Lev litt under evne, i hvert fall når inflasjonen ikke er problematisk høy. I løpet av din yrkeskarriere vil du trolig oppleve at du enkelte år får en reallønnsvekst, mens du andre år får en reallønnsnedgang. Hvis du bestemmer deg for at du alltid skal bruke litt mindre enn det du tjener, vil du være mye bedre rustet til å takle de årene der inflasjonen blir større enn lønnsveksten.
• Vær en bevisst forbruker og vær oppmerksom på at ulike produkter og tjenester har ulik prisutvikling, og vri forbruket over mot produkter og tjenester som ikke har økt så mye i pris. Hvis kjøttdeig har økt mye mer i pris enn annen type mat, trenger du ikke å tviholde på tacofredag hver uke inn i evigheten, med mindre tacofredag er ekstremt viktig for at du skal ha det bra.
• Invester i ting som gir en hedge (forventet beskyttelse) mot inflasjon, for eksempel eiendom og aksjer. Her kan også nevnes gull og Bitcoin, som det er en mer forutsigbar knapphet på, og som derfor også kan gi beskyttelse mot inflasjon. Bitcoin er i denne sammenheng i en særstilling, siden det er snakk om en absolutt knapphet på 21 millioner.
• Til slutt, vær så snill, ikke ta på deg offerhatten. Livsstilsinflasjon (at du nærmest ubevisst øker forbruket og legger deg til komfortable vaner når du får tilgang til mer penger) og egen latskap og sløvhet er sannsynligvis en mye større trussel mot din framtidige kjøpekraft enn prisstigningen. Hvis du har orket å lese hele dette innlegget, er det svært sannsynlig at du er mer enn oppegående nok til å ikke bare være en passiv passasjer på livets tog.

28. november 2023 døde Warren Buffett sin mangeårige høyre hånd Charlie Munger. Han ble 99 år gammel. 27. november 2024 døde professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen. Han ble bare 62 år. Hva hadde disse to til felles? Bortsett fra at de begge var svært intelligente og begavede, så hadde de en «tverrfaglig» tilnærming til verden. De leste begge mange tusen bøker i løpet av livet, og de innså at verden er uhyre kompleks og at det er veldig mange sammenhenger som det på ingen måte er lett å holde styr på. De hadde med andre ord mange flere par med briller enn det de fleste av oss går rundt med når vi prøver å forstå hvordan ting fungerer. Hvor mange par med briller har du?

I 2024 leste jeg 40 bøker. Noen likte jeg bedre enn andre, men tre av dem skilte seg ut ved at de er veldig gode eksempler på at man tar tak i én enkeltfaktor og prøver å forklare veldig mye med bakgrunn i den. Den første boken prøvde å forklare veldig mye av verdenshistorien med bakgrunn i migrasjon, den andre med bakgrunn i mikrober og den tredje med bakgrunn i hvilken type penger man har i et land. I og med at det er en viss sannhet i at «alt henger sammen med alt», så er det fullt mulig å lage en story ved å ta utgangspunkt i nærmest hvilken som helst faktor og alt den henger sammen med. Men det betyr ikke at det blir en god story som gir noe særlig innsikt. Man må i det minste skille på sterke og svake sammenhenger. Det gjør man som regel ikke i slike bøker.

Det er hundrevis av faktorer som påvirker utviklingen. Noen av dem er selvsagt viktigere enn andre, men i og med at det er så utrolig mange, så er min påstand at ingen enkeltfaktor er veldig viktig i den store sammenheng. Det blir litt som når en viktig person slutter i et stort selskap. Ofte ser man for seg at mye vil falle sammen når den ene viktige personen slutter, men stort sett viser det seg at det relativt raskt går bra likevel.

Enfaktorforklaringer er en felle du bør unngå. Hjernen din liker å lage mønstre og avdekke enkle sammenhenger, men den moderne verden er så kompleks at vi ikke kan stole på disse uregenskapene ved oss mennesker. Dessverre er det også mange som lager storyer og skriver bøker hvor poenget er at en enkeltfaktor betyr veldig mye. Men ikke la deg lure. Vi trenger flere par med briller, ikke flere av slike lurendreiere.

Selv om Charlie Munger og Thomas Hylland Eriksen nå er borte, så er det heldigvis andre som viderefører arven med å ha en mer helhetlig tilnærming til hvordan verden fungerer. Den glitrende skribenten Morgan Housel er kanskje det beste eksempelet jeg kommer på. Housel skriver veldig innsiktsfullt om penger og investeringer, men han påstår selv at han stort sett leser bøker om helt andre ting. Hans styrke ligger nemlig nettopp i det tverrfaglige og det å se at verden er kompleks og at man ikke kan forklare ting ved kun å fokusere på en enkeltfaktor. Et annet eksempel er Robert Hagstrom, som blant annet har skrevet den glimrende boken Investing – The last liberal art, som nettopp handler om at man gjør lurt i å studere veldig mange ulike fagfelt hvis man skal bli en god investor.

Dra hodet opp fra kaninhullet du befinner deg i og kom deg på Specsavers. Du trenger nemlig flere par med briller!

Jeg er ikke sikker på om det er reelt eller ikke, for jeg stoler ikke helt på min egen evne til å betrakte og tolke verden, men jeg mener å se en økende tendens til at flere og flere beveger seg over til et farlig sted. Det er tre sterke krefter som lokker folk til det farlige stedet:

1. Bekreftelsestendensen: Du siler ut informasjon som bekrefter at din virkelighetsforståelse er den eneste sannhet, og du ser bort ifra all annen informasjon.
2. Ekkokammer: På det farlige stedet gjør dine valg av hvem du omgir deg med og algoritmene på sosiale media at du i veldig stor grad kun eksponeres for en vinkling av saken.
3. Konspirasjonsteorier: På det farlige stedet er det «noen» som er ute etter deg. Noen drar i trådene, skjuler realitetene for folket og opparbeider seg rikdom og makt på bekostning av det store flertallet av oss.

Jeg har sett folk bevege seg over til det farlige stedet på mange ulike områder, for eksempel kosthold, Bitcoin, skolesystemet, vaksiner og klima. Befinner du deg lenge på det farlige stedet, er det stor fare for at du blir smågal og gradvis blir mer og mer koblet fra den virkelige verden.

Det virker ikke å være noen sammenheng mellom intelligens og dragning mot det farlige stedet. Mange som befinner seg på det farlige stedet virker å være svært intelligente og oppegående, men lar seg likevel lokke over.

Det kan være svært vanskelig å selv se at man er på vei over til det farlige stedet, men det er noe man kan gjøre preventivt for å redusere risikoen for at man havner der. Her er 11 råd:

1. Les bredt og variert.
2. Les noen bøker om hvilke kognitive feller vi mennesker ofte går i. Et bra sted å begynne er Thinking, Fast and Slow og Noise, skrevet av (blant annet) nobelprisvinner Daniel Kahneman.
3. Se kritisk på hvilke podcaster du abonnerer på. Inntar du balansert kost, eller hører du bare på den ene siden av saken?
4. Ikke tro på enfaktorforklaringer. Verden er komplisert, og det er nesten aldri bare en enkelt forklaring på store problemer.
5. Erkjenn at alle prosesser og systemer som involverer mennesker har feil og mangler, men at det ikke betyr at de er helt håpløse. Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan man skal organisere helsevesenet, hvordan skolesystemet bør rigges eller i hvilken grad staten skal mene noe som helst om hvordan folket spiser eller bruker penger. Ofte sammenligner vi hvordan noe fungerer i praksis i dag med hvordan en annen løsning ideelt sett vil fungere, men det blir som regel helt feil.
6. Tving deg selv til å oppsøke motstemmene. Utvid din omgangskrets.
7. Det er fordeler og ulemper med absolutt alt.
8. Akademia henger ofte litt bak utviklingen, siden kravene i den vitenskapelige metode er meget strenge. Men det betyr på ingen måte at alt som kommer fra akademia er utdatert.
9. Av en eller annen grunn høres de som er kritiske og kommer med dystre spådommer mer intelligente ut enn dem som prøver å ha en positiv vinkling. Men de som bare går rundt og er smågretne bringer ikke verden noe videre, så ikke bruk for mye tid på dem. Å framstå som selvsikker gjør også at man oppfattes som mer troverdig og intelligent, selv om det ofte er de som klarer å se en sak fra flere sider og understreker forbehold og presiseringer som har den beste helhetsforståelsen.
10. Sannheten befinner seg (nesten) aldri på den ene enden av en uenighetsskala. Å kun spise én enkelt matvare er trolig neppe det beste, men å spise bittelitt av alt som finnes av mat er sannsynligvis heller ikke det.
11. Minn deg selv på at uansett hvor overbevist du er på et område, så kan det hende at du tar feil. Vi mennesker har imponerende kognitive egenskaper, men ingen av oss går rundt med noe som er i nærheten av en komplett forståelse av virkeligheten og alle sammenhenger.

Det kan føles trygt og komfortabelt på det farlige stedet. Du får støtte og råd fra alle de andre som befinner seg der, og å samle seg mot en felles fiende der ute skaper tilhørighet og trivsel. Men siden det hele er en illusjon, er det ikke noen god løsning på lang sikt. Fornuften seirer som regel til slutt, og de som befinner seg på det farlige stedet blir parkert og blir ikke invitert med på den videre reisen. Pass deg for det farlige stedet!

Nordnet har nylig lansert et nytt produkt, nemlig et giret globalt indeksfond. Fondet gir 1,25 ganger avkastningen til et globalt indeksfond, minus kostnader.

Her er mine umiddelbare reaksjoner:

Positivt
• Giring er en av de enkleste og beste måtene å slå indeksen på. Slik jeg ser det, er det hovedsakelig tre måter å slå indeksen på over tid – du kan time markedet, du kan være overvektet i de få aksjene som drar utviklingen over tid eller du kan belåne porteføljen din. Å lykkes med de to første er svært krevende, mens det å lykkes med en belånt portefølje er mye enklere.
• Fondet gir en giring på 25 %, som må anses som rimelig moderat.
• Forvaltningskostnaden for det nye fondet er 0,39 %. Dette er et godt stykke over et vanlig globalt indeksfond, men likevel ikke urovekkende dyrt.

Negativt
• Rentene har steget vesentlig de siste årene, og mange merker nå at de månedlige rentekostnadene legger en solid demper på privatøkonomien. Investerer du i et giret fond, vil du øke gjelden din, selv om gjelden i dette tilfellet er «bakt» inn i produktet. Syns du at du allerede har mer enn nok gjeld, bør du derfor ikke investere i et giret produkt.
• Kombinasjonen av at det i dag både er høye renter og høy prising i mange av verdens aksjemarkeder, gjør at tidspunktet for å kjøpe et giret produkt neppe kan kalles optimalt. Nå har jeg allerede skrevet at det å time markedet er svært vanskelig, men det er likevel lov å se litt på prisingen når man skal fatte investeringsbeslutninger.
• For noen år tilbake lanserte Nordnet noe de kalte Smarte Porteføljer, som var såkalte risikoparitetsfond. Backtesting viste at disse fondene ville ha gjort det bra historisk sett, men de ble likevel ikke noen suksess, og så vidt jeg vet ble de lagt ned pga. dårlige resultater. Hvordan kunne det skje? Årsaken er at strategien til disse fondene i for stor grad bygde på forutsetningen om at historien gjentar seg. Det samme skjedde med hedgefondet Long-Term Capital Management (LTCM). Nå er riktignok Nordnet Global Indeks 125 et langt enklere fond enn et risikoparitetsfond, siden det rett og slett er snakk om å belåne investeringene noe. Det er likevel et nytt produkt, og gode resultater i backtesting brukes i reklamen for det.

For øvrig vil jeg som et mer generelt råd si at man bør avvente med å investere i et nytt produkt. La det gå noen måneder, la andre regne på det og la nyhetens interesse legge seg før du tar en endelig beslutning. Fordelene med å avvente og ha is i magen vil i de fleste tilfeller være langt større enn de potensielle ulempene.

Som barn spilte jeg en del sjakk, blant annet med min far. Jeg ble aldri spesielt god, men det var et eller annet ved dette spillet som var fascinerende. Som voksen har jeg spilt litt med mine egne barn, og dette har vært både morsomt og interessant.

Noe som var et lite slag i magen da jeg begynte å spille med mine egne barn, var hvor raskt de tok meg igjen. Sønnen min tok meg igjen da han var 11 år og han er nå jevnt over bedre enn meg, selv om det hender at jeg slår han enkelte ganger. Jeg tror det er to grunner til at han tok meg igjen såpass raskt. For det første er jeg ikke spesielt begavet når det gjelder det man måler med en klassisk IQ-test, altså mønstergjenkjenning og logikk. Kona er mye bedre på slikt enn meg, og sønnen min har nok arvet mer på dette området fra henne enn fra meg. For det andre har sønnen min i stor grad brukt digitale hjelpemidler for å lære seg sjakk. Selv har jeg lenge vært litt skeptisk til alt det digitale, men brukt på riktig måte, innser jeg nå at det virkelig er fordeler med digitale løsninger når man skal lære seg noe nytt. Sønnen min har brukt Youtube, diverse apper og har løst «puzzles» på chess.com, mens jeg har brukt gammelmetoden med å lese noen sjakkbøker. Før var jeg mot «nettbrett i skolen», nå er jeg absolutt for, så lenge de brukes på den riktige måten.

De siste månedene har jeg lest litt om gamle og nye sjakkmestre, og det er virkelig mind-boggling hva de er i stand til å gjøre. I Norge er vi jo så heldig å ha verdenseneren Magnus Carlsen, og hans evner til å huske tusenvis av gamle partier og til å spille mange parallelle partier blindsjakk vitner om en kognitiv kapasitet som vi vanlige dødelige ikke er i nærheten av. Jeg har hørt mange podcaster med Magnus, og er spesielt imponert av hans evne til å vurdere seg selv. Han har et helt klart bilde av når han var på sitt beste og klarer å sammenligne seg selv med andre storheter som Bobby Fischer og Garry Kasparov på en veldig objektiv måte. Vi andre er jo gjerne helt håpløse til å vurdere oss selv. Enten er vi påtatt beskjedne og tør ikke si noe fint, eller så er vi veldig overdrevne selvsikre og har alt for stor tro på egne ferdigheter.

Man kan lure på om en usedvanlig begavelse som Magnus Carlsen kunne ha gjort det like bra på et helt annet felt. Hvis det ikke var sjakk som fanget hans interesse som ung, men for eksempel finans, ville han i dag kunne vært en eminent hedgefond-forvalter? Det får vi aldri vite, men jeg tror Magnus kunne ha gjort det veldig bra på mange områder. Det er mange ting som påvirker hvor langt man når her i livet, men på gruppenivå har jo flere undersøkelser vist at medfødt IQ sannsynligvis er det som sier mest om hvor langt man kan nå.

Samtidig som medfødt IQ er av stor betydning, så er det ikke slik at det nødvendigvis er enkelt å overføre ferdigheter på et område til et annet. Magnus har spilt sjakk stort sett hele livet og er blitt utrolig god til det, men han kan sannsynligvis ikke bare overføre denne ferdigheten til finans og over natta bli tidenes beste investor. Ferdigheter på et område lar seg vanskelig overføre til et annet område, selv om man kanskje skulle tro at det var slik. Når det gjelder overføringsverdien fra sjakk til finans, er det også en annen viktig faktor som spiller inn, nemlig at sjakk er et spill med helt klare regler som ikke endrer seg, mens finansmarkedene er dynamiske og derfor ikke har noe faste regler. Et konkret eksempel på dette er trendfølging. På 70-tallet var det gjerne mer tydelige trender i aksjemarkedet, og man kunne oppnå god avkastningen ved å «ri på trenden» og bruke stop-loss til å kutte tapene. I dag er ikke trendene like tydelige lenger, og de som tviholder på metodikken fra 70-tallet og nekter å innse at markedet har forandret seg, sliter med å oppnå god avkastning. Reglene i sjakk er imidlertid akkurat de samme i dag som de var på 70-tallet.

Selv om sammenligningen ikke nødvendigvis er helt god, så har jeg litt tro på at man bør se på hjernen som en muskel som man med fordel bør holde litt i form. Jeg tror man kan holde seg lenger på topp hvis man bruker noe tid på sjakk, kryssord og lignende, enn dersom man kun sitter helt passiv og ser på tv hele dagen, selv om demens og andre ting som svekker våre mentale evner kan ramme den beste av oss. Flaks og tilfeldigheter styrer livene våre i mye større grad enn det vi kanskje liker å tro, men det er også ting vi kan påvirke og har litt kontroll på, og det er disse tingene vi bør bruke tiden og energien vår på.

I aksjemarkedet svinger det voldsomt. Det gjelder nesten uavhengig av hvor lange tidsperioder man ser på. Selv når man ser på rullerende tiårsperioder, er det slik at avkastningen varierer mye.

Jeg har sett litt på årlige avkastningstall, og spesielt på hvor vanlig det er med «superår» i aksjemarkedet. Jeg har definert superår som år der avkastningen er på minst 20 %, altså om lag det dobbelte av det den i gjennomsnitt har vært hvis man ser på veldig lange tidsperioder.

Det finnes mange ulike indekser, men en av dem som har lengst historikk, er den amerikanske Dow Jones Industrial Average, som man har helårstall for helt tilbake til 1886. Her snakker vi altså historikk for hele 137 hele år. I løpet av alle disse årene har det vært hele 34 år der avkastningen har vært på over 20 %. I gjennomsnitt har altså hvert fjerde år vært et superår. Jeg syns dette er overraskende mye, men samtidig har det vært mange voldsomme nedturer i perioden også, så skal man komme opp i en god gjennomsnittlig avkastning over tid, er man avhengig av at det går kraftig opp enkelte år.

Å se på historiske data kan være interessant nok, men det viktigste er hva man bruker ny kunnskap til i praksis. Her er noen refleksjoner:

• Skal man oppnå god langsiktig avkastning i aksjemarkedet, er det viktig at man er inne i markedet i superår. Går man glipp av noen av superårene, vil den avkastningen man oppnår over tid bli vesentlig redusert.
• Superår kommer ofte etter kraftige nedturer, men ikke alltid. I perioden 1991 til 1999, altså totalt ni år, var det positiv avkastning samtlige år, og hele fem av dem var superår. De aller beste enkeltårene, slik som 1915 (+ 82 %) og 1933 (+ 67 %) kom imidlertid etter noen røde år.
• Det at superår ofte kommer etter kraftige nedturer kan brukes som et argument for at man alltid bør være fullinvestert. Har det gått ned tre år på rad, er stemningen i markedet ofte laber og du blir i dårlig humør av å sjekke hvordan det står til med porteføljen din. Men bunnen er ofte nådd når den siste optimist er blitt pessimist, og er du da ute av markedet, kan du gå glipp av en solid kommende opptur.
• Superår blir i liten grad varslet på forhånd av ekspertene. En ekspert som spår en oppgang på 20-30 % kommende år, vil i ettertid framstå som rimelig dust dersom markedet skulle vise seg å falle med 20 %. Da er det tryggere å være mer moderate i sine anslag, og heller si at man tror på en oppgang på 5-10 %.

En liten advarsel til slutt. Siden Dow Jones Industrial Average er en av indeksene med lengst historikk, brukes avkastningstallene for nettopp denne indeksen ofte i slike analyser. Det man da må ha i bakhodet er dette er en amerikansk aksjeindeks, og USA var i historisk perspektiv en skikkelig suksesshistorie i det 20. århundre. Aksjemarkedene i mange andre land har gitt dårligere avkastning, og slik jeg ser det, er det på ingen måte sikkert at USA sett i ettertid vil være en like stor suksesshistorie i det 21. århundre. Men at det vil svinge kraftig også framover, det er jeg rimelig sikker på.

Jeg har i flere år hatt en posisjon i kryptovaluta. Jeg har gradvis kjøpt meg opp, og kryptoporteføljen min består per i dag av:

• 1 Bitcoin
• 10 Ether (Ethereum)
• 5 Solana
• 5 Polkadot
• 10 Cardano

Plasseringene i Bitcoin og Ether er såpass store at de utgjør litt i kroner, mens plasseringene i Solana, Polkadot og Cardano er bittesmå bet som anses som krydder og som utgjør en forsvinnende liten andel av min totalportefølje.

Selv om jeg til en viss grad fortsatt har tro på mange av mulighetene knyttet til kryptovaluta, så har jeg de siste månedene blitt mer skeptisk. Hovedgrunnen til det er at jeg syns det er alt for få konkrete bruksområdet. Det er over 14 år siden Bitcoin ble lansert, men fortsatt brukes den veldig lite til noe praktisk og nyttig i økonomien. Nå er det sikkert mange som er uenig med meg i det, men for folk flest er ikke krypto noe man forholder seg til i det hele tatt, og det er for meg et tegn på at ting ikke går helt etter plan.

Jeg har vurdert om jeg skal selge alt av kryptovaluta, og heller investere pengene i aksjer. Jeg har imidlertid kommet fram til at jeg ikke skal gjøre det ennå. Jeg vet av erfaring at man ikke nødvendigvis bør følge egen magefølelse når man investerer. Som aksjeinvestor har jeg mange ganger følt at nå er det svarte natta, for så å se at markedet utvikler seg bra. Og motsatt, jeg har følt at nå går det meste på skinner, for så å se at markedet faller. Som jeg har skrevet om tidligere, styres markedet av forventninger, og da vil det være slik at det ofte vil være en mismatch mellom den følelsen man har for markedet her og nå og hvordan kursene utvikler seg.

Akkurat det samme kan gjelde for krypto. Jeg føler at det er alt for få konkrete bruksområder og at hele greia har stagnert, men hvem vet, kanskje det kommer noe helt nytt i morgen som fullstendig endrer mitt syn på dette. Tross alt bruker jeg ikke mye tid på å følge med på hva som skjer, så magefølelsen min er basert på hva jeg litt tilfeldig plukker opp av nyheter og informasjon. Jeg er ingen kryptoekspert, og da kan jeg ikke late som jeg er det når jeg investerer. Har jeg brutt Buffett sin regel om at man aldri skal investere i noe man ikke fullt ut forstår her? Ja, jeg har til dels det, og det er selvsagt ikke helt bra, man av og til må man ta noen litt mer crazy sjanser også. Dette sier også litt om hvordan jeg tenker som investor. Jeg er ikke en analytikertype som sitter og graver meg ned i detaljene når jeg investerer. Jeg prøver mer å løfte blikket 5-10 år fram i tid og investerer ut ifra hvordan jeg tror verden vil utvikle seg i et langsiktig perspektiv. I det bildet syns jeg fortsatt at krypto hører hjemme i porteføljen min.

Prisene i aksjemarkedet settes ut ifra forventninger om framtiden. Selv om dette burde være grunnleggende aksjekunnskap, så virker det som både nybegynnere og de mer erfarne ofte glemmer dette.

En typisk nybegynnerfeil er å glemme dette helt, og å kjøpe en aksje helt og holdent basert på hvor godt man liker produktet til selskapet. Man kjøper en bil fra Tesla, man liker bilen, og mener da at Tesla-aksjen er et godt kjøp. Men hvis du forventer at Tesla skal selge flere biler, mens markedet som helhet forventer at Tesla skal selge veldig mange flere biler, er dine forventninger lavere enn markedets, og det er ikke akkurat et veldig godt kjøpssignal.

En mer vanlig feil fra de mer erfarne er at de uttaler seg om forventninger er noe som gjelder nå, mens det i framtiden vil være de kalde fakta som gjelder. De sier noe slikt som at de ikke kjøper aksjer i selskap x, fordi de mener at det er priset inn en forventning om en urealistisk sterk vekst i framtiden. I evighetens perspektiv er dette god logikk, men skal man kjøpe en aksje og sitte på den i to år, så er det forventningene per i dag kontra forventningene som vil gjelde om to år som er det avgjørende. Det er selvsagt ikke slik at det i dag er forventningene som setter prisen, mens det om to år er oppgjørets time og at prisingen da vil reflektere om selskapet har innfridd de forventningene som gjaldt for to år tilbake. Dette er en rullerende greie, der man til enhver tid må forholde seg til gjeldende forventninger.

Det er krevende å lykkes med stock-picking, men man må i det minste vite hva man skal se etter. Forventninger om framtiden, og hvordan disse endrer seg, er det som betyr noe. Det kan være nyttig å analysere og se på mye annet rart også, men det må alltid være en eller annen sammenheng med forventningene.

Forventninger, forventninger, forventninger… 😊

Det finnes mange måter å forvalte pengene sine på. Trading kan virke forlokkende på noen, kanskje spesielt unge menn, men bør du egentlig trade? I dette innlegget skal jeg forsøke å se litt nærmere på dette.

La oss først prøve å skille det å trade fra det å investere. Det finnes så vidt meg bekjent ikke noen offisielle definisjoner, og det kan også være litt overlapp, men for meg så handler det å trade om å utnytte mer kortsiktige kursbevegelser i markedet, mens det å investere handler om å plassere penger mer langsiktig i noe man har tro på. Verktøykassene til en trader og en investor inneholder gjerne litt ulike verktøy, men kan også inneholde mange av de samme verktøyene. Ingen eksakt vitenskap dette altså.

Fordelene med trading

1. Mulighet for høy avkastning. Hvis du lykkes som trader, er det i teorien nesten ikke noen øvre grense for hvor høy avkastning du kan oppnå. Så lenge det finnes likvide markeder med kursbevegelser, vil det alltid være muligheter som kan utnyttes av den som behersker trading.
2. Mestringsfølelse. De få som lykkes om tradere, har egenskaper som de fleste av oss ikke besitter. Trading vil i stor grad handle om å ta raske beslutninger i usikre og stressende situasjoner, så det er essensielt å utvikle rasjonell tankegang og vinnermentalitet.
3. Du kan tjene penger uavhengig av markedets retning. Mange som investerer penger, gjør det med en grunnleggende forutsetning om at markedet skal opp på sikt. Dette er en forutsetning som det finnes historisk belegg for, men det betyr likevel ikke at det er 100 % sikkert at det vil gjelde også i framtiden. Hvor god denne forutsetningen er kommer også an på hvor lang tidshorisont du har. Det er veldig sannsynlig at markedet skal opp på 50 års sikt, men langt mindre sannsynlig at det skal opp på ett års sikt. Som trader trenger du ikke nødvendigvis å forholde deg til dette. I verktøykassen til tradere finnes det verktøy som kan hjelpe deg med å tjene penger uansett hvordan markedet utvikler seg. Du kan tjene penger både når markedet går opp, når det går ned og når det går sidelengs.
4. Du bidrar til et likvid marked. Hvis absolutt alle investerte alt i brede indeksfond, ville markedet slutte å fungere. For at markedene skal fungere, trengs det nemlig mange slags ulike aktører, med ulik tidshorisont. Som trader bidrar du til kjøp og salg og er derfor en aktør som bidrar til at markedet fungerer slik det skal.

Ulempene med trading

1. De aller fleste taper på trading. De fleste som prøver seg på trading, vil etter hvert konkludere med at de hadde kommet bedre ut av det hvis de hadde investert passivt i et indeksfond. Mye av grunnen til det er at det typisk vil være langt høyere kostnader knyttet til det å trade sammenlignet med det å investere. Å kjøpe og selge er ikke gratis, og selv om den enkelte transaksjon ikke koster så mye, så kan de totale transaksjonskostnadene for en aktiv trader bli høye. Det kan også være en del andre kostnader knyttet til trading, for eksempel kjøp av programvare og sanntids børsinformasjon. En annen grunn til at mange tradere taper mot indeks over tid, er at mange av de teknikkene de bruker er laget primært for å begrense nedsiden. Et typisk eksempel er såkalte stop-loss. Dette er flott teknikk for å begrense tapene, siden man da ikke vil tape mer enn for eksempel 10 % på den enkelte aksje, men aktiv bruk av stop-loss vil også medføre at man selger mange aksjer for tidlig, noe som bidrar til å dra ned totalavkastningen på sikt. I og med at det er mer vanlig at markedet går opp enn ned, og at den langsiktige avkastningen stort sett er positiv, kjemper man mot en sterk kraft dersom man primært bruker tradingteknikker som er utviklet for å begrense nedsiden. Da blir det fort til at man kutter både tap og gevinster, og går glipp av mange av de litt større oppsvingene.
2. Trading er tidkrevende. Siden det finnes et utall ulike strategier og tilnærminger man kan bruke som trader, er det vanskelig å generalisere, men jevnt over vil det være tidkrevende å lykkes som trader.
3. Trading er stressende og krever mange beslutninger. Mye kan automatiseres og såkalt robottrading er blitt veldig utbredt, men i mer tradisjonell trading må det løpende tas beslutninger om kjøp og salg, noe som de fleste vil oppleve som stressende. Vi mennesker er i utgangspunktet ikke skrudd sammen slik at vi kan sitte og ta rasjonelle og gode beslutninger på løpende bånd, og vi blir raskt offer for biaser og menneskelige svakheter og tilbøyeligheter når vi prøver på det. Dette kan overvinnes, og noen har medfødte egenskaper som gjør at de enklere klarer å opptre rasjonelt i stressende situasjoner, men jeg vil tro at de aller fleste som prøver seg som tradere vil erfare at dette er utfordrende.

Så, bør du trade? Det finnes det dessverre ikke noe fasitsvar på, men jeg har i hvert fall kommet fram til at trading ikke er noe for meg. Jeg har alltid vært ganske god i matematikk og har også skolering i programmering, så utgangspunktet mitt burde ikke være det aller verste, men jeg tror likevel ikke at jeg over tid ville ha oppnådd noe høyere avkastning som trader enn det jeg gjør som investor, og det er det eneste som betyr noe for meg.

En av tidenes aller beste tradere, Jesse Livermore, skal ha sagt at «Money is made by sitting, not by trading.» Det var neppe passiv investering i et globalt indeksfond han tenkte på (indeksfond fantes ikke på hans tid), men Livermore var alltid ute etter å forbedre seg, og innså at det å være for aktiv neppe var det beste for avkastningen på lang sikt.