Kreativitet er et begrep som mange forbinder med yrker som kunstner, musiker og skjønnlitterær forfatter. I slike yrker er det åpenbart at kreativitet er en veldig viktig faktor for å gjøre det godt, men kreativ tenkning kan og bør brukes i alle yrker. Kreativ tenkning innebærer å se løsninger framfor problemer og ikke minst å se flere løsninger på et problem enn kun de mest åpenbare. Denne måten å tenke på har sine opplagte fortrinn.
Alle har kreative evner. Men kreativiteten er som en muskel – dersom den ikke blir brukt, blir den svekket. En god måte å utvikle sine kreative evner på, er å formulere en problemstilling som et spørsmål, og deretter tvinge seg selv til å komme med minst ti ulike svar på dette spørsmålet.
La meg illustrere dette gjennom et eksempel. La oss tenke oss at du ønsker å øke din arbeidsinntekt neste år. Helt konkret har du satt deg som mål å øke arbeidsinntekten din med minst 15 %. Denne problemstillingen kan vi lett formulere som et spørsmål, og deretter komme med ti mulige løsninger:
Hvordan kan jeg øke arbeidsinntekten min med minst 15 % neste år?
1. Ta en ekstrajobb
2. Ta på meg ekstraoppgaver og skrive ut overtid
3. Be om høyere lønn
4. Skifte jobb
5. Ta kontakt med 15 % flere kunder enn jeg gjør i dag (dersom man har en provisjonsbasert salgsjobb)
6. Utarbeide en liste over fem tiltak bedriften kan sette i verk for å øke omsetningen, og presentere tiltakene for lederen min
7. Utarbeide en liste over ti tiltak bedriften kan sette i verk for å redusere kostnadene, og presentere tiltakene for lederen min
8. Øke kvaliteten på arbeidet mitt ved å møte opp en halv time tidligere hver dag, og bruke denne ekstra tiden til å planlegge og prioritere arbeidsoppgavene mine
9. Øke kvaliteten på arbeidet mitt gjennom å identifisere de tre ferdighetene som har størst betydning i mitt yrke, og bruke en halv time hver kveld til å videreutvikle disse ferdighetene
10. Bli mer effektiv gjennom å halvere tiden jeg bruker til å snakke med kollegaene mine om forhold som ikke har med arbeidet å gjøre
Det er ikke opplagt at alle disse løsningene vil garantere en økning i arbeidsinntekten på 15 %. Dette er heller ikke poenget. Poenget er å komme fram til kreative løsninger som du normalt sett ikke ville ha tenkt på.
I begynnelsen kan det ta noe tid å komme fram til ti ulike svar på slike spørsmål. Dette er ofte fordi at man ikke er vant til å se løsninger utover de standardløsningene som alle kan se. Men gi ikke opp. De aller fleste spørsmål kan besvares med minst ti ulike svar, dersom du går inn for å finne kreative løsninger.
Her er noen forslag til oppgaver som jeg utfordrer deg til å finne minst ti ulike svar på:
• Hvordan kan jeg redusere kostnadene mine med 10 % neste måned?
• Hvordan kan jeg få lavere rente på boliglånet mitt?
• Hva kan jeg gjøre for å bli flinkere til å disponere og utnytte arbeidstiden min?
• Hvordan kan jeg bli blant de 10 % dyktigste innenfor min yrkesgruppe i løpet av de neste to årene?
• Hva kan jeg gjøre for å bli oppfattet som en mer verdifull ansatt av ledelsen i bedriften?
• Hva kan jeg gjøre for å redusere risikoen på mine aksjeinvesteringer?
• Hva kan jeg gjøre for å skaffe en god leieboer som betaler innen fristen til min utleieleilighet?
Gjeld er et tveegget sverd. På den ene siden har stor gjeld, kombinert med høyt forbruk, ført til mange personlige konkurser og mye elendighet. Tilgangen til usikrede forbrukslån er god i Norge i dag, og ikke alle klarer å motstå fristelsen til å skaffe seg raske kontanter. På den andre siden gir gjeld muligheter til å mangedoble avkastningen på kapitalen din. Å lære deg å håndtere gjeld på en god måte, er derfor av avgjørende betydning for din økonomiske framtid.
Det finnes altså både god og dårlig gjeld, og her er et forsøk på definisjoner:
- Dårlig gjeld: Gjeld som finansierer eiendeler med lavere forventet avkastning enn lånerenten
- God gjeld: Gjeld som finansierer eiendeler med høyere forventet avkastning enn lånerenten
Gode eksempler på dårlig gjeld er forbrukslån (lån til elektronikk, reiser og så videre) og billån. La oss ta en ny tv som et eksempel. En ny tv vil så å si alltid falle i verdi etter du har kjøpt den, og er derfor økonomisk sett en elendig pengeplassering. En tv bør du derfor betale minst mulig for. Finansierer du tv-en med et dyrt forbrukslån, betaler du ekstra mye for den på grunn av rentekostnadene du må betale. På samme måte vil det å kjøpe bil for lånte penger være lite gunstig økonomisk sett. Mange er rett og slett nødt til å ta opp lån for å kjøpe noe så dyrt som en bil, men dette gjør det, økonomisk sett, ikke mindre ufornuftig.
Eksempler på god gjeld er gjeld som finansierer eiendom og aksjer. På lang sikt har eiendom og aksjer en høyere forventet avkastning enn lånerenten. Det er viktig å forstå at dette er den forventede avkastningen, ikke den garanterte. Særlig på kort sikt kan både eiendomsmarkedet og aksjemarkedet falle kraftig, og i slike perioder vil det selvsagt ikke være økonomisk lønnsomt å kjøpe eiendom og aksjer med lånte penger. Men på sikt har plassering i disse investeringsobjektene gitt høyere avkastning enn lånerenten.
Det er også viktig å være klar over at når man snakker om avkastningen i eiendoms- og aksjemarkedet, snakker man som regel om markedene totalt sett. Eiendomsprisenes utvikling varierer svært mye ut ifra hvor eiendommene ligger, og kursutviklingen på ulike aksjer er svært forskjellig. Det er også fullt mulig å opptre så irrasjonelt i disse markedene at man taper, selv om markedene stiger. Hyppig trading av aksjer kan for eksempel føre til så store kurtasjekostnader at avkastningen blir negativ, selv om aksjemarkedet totalt sett stiger kraftig i samme periode.
På sikt bør du ha som mål å kvitte deg med all dårlig gjeld, og kun sitte igjen med god gjeld. Bestem deg i dag for at du ikke skal ta opp ny dårlig gjeld, eller i hvert fall ikke å ta opp mer dårlig gjeld enn absolutt nødvendig. Klarer du å gjennomføre dette, vil du ta et stort steg i riktig retning. God gjeld bygger opp formuen din, mens dårlig gjeld bryter den ned. Glem aldri dette, og velg din gjeld med omhu.
Mange ser på det å leie hjelp til å vaske og male huset, klippe plenen, reparere bilen og så videre som sløsing med penger, og ser ned på dem som kjøper slike tjenester. Men ofte er kjøp av slike tjenester mye mindre ulønnsomt enn det man skal ha det til. For det første vil en profesjonell ofte gjøre jobben på kortere tid og til bedre kvalitet enn du selv hadde klart. For det andre kan du bruke tiden du sparer på å leie hjelp til slike oppgaver, til å øke din egen inntekt. Du kan for eksempel arbeide mer overtid, eller bruke tiden til å øke din kompetanse, slik at din framtidige inntekt øker. Videre er det ikke bare den tiden du bruker på selve oppgaven du må ta hensyn til. Pliktoppgaver som du misliker å utføre, har det med å bli utsatt, og fram til man får gjort slike oppgaver, går man gjerne rundt og bruker energi og tid på å irritere seg over dem. Vet du at andre tar seg av slike oppgaver, slipper du dette irritasjonsmomentet.
Når mennesker maler huset selv og skryter av at ”nå sparte jeg kr 20.000”, trenger altså dette ikke å være realiteten. Man må alltid ta hensyn til den alternative bruken av tiden. Sitter man og ser på fotball på tv mens andre maler huset, kan utsagnet for så vidt være korrekt. Men bruker man tiden på en mer fornuftig måte, blir ikke regnestykket fullt så enkelt.
En relativt vanlig påstand når det er snakk om å begynne å spare penger, er at man ikke har noe å gå på. Mange innbiller seg at det aller meste av det de bruker penger på er helt nødvendig, og at det derfor ikke er mulig å begynne å spare. Den eneste løsningen mange ser, er å vente med sparing til man får økt inntekt. De som tenker slik, kommer som regel aldri i gang.
Så, hvor reelt er det egentlig at man kun bruker penger på nødvendigheter? Min påstand er at dette for de aller fleste er en sterk overdrivelse. Et lite tankeeksperiment du kan prøve dersom du tviler på dette, er å se på hva du kunne ha gjort hvis du virkelig måtte spare penger. Mest sannsynlig kunne du kuttet kostnadene dine kraftig hvis du var helt, helt nødt.
Du kunne for eksempel:
- Nekte deg selv å kjøre bil på turer som er kortere enn tre kilometer
- Si opp alle bokklubbsmedlemskap og tidsskriftsabonnementer
- Slite ut alle klærne dine før du kjøper nye
- Drikke kun vann
- Handle mat kun én gang per uke
- Spise mindre og billigere mat
- Slutte å spise ute
- Redusere innetemperaturen og varme opp kun noen få rom
- Kutte ut kino, teater og byturer
- Dusje kortere og sjeldnere
- Avslutte medlemskapet på treningsstudioet
- Slutte å kjøpe dvd-er, cd-er og bøker
- Utsette oppussig, nye møbler og lignende
- Redusere til laveste bredbåndshastighet og billigste parabol-/kabelpakke
- Ikke dra på ferie
Dette er bare noen få eksempler. Lista kunne vært mye lengre, og hva man kan spare penger på vil variere fra person til person. Poenget med et slik tankeeksperiment er ikke nødvendigvis å komme fram til sparetiltak som man tar sikte på å sette i verk. Poenget er mer å erkjenne at man ofte har mye mer å gå på enn man tror.
