Som jeg har skrevet om mange ganger de siste ukene, har jeg satt meg som mål å akkumulere så mye penger innen 31.12.2018 at jeg kan si opp jobben. Dette vil opplagt ikke skje av seg selv, så skal jeg klare å nå dette målet, må jeg ha en god strategi.
Hovedstrategien min for å nå dette målet er som tidligere nevnt at jeg skal spare minst kr 20.000 hver måned. Dette er jeg allerede i gang med, så her er det snakk om å videreføre en etablert vane. I utgangspunktet kan kanskje dette høres enkelt ut, men det er det ikke nødvendigvis. Kr 20.000 utgjør halvparten av det jeg får utbetalt hver måned, så denne vanen medfører at jeg må klare meg på de øvrige kr 20.000. I den livssituasjonen jeg befinner meg i er dette krevende, men ikke umulig.
Det å følge hovedstrategien min har høyeste prioritet og er og blir det viktigste. For å klare å følge den derimot, har jeg definert en del føringer og retningslinjer for egne inntekter og kostnader for årene fram mot 31.12.2018:
- Jeg skal ha andre inntekter enn min faste lønn. Dette kan for eksempel være overtidsbetaling, styrehonorarer eller inntekter fra denne bloggen.
- Jeg skal ikke kjøpe bøker, musikk eller filmer til meg selv. Dette gjelder både fysiske og elektroniske produkter.
- Jeg skal ikke kjøpe aviser. Dette gjelder både papirutgaver og elektroniske utgaver.
- Jeg skal ønske meg klær til bursdager og til jul. På denne måten skal jeg minimere det jeg trenger å bruke av egne penger på klær.
- Jeg skal samle mine ærend, slik at jeg ikke bruker bilen unødig. Et mer ekstremt virkemiddel ville selvsagt vært å selge bilen, men med unger og hus ville dette fått for store praktiske negative konsekvenser.
- Jeg skal låne bøker på biblioteket. Jeg liker å lese bøker og anser dette som en billig og god fritidssyssel.
- Jeg skal ta bussen til og fra jobb.
- Jeg skal ikke være gjerrig når det gjelder innkjøp til ungene, men heller ikke på noen måte skjemme dem bort og bruke ekstra penger på dem som et substitutt for at jeg ikke skal bruke noe særlig penger på meg selv.
- Jeg skal stadig være på utkikk etter nye måter å tjene ekstra penger på.
- Jeg skal stadig være på utkikk etter nye måter å spare penger på.
- Jeg skal ikke utvikle noen nye snobbete eller fisefine vaner. Jeg er og skal være en jordnær fyr.
- Jeg skal ha et lavt alkoholinntak og ikke bruke noen former for tobakk (eller narkotika for den saks skyld).
- Jeg skal bli mindre og mindre materalistisk. Jeg skal ikke la ting «eie» meg. Hvis huset brenner helt ned en dag vi er ute, så skal jeg ikke være så følelsesmessig knyttet til noen av tingene mine at jeg blir oppriktig lei meg. Det er bare ting! For å få til dette i praksis må jeg blant annet skanne inn noen gamle bilder og lagre dem i «skyen», men det lar seg gjøre.
- Jeg skal ikke begrunne innkjøp med «fordi jeg fortjener det». Min erfaring er at innkjøp med denne begrunnelsen ofte er både dyre og unødvendige. Jeg skal heller fokusere på at jeg «fortjener» å nå målet mitt.
- Jeg skal ikke la meg friste inn i «oppussingsfella».
- Jeg skal ikke la meg friste inn i «lettvint hverdag»-fella. Det er en tendens i tiden at vi oftere og oftere kjøper hjelp til daglige gjøremål, og aksepten for å gjøre det ser ut til å øke. Flere og flere får middagsingrediensene (eller ferdige måltider) levert på døra, har vaskehjelp til å huset, får andre til å skifte dekk og oppbevare dekkene sine og leier inn folk når huset skal males. Jeg skal i all hovedsak gjøre slike oppgaver selv fram mot 31.12.2018.
- Jeg skal ikke kjøpe noen luksusartikler. Jeg er ikke noe luksusdyr, så dette skal nok gå greit, men av og til tar jeg meg selv i å få lyst på en svindyr ny klokke eller lignende.
- Jeg skal minne meg selv på at et godt liv slett ikke er et liv der man bruker tiden sin på å streve etter mer og mer ting. Dette tror jeg helt og holdent på, men det er selvsagt et massivt kommersielt press som påstår at lykken er et høyt pengeforbruk. Dette presset må jeg kjempe imot.
- Jeg skal ikke handle mat eller kosttilskudd på helsekostbutikker. På dette området er det delte meninger, men jeg tror at et sunt og variert kosthold er det beste for kroppen. Kosttilskudd og lignende er dyrt og i de fleste tilfeller unødvendig.
- Jeg skal ta med matpakke på jobb. Flere og flere på min arbeidsplass kjøper seg mat i kantina, men det billigste er og blir å ta med egen matpakke.
Formuebygging Said,
april 17, 2015 @ 9:47 pm
Jeg sitter med en pils fredagskvelden nå når jeg skriver dette… Men jeg har for noen år siden sittet med pils både fredag og lørdag kveld. Gjerne to – tre stykker disse dagene.
Nå er det mye mindre av den varen. I tillegg legger det seg rundt livet… noe som ikke er så bra i det lange løp.
Veldig mange gode retningslinjer her. Blir spennende å følge med på, du må skrive innlegg den dagen du sprekker på noen av disse. For det tror jeg, i all velmening at du kommer til å gjøre på iallfall et eller annet. 😉
God helg!
pengeblogg Said,
april 18, 2015 @ 8:28 am
Formuebygging, jeg kommer helt sikkert ikke til å klare å følge disse retningslinjene 100 %, men tror det kan være greit å ha noen regler. 🙂
Jeg er ikke noen øllhund, men syns en liten whiskey kan være godt en gang i blant (selvsagt kjøpt på tax free). 😀
Dizwisf Said,
april 20, 2015 @ 5:44 pm
Dette her klarer du! 😉
Det er veldig motiverende at se hvordan du fortsetter å legge opp strategier og nærmer deg målet ditt – minner oss andre om at gjøre desamme 🙂
pengeblogg Said,
april 21, 2015 @ 8:12 am
Takk for det, Dizwisf. 🙂
Jeg er i hvert fall topp motivert for å nå dette målet, og det er jo et bra utgangspunkt i seg selv. 🙂
Victoria Said,
april 21, 2015 @ 8:34 am
Kjaere Pengeblogg,
Du har faatt meg til aa bli mer bevisst paa min oekonomi, og jeg har et lit intrikat spm som jeg haaper at du kan hjelpe meg med, evt. andre av dine gode lesere. Tingen er at jeg har investert langt mer enn min man i vaart hus (over 600.000), men jeg tjener mer en ham og vi betale like mye ned på boliglaanet. Ellers overfoerer han penger til meg naar han kan. Vi tenker at han boer betale disse 600.000 til meg siden jeg har lagt det i huset. Er ikke det en greit ordning? Selv om det ikke er optimal for meg.
Naa begynner jeg aa tenke at viss jeg hadde hat disse penger investert i fond istedet (vi har uansett hoey egenkapital i huset), saa ville jeg f.eks. over 15 aar med 6% avk. årlig ha sett det oeke med 840′. Den kan jeg se langt etter slik vi har det naa, og jeg vil proeve aa finne en salig mellomting mellom dagens situasjon og den optimale situasjon naar jeg foerst har investert i huset.
Ca. 500′ av boliglaanet staar i en egen bank og kan lett omgjoeres til rammelaan. Kan det vaere muligheter innenfor dette til at jeg kan faa frihet samt bli kompensert uten at han skal maatte betale mer enn meg paa laanet maanedlig?
Vi har ogsaa 1,6 mill i lån i et annet bank, men til god rente.
Jeg ser liksom for meg at det gaar an aa tenke kreativ i denne retning, men jeg kommer liksom ikke helt i maal, og de fleste raadgivere har ikke altfor god peiling, er min erfaring. Du, derimot, fremstaar som et slags spare oracle 🙂
Haaper aa hoere fra deg med tanker paa generelt grunnlag. Regner ikke med at du gir personlig raadgivning direkte. Ha en fiin dag!
Victoria
Victoria Said,
april 21, 2015 @ 9:17 am
Hvordan er det egentlig man kan bruke fleksilån til sparing? Det er vel ikke det at man faar rente, men at man slipper? Hvis jeg f.eks betaler inn hele laanet paa rammelaankontoen, saa faar jeg vel ikke renter paa det? Det er bare null. ALtsaa kan man vel ikke si at man sparer ved aa betale ned naar alternativet kan vaere vanlig banksparing? Man sparer seg vel bare for renteutg? det er jo forskellig fra aa generere renteinntekter, men jeg misforsto kanskje? Du er best. Du vet 😉
pengeblogg Said,
april 21, 2015 @ 10:16 am
Victoria, når det gjelder sparing i bolig versus aksjefond finnes det ikke noen fasit, men her er noen litt mer overordnede «regler»:
* Fokuser på nedbetaling av boliglånet til det er nede på et «komfortabelt nivå». Med dette mener jeg at du uten store problemer kan håndtere at renten øker til 8-10 % (absolutt minimum vil jeg si er 6 %).
* Deretter kan det være greit å gå over til å fordele månedlig sparing på 50 % til nedbetaling av boliglånet og 50 % til sparing i aksjefond. Prosentene kan justeres utifra hvilke risikopreferanser du har. Jo større risiko du er villig til å ta, desto mer bør du spare i aksjefond.
pengeblogg Said,
april 21, 2015 @ 10:20 am
Victoria, når man betaler ned på et fleksilån, er det renten på lånet som blir avkastningen. I de fleste tilfeller vil renten på et fleksilån være høyere enn renten man kan oppnå på en bankkonto (unntak finnes, noen BSU-kontoer har for eksempel veldig god rente), så det vil ikke være lønnsomt å ha en buffer på en bankkonto mens man har et fleksilån. Bufferen ligger inne i lånet som differansen mellom limit og den faktiske størrelsen på lånet.
Når hele fleksilånet er nedbetalt, vil man naturlig nok ikke lenger bli belastet renter. 🙂
Victoria Said,
april 21, 2015 @ 2:36 pm
Avkastningen blir det samme som laanerenta, ja. Jeg skjoenner.
Men hvis man holder dette opp som alternativ til hoeyrentekonto, saa er det vel et fact at hoeyrentekontoen kan vokse seg stoerre for evig og alltid, mens «sparing i flexi» gaar i null den dagen rammelaanet er nedbetalt??
Altsaa er vel ikke dette en gunstig spareform. Eller er der en maate aa komme seg ut av den med pengene i behold paa?
Vasco Da Lama Said,
april 21, 2015 @ 10:33 pm
Victoria, som et resultat av nedbetalingen betaler du mindre renter for evig og alltid, på samme måte som penger på konto gir deg renteinntekter for evig og alltid.
pengeblogg Said,
april 22, 2015 @ 5:16 am
Victoria, det er riktig det Vasco Da Lama skriver. Det er netto rentekostnad/-inntekt som er det avgjørende. Dersom du har kr 1.000.000 i «vanlig» boliglån og kr 100.000 på en bufferkonto, tilsvarer jo dette omtrent det å ha kr 900.000 som fleksilån, med en limit på kr 1.000.000. I begge tilfellene er da «netto lån» kr 900.000, og netto rentekostnad vil ikke være veldig forskjellig.