Hvis du har lest tidligere innlegg i Tidsstyringsskolen, har du sikkert fått med deg at jeg er en stor tilhenger av det å gjøre litt av noe hver dag. Flere av de teknikkene jeg har tatt for meg så langt bygger på tanken om at dersom man gjør litt av noe hver dag, og klarer å holde fram med det over en lengre periode, så kan man oppnå store resultater. Som jeg også har vært inne på flere ganger, tror jeg at det å ikke legge opp til et for ambisiøst løp er en av suksesskriteriene for å lykkes med slike teknikker på sikt. Teknikken jeg skal ta for meg denne gangen er av en helt annen karakter. Dette er en teknikk for dem som liker å røske litt opp i tilværelsen, vise seg selv at de kan klare å utrette mye på kort tid og har mulighet til å sette av mye tid i en kortere periode. Teknikken har jeg kalt for «månedsutfordringer» (ofte kalt «30 day challange» på engelsk), og går ut på at du setter deg et ambisiøst mål for hva du skal gjøre den kommende måneden.
Her er noen tips på veien:
- Vær realistisk, men sett deg skikkelig ambisiøse mål. I og med at du bare skal holde ut i en måned (og ikke etablere vaner du skal følge i mange år), vil det ofte være langt lettere å bruke ren «bit-tenna-sammen-selvdisiplin» for å klare å fullføre. Beveg deg et godt stykke utenfor komfortsonen din.
- Selv om det bare er snakk om en enkelt måned, så vil det skje uventede ting, så ikke sett deg mål som krever at du nødvendigvis må gjøre noe hver eneste dag. Altså, å lese 3 000 sider på en måned er en god månedsutfordring, mens det å lese 100 sider hver dag ikke er det (selv om det totale antallet sider er det samme). Da tar du høyde for at du noen dager har bedre tid enn andre dager, og du gjør derfor opplegget langt mer fleksibelt. Hvis det er snakk om ting du ikke skal gjøre, kan imidlertid godt utfordringen gjelde hver eneste dag.
- Ta hensyn til den livssituasjonen du er i. Er du ung, singel og har masse fritid kan du ta i mye mer enn hvis du er en sliten småbarnsfar med kolikkbarn.
- Månedsutfordringer kan enten være noe helt nytt, eller knyttet opp mot dine eksisterende etablerte vaner.
- Skryt gjerne litt til andre om hva du skal i gang med. Det kan gi en ekstra boost til å stå på litt ekstra når noen spør om hvordan du ligger an.
Nedenfor følger ti eksempler på konkrete månedsutfordringer. Disse er kun ment som eksempler. Du må finne noen som passer deg, som du syns er spennende, og som du kan klare å gjennomføre.
- Les alle de fire Market Wizards-bøkene av Jack Schwager.
- Les alle de seks bøkene i Min Kamp-serien av Karl Ove Knausgård.
- Les hele bibelen.
- Løp 3.000-meteren 20 ganger.
- Ta 10 000 push-ups.
- Kutt ut røyken eller snusen.
- Ikke drikk noe alkohol.
- Kun vann som drikke.
- Ikke spis noe godteri.
- Ta en pause fra Facebook.
Jan Johansen Said,
mai 12, 2017 @ 6:54 am
Jeg har følgende oppsparte midler
A – tenkt å bruke til å støtte mine to barn ift kjøp av bolig. Horisont – 2 år.
B – tenkt å bruke til å kjøpe ny bil. Horisont – 2 år.
C – tenkt å bruke i et knipetak om noe går gale med hus og hjem.
X – langsiktig sparing
Y – langsiktig sparing
ABC – står på bankkonto
X står på bankkonto
Y står i diverse indeksfond
Fordeling X og Y er ca 60/40
I teorien har jeg gjort alt rett tror jeg for en som ikke ønsker for stor risiko.
ABC er relativt kortsiktige sparemål
XY er relativt langsiktige.
Problemet er at summen av alt som nå står i bank er veldig mye større enn den som står i fond. Så avkastningen blir heller mager.
Har du noe innspill eller kommentar?
pengeblogg Said,
mai 12, 2017 @ 9:51 am
Jan Johansen, først vil jeg si at det høres fornuftig ut å ha ABC på en bankkonto når horisonten er såpass kort. Man hører ofte at penger i banken til tider kan tape seg i verdi, og det stemmer. Men man må alltid spørre seg om hva som er alternativet. Plasserer man pengene i aksjemarkedet, risikerer man jo at pengene mer enn halverer seg på ett-to års sikt, så det er i hvert fall ikke noe godt alternativ.
Du har imidlertid også 60 % av de langsiktige midlene dine i banken, og det syns jeg personlig er alt for mye. Jeg ville nok ha redusert denne og heller kjøpt mer indeksfond, gitt at du har en tidshorisont på minst ti år. Nedbetaling av gjeld (hvis du har noe) eller kjøp av andeler i et obligasjonsfond kan være gode alternativer.
Jan Johansen Said,
mai 12, 2017 @ 9:55 am
Takk. Jeg har tenkt litt det samme selv. Gjeld er nedbetalt – det var pri 1. Så da tar jeg og flytter – i tre, fire omganger midler fra sparekonto til fond.
Forøvrig – jeg følger med på månedsresultatene dine. Ekstrapolerer man kurven din og tar med renters rente effekten så kan det se ut til at du klarer målet ditt.
pengeblogg Said,
mai 12, 2017 @ 10:07 am
Ja, det kan være smart å gjøre en slik vridning litt gradvis. Hvis du ikke allerede har tenkt på det, så ville jeg også ha spredt pengene globalt. Indeksfond som kun dekker enkeltland eller enkeltbransjer er det knyttet mye større risiko til.
Vi får se om jeg når målet mitt. Jeg må ha litt flaks med avkastningen i framvoksende markeder framover for at det skal gå. Ingen krise for meg om jeg ikke når det innen 31.12.2018. Syns jeg har en god strategi nå, så det viktigste framover blir å holde koken. 🙂