Ved utgangen av januar i år var min netto finansformue på om lag 10,5 millioner kroner. Finansformuen min består av 77 % aksjer (i fire ulike indeksfond), 15 % kryptovaluta (Bitcoin og Ether) og 8 % bankinnskudd. Jeg har ikke noe gjeld.
I tillegg til finansformuen min, bør følgende nevnes for å få et helhetsinntrykk av min økonomiske situasjon:
- Jeg eier en enebolig i Trondheim sammen med kona. Salgsverdien er usikker, men jeg vil anta at den ligger på rundt seks millioner kroner. Nøyaktig salgsverdi per i dag er ikke spesielt viktig, siden vi har tenkt å bo der i mange år ennå.
- Jeg har tre barn, som alle er under 18 år. Jeg har satt av et par hundre tusen kroner til hver av dem i aksjefond, som er tenkt brukt når de en dag skal ut i boligmarkedet. Jeg pleier også å gi dem fondsandeler i julegave hvert år. Disse pengene står foreløpig i mitt navn, så det er ingen fare for at de svis av på russebuss eller lignende. I tillegg har jeg kjøpt satoshis for noen tusen til hver av dem, i tilfelle bitcoin skulle få en skikkelig himmelferd de neste årene.
- Vi har én bil, som er noen år gammel. Vi kjører ikke veldig mye, men er likevel avhengig av å ha tilgang til bil.
- Kona er noen år yngre enn meg og har ingen interesse av å slutte å jobbe med det første. Hun har for øvrig hatt en spareavtale i indeksfond i mange år, og har derfor en brukbar finansformue selv nå. Hun er i likhet med meg gjeldfri.
- Jeg er en nøktern person og trenger ikke å ha et høyt forbruk for å ha det bra.
Mitt overordnede mål har i flere år vært å oppnå økonomisk uavhengighet. Det er flere grunner til at jeg ønsker å bli økonomisk uavhengig, men det viktigste har vært friheten det medfører og gleden som er knyttet til å jobbe mot og stadig nærme meg et langsiktig mål.
Kan jeg med 10,5 millioner i finansformue kalle meg økonomisk uavhengig, og kan jeg slutte å jobbe? La meg forsøke å besvare disse mer overordnede spørsmålene med ti mer spesifikke spørsmål.
Spørsmål 1 – Har du nok?
Tommelfingerregelen sier at man kan kalle seg økonomisk uavhengig når man har 300 ganger månedlig forbruk i finansformue (The Trinity Study). Selv om denne regelen har vist seg å være ganske robust (den er testet ut i mange ulike tidsperioder og markedsklima), så syns jeg det er greit å legge inn en viss sikkerhetsmargin. Framtidig inflasjon er alltid et usikkerhetsmoment, og helt out of the blue uforutsette kostnader kan dukke opp. Jeg bruker i dag rundt kr 25 000 hver måned, så med 10,5 millioner i finansformue, har jeg 420 ganger månedlig forbruk. Jeg skulle selvsagt gjerne ha hatt enda mer, men ja, jeg vil si at jeg har nok. Jeg har for øvrig satt av midler tilsvarende tre måneders forbruk på en egen krisekonto. Disse skal kun brukes hvis jeg går tom for alle andre penger og jeg må finne meg en jobb igjen. Siden jeg har god utdannelse, mye og variert erfaring og gode attester, vil jeg tro at jeg vil kunne klare å finne meg en ny jobb hvis det skulle vise seg å bli nødvendig. Det kan da selvsagt bli en jobb som jeg i utgangspunktet er overkvalifisert til, men jeg er på ingen måte noen snobb, så det vil ikke plage meg nevneverdig.
Spørsmål 2 – Kødder du til pensjonen din?
Jeg er nå midt i 40-åra, så ja, jeg vil kødde til pensjonen min når jeg slutter å jobbe. Samtidig vil jeg sannsynligvis ikke være avhengig av framtidig pensjon for å opprettholde levestandarden min, så pensjonen vil uansett bare være en bonus.
Spørsmål 3 – Hva med ditt sosiale liv?
Jeg har mange gode kollegaer, men vi omgås ganske lite på fritiden. Jeg liker julebord og lønningspils, men ser ikke på dette som veldig viktige greier i livet mitt. For øvrig trives jeg godt i eget selskap, er aktiv i blant annet det lokale idrettslaget og lager musikk med noen kamerater, så jeg vil tro at jeg vil få mitt sosiale behov dekket uten å måtte gå i kantina på jobb.
Spørsmål 4 – Vil ikke noen kostnader øke når du slutter å jobbe?
Jeg jobber i dag litt mer enn fulltid (de fleste måneder har jeg litt overtid). Tar man med tiden jeg bruker til å komme meg til og fra jobb, bruker jeg i underkant av 45 timer i uka på jobb. Denne tiden må jeg fylle med noe når jeg slutter å jobbe, så ja, noen kostnader kan øke. Samtidig er det en viss dress code på jobben min, og det koster endel å komme seg til og fra jobb, så noen kostnader vil også bli redusert. Men jeg tror det blir viktig at jeg er veldig oppmerksom på at jeg ikke kan tillate meg at de månedlige kostnadene mine skyter i været når jeg får mer tid til rådighet. Jeg har tvert imot planer om å utfordre meg selv til å finne måter å redusere mitt månedlige forbruk på. Selv om jeg har et ganske nøkternt forbruk i dag, så er det helt sikkert noen skruer som kan skrus på likevel. De har jeg tenkt å finne.
Spørsmål 5 – Er du godt nok forsikret?
Både jeg og kona har brukbare forsikringer igjennom jobb, så vi har ikke behov for hverken livs- eller uføreforsikring per i dag. Jeg har forsikret mine barn, så de ikke blir minstepensjonister hvis de skulle bli ufør i ung alder eller noe annet alvorlig skulle skje med dem. Siden finansformuen min nå er ganske stor, ser jeg ikke noe behov for å tegne noen nye forsikringer knyttet til mitt liv eller min helse når jeg slutter å jobbe. Bedre å være selvassurandør.
Spørsmål 6 – Vil det være igjen noe etter deg?
Jeg håper jeg får leve i flere tiår til, så hvor mye som vil være igjen etter meg er det vanskelig å si noe om. Som nevnt har jeg satt av midler til å hjelpe mine tre barn inn i boligmarkedet. For øvrig har jeg aldri tenkt å ta opp noe boliglån igjen, så den boligen jeg bor i når jeg dør vil minimum være det som går videre til neste generasjon. Jeg håper imidlertid at det blir igjen noe mer enn det, men det er ikke noe mål at jeg skal etterlate veldig mye til barna mine. Men hvem vet, i min portefølje har jeg blant annet én bitcoin, og hvis den mangedobler seg i verdi de neste årene, kan det jo bli igjen en god slump med penger etter meg.
Spørsmål 7 – Hva hvis du blir påkjørt av bussen?
Skulle jeg plutselig stryke med, vil hele formuen min gå til kona, som har mulighet til å sitte i uskifte. Formuen min er såpass stor at det ikke vil være noe problem for henne å klare seg på egen inntekt hvis det skulle skje noe med meg.
Spørsmål 8 – Hva skal du finne på?
Jeg har flere hobbyer som jeg ikke syns jeg har tid nok til i dag. Jeg liker å holde meg i form, jeg liker å lese bøker og jeg er glad i å sysle med musikk. Jeg tenker også å bruke noe mer tid enn jeg gjør nå til å styre formuen min, blant annet ved en mer aktiv forvaltning av en mindre del av porteføljen. I tillegg ser jeg for meg et noe roligere liv med mindre stress enn det jeg har i dag. Jeg og kona har alltid jobbet fulltid, og med tre barn har det til tider vært veldig hektisk. Noe jeg ikke kan gjøre, er å skaffe meg noen nye svindyre hobbyer eller «investere» i noe som vil øke mine månedlige kostnader vesentlig. Det beste eksempelet jeg kan komme på her er hytte. Vi har ikke hytte per i dag, siden vi bor i kort kjøreavstand fra veldig fine turområder og ikke helt liker tanker på å «kjøpe oss arbeid», men hvem vet, kanskje jeg en dag blir en hytteperson, og skulle det skje, må jeg gjøre en vurdering av hva som er mulig å få til med den finansformuen jeg har der og da.
Spørsmål 9 – Hva med skatt?
Selv om jeg slutter å jobbe, så vil jeg ikke slippe unna all skatt. Den idiotiske formueskatten vil jeg måtte betale, men den er heldigvis ikke så høy at den vil kvele meg. For øvrig har jeg aksjefondsandelene mine på en aksjesparekonto, og der er reglene slik at det er de innskutte midlene som regnes som realisert først ved uttak, noe som gjør at det vil ta mange år før jeg blir nødt til å betale gevinstskatt.
Spørsmål 10 – Norge trenger arbeidskraft. Får du ikke dårlig samvittighet av å slutte å jobbe tidlig?
Nei, jeg har ikke dårlig samvittighet for det. Å ha en jobb er en moderne greie, og man kan bidra til samfunnet og gjøre livet til andre bedre uten å ha en vanlig jobb. Vi lever kun én gang, og av og til må det være lov å sette seg selv først.
Konklusjon
Det vil ikke være risikofritt å slutte å jobbe nå når finansformuen min er på 420 ganger månedlig forbruk. Samtidig er det viktig å ikke bare utsette det man ønsker å gjøre her i livet på grunn av at alt skal være så trygt og forutsigbart. Jeg ser heller ingen grunn til å finregne på hvor mye jeg vil trenge, for det er ikke mulig å gjøre det på en veldig god måte. Fortidens avkastning i aksjemarkedet er ikke nødvendigvis lik framtidens, dagens skattesatser er ikke lik framtidens, hva prisen på bitcoin vil være om ti år er det særdeles vanskelig å si noe om og så videre. Og selv om jeg skulle prøve å finregne på dette, så vil jeg kun klare å fange opp risiko (som ofte nettopp blir definert som det man kan regne på) og ikke usikkerhet (som man ikke kan regne på), og historisk sett er det ofte helt uventede hendelser (unknown unkowns) som har hatt de største konsekvensene. Jeg må fokusere på det jeg faktisk kan påvirke og gjøre noe med, blant annet mitt månedlige forbruk, og der mener jeg som nevnt at jeg fortsatt har litt slack, noe som gjør at jeg etter ytterligere kutt egentlig har mer enn 420 ganger månedlig forbruk i formue. Jeg har ikke sagt opp jobben ennå, og har foreløpig ikke satt en bestemt dato for når jeg vil gjøre det, men sannsynligvis er det ikke snakk om veldig langt inn i framtiden.
