Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

Nedenfor følger 10 svært effektive, men dessverre ganske vanlige, metoder for å bli kvitt penger. Kjenner du deg igjen, bør du straks gjøre noe med situasjonen.

1. Å abonnere på dyre tidsskrifter som du ikke leser.
2. Å være medlem av bokklubber hvor du mottar bøker som du enten ikke leser eller kunne ha lånt gratis på biblioteket.
3. Å kjøpe klær på ”innfallsmetoden” uten å ta hensyn til hva du har fra før og hva du egentlig trenger.
4. Å tilbringe mye tid på kjøpesentra.
5. Å varme opp hele huset selv om du bare bruker noen få rom.
6. Å planlegge matlagingen så dårlig at du må kjøpe mye på bensinstasjoner og ofte kjøper take-away-mat.
7. Å kjøpe bil, klær og elektronikk ut i fra hva du tror vil imponere vennene dine, og ikke ut i fra hva du egentlig har behov for.
8. Å spille pengespill i håp om å bli rik, når sannsynligheten for å vinne er svært liten.
9. Å kjøpe noe kun fordi det er billig, uten å ta hensyn til om du egentlig trenger det.
10. Å forsikre småting som du egentlig klarer deg uten en periode hvis noe skulle skje.

Verden endrer seg kontinuerlig, og det kan fort bli dyrt å ikke følge med på de endringene som er til gode for deg som forbruker.

Nedenfor følger tre symptomer på personer som henger igjen i fortiden. Gjelder noen av dem deg?

Bank med høye gebyrer. I dag finnes det mange banker som enten helt eller delvis har kuttet ut gebyrene. Finn en bank som ikke har gebyrer på de tjenestene du bruker mest. Typiske tjenester som du i dag kan få uten gebyrer er betaling av regninger i nettbank og bruk av kort.

Høye telefonregninger. De siste årene har konkurransen på telefontjenester økt kraftig, noe som har resultert i at prisene har blitt presset ned. Men det er veldig stor forskjell på hvilke priser leverandørene opererer med. Viktige spørsmål å stille seg: Trenger jeg egentlig vanlig fasttelefon lenger? Har jeg bredbånd og kan gå over til å ringe via internett? Har jeg et mobiltelefonabonnement med lave priser for mitt bruksmønster?  

Høyere strømpris enn nødvendig. Veldig mange velger den lokale strømleverandører av gammel vane. Det er imidlertid blitt mye enklere å bytte strømleverandør de siste årene, så det er ingen grunn til å akseptere høye strømpriser fra den lokale leverandøren.

Mange liker ikke tanken på å stramme inn forbruket, og satser heller på å øke inntekten. Tanken er at man ved å øke inntekten kan opprettholde det forbruket man har i dag, og likevel ha penger til overs til å spare.

Her er noen argumenter for at man ikke bør ta for lett på kostnadsdelen av regnestykket:

• Å kutte kostnadene er ”skattefritt”. Dersom du klarer å kutte kostnadene dine med kr 1.000 per måned, vil dette være penger som uavkortet kan gå til økt sparing. Klarer du derimot å øke bruttoinntekten din med kr 1.000 per måned, vil du kun kunne sette av kr 600 til sparing (forutsatt 40 % skatt).
• Å kutte kostnadene har hurtig effekt. Tiltak for å kutte kostnadene er ofte av en slik natur at de raskt gir gevinst. Tiltak for å øke inntekten gir som regel effekt først på lang sikt.
• De fleste baker automatisk inn en inntektsøkning i forbruket sitt. Gjør man dette, vil ikke en inntektsøkning føre til økt sparing.
• En kombinasjon er det beste. Best effekt får man ved både å sette i verk tiltak for kutte kostnadene og tiltak for å øke inntekten. På denne måten vil man ofte komme fram til både kortsiktige og langsiktige tiltak, og den samlede effekten over tid kan bli betydelig.

I klassikeren Think and grow rich av Napoleon Hill står det at det er tre faktorer som er avgjørende for hvor høy arbeidsinntekt man vil oppnå. De tre faktorene er kvalitet, kvantitet og holdning. Selv om det også finnes andre faktorer som påvirker arbeidsinntekten, så vil det aller meste fanges opp av disse tre.

1. Kvalitet

Det er opplagt at kvaliteten på arbeidet man utfører er av avgjørende betydning for inntektsmulighetene. Arbeidstakere som er nøyaktige og alltid leverer godt utført arbeid vil som regel bli høyere verdsatt enn arbeidstakere som slurver og tar lett på arbeidsoppgavene sine.

Hvilke ferdigheter som er nødvendige for å levere god kvalitet, avhenger av hvilken type stilling man har. For en typisk kontorstilling vil det blant annet være viktig at man skriver nøyaktig og godt, at man alltid dobbeltsjekker beregninger før man leverer dem og at man tilpasser det man leverer til kompetansen til mottakeren.

2. Kvantitet

Hvor stor betydning kvantiteten på arbeidet har, vil variere veldig fra stilling til stilling. I enkelte yrker blir det sett på som nødvendig å arbeide 50 – 60 timer i uken for å lykkes, mens i andre yrker blir man utelukkende vurdert etter hva man leverer, og ikke etter hvor mye man leverer. I de fleste yrker vil det riktignok være en viss sammenheng mellom hvor mange timer man bruker på arbeidet per uke og hvilken inntekt man oppnår på sikt. De best lønnede i et firma er som regel personer som har jobbet eller jobber flere timer per uke enn gjennomsnittet.

3. Holdning

Det tredje faktoren er holdningen din. I og med at det er mennesker som fastsetter inntektsnivå, og ikke maskiner, vil som oftest en positiv og motivert person komme bedre ut enn en sutrete person som bruker mye av arbeidsdagen til å klage over alt og alle.

Å kjenne til disse tre faktorene vil selvsagt ikke automatisk gi deg høyere arbeidsinntekt. Det avgjørende er alltid hva man bruker kunnskapene sine til, og ikke mengden kunnskap i seg selv. Kjennskap til de tre faktorene kan derimot være et godt utgangspunkt for å sette opp en tiltaksplan for å oppnå høyere arbeidsinntekt på sikt. Her følger noen få eksempler på konkrete tiltak man kan sette i verk:

• Kvaliteten på arbeidet man utfører kan økes ved å sette av en halv time hver dag til kompetanseøkning. Ved å lese bøker og å delta på kurs og seminarer kan man over tid styrke kompetansen sin betydelig.
• Kvantiteten på arbeidet kan man øke ved å strukturere hverdagen på en litt bedre måte. De fleste vil klare å frigjøre noe tid ved bedre planlegging av hverdagen.
• Holdningen sin kan man bedre ved å være bevisst på hvem man omgås. Humør og holdning smitter. Prøv derfor i størst mulig grad å tilbringe tid sammen med positive og motiverte personer. Man kan også bedre holdningen sin ved å definere ”leveregler” for seg selv. For eksempel kan man bestemme seg for at man aldri skal snakke negativt om en person som ikke er tilstede.

Dersom du i dag drikker en halv liter brus hver dag, og heller erstatter dette med vann, vil du etter ti år ha spart kroppen din for over 180 kilo sukker. Dette tilsvarer energien i 80 kg rent fett. Betaler du kr 10 per flaske, vil du i løpet av disse ti årene ha spart nesten kr 37.000. Investert til 10 % årlig avkastning, vil dette beløpet ha vokst til nesten kr 64.000.

Dersom du i dag er en sofagris, og begynner å gå tre kilometer hver dag, vil du etter ti år ha gått nesten 1.100 mil. Til sammenligning er avstanden fra Kristiansand til Kirkenes ”bare” 280 mil.

Eksemplene ovenfor viser hvor sterkt litt hver dag-prinsippet kan virke. Selv om det å kjøpe ei brusflaske eller gå en tre kilometer lang tur én enkelt dag vil ha lite å si for lommeboka di eller helsa di, vil effekten av å gjøre dette hver dag over lang tid være betydelig. Litt hver dag-prinsippet er altså en teknikk for å oppnå store resultater ved å yte litt innsats hver eneste dag. Hvor stor innsats du yter hver dag, er ikke det viktigste i denne sammenhengen. Det som er av størst betydning, er at du gjør det hver eneste dag og at du har disiplin nok til å gjøre det over en lang periode. Mange arbeider etter ”skippertakmetoden” og påstår at de yter best under press. Litt hver dag-prinsippet snur dette på hodet. Prinsippet er verken stressende eller krever lange, intense økter, men forutsetter at du tar tida til hjelp. Den amerikanske superselgeren Joe Girard har sagt: ” The elevator to success is out of order. You’ll have to use the stairs, one step at a time.” Ved å bruke litt hver dag-prinsippet, vil du ta ett trappetrinn av gangen, og stadig nå nye høyder. Mange tror og håper på raske og enkle løsninger på sine problemer, men slike løsninger fungerer så å si aldri. Heisen er ikke i orden, og det finnes ikke reparatører som klarer å ordne den. Den eneste dokumenterte metoden for å oppnå store resultater, er å ta ett steg av gangen og ta tida til hjelp.

Innen personlig økonomi er det særlig på to området du bør utnytte dette prinsippet og gå inn for å etablere gode vaner:

Spar litt hver dag. Ved å unngå småkjøp kan de fleste spare litt hver dag. Over tid kan dette bli betydelige summer. Den daglige kaffekoppen på vei til jobb, tabloidavisa du automatisk tar med deg fra butikken, de små mellommåltidene du kjøper i kantina på jobb – slike småkjøp kan virke ubetydelige, men kan koste deg mye på lang sikt. Klarer du å spare kr 50 per dag, og investerer disse pengene i aksjemarkedet til 10 % avkastning, vil du sitte igjen med én million kroner etter omtrent 19 år. Dette regnestykket kan du gjerne pugge, og minne deg selv på hver gang du gjør unødvendige småkjøp.

Litt kunnskapsøkning hver dag. Ved å investere noen minutter hver dag i det å øke din økonomiske intelligens, vil du etter hvert få et kunnskapsnivå på området som er langt større enn det de fleste andre har. Klarer du for eksempel å legge deg til en vane å lese 25 sider hver dag, vil du i løpet av ett år lese over 9.000 sider, tilsvarende 36 bøker på 250 sider.

Som nevnt tidligere, utsetter mange det å spare og investere til alle forhold ligger til rette for det. Dette er en feil som kan få store økonomiske konsekvenser. Et enkelt regnestykke belyser hvor mye det egentlig koster å vente.

La oss tenke oss at du har 30 år igjen til du blir pensjonist, og at du i dag begynner å spare kr 3.000 per måned. Oppnår du en avkastning på 10 %, vil du etter 30 år ha oppspart 6,46 millioner kroner. Bestemmer du deg derimot for å vente ett år, vil spareperioden kun vil bli på 29 år. Sluttbeløpet etter 29 år vil være om lag 5,83 millioner kroner. Det å vente ett eneste år vil altså føre til at du starter pensjonisttilværelsen med kr 630.000 mindre. Dette tilsvarer over kr 1.700 per dag, eller om lag kr 72 per time! I dette eksempelet vil altså det at du venter til i morgen med å komme i gang framfor å begynne i dag, koste deg kr 1.700. Dette er et godt argument for å begynne med sparing og investering allerede i dag!

Noe av det vanskeligste med det å spare og investere er det å komme skikkelig i gang. En vanlig årsak til dette, er at man rett og slett ikke vet at det er mulig for vanlige lønnsmottakere å bli rike. Mange har for eksempel vokst opp med foreldre som arbeidet hardt og mye, men som likevel hadde pengeproblemer. Har man gjennom hele oppveksten trodd at pengeproblemer er det normale og at dette er noe man bare må lære seg å leve med, kan det være vanskelig virkelig å tro på at det er mulig å gjøre noe med sin egen økonomiske situasjon. Vi kan gjerne sammenligne oss mennesker med datamaskiner. Vi er alle født med en nesten tom harddisk som vi gjennom oppveksten fyller med ulik programvare. Foreldre, skole, venner og media er som regel de som legger inn mest programvare på harddisken vår. Så blir vi voksne og innholdet på harddisken vår bestemmer hva vi klarer å utføre og oppnå. Mange slår seg til ro med den programvaren man har på harddisken når man har blitt voksen, men det faktisk fullt mulig å legge inn ny programvare gjennom hele livet. Det er også viktig å slette programvare som er utdatert og som ikke har noen bruksområder lenger. Hvor gammel er programvaren på din harddisk?

Videre finnes det mange ulike unnskyldninger for ikke å ta de første stegene:

Man må leve i nuet. Man vet ikke om man lever i morgen, og det er derfor ingen grunn til å spare penger. Ingen har noen garanti for at man lever i morgen, men samtidig gjør vi det meste av det vi gjør fordi vi forutsetter at vi vil leve videre. Ville du gått på jobb i dag dersom du visste at dette var din siste dag? Ville du tatt oppvasken i dag dersom du visste at dette var din siste dag? Høyst sannsynlig ikke. Men du går på jobb og vasker opp likevel, og dette er fordi du tror og håper at du vil leve videre, og handler deretter. Den samme innstillinga bør du ha til penger. Ingen kan med sikkerhet si hva som vil skje i framtida, men du bør likevel planlegge og spare, slik at du kan møte framtida med en god og sikker økonomi. Dessuten er det ingen motsetning mellom det å leve i nuet og det å planlegge framtida. Du kan godt gjøre begge delene samtidig. Som på de fleste områder her i livet, er en god balanse den beste langsiktige løsningen.

Jeg kan klare å spare litt hver måned, men det monner ikke noe særlig uansett, så jeg ser ikke poenget. Sparing må ses i et langsiktig perspektiv. På kort sikt er effekten liten og kan være lite motiverende, men klarer man å holde ut de første kritiske månedene og årene, vil man garantert ikke angre på at man satte i gang.

Børsen er høyt priset for tida. Jeg venter heller til den faller. Med mindre du skal investere en stor sum penger på et bestemt tidspunkt, vil tidspunktet for når du begynner å investere i aksjemarkedet ha liten betydning. Sterke svingninger er faktisk en fordel dersom du investerer jevnlig. Dessuten, det at børsen eller andre markeder er høyt priset, betyr ikke nødvendigvis at vi står foran en korreksjon eller et krakk. Ofte vil markedene gå høyere enn det de fleste mener er et ”fornuftig” nivå før de snur. Ingen klarer systematisk å forutse hvilken retning markedet vil bevege seg. Ikke tro at du vil klare det!

Jeg har ikke råd til å begynne å investere nå. Jeg begynner når jeg får høyere inntekt. Veldig mange justerer forbruket sitt automatisk ved ei lønnsøkning. Mange tenker ikke engang over at de faktisk gjør dette. Det bare blir slik. Gjør du også dette, vil du aldri komme i en situasjon der forholdene er lagt perfekt til rette for å komme i gang med sparing. Det beste tidspunktet for å begynne å spare var for mange år siden. Det nest beste tidspunktet er derimot i dag. Ikke vent til alt ligger til rette for sparing – begynn i dag.

Dette er bare et lite utvalg av alle de unnskyldingene mennesker bruker for ikke å komme i gang. Det finnes mange flere. Min utfordring til deg er å slutte å bruke slike unnskyldninger. Legg fortida bak deg. Alle de tiltakene og grepene du kunne ha gjort i fortida, spiller ingen rolle. Det eneste som betyr noe, er hva du gjør i dag og videre framover. Glem fortidas feil, og fokuser på framtidas mål.

Du har sikkert hørt om personer som vinner flere millioner i Lotto, men som noen måneder senere har sløst bort mesteparten av pengene. Eller om fotballspillere som har mer i månedslønn enn de fleste andre har i årslønn, men som likevel nærmest er personlig konkurs på grunn av høy gjeld og elendige investeringsvalg. Hvorfor skjer dette? Hovedårsaken er nok at de ikke er vant til å håndtere så mye penger, og at de derfor famler i blinde. Mange har den innstillingen, bevisst eller ubevisst, at de hver måned skal bruke opp hele lønna. Denne innstillingen vil ikke nødvendigvis endre seg dersom de plutselig får mange penger mellom hendene. Brenner en månedslønn på kr 20.000 i lomma, vil gjerne en gevinst på kr 1.000.000 brenne enda kraftigere.

Ved gradvis å opparbeide deg rikdom over en lang periode, vil det være mer sannsynlig at du klarer å håndtere pengene, og dermed forvalte dem på en måte som gjør at de vokser, og ikke fordufter. For eksempel vil det å ha vært så lenge inne i aksje- og eiendomsmarkedet at man har sett og følt på kroppen både oppgangs- og nedgangstider, være en svært nyttig erfaring. Har man erfart både oppgang og nedgang i økonomien, vil sannsynligheten for at man legger seg til et farlig høyt kostnadsnivå i oppgangstider være mye lavere. En erfaren investor vet at selv om aksjemarkedet har gitt 30 % avkastning siste år, er ikke dette noe som vil fortsette til evig tid, og at man derfor ikke kan justere kostnadsnivået sitt i forhold til dette. Den erfarne investoren vet også at selv om aksjemarkedet har falt over 20 % på én måned, betyr ikke dette at verden er i ferd med å gå under og at han nødvendigvis bør selge seg helt ut av aksjemarkedet og heller sette pengene i banken.

Vær også oppmerksom på at det er mange som er ute etter pengene dine, og ikke alle har redelige hensikter. Det finnes en rekke eksempler på ”investeringer” som mennesker gjør gang på gang, men som de nærmest er garantert å tape penger på:

Pyramidespill: Dette er en gjenganger, og det er ganske utrolig at selv om det har vært store medieoppslag om slike spill flere ganger, så har mennesker så kort hukommelse at de stadig biter på. Det er enkelt å bevise matematisk at med mindre du er en av de svært få som sitter helt i toppen av pyramiden, vil du garantert tape penger på slike spill. Dessverre glemmer mange dette når karismatiske ledere holder ”vekkelsesmøter” for slike pyramider.

Lettjente penger: Jeg har flere ganger sett annonser hvor man inviteres til å sende inn en liten sum penger for å delta i et opplegg der man får tilsendt konvolutter og innhold som man skal fylle dem med, til meget god betaling. Dette høres forlokkende ut – det å fylle konvolutter er en enkel oppgave og kan utføres mens man ser på tv. Problemet er at du aldri får tilsendt noen konvolutter. Og pengene du sender inn ser du aldri igjen.

Garantert høy avkastning: Risiko og avkastning henger nøye sammen. Skal du oppnå høy avkastning, er du nødt til å ta høy risiko. Prøver noen å innbille deg at de har et system eller et produkt som gir svært høy avkastning til liten eller ingen risiko, skygg unna.

System for tilfeldige pengespill: Har du mottatt tilbud om systemer som øker din sannsynlighet for å vinne i Lotto? De fleste av oss har mottatt slike tilbud, og mange har bitt på. Alle slike tilbud er derimot garantert forsøk på svindel. Hvilken Lotto-rekke som blir trukket ut neste uke er helt tilfeldig. Sannsynligheten for at denne ukas Lotto-rekke er tallene 1 til 7, samme rekke som forrige uke, eller den rekka som bestefaren din vant kr 50 med 20 år tilbake, er akkurat den samme. Det er umulig å lage et system som øker sannsynligheten for å vinne i slike spill.

Mange leverer forresten den samme Lotto-rekka hver uke i flere år, i den tro at dette skal øke sannsynligheten for gevinst. Dette er derimot også totalt meningsløst. Det at en bestemt Lotto-rekke ikke har blitt trukket ut de siste 20 årene, øker ikke sannsynligheten for at den vil bli trukket ut neste uke.

Dette er bare noen eksempler. Det finnes mange flere. En god huskeregel er at dersom noe høres for godt ut til å være sant, så er det som regel det. De eneste som blir rike på slike produkter, er de som selger dem. Dersom du hadde funnet opp et system som garanterte syv rette i Lotto, ville du brukt det selv eller solgt det til andre?

Hadde mennesker hatt litt mer kunnskap innenfor økonomi og sannsynlighetsregning, hadde det ikke vært et marked for slike produkter. Dessverre er det altfor mange som mangler slik kunnskap, og som gang på gang lar seg lure. Du kan ikke forhindre at alle andre taper penger, men sørg i hvert fall for at du selv ikke er en del av dette markedet.

En øvelse du kan prøve, dersom du har dårlig kontroll på utgiftene dine, er å forsøke å tilbringe en hel helg uten å betale én eneste krone for noe som helst. Bestem deg for eksempel for at du mellom kl 18.00 fredag ettermiddag og kl 08.00 mandag morgen ikke skal bruke én eneste krone. Spis mat du har liggende i fryseren, i kjøleskapet eller i skapene på kjøkkenet (det er ikke tillatt å kjøpe inn ekstra mat i forkant) og bruk kreativiteten din til å finne på aktiviteter som ikke koster noe. Gå tur i skog og mark, les bøker du har liggende, se filmer du har liggende eller spill brettspill sammen med familie og venner.

Hensikten med denne øvelsen er ikke først og fremst å spare penger den ene helga. Hensikten er å erfare at man kan foreta seg mye uten at man behøver å bruke penger. Hvem vet, kanskje opplever du at turen i marka ga deg vel så mye som de turene på kjøpesenteret som du pleide å ta på lørdag formiddag.

Å betale seg selv først er en enkel, men svært effektiv teknikk for bedre personlig øknomi. De aller fleste forsøker å spare på følgende måte:

1) Lønn inn på kontoen

2) Diverse kostnader i løpet av måneden

3) Spare det som blir igjen

For noen få fungerer en slik framgangsmåte greit, men de aller fleste vil ikke ha noe særlig igjen på konto når neste lønn kommer inn. Grunnen til dette er at de pengene du bruker på en måned (punkt 2) ikke bare går til ”livsnødvendige” utgifter, som mat og bolig, men også til alt det du kjøper som du egentlig ikke trenger. Uten å tenke over det, justerer de fleste forbruket sitt i forhold til den lønna de til enhver tid har. Dette har du sannsynligvis erfart selv etter ei lønnsøkning. Mest sannsynlig justerte du forbruket ditt, slik at du ikke sparte noe mer etter lønnsøkninga enn før. Dette er den måten mennesker flest automatisk opptrer på når det gjelder penger.

Ved å betale seg selv først, bytter man på rekkefølgen på punkt 2 og 3:

1) Lønn inn på kontoen

2) Spare en viss prosent av lønna

3) Diverse kostnader i løpet av måneden

Dette kan kanskje virke banalt, men tro meg, denne teknikken virker! Begrunnelsen for dette er nettopp det som ble nevnt ovenfor – nemlig at man ubevisst justerer forbruket sitt i forhold til det man til enhver tid har på konto.

Et vanlig spørsmål er hvor stor andel av lønna man skal betale seg selv først med. Det viktigste i begynnelsen er å komme i gang, ikke nødvendigvis å spare en veldig stor andel av lønna. Men det er selvsagt slik at du raskere vil nå dine mål, dersom du setter av en større andel til sparing. Et godt utgangspunkt er 10 % av netto utbetalt lønn. Setter du av 10 % av netto utbetalt lønn, og plasserer pengene på en god måte, vil du i løpet av noen år bygge deg opp en meget pen formue.

Synes du 10 % høres uoverkommelig ut, kan du selvfølgelig starte med en lavere prosent. Som nevnt er det viktigste at du kommer i gang. Har du derimot høy inntekt og ønsker å bli rik på kortest mulig tid, kan du sette av en høyere andel. Mange med høy inntekt bør uten særlige problemer kunne sette av 20-30 % av netto utbetalt lønn. Litt lavere levestandard i dag, mye større frihet og høyere levestandard i framtida. Forfatteren av boka The rules of wealth, Richard Templar, skriver at han alltid betaler seg selv først med 50 % av alt han tjener. Dette er en meget høy andel, men har man høy inntekt og lite gjeld, kan dette være et godt og ambisiøst langsiktig mål.

BUDSJETT VIRKER IKKE

Mange som gir råd om personlig økonomi, påstår fortsatt at et budsjett er ditt viktigste verktøy for å få kontroll over økonomien din. I teorien er et slikt budsjett en god idé. Man planlegger hva man skal bruke penger på, man fører regnskap, og man gjør opp status og lærer forhåpentligvis noe av avvikene når perioden er over. I praksis er det derimot kun noen få svært disiplinerte mennesker som får dette til å fungere.

Det er flere årsaker til at et budsjett ikke fungerer i praksis:

• Det er tidkrevende. Å sette opp et budsjett hver måned og å føre regnskap løpende krever mye tid. Når man får dette inn i fingrene, vil det selvsagt være en lettere jobb, men problemet er at de fleste gir opp lenge før de kommer så langt. Dessuten vil de fleste synes at dette er kjedelig å holde på med. Kjedelige oppgaver har som kjent lett for å bli nedprioritert.

• Vi klarer ikke å skille mellom nødvendige og unødvendige kjøp. De fleste av oss kjøper både nødvendige og unødvendige varer og tjenester hver eneste måned. Når vi setter opp et budsjett, er det lett å ta hensyn til de faste, nødvendige kostnadene, for eksempel kostnader knyttet til mat, transport, barnehage og husleie. De unødvendige kostnadene er det vanskeligere å forholde seg til. Vi kan selvsagt sette av en diversepost i budsjettet, men i praksis er det ofte vanskelig å sette en slik ramme på forhånd. Ofte klarer vi å lure oss selv til å tro at et unødvendig kjøp er nødvendig når vi står med varen i hånda. Når dette skjer, bryter budsjettet sammen.

Du lurer kanskje på om det finnes et godt alternativ til budsjett, og svaret er ja. Alternativet er å betale seg selv først. Dette er en mye mindre tidkrevende teknikk, den krever ikke at du skiller mellom nødvendige og unødvendige kjøp og sannsynligheten for å lykkes er mye større.

Jeg vil kun anbefale budsjett, dersom du setter opp budsjett i dag og har gode erfaringer med det. Har du ingen erfaring med budsjett, vil jeg ikke anbefale deg å prøve. Sannsynligheten for at du får minimalt igjen for arbeidet, er stor. Sats heller på å betale deg selv først.

SPAREAVTALE

For de aller fleste vil den beste måten å betale seg selv først på, være å trekke et bestemt beløp automatisk fra lønnskontoen hver måned. De fleste banker og fondsforvaltere tilbyr automatisk trekk fra konto, og dette er en glimrende måte å sørge for at man setter av litt til sparing hver måned. Sørg for at trekket gjøres så snart etter lønningsdag som mulig, slik at du ikke har mulighet til å bruke opp pengene før de blir trukket. Bestem deg for at de pengene du setter av på separat konto, eller plasserer på annen måte, aldri skal brukes til forbruk. Dette er penger som skal sikre din økonomiske framtid, og må ikke under noen omstendighet brukes til ferie, klær, bil eller lignende.

IKKE BLI GJERRIG

Ingen liker gjerrige mennesker. Mennesker som er gjerrige når det gjelder penger, er også ofte gjerrige på andre områder. Det kan for eksempel være vanskelig å få hjelp fra en gjerrig person.

Dersom du har satt deg som mål å få god personlig økonomi, er du nødt til å ta kontroll over forbruket ditt. Samtidig må du for all del unngå å bli gjerrig. Hvor grensen mellom sparsommelig og gjerrig går, finnes det ikke noe fasitsvar på. Dette er noe du må finne ut av selv.

Når du har betalt deg selv først med den andelen du har bestemt deg for, kan du med god samvittighet passe litt mindre på hva resten av lønna går med til. Dersom det går så langt at du begynner å få dårlig samvittighet hver gang du bruker penger, er du inne i en ond sirkel som du må komme deg ut av. Så lenge du betaler deg selv først, er det altså greit å bruke noen av pengene dine til unødvendige kjøp.

Det å ta seg råd til å unne seg litt luksus, samtidig som man har kontroll over forbruket sitt, er en kunst som det kan ta lang tid å mestre. For å utvikle denne evnen, er det viktig at du tenker igjennom hva som virkelig er viktig for deg, og prioriterer å bruke penger på dette framfor alt det som er av mindre betydning for deg. Du må spørre deg selv hva som betyr mest for deg. Du er nødt til å prioritere noe og prioritere bort noe annet.