Tidsstyringsskolen – Nyhetskutt

Jeg har tidligere skrevet om tidstyven sosiale medier. I dag skal jeg ta for meg en annen, nemlig nyheter. For noen er det å følge med på nyheter nærmest en besettelse – de leser en avis (på nett eller papir) til frokost, de hører på nyheter i bilen når de kjører til jobb, de sjekker diverse nettaviser minst en gang hver time i løpet av arbeidsdagen, de får nyhetsvarslinger på mobilen i løpet av dagen, de hører på nyheter i bilen på vei hjem fra jobb, på kvelden ser de både lokale nyheter, Dagsrevyen og Kveldsnytt på tv, og før de legger seg sjekker de om det har skjedd noe nytt på ulike nettaviser.

Med mindre du har en jobb som krever at du kontinuerlig er veldig oppdatert på generelle nyheter, så er det å bruke mye tid på nyheter i stor grad bortkastet tid. Kanskje føler du et sterkt behov for å følge med på hva som skjer i verden, men dette er et kunstig behov som er skapt av media og den «turboalderen» vi lever i. Bruker du mye tid på nyheter, får du mindre tid til å gjøre det som vil bringe deg nærmere dine langsiktige mål, og det å føle at du alltid må være oppdatert kan også gå ut over konsentrasjonen din.

Jeg ser selvsagt verdien av å være litt informert om hva som skjer rundt omkring i verden, men dette kan du fint skaffe deg på 15 (maks 30) minutter hver dag.

Selv var jeg for mange år siden en skikkelig «nyhetsnarkoman». Jeg brukte sikkert to-tre timer hver dag på nyheter, og innbilte meg at dette var viktig og riktig. Jeg innså imidlertid etterhvert at dette var blitt en skikkelig tidstyv for meg, og jeg bestemte meg derfor for å kutte drastisk i den tiden jeg brukte på nyheter. En typisk nyhetsdag for meg ser nå omtrent slik ut:

  • Ca. 10 minutter på ulike nettaviser mens jeg spiser frokost.
  • 2-3 minutter på ulike nettaviser etter lunsj for å se om det har skjedd noe viktig i løpet av formiddagen.
  • Ca. 5 minutter på ulike nettaviser på kvelden etter at ungene har lagt seg.

Samlet tidsbruk på nyheter på en typisk dag er altså ikke mer enn 15-20 minutter, og det holder i massevis. Enkelte dager bruker jeg likevel litt mer tid. Dette er typisk på dager da det er noe helt spesielt som skjer et eller annet sted i verden (valg i USA, flystyrt, børskrakk og lignende) eller hvis det er noe spesielt som skjer som har spesiell relevans for jobben min.

Annonse:
Starte nettbutikk? Klikk her for mer informasjon
Nettbutikk Interiør

Kommentarer (4)

Tidsstyringsskolen – Om å si nei

Enkelte amerikanske selvhjelpsbøker hevder at man kan «have it all». Nå er det sikkert litt ulikt hva som menes med dette, men når det gjelder tidsstyring, så stemmer ikke denne påstanden. Du vil aldri få tid til å gjøre alt det du kan tenke deg å gjøre.

Warren Buffett (ja, nok en gang) har uttalt at «The difference between successful people and really successful people is that really successful people say no to almost everything». Dette er virkeligheten. Jo dyktigere du skal bli, desto mer må du fokusere, og jo mer må du si nei til. Warren Buffett er en av verdens dyktigste «pengemaskiner». Tror du han hadde klart å bli så dyktig hvis han samtidig som han hadde videreutviklet sin forretningssans og investeringskompetanse hadde satset på å bli en super syklisk, en enestående kokk og lært seg syv fremmedspråk? Selv en begavet person som Buffett hadde nok bare blitt «en av mange» hvis han hadde fordelt tiden sin på for mange ting.

Nå er det selvsagt ikke sikkert at du har satt deg som mål å bli like dyktig som Buffett. Kanskje har du flere interesser og ikke noe mål om å bli en av verdens beste innenfor noen ting som helst. Men prinsippet gjelder fortsatt. Hvis du fordeler tiden din på for mange ting, blir du ikke dyktig innenfor noen av dem, og de færreste vil være særlig fornøyd med en slik situasjon. Vi er igjen tilbake til alle dem som er travelt opptatt hele dagen, men som får utrettet svært lite.

For å hjelpe deg litt på veien på dette området, vil jeg at du skal utføre følgende oppgave:

  • Skriv ned ti ting som du finner interessante og gjerne kunne tenke deg å bruke tid på.
  • Bruk litt tid på å rangere de ti tingene. Nummer 1 er den aller viktigste tingen, nummer 2 er den nest viktigste tingen og så videre.

Bruk denne listen som basis for hva du skal bruke tiden din på framover:

  • Hvis du har satt deg som mål å bli skikkelig dyktig innenfor et område, stryk alt utenom ting nummer 1.
  • Hvis du ikke har noe spesielt ønske om å bli superdyktig, men vil ha litt balanse og drive på med flere ting, stryk alt utenom ting nummer 1, 2 og 3.
  • Hvis du er happy med å være travel, men få utrettet lite, kan du spre tiden din tilfeldig på alle de ti tingene.

Dette er ingen eksakt vitenskap, og det finnes jo eksempler på «tusenkunstnere» som behersker mange ting på et høyt nivå. Det finnes også dem som mener at en «pakke» satt sammen av en rekke små ferdigheter til sammen kan utgjøre noe unikt som man kan bruke til å oppnå stor suksess (Scott Adams skriver om dette i boken How to fail at almost everything and still win big). For de aller fleste vil jeg imidlertid hevde at det beste er å velge bort mye, for på den måten å frigjøre tid til de få tingene man ønsker å satse mye på.

Hva gjør du så hvis du syns alle de ti tingene på listen din er omtrent like viktige? Hvis dette er tilfelle, vil jeg anbefale deg å konsentrere deg om to eller tre ting av gangen, og bytte ut hvilke ting du fokuserer på for eksempel hvert kvartal. På den måten vil du over tid kunne bli dyktigere på alle de ti tingene, samtidig som du til enhver tid ikke fokuserer på flere ting enn at du klarer å få god framgang.

Jeg mener det er svært viktig at man har et bevisst forhold til hva man aktivt velger å si nei til. Og det er de tingene man kunne tenke seg å bruke tid på, men som man likevel sier nei til, som er utfordrende. Ting som man aldri kunne tenke seg å bruke tid på er jo ikke noe problem. Jeg kunne for eksempel ikke tenke meg å bruke ett sekund på å lære meg å strikke, men jeg kunne godt tenke meg å lære meg spansk. Men jeg vet at jeg ikke har noe spesielt talent for å lære fremmedspråk, så hvis jeg skulle ha lært meg spansk, måtte jeg ha satt av mye tid. Den tiden er jeg for tiden ikke villig til å bruke på akkurat dette, så derfor sier jeg aktivt nei til spansk. Hvis du ikke aktivt sier nei, ender du fort opp som en av alle dem som stadig starter på nye og interessante ting, men som gir opp og starter på noe nytt når den opprinnelige entusiasmen ikke lenger er der og det begynner å bli utfordrende. Jeg vil i hvert fall ikke havne i den situasjonen at jeg som 90-åring ser tilbake på et langt liv der jeg startet på en rekke ting, men aldri fullførte noen ting av verdi.

Det med å si nei gjelder selvsagt også på mange andre områder. Jeg har for eksempel barn som er aktive innenfor ulike idrettsgrener, og i den sammenheng kommer det stadig forespørsler om å være trener, sitte i styrer, delta på dugnader og så videre. Jeg har også en jobb der det foregår en god del sosiale arrangementer på kveldstid, som jeg stadig blir oppfordret til å delta på. Jeg sier ikke nei til absolutt alt (og derfor vil jeg heller aldri bli en ny Warren Buffett), men jeg er veldig bevisst på at jeg må si nei til det aller meste. Hadde jeg sagt ja til bare halvparten av alt det som foregår, så hadde jeg ikke hatt noe fritid igjen. Da ville jeg ikke hatt tid til å utvikle kompetansen min, holde meg i form eller tid til hobbyene mine. Ja visst, jeg ville vært en travel mann, og på den måten sikkert kunne prøvd å framstå som vellykket og happy, men jeg ville slett ikke vært fornøyd med en slik situasjon.

Jeg vil understreke at jeg her primært snakker om de største og viktigste tingene i livet ditt. Du kan selvsagt ha mange småting som du driver med i tillegg, så lenge disse ikke til sammen krever alt for mye av din tid. Selv Warren Buffett har noen hobbyer. For eksempel spiller han ukulele. Men han er langt ifra en av verdens beste ukulelespiller. Jeg vil anta at han spiller ukulele fordi han syns det er morsomt, og bryr jeg lite om at mange er flinkere enn han til akkurat dette.

Du vil aldri få tid til å gjøre alt det du kan tenke deg å gjøre. Du er nødt til å si nei til det meste, for å frigjøre tid til det som virkelig betyr noe.

Kommentarer (2)

Tidsstyringsskolen – Fokustid

Fokustid er noe som mange av oss har svært lite av. Med fokustid mener jeg tid der du sitter helt uten forstyrrelser og avbrytelser og arbeider konsentrert med en spesifikk oppgave.

Det mangler som regel ikke på forstyrrelser i hverdagen til det moderne menneske. Kanskje får du opp et varsel på skjermen når det kommer en ny e-post, kanskje mottar du en sms fra broren din, kanskje ringer kjæresten din, kanskje piper det i iPad-en fordi du har lagt noe inn i kalenderen, kanskje dirrer det i mobiltelefonen din fordi noen har likt en tweet du har lagt ut og så videre. Eller den mer klassiske på mange arbeidsplasser – en kollega kommer innom kontoret og blir sittende å snakke om hverdagslige småting i en time.

Det er gjort forskning på effekten av det å stadig bli avbrutt, og det er opplagt slik at dette er en stygg tidstyv. Hver gang du blir avbrutt og blir tvunget til å tenke på noe annet, mister du fokus på det du holder på med, og må bruke tid på å skifte fokus igjen når avbrytelsen er over. Du kan gjøre flere ting samtidig hvis det er snakk om enkle ting. For eksempel kan du fint gå en tur samtidig som du hører på en lydbok, eller ta en joggetur mens du småsnakker med treningspartneren din (med mindre du har så dårlig kondis at selv jogging gjør at du hiver etter pusten). Men det er nesten umulig å gjøre to ting som krever mye av deg samtidig. Å skrive et knallgodt blogginnlegg samtidig som du hjelper datteren din med matematikkleksa er for eksempel ikke mulig uten at det går på bekostning av kvaliteten.

Hvis du har satt deg som mål å utnytte tiden din bedre, vil jeg anbefale å prøve ut det å sette av fokustid. Slå av alle elektroniske varsler, lukk døren og fokuser kun på en enkelt oppgave i minst en halv time. Klarer du å sette av et par-tre bolker med fokustid hver dag, kan du i mange tilfeller mangedoble produktiviteten din.

Jeg vil spesielt anbefale fokustid hvis du prøver å lære deg noe nytt. Hvis du skal lære deg å spille piano, snakke spansk eller bli en ekspert på Warren Buffett sin investeringsstrategi, er fokustid en glimrende teknikk. I arbeidslivet vil behovet for fokustid variere litt avhengig av hvilken jobb du har. Mange kan i jobbsammenheng dra stor nytte av å sette av fokustid deler av dagen, mens i andre jobber er ikke dette så viktig. Jeg kjenner for eksempel ei som er butikksjef for en større dagligvarebutikk, og som tjener rundt to millioner kroner hvert år. Dette klarer hun helt uten fokustid, men det er fordi hun har en jobb der dette ikke er nødvendig. I hennes jobb er det å være tilgjengelig det aller viktigste. Min kjenning er tilgjengelig nesten døgnet rundt. Dette kombinert med at hun jobber 50-60 timer i uka og er usedvanlig flink med mennesker gjør at hun mestrer jobben sin på en utmerket måte uten fokustid. En annen kjenning av meg er forsker på et stort forskningsinstitutt. Han tjener bare halvparten av det den nevnte butikksjefen gjør, men han har en doktorgrad i medisin og er svært interessert i det han arbeider med, så han er veldig fornøyd med jobben sin. For han er det helt avgjørende å jevnlig sette av fokustid. Han forsker innenfor medisinsk mikrobiologi, noe som mildt sagt er avanserte saker, så for han er det umulig å gjøre en god jobb hvis han stadig blir avbrutt. Selv har jeg en jobb som ligger litt midt i mellom disse to ytterpunktene, noe jeg vil tro også mange andre har. Deler av de arbeidsoppgavene jeg utfører er av en slik karakter at jeg har stor nytte av å sette av fokustid, men andre av arbeidsoppgavene mine er mer overfladiske og det forventes i større grad at jeg skal være veldig tilgjengelig når jeg utfører dem.

Jeg er generelt ganske optimistisk når det gjelder framtiden for oss mennesker, men akkurat på dette området mener jeg vi har beveget oss i feil retning i løpet av de siste par-tre tiårene. Stadige elektroniske varslinger, krav (ofte selvpålagte) om at vi alltid skal være så tilgjengelig, en trang til å stadig sjekke ulike sosiale media, åpne kontorlandskap og generelt alt for mye på planen vår kan få store negative konsekvenser, og mange av oss virker nesten til å ha mistet evnen til å konsentrere seg. Vi er travelt opptatt hele dagen, men får ofte likevel utrettet veldig lite. Hvis vi imidlertid skal se det positive i dette, så vil du kunne skille deg ut på en positiv måte hvis du begynner å utnytte kraften som ligger i det å sette av fokustid. I et arbeidsliv preget av høyt tempo, travelhet og kaos, kan du oppnå en «edge» hvis du skiller deg ut som en som faktisk klarer å gjennomføre krevende oppgaver på rimelig tid (og nei, du trenger ikke skryte på Face hver gang du har gjort en litt vanskelig oppgave). Fokustid er her nøkkelen.

La oss gå litt tilbake til Buffett (du aner kanskje at jeg er en stor fan av denne mannen). I den relativt nye dokumentaren Becoming Warren Buffet (ligger på Youtube og anbefales på det sterkeste) sier han at han sitter på kontoret og leser flere timer hver dag, og ofte stenger han døra for å få mest mulig ro. Slik har hans arbeidsdag vært i flere tiår. Dette er fokustid, og i hans tilfelle er det ikke tvil om at det har gitt store resultater. Også hans nære kollega Charlie Munger har mange ganger nevnt nytten av det å lese og tenke i stillhet.

Hvis du er en morgenperson, har du et spesielt fortrinn i denne sammenheng. Tidlig på morgenen er lettere å sette av fokustid. Før klokken sju på morgenen mottar jeg nesten aldri e-post, jeg får nesten aldri sms og jeg blir nesten aldri oppringt.

Kommentarer

2017 – Status februar

Februar ble en veldig god måned. Jeg sparte kr 25.000, og det var god verdistigning i aksjefondene mine. Totalt sett økte min netto finansformue med kr 107.953 i februar.

Grafen nedenfor viser utviklingen siden starten av 2016:

Kommentarer

Tidsstyringsskolen – Utnytt døgnrytmen din

En kamerat av meg er et nattdyr. Han er mest våken og produktiv, og er i best humør, på kvelden og litt utover natten. På morgenen er han uopplagt, smågretten og ikke særlig produktiv.

Selv er jeg helt motsatt. Jeg er mest opplagt og produktiv, og er i best humør, på morgenen. På kvelden blir jeg tidlig trøtt, og det er helt dødfødt for meg å prøve å gjøre noen vanskelige konsentrasjonsoppgaver etter klokken ti på kvelden.

I en ideell verden burde jeg legge opp dagen min slik:

  • Før lunsj: arbeidsoppgaver som krever fokus og konsentrasjon.
  • Mellom lunsj og middag: enklere arbeidsoppgaver som kan utføres selv om konsentrasjonen ikke er på topp.
  • Etter middag: avslapning og rutineoppgaver.

Vi lever selvsagt ikke i en ideell verden, og har man familie og en vanlig jobb, er det mye man ikke kan bestemme helt selv, men selv små tilpasninger kan gi en god effekt. Ved å tenke igjennom når man er mest opplagt, og gjøre de tyngste oppgavene nettopp da, kan man både få gjort mer og oppnå høyere kvalitet i det man gjør.

Et konkret eksempel fra mitt eget liv er da jeg for mange år tilbake bestemte meg for å lese mer. Først forsøkte jeg å lese på kvelden, men da var jeg trøtt og hadde derfor ikke hodet helt med meg, så jeg husket veldig lite av det jeg leste. Jeg gikk deretter over til å lese før frokost, og erfarte da at jeg fikk mye bedre utbytte av lesingen.

Hvordan er din døgnrytme? Har du et bevisst forhold til den og gjør det som krever mest av deg når du er mest opplagt?

Kommentarer (2)

Tidsstyringsskolen – Sosiale medier

Sosiale medier har for mange blitt en moderne tidstyv, og mange bruker alt for mye tid på Facebook, Instagram, Twitter, Snapchat, Google+ osv.

Det er delte meninger om sosiale medier. Noen liker dem godt og syns de trenger å bruke litt tid på dem for å holde seg oppdatert (både privat og profesjonelt). Andre mener at mange (særlig unge og usikre mennesker) ikke har godt av stadig å bli minnet på hvor perfekt og fullkomment andres liv er (på Facebook legger man for eksempel stort sett ut bilder og oppdateringer fra de positive sidene av livet sitt). Forfatteren Cal Newport mener det er svært lite som er positivt ved sosiale medier, og anbefaler at du helt slutter å bruke tid på dem:

Jeg er ikke helt enig med Newport, og vil ikke nødvendigvis anbefale å kutte ut sosiale medier helt. Men jeg vet fra egne og andres erfaringer hvor avhengighetsskapende sosiale medier kan være, så hvis man ikke har et bevisst forhold til dem, kan de fort bli den verste tidstyven av alle, og i enkelte tilfeller nesten ta over livet til en.

Hvis du har fått det for vane å sjekke sosiale medier titt og ofte nesten døgnet rundt, vil jeg sterkt anbefale at du slutter med det. Her er noen teknikker jeg selv har brukt til tider:

  • Ingen sosiale medier før kl. 20.00 på kvelden. Etter det er det fritt fram til leggetid (men ikke på natten).
  • Maks ti minutter på sosiale medier tre ganger per dag – for eksempel før frokost, etter lunsj og på kvelden.
  • Kutt ut alt av sosiale medier (eller det ene mediet du har mest problemer med å koble deg ifra) i en hel uke. De første to dagene kan være knallharde, men etter det syns du sannsynligvis at det er litt befriende å ikke være påkoblet i noen dager.

Enkelte bruker sosiale medier aktivt i jobbsammenheng, og det er selvsagt helt greit. Utover det, bør du med jevne mellomrom spørre deg selv: bidrar det å bruke sosiale medier til noe positivt i livet mitt? Og da mener jeg reelle, langsiktige positive ting. Det å se på turbilder av hunden til naboen din eller en skryteoppdatering om at en kollega har vært på en pumptime på Sats Elixia bør ikke regnes med.

Personlig bruker jeg Facebook, Instagram og Twitter. Tiden jeg bruker på Facebook og Instagram bidrar i svært liten grad til noe positivt på lang sikt i livet mitt, og jeg jobber stadig med å ikke sløse bort for mye tid på disse. I gjennomsnitt vil jeg anslå at jeg ikke bruker mer enn 10-15 minutter hver dag på Facebook og Twitter samlet, noe jeg er relativt fornøyd med. Twitter er i en litt annen kategori, for der har jeg en Pengeblogg-konto, og har et reelt faglig utbytte av å bruke tid på den.

Kommentarer

Tidsstyringsskolen – Gjør som Jerry Seinfeld

Jerry Seinfeld, mannen bak en av tidenes mest populære situasjonskomedier (og siden denne bloggen heter Pengeblogg, kan jeg nevne at han også er svært rik og har en formue på mange hundre millioner dollar) ble en gang spurt om han hadde et produktivitetstips. Han svarte da at han hadde en stor papirkalender på veggen, og at han skrev et stort kryss på den når han hadde skrevet noen vitser. Etter hvert begynte kryssene å utgjøre en sammenhengende kjede, og dette motiverte han til å fortsette å skrive vitser. Kjeden skulle ikke brytes.

Denne teknikken ligner litt på Tannpussmetoden fra forrige innlegg, men det er ikke noen grense på fem minutter hver dag og den er mer visuell, noe som for mange kan virke ekstra motiverende.

Mine regler for denne metoden er:

  • Finn en aktivitet som du har mulighet til å gjøre hver dag, og som over tid vil bringe deg nærmere dine langsiktige mål. Det beste er en aktivitet som du kan gjennomføre selv om du er litt småsyk, og som du kan gjennomføre samme hvor du befinner deg i verden. Det å skrive vitser hver dag er et utmerket eksempel på en aktivitet som passer veldig godt for denne teknikken.
  • Kjøp deg en kalender, eller bruk en elektronisk en, som gjør det mulig å sette et kryss (eller et annet symbol) på den enkelte dag etter at du har utført aktiviteten.
  • Bruk selvdisiplin til å komme deg igjennom de første dagene, slik at kryssene begynner å forme en sammenhengende kjede.
  • Ikke bryt kjeden, ikke bryt kjeden, ikke bryt kjeden!!!

Selv om det ikke er en grense for hvor mange minutter den daglige aktiviteten kan vare i denne metoden, vil jeg sterkt anbefale at du ikke er overambisiøs når du bestemmer deg for en aktivitet. Husk at aktiviteten du kommer fram til skal utføres hver eneste dag, også på dager da du er litt syk, på dager da vaskemaskinen går i stykker og alt blir bare stress, på dager da sjefen gir deg alt for mye arbeid, på dager da du føler deg totalt umotivert og på dager da du er hissig fordi du slanker deg til årets strandferie. Metoden står og faller på at kjeden ikke brytes. Kjeden skal ikke brytes!!!

Kommentarer (2)

2017 – Status januar

I januar gjorde jeg relativt store endringer i porteføljen min. Jeg solgte meg ut av flere aktive aksjefond og brukte pengene til å betale ned hele boliglånet mitt. Nå er jeg helt gjeldsfri, og planen er at jeg aldri skal ta opp lån igjen.

Selv om rentene for tiden er lave, så liker jeg veldig godt å være gjeldsfri. Framtidige rentehevinger (de vil komme, det er bare et spørmål om når) bekymrer meg ikke, og jeg kan nå bruke all månedlig sparing til å gjøre nye investeringer.

Januar ble for øvrig en god måned, og min netto finansformue økte med kr 43.831. Grafen nedenfor viser utviklingen siden starten av 2016.

 

Kommentarer (12)

Tidsstyringsskolen – Tannpussmetoden

Det å pusse tennene blir ofte trukket fram som den ultimate vane. Du gjør det hver dag, men du tenker sannsynligvis ikke over at du gjør det. Jeg syns imidlertid det er et par andre aspekter ved det å pusse tennene som kanskje er enda mer interessante:

  • Du gjør det hver eneste dag (i hvert fall gjør de fleste av oss det). Ikke nesten hver dag, ikke hver ukedag, ikke hver dag utenom feriene, men hver eneste dag. Selv når jeg en sjelden gang kommer hjem fra byen og har drukket alt for mange øl, tar jeg meg tid til en rask tannpuss.
  • Det tar bare noen få minutter hver dag. Jeg pusser tennene morgen og kveld, og vil anslå at jeg bruker omtrent fem minutter hver dag på dette.

Så hva har så tannpuss med tidsstyring å gjøre? Jeg mener, og har erfaring med, at dersom du skal lære deg eller få gjort noe spesifikt og avgrenset, så kan tannpussmetoden være en veldig god strategi.

Her er mine regler for metoden:

  • Kun fem minutter hver dag. Av og til vil du kanskje føle at du er i siget og ønsker å fortsette, men stopp etter fem minutter.
  • Gjør det hver eneste dag. Ikke noe unntak. Som kidsa sier – gjør det, gjør deg, gjennomfør det!
  • Fokuser på en enkelt avgrenset oppgave eller ferdighet.

Du kan selvsagt ikke lære deg kinesisk eller bli en fiolinist i verdensklasse kun ved å bruke fem minutter hver dag. Vi snakker ikke om slike store ting her, men om mye mer avgrensede ting. Her er noen eksempler fra mitt eget liv:

  • Da jeg skulle lære meg å spille akkorder med venstre hånd på keyboard, øvde jeg på dette i fem minutter hver dag i flere uker. Først kun to akkorder som jeg øvde på å bytte mellom, deretter tre, deretter fire og så videre. Etter to-tre måneder kunne jeg alle de vanlige dur- og mollakkordene, og også noen flere.
  • I nesten ett år startet jeg dagen med å ta to sett med push-ups, og dette tok cirka fem minutter hver dag. Først ett sett til jeg ikke klarte mer, så hvilte jeg i cirka et halvt minutt, og deretter tok jeg ett sett til. Jeg mangedoblet det antallet push-ups jeg klarte i løpet av dette året.
  • Da jeg skulle utvide vokabularet mitt på engelsk (på grunn av at vi på jobb mer og mer gikk over til engelsk som arbeidsspråk), lagde jeg meg en lang liste med nye ord, og brukte fem minutter hver dag til å pugge dem.

Fem minutter hver dag høres ikke mye ut, men den akkumulerte effekten over tid kan være veldig god. Og det er ved litt eksponering for noe nytt hver dag at vi lærer best. Å pugge gloser fem minutter hver dag i 30 dager har ikke den samme effekten som det å sitte å pugge sammenhengende i 150 minutter, selv om det totale antallet minutter er det samme. Sprer man innsatsen utover, vil som regel den totale effekten bli mye bedre enn dersom man prøver å gjøre veldig mye på en gang.

Jeg vil spesielt anbefale tannpussmetoden dersom du skal gjøre noe eller lære deg noe som er litt kjedelig og uinteressant. Det skal ikke så mye selvdisiplin til for å klare å holde ut i fem minutter.

Kommentarer

Tidsstyringsskolen – Fokus

Den legendariske treneren John Wooden sa «Never mistake activity with achievement». På en måte kan det være behagelig å farte travelt rundt dagen lang. Man slipper å tenke, tiden går og man innbiller seg kanskje at siden man gjør mye, så får man utrettet mye. Men du lurer deg selv hvis du gjør dette. Å være kritisk til hva man faktisk bruker tiden sin på er særdeles viktig dersom målet er å utrette mye eller skape noe av betydning. Richard Koch kaller det «The 80/20 principle», Gary Keller «The one thing» og Stephen Covey «First things first». Dette er alle variasjoner over samme tema.

Jeg tror mange undervurderer hvor viktig det er å gjøre de riktige tingene. De fleste vil nok si seg enig i at noen ting betyr litt mer enn andre, men i mange sammenhenger er det heller slik at en eller noen få ting betyr mye, mye, mye, mye mer enn andre. Klarer man å identifisere denne ene tingen, og velger å bruke tid på den, så kan man i mange tilfeller mangedoble produktiviteten sin på kort tid.

Dette er både en måte å tenke på og et utgangspunkt for hvordan man bør legge opp dagen sin. Men selv om dette prinsippet er utrolig potent, så er det få av oss som bruker det i utstrakt grad i praksis. Hvorfor er det slik? Årsaken til dette er nok at den ene tingen som betyr aller mest som regel ikke er den morsomste eller den mest behagelige tingen. Ofte befinner denne ene tingen seg utenfor komfortsonen din, så det vil kreve guts og innsats fra deg å bruke tid på den. Her er to eksempler fra mitt eget liv:

  • Jeg har lenge hatt et mål om å bli økonomisk uavhengig. Selv om dette har vært et klart mål for meg i mange år, så har jeg ikke alltid brukt tiden min på noen særlig god måte for å nå dette målet. Jeg brukte for eksempel mange år på å lese ukritisk et stort antall bøker, og jeg tror ubevisst at jeg lette etter en eller annen hemmelighet som skulle vise meg den enkle veien til rikdom. Dette i kombinasjon med at jeg var for opptatt av status og materielle goder, gjorde at jeg sparte en veldig liten andel av inntekten min. For et par-tre år siden bestemte jeg meg imidlertid for at den ene og viktigste tingen jeg kunne gjøre for å oppnå økonomisk uavhengighet, var å spare og investere minst halvparten av lønna mi hver måned. Var dette en enkel ting å gjøre? No way, dette var i utgangspunktet langt utenfor komfortsonen min og jeg måtte kutte skikkelig på mange kostnadsposter for å få til dette i praksis. Men dette var min viktigste ting, og jeg var svært bestemt på at jeg skulle klare det. Etter at jeg klarte å implementere denne regelen, begynte formuen min å vokse i et langt raskere tempo enn det den hadde gjort tidligere.
  • For en tid tilbake bestemte jeg meg for å forbedre tiden min på 3.000-meteren. Hvis du noen gang har presset deg gjennom en knallhard 3.000-meter, vet du at det er en ubehagelig opplevelse. Det syns jeg også, så derfor prøvde jeg å unngå det å faktisk løpe 3.000-meteren når jeg skulle forbedre tiden min. Jeg prøvde korte intervaller, styrketrening av beina, roing og mye annet rart, men tiden min på 3.000-meteren ble ikke stort bedre av det. Jeg innså da at jeg holdt på med et tulleopplegg og lurte meg selv, og bestemte meg for at jeg tre ganger i uka (mandag, onsdag og fredag) faktisk skulle løpe en 3.000-meter, og at jeg skulle presse meg selv relativt hardt. En 3.000-meter handler delvis om oksygenopptak og fysisk form, men også mye om psykisk styrke, så det er svært viktig at man trener opp både kroppen og hodet til faktisk å takle akkurat denne distansen. Var dette en behagelig ting å gjøre? På ingen måte, men det funket veldig bra. I løpet av bare to måneder hadde jeg forbedret tiden min mye.

Dette prinsippet kan brukes på både kort og lang sikt. Spør deg selv stadig:

  • Hva er den ene tingen jeg bør bruke tiden min på i dag for å få utrettet mest mulig på dette området?
  • Hva er den ene tingen jeg bør gjøre på ett års sikt for å nærme meg målet mitt mest mulig?
  • Hva er den ene tingen jeg bør fokusere på på fem års sikt for å sikre at jeg når det langsiktige målet mitt?

Hva som er den ene tingen kan variere over tid, så spørsmålene ovenfor må du stille på nytt og på nytt og på nytt. I eksempelet mitt om 3.000-meteren ovenfor ville jeg for eksempel en gang sannsynligvis komme til et punkt der det ikke lenger ga noen framgang å løpe denne distansen tre ganger per uke. Hvis dette hadde skjedd, måtte jeg ha funnet en ny viktigste ting å fokusere på. Kanskje hadde da den ene tingen vært at jeg skulle trene fire ganger i uka, eller at jeg annenhver trening skulle løpe 3.000 meter og annenhver trening skulle løpe 5.000 meter?

Jeg skal innrømme at en praktisering av dette prinsippet vil kreve mye av deg, og du skal selvsagt ikke befinne deg utenfor komfortsonen din hele dagen. Men det koker ned til hva du egentlig ønsker å få ut av livet. Ønsker du å gå rundt og gjøre ubetydelige småting, eller ønsker du faktisk å utrette noe av betydning?

Kommentarer (2)

« Forrige side« Eldre innlegg « Forrige side · Neste side » Nyere innlegg »Neste side »
css.php
Driftes av Bloggnorge.com - Genc Media™ - Webdesign og hjemmeside - WP Wordpress, HTML, CSS - PRO ISP
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.