Økonomiske oppgangstider fører til økt utlånsvekst

Dette er et sponset innlegg. 

 

Den norske økonomien har tatt seg opp betraktelig de siste årene og preges for tiden av høy verdiskapning og lav arbeidsledighet. Lite tyder på at utviklingen kommer til å snu i 2018, der blant annet oljeprisens utvikling er en viktig årsak. Noen analytikere spår en kraftig prisoppgang, med opptil 80 USD per fat nordsjøolje mot utgangen av året.

Effekten av lave renter
Lavrente-klimaet har også vært til stor fordel for en annen norsk industrisektor. Bank og finansnæringen har kunnet vise til rekordhøy utlånsvekst og gode profittmarginer. En norsk økonomi i høygir kombinert med lave renter har ført til en dominoeffekt i finansmarkedene. Nordmenn låner stadig mer penger, samtidig som misligholdet er lavt.

En viktig årsak til utviklingen har vært sentralbankens rentepolitikk, med lav styringsrente og den usedvanlig billige tilgangen til penger. Ola og Kari Nordmann har de siste årene kunnet ta opp boliglån til et rentenivå under 4 %. Kontrasten er enorm sett opp mot bankkrisen på 80-tallet og de rentenivåene vi så i ettertid.

Flere velger å låne penger uten krav til sikkerhet
Også innen andre deler av banknæringen har vi sett tegn til en høyere utlånsvilje. Forbrukslån og andre såkalte «lån uten sikkerhet» har blitt et yndig objekt blant de som ønsker seg litt ekstra økonomisk frihet. Ved hjelp av BankID og noen få tastetrykk kan man få penger utbetalt på kort tid, og ofte før et døgn har passert.

En viktig pågangsdriver til utviklingen er de norske låneportalene som promoterer de finansielle produktene. En rekke slike sider har blomstret opp de siste årene, hvor de spesialiserer seg innen formidling av usikret kreditt. Et eksempel på en slik portal er billigeforbrukslån.no, som lister opp alle tilgjengelige forbrukslån i det norske markedet.

Den teknologiske utviklingen har også ført med seg en del viktige endringer, i form av raskere og mer effektiv informasjonsutveksling. Et økende antall låntakere velger nemlig å refinansiere boliglån og annen type sikret kreditt. Det finnes riktignok regler som straffer låntaker økonomisk ved bytte av huslån, men prisforskjellene har blitt såpass store at det likevel lønner seg.

Refinansiering kan spare låntaker for store beløp
Ikke for å glemme de fordelene som følger refinansiering av usikret gjeld. Her kan prisene variere svært mye med tilbud om alt fra 7,00 prosent til 40,00 prosent effektiv rente. Avhengig av størrelsen på lånet kan det fort være tusenvis av kroner å spare med noen enkle tastetrykk. Forbrukerportalen refinansiere.net forklarer hvorfor en slik tilnærming lønner seg, hvor de fokuserer på følgende punkter:

  • Det koster ingenting å søke om refinansiering. Det verste som kan skje er at bankene sier nei.
  • En søknad om refinansiering er helt uforpliktende. Får du et tilbud du ikke er fornøyd med kan du derfor takke nei uten økonomiske konsekvenser.
  • Til forskjell fra boliglån er du ikke «bundet» til en nedbetalingsperiode. Bankene har ikke mulighet til å kreve ekstra betalt dersom du sletter hele lånet ditt og flytter det til en annen bank.

Av disse årsaker velger stadig flere nordmenn å legge inn uforpliktende søknader om refinansiering. Lite tyder på at utviklingen kommer til å snu med det første!

Annonser

Kommentarer

Økonomisk uavhengighet – 50 veier til 50 % sparerate, del 1 (6/24)

Jeg har i tidligere innlegg i denne serien skrevet om viktigheten av høy sparerate når målet er økonomisk uavhengighet. Den enkle sannheten er at jo mer du klarer å legge av hver måned, desto raskere vil du klare å bli økonomisk uavhengig. Størrelsen på spareraten er det som virkelig skiller det å jobbe for økonomisk uavhengighet fra det å bare jobbe for en ryddig og god privatøkonomi. 10 % sparerate kan være nok hvis du har lang tidshorisont og målet er å spare opp penger som du kan spe på pensjonen med når du blir gammel, men ikke i nærheten av nok hvis målet er å bli økonomisk uavhengig på ti år. «Gullstandarden», og det jeg mener de fleste bør sikte mot, er en sparerate på minst 50 %!

50 % sparerate høres sikkert voldsomt ut for mange, men jeg er ikke ute etter å lure deg til å tro at det å bli økonomisk uavhengig er lett og kan oppnås med noen små justeringer i forbruket ditt. Målet mitt er å formidle hva som faktisk må til, og da må du sikte såpass høyt. A man’s gotta do what a man’s gotta do (og det samme gjelder selvsagt hvis du er kvinne).

Før vi begynner å se på konkrete tips for hvordan du kan øke spareraten din betydelig, er det to ting jeg vil nevne. Det første er at det er en viss sammenheng mellom inntekt og sparerate. Hvis vi tar meg selv som eksempel, så måtte jeg ha tatt noen drastiske livsstilsvalg hvis jeg skulle klare å ha en så høy sparerate som jeg har hvis jeg for eksempel hadde jobbet som assistent i en barnehage. Jeg tjener mer enn det mange andre gjør, og gjør det selvsagt lettere for meg å oppnå en høy sparerate. Samtidig skal man ikke overdrive denne sammenhengen. Det finnes mange som tjener mer enn meg, men som likevel bruker alt de tjener hver måned. Det andre er at du neppe vil klare å øke spareraten til 50 % over natten. Har du i dag en lav sparerate, vil det ta tid å komme opp på 50 %, men jeg syns likevel du skal sikte mot denne gullstandarden.

I dette og det neste innlegget vil jeg komme med 50 råd om hvordan du kan øke sparereten din. Ikke alle rådene vil passe for akkurat deg, men det er helt greit. Ta tak i de som passer for nettopp deg, og se bort ifra de andre. Rådene er ikke gruppert og kommer derfor litt hulter til bulter, så jeg vil anbefale at du leser alle.

  1. Bli en evig sparestudent. Det første rådet er kanskje det viktigste. Jeg vil at du skal utvikle en interesse for sparing, og at du skal ha den innstillingen at det alltid er noe nytt å lære om hvordan man kutter kostnadene. Jeg kommer stadig over nye blogginnlegg om hvordan man kan kutte kostnadene, og jeg leser mange av dem. Her snakker vi kaizen – kontinuerlige forbedringer.
  2. Tro det er mulig. Henry Ford skal ha sagt at «Whether you think you can, or you think you can’t, you’re right.», og jeg tror det ligger mye i det. Jeg vil tro at veldig mange nekter å tro at en sparerate på 50 % er mulig for akkurat dem. Men for å bruke en klisje – hvis jeg har klart det, så er det veldig sannsynlig at også du kan klare det.
  3. Kutt i både store og små kostnadsposter. Noen argumenterer for at det er på de store kostnadspostene som bolig, transport og mat at det er noe å hente, slik at man må fokusere på dem. Andre fokuserer på å kutte ned på små utgifter som de caffè latte-ene man kjøper hver dag på vei til jobb. Jeg mener man bør angripe både små og store kostnadsposter. Det er selvsagt mest å hente på de store, men de små kan være enklere å komme i gang med og kan i sum utgjøre ganske mye til sammen.
  4. Bruk gjerne tid på å finne det du skal kjøpe til lavest mulig pris, men vær også kritisk til hva du kjøper. Mange er flinke til å spore opp all verdens tilbud, og er stadig inne på nettsider som prisjakt.no for å finne det de skal kjøpe til lavest mulig pris. Greit nok det, men det er enda mer å hente på å være veldig kritisk til hva man kjøper og ikke. Å kjøpe noe du egentlig ikke trenger er sløsing med penger, uansett hvor stort avslag det er snakk om.
  5. Ha faste dager der du ikke bruker kort eller kontanter til noe. Alt annet likt, så vil du bruke mer penger totalt sett jo oftere du bruker penger. Er du av typen som drar kortet flere ganger per dag, har du derfor sannsynligvis mye å hente. En noe spesielle, men effektiv, måte å gjøre dette på er å bestemme seg for at man på bestemte dager ikke skal bruke verken kort eller kontanter til noen ting.
  6. Betal deg selv først. Det første du bør gjøre når du får utbetalt lønn hver måned, er å sette av penger til sparing. Få pengene bort fra lønnskontoen så fort som mulig, så du ikke blir fristet til å bruke dem på alt mulig annet.
  7. Ikke gå i oppussingsfellen. Vi nordmenn er visstnok verdensmestre i oppussing, men det er et mesterskap du ikke bør delta i hvis du skal øke spareraten. Å pusse opp blir fort utrolig dyrt, og alle som har begynt på et større oppussingsprosjekt vet at det i de fleste tilfeller blir slik at det baller på seg og at totalkostnaden blir mye høyere enn det man først så for seg.
  8. Kutt ned på, eller helt ut, betalte nyheter. Med mindre du har en jobb som krever at du holder deg løpende oppdatert på daglige nyheter, så har du sannsynligvis ikke behov for å betale noe særlig for nyheter. Dagsaviser tilfredsstiller mest nysgjerrighetsbehovet vårt, ikke informasjonsbehovet vårt.
  9. Planlegg matinnkjøp og handle en eller to ganger i uken. Dette rådet har du sikkert hørt mange ganger før, men følger du det opp? Å handle mat hver dag er noe av det dummeste du kan gjøre hvis du prøver å spare penger.
  10. Drikk vann. Vann er den beste tørstedrikken, og passer til de aller fleste typer mat. Gjør det til en vane at du drikker vann i stedet for brus, saft, juice eller alkoholholdige drikkevarer. I Norge er de fleste av oss så heldige at vi har tilgang til nesten gratis vann rett fra springen.
  11. Ikke bruk tid på kjøpesentra. Kjøpesentra er designet for at vi skal bruke mest mulig penger når vi er der, og de fleste av oss lar oss påvirke. Det beste er derfor å ikke oppholde seg på kjøpesentra mer enn strengt tatt nødvendig.
  12. Budsjett for utvalgte kostnader. Å sette opp budsjett og føre regnskap for alle inntekter og kostnader er ikke noe jeg nødvendigvis anbefaler, for dette kan være arbeidskrevende. I utgangspunktet mener jeg at det å betale seg selv først er en mye bedre løsning. Et unntak er imidlertid hvis du har noen spesielle kostnader som du bør få mer kontroll på. For mange år tilbake kjøpte jeg for eksempel alt for mange CD-er. Da bestemte jeg meg for at jeg maks skulle bruke kr 200 per måned på dette. Samme opplegg har jeg hatt på andre kostnader senere.
  13. Unngå impulskjøp. Bestem deg for at dersom du ser noe du får lyst til å kjøpe, så skal du vente i 30 dager før du faktisk kjøper det. I mange tilfeller vil lysten til å kjøpe da ha forsvunnet.
  14. Ikke forsikre småting. På lang sikt taper man i gjennomsnitt på å forsikre seg. De aller fleste betaler for eksempel mange, mange tusen kroner til et forsikringsselskap igjennom livet for en brannforsikring på huset, men heldigvis opplever de færreste at huset faktisk brenner ned. Hvis man tenker slik, så gir det liten mening å forsikre småting som mobiltelefoner, tv-er osv. Har du en god nok økonomisk buffer på en bankkonto, kommer du mye bedre ut av det på sikt ved å være «selvassurandør» for slike ting. Hus, bil, liv og helse bør du imidlertid selvsagt forsikre. Men sjekk alltid om du har noen forsikringer igjennom fagforeningen din eller lignende, slik at du ikke er dobbeltforsikret. Å øke egenandelene på forsikringene dine kan også være noe som du kan spare en del på, men også dette forutsetter at du har en god økonomisk buffer.
  15. Sjekk boliglånsrenten og prisen på dine forsikringer en gang per år. Etabler en fast årlig rutine med at du sjekker at du har gode betingelser.
  16. Ønsk deg nyttige ting til jul og til bursdag. Mange gir og får unyttige gjenstander i gave, og litt av grunnen til det er ofte at man svarer «nei, vet ikke helt» eller tilsvarende når man blir spurt om hva man ønsker seg. Ønsk deg heller noe du faktisk trenger, og vær helt konkret når noen spør om gaveønsker.
  17. Ikke kast bort penger på kosttilskudd. Helsekostbutikkene påstår at maten vår har store mangler og at vi derfor trenger tilskudd av ulike typer, men de fleste uavhengige kostholdseksperter er ikke enig i dette. Har du et variert kosthold, trenger du sannsynligvis ikke dyre kosttilskudd.
  18. Bruk bilen lite. Det er veldig dyrt å ha bil, men jeg har full forståelse for at man likevel ønsker å ha en. Unødvendig kjøring er imidlertid både dyrt og skadelig for miljøet (og det gjelder også dersom du har elbil), så det bør du unngå. Det å gå eller sykle er selvsagt også mye bedre for helsen.
  19. Redd økonomien og helsen samtidig. Røyk, snus og alkoholholdig drikke er veldig dyrt i Norge pga. de høye avgiftene. I tillegg vet du selvsagt at dette er produkter som er skadelige for helsen. Bruker du mye på røyk, snus eller alkoholholdig drikke, kan du derfor spare mye på å kutte ned på, eller gjerne kutte helt ut, forbruket av dem.
  20. Bytt til et mobilabonnement med mindre datatrafikk. De fleste av oss har ikke behov for å sjekke Facebook, Twitter og nettsider når vi sitter på bussen eller på kafe. Gjør det bare når du har tilgang til Wi-Fi. Det er i stor grad mengden datatrafikk som skiller mobilabonnementene i dag. Ikke betal for mer enn du trenger.

Ressurser

Annonser

Kommentarer (4)

2018 – Mål

Nå har 2018 så vidt begynt og jeg er litt på overtid med å definere meg noen økonomiske mål for året. I fjor hadde jeg kun ett økonomisk mål, nemlig det å spare/investere kr 25.000 hver måned. Det målet nådde jeg. Med min inntekt er det å spare såpass mye hver måned på grensen av hva jeg realistisk sett kan klare, så lenge var planen at jeg ikke skulle øke den månedlige sparingen noe ytterligere i 2018. Jeg liker imidlertid å utfordre meg selv litt, så det å sette meg det samme målet to år på rad ville ikke ha føltes helt bra. Jeg har derfor bestemt meg for at jeg likevel ønsker å øke den månedlige sparingen noe i 2018.

Jeg har også bestemt meg for at jeg ønsker å fokusere mer på det å skaffe inntekter utover de inntektene jeg får fra min arbeidsgiver (fast lønn og overtid). Dette er noe jeg har tenkt på også tidligere år, men jeg har kviet meg for å sette et mål for slike inntekter. I 2018 skal jeg imidlertid bevege meg utenfor komfortsonen min og sette meg et mål for dette. Jeg ønsker imidlertid ikke å være superambisiøs på dette området, men heller sette et moderat mål dette første året.

Mine to øknomiske mål for 2018 er:

  1. Å spare/investere minimum kr 26.000 x 12 = kr 312.000
  2. Inntekter på minimum kr 24.000 utover de jeg får fra min arbeidsgiver
Annonser

Kommentarer (5)

2017 – Status desember

Desember ble nok en god måned. Jeg sparte og investerte som vanlig kr 25.000, og alt i alt steg min netto finansformue med kr 75.074 i verdi. Månedlig utvikling fra starten av 2016 framgår av grafen nedenfor.

Ser vi på 2017 samlet, steg min netto finansformue totalt med kr 742.443 i verdi, og den er nå på kr 2.827.788.

Kommentarer

Økonomisk uavhengighet – Intervju med Kaifus fra Frihetsfondet (5/24)

Vi har nå kommet til det femte innlegget i denne serien om økonomisk uavhengighet, og denne gangen har jeg intervjuet Kaifus fra Frihetsfondet. Kaifus sin nettside er «En blogg om frihets ervervelse for den kloke og standhaftige sparer» og jeg anbefaler alle å lese hans grundige og gode innlegg. Hans siste innlegg Crypto assets bør være interessant lesning for alle som vil vite mer om blockchain og Bitcoin.

I dette ærlige intervjuet kommer Kaifus inn på en rekke ulike tema som bør være av interesse for alle som har begitt seg ut på reisen mot økonomisk uavhengighet. Personlig likte jeg veldig godt hans beskrivelser av «energitid» og viktigheten av å ha noen prinsipper å leve etter.

 

Kan du fortelle litt om deg selv?
Jeg ble født på begynnelsen av 80-tallet i ei bygd et par timer utenfor Oslo. Så langt tilbake som jeg husker har jeg hatt en tilbøyelighet til å filosofere. Jeg var mye syk i tenårene og havnet i flere ulykker (grunnet dårlig risikokontroll), noe som førte til at jeg tilbragte mye tid med tankene mine. Idéen om økonomisk uavhengighet ble egentlig født på den tiden ettersom jeg ikke så for meg et normalt liv grunnet plagene mine. Planen da var å bygge opp en portefølje av aksjer å leve av utbyttene i et lavkostland. Etter videregående jobbet jeg som altmuligmann i en konstruksjonsbedrift. Etter hvert som jeg ble voksen avtok intensiteten i plagene og jeg og min kommende kone ønsket å kjøpe oss leilighet i Oslo. Jeg tømte da mitt første «frihetsfond» og gamblet på at jeg klarte å gjennomføre en utdannelse. Jeg hadde forsøkt det tidligere, men plagene var da for sterke. Vi kjøpte leiligheten få måneder før finanskrisen traff markedet for fullt. I ettertid ser jeg at det var utrolig flaks ettersom jeg ikke hadde aksjer (i noen særlig grad) da markedet kollapset, men det føltes ikke bra å overta ei rønne av en leilighet når boligprisene falt og renta steg. På den tiden hadde vi til sammen 60 % stilling 2,2mill i boliglån, nettopp fått vårt første barn og vi totalrenoverte leiligheten. Det gikk bra! Vi levde på under 3500kr/mnd. i ca. et år! Etter hvert som krisen var et faktum falt renta raskt, noe som etter hvert førte til at vi kunne ha kjøtt i pastasausen. Da jeg begynte å jobbe etter endt utdanning gjorde jeg flere forsøk på å gjenoppbygge aksjeporteføljen jeg hadde hatt tidligere, men jeg hadde elendig risikokontroll og tapte langt mer enn jeg vant. På denne tiden kjøpte vi en større leilighet på prospekt og fikk vårt andre barn.
Jeg fikk så mulighet til å ta med familien å jobbe noen år i Asia. Vi solgte den lille leiligheten og solgte eller gav bort det meste av det vi eide av møbler og ting. Det ble også en foreløpig slutt på aksjespekulasjon, blant annet på grunn av tidsforskjell og mye jobbing. Der var jeg helt i inntektstoppen. Vi hadde gått fra å være lutfattige pasta og ketchup spisere til å kunne kjøpe hva vi ville uten at det egentlig hadde noe å si for økonomien vår. Etter et år fant vi ut at vi måtte begynne å spare. Vi overtok den nye leiligheten, leide den ut og ble i Asia to år til. På denne tiden la jeg mye av grunnlaget for de mer modne tankene mine.

Jeg begynte å studere investeringer, lese årsrapporter, blogger og bøker. Jeg kjøpte så noen fond og begynte å bygge opp en ny portefølje. Jeg traff to trender den gangen. Jeg antok at oljen og NOK skulle falle, så jeg investerte alt i globale fond. Samtidig antok jeg at fremvoksende markeder ville ligge bak resten av verden ettersom jeg ikke så for meg at noen ville gidde å investere der når verdsettelsen var såpass attraktiv i vesten. Jeg var bull på USA! Fondene mine ble ikke så gamle de heller, for når vi omsider flyttet tilbake til Norge ventet en helt annen tilværelse. Vi måtte kjøpe alt nytt, inkl. bil, møbler og klær. Alt finansiert av mitt andre «frihetsfond», men denne gangen med god avkastning. Jeg startet så sparingen for tredje og siste gang i november 2015. Jeg lovte da meg selv å aldri ta noe ut av dette fondet uansett hva som skulle skje. Etter tidligere ulykker, fattigdom, investorblemmer, rikdom og sykdom, flyttet jeg fokuset vekk fra avkastning til risikokontroll. Nå vil jeg hevde at global diversifisering og kvantitativ verdi er hovedprinsippet i min investeringsstrategi.

Hva er tanken bak og målet med nettsiden din Frihetsfondet?
Jeg ønsker å definere et sett med interesser, mål og mening og aktivt strekke meg etter nettopp det. Ved å skrive ned mine tanker tvinger jeg meg selv til å systematisere dem også. Derfra er veien kort til prinsipper som forhåpentligvis vil berike meg og leserne mine og aktivt lede oss mot våre mål. Uten prinsipper vil enkelthendelser fremstå tilfeldige, men ved å leve prinsipielt vil man kunne kategorisere enkelthendelser i henhold til prinsippene å handle deretter. Uten et sett prinsipper styres vi av amygdala (reptil hjernen/frykt og grådighet), noe som impliserer at vi ikke er i kontroll over oss selv mentalt. Som investor, uansett strategi, er det helt essensielt at man handler prinsipielt. Noe annet er dømt til å mislykkes på lang sikt. Jeg ser på bloggen som min mentale journal og håper samtidig at den skaper verdi for leserne også.

Hva er ditt langsiktige økonomisk mål?
Å bli økonomisk uavhengig innen år 2033. I praksis betyr det å opparbeide nok kapital til at jeg vil være i stand til å leve av avkastningen uten å tære på kapitalen. Jeg ønsker altså mer kapital enn jeg matematisk trenger for å leve et godt liv. Det har sammenheng med mine noe dystopiske fremtidsprognoser vedrørende arbeidsmarkedet mine barn vil vokse opp i. Jeg ønsker at frihetsfondet også skal sikre dem mot mulig masseledighet grunnet teknologiske nyvinninger og utflagging. Med tanke på den produktivitetsveksten vi har sett per intelligente innbygger, ser jeg liten grunn til å forvente at verden vil trenge 10 mrd. arbeidstakere i 2050. Det blir trolig fremtidens politiske problem, og der setter jeg frihetsfondet inn som en hedge for barna mine – og deres barn igjen.

Jeg pleier å si at det å jobbe for økonomisk uavhengighet handler om å øke tre størrelser – inntekt, sparerate og avkastning på kapitalen. Deler du dette overordnede bildet, og hva er det du selv fokuserer mest på?
Ja, det er jeg enig i. Jeg er komfortabel med utviklingen av mitt frihetsfond og målet om å nå finansiell uavhengighet innen år 2033. Slik sett trenger jeg ikke endre på min inntekt eller sparerate. Likevel ønsker jeg å nå 45 % sparerate for 2017 og 50 % sparerate for 2018. Jeg antar det målet vil nåes ved å øke lønnen litt og redusere kostnadene litt. Jeg syntes det er noe tiltalende ved det å spare meg et friår for hvert år jeg jobber. Avkastningen på kapitalen forsøker jeg å fokusere mer på, men helst ikke på bekostning av den risikojusterte avkastningen. Ikke-korrelerte veddemål av høy kvalitet er primært det jeg strekker meg etter.

Hva er ditt ståsted i debatten om indeksfond versus aktivt forvaltede fond?
Statistisk slår indeksfond aktivt forvaltede fond med tilsvarende mandat. Samtidig er det slik at fond som slår indeksen over lang tid, neppe slår indeksen hvert år. Det er viktig å huske på at selv Warren Buffet har lagget indeksen i mange år på rad, for så å slå den noen år senere. Det er noe tåpelig med besettelsen om å slå indeksen fra år til år. Hvis du gjør noe annet enn indeksen, bør du selvsagt forvente et annet resultat også. Historiske studier viser dessuten at verdi, momentum, kvalitet og små selskaper over lang tid har slått indeksen. Problemet med slike strategier er at så mange ikke takler å forholde seg rolig når man på år nummer fem ligger mange prosent bak indeksen. Skal man slå indeksen som investor så må man fokusere på investeringsprosessen, metoden og være tro i gode og onde år. Det klarer nesten ingen, derfor er det nok best for de fleste å investere i indeksen. Paradoksalt nok ville nok langt flere slått indeksen hvis de lot være å sammenligne seg med den!

Hva er ditt ståsted i debatten om man bør fokusere på de få store kostnadspostene versus å angripe de mange små kostnadspostene?
Egentlig må hver og en sette seg ned å tenke over dette og velge livsstil selv. Hvis man absolutt ønsker seg en enebolig til tolv millioner, så blir man ikke økonomisk uavhengig like fort som om man er fornøyd med en leilighet til fire. Ingen andre enn en selv kan ta det valget. Det samme gjelder jo for shoppeglade kaffelatte drikkere og øltørste hipstere. Man må sette seg ned å virkelig tenke over hva man vil med livet sitt. Selv omfavner jeg det jeg betrakter som nøkternhet, men andre vil kanskje hevde at jeg lever et luksusliv ettersom jeg kan finne på å kose meg med ost og vin på en onsdag. Mitt råd vil være å tenke grundig igjennom hvilken verdi konsumet tilfører livet. Husk at hver krone spart dytter oss nærmere friheten. Det er den arbeidsfrie tilværelsen man utsetter for hver kostnad man påfører seg selv.

Har du andre inntektskilder enn arbeidsinntekten din?
Nei.

Hva er dine tanker rundt det å investere i enkeltaksjer?
Hvis man ønsker å bli økonomisk uavhengig, men ikke har noe kunnskap om aksjer, vil jeg anbefale å investere i globale faktor eller indeksfond, kanskje med en tilt mot nye markeder ettersom disse er attraktivt priset slik situasjonen er nå. Hvis man etter en tid vil ønske å kjøpe noen aksjer tror jeg det vil være klokt å holde den totale andelen aksjer svært lav. Husk også for all del å diversifisere porteføljen. Man ønsker ikke fem IT selskaper, men fem selskaper med lavest mulig korrelasjon. Jeg investerer selv i ca. 35 % aksjer og 65 % i fond og ETFer. Jeg har per nå åtte aksjer, men hensikten er å øke antallet aksjer på sikt for å få en bedre diversifisering. Det har sammenheng med posisjonsstørrelse. Frihetsfondet er ikke stort nok til å bestå av 25 aksjer ennå.

Hva er dine tanker rundt det å investere i utleiebolig?

Jeg har selv ønsket meg det lenge, men har ikke investert i det ennå. Det er to grunner til det. For det første er prisene i Oslo området så høye at leieinntekten ikke dekker utgiftene medregnet renter, vedlikehold og husleie. Et kjøp av en utleieleilighet vil da være en ren spekulasjon på prisvekst, noe jeg mener er uansvarlig tatt i betraktning de allerede strukkede prisene vi har i Oslo. For det andre er det mer pass med utleieleiligheter sammenlignet med en ren finansportefølje. Hvis Osloprisene fortsetter å falle, vil enkelte leilighetsobjekter bli kontantstrømpositive. Da kan det være jeg kjøper en leilighet selv om det vil være noe mer pass med den enn aksjer og obligasjoner. Poenget er at utleie er en annen aktivaklasse, noe som totaltsett reduserer standardavviket av mine totale eiendeler.

Du har bodd både i Norge og i Asia. Hva vil du si er de viktigste forskjellene mellom Norge og Asia når det gjelder holdninger til arbeid, penger og forbruk?

Det er jo selvsagt enorme forskjeller fra individ til individ uansett hvor man er i verden, men generelt opplever jeg at folk fra sør-øst Asia er langt mer opptatt av statussymboler man kan bære med seg. De jobber mer, og gir inntrykk av å være mer opptatt av penger. Jeg la merke til at det til og med var vanlig å kjøpe lottokuponger etter at de hadde vært i tempelet for å be, noe de faktisk lo litt av selv.

Hus og hjem prioriteres ikke like mye som i Norge, men familien er viktig. Det er vanlig å sende penger til familien på landsbygda. Det var ikke sjeldent at gamle damer bar gullringer og skrøt seg imellom om sønnen eller datterens fantastiske prospekter i storbyen og hvor elskverdig det er av dem å gi gull til mor.
Jeg mener faktisk at nordmenn er forholdsvis spartanske. Vi lager stort sett maten vår selv, har ikke hushjelp, spiser enkel kost i hverdagen og bruker lite penger på jåleri sammenlignet med hva jeg opplevde som vanlig i Asia. I Norge ser du gjerne ikke hvem som har penger og hvem som ikke har det med mindre du besøker hjemmet deres. Selvsagt bruker nordmenn mye penger også, men den slags ekstravaganse som enkelte asiater praktiserer blir blant mange nordmenn betraktet som klein. Dette er selvsagt bare kultur, for nordmenn tjener enormt mye mer, og konsumerer stort sett alt sammen. Det norske konsumet alminneliggjøres mens det i Asia oftere bærer preg av et behov for å vise seg frem.

Hvilke bøker og/eller nettsider vil du anbefale for dem som ønsker å bli økonomisk uavhengige?

Hvis man allerede har kommet til det punktet at man har skjønt at økonomisk uavhengighet er mulig – og attraktivt, tenker jeg at man kan fokusere på det man eventuelt trenger for å nå målet fremfor den tidvis misjonerende retorikken miljøet selv fører. Selv fokuserer jeg nå mest på investeringer og karakterbygging. Rett og slett kunnskapservervelse. Da må jeg slå i et slag for:

Farnamstreetblog – nettblogg
Pengeblogg – den kjenner dere åpenbart til
How much is enough – filosofisk bok om vestlig overforbruk
A random walk down wallstreet –  for innsikt i indeksfond og vanskeligheten av å slå disse.
What works on wallstreet – for innsikt i hvordan man kan slå indeksfond.
Market Wizards serien – samling av intervjuer av suksessfulle tradere
Principles – Ray Dalio gir fra seg sine prinsipper i denne boken

Generelt mener jeg man bør lese historie. Rett og slett for å forstå at verden faktisk endrer seg, noe mange later til å tro at den ikke gjør. Institusjoner og riker faller, nye paradigmer kommer til og det sikre er slett ikke sikkert. Historielesning kan gjøre enhver ydmyk og samtidig ruste fantasien til å forutse mulige framtidsscenarier.

 

Har du satt deg som mål å bli økonomisk uavhengig og ønsker å bli intervjuet på denne bloggen? Send meg en e-post på pengeblogg@hotmail.com.

Kommentarer (8)

2017 – Status november

November ble en meget god måned. Jeg sparte som vanlig kr 25.000, og totalt sett steg min netto finansformue med kr 110.557 i verdi.

Grafen nedenfor viser utviklingen siden starten av 2016:

Kommentarer (4)

Økonomisk uavhengighet – Hvor tar pengene dine veien? (4/24)

Dette er det første av flere innlegg om kostnadskutt i denne serien om økonomisk uavhengighet. Kostnadskutt kan kanskje høres gørr kjedelig ut, men det er en veldig viktig del av det å arbeide for å bli økonomisk uavhengig. Har du ikke kontroll på kostnadene dine, vil du aldri klare å bli økonomisk uavhengig. Dette gjelder uansett hvor høy inntekt du har. Mange argumenterer for at det er en grense for hvor mye man kan kutte kostnadene, og at det er på inntektssiden at det store potensialet ligger. Det er umulig å kutte kostnadene mer enn 100 %, mens inntekten i teorien kan økes med 100, 200, 500, 1.000, 10.000 % eller mer. Dette er selvsagt riktig, men gir likevel ikke et helt korrekt bilde. Å kutte kostnadene vil i mange tilfeller være en enklere sak enn det å øke inntekten, og potensialet på kostnadssiden er ofte mye større enn det mange tror. Hvis du har fulgt med på programmet Luksusfellen, har du sikkert lagt merke til at mange i starten av programmet hevder at de ikke sløser, men når Hallgeir eller noen av de andre ekspertene peker på hva pengene faktisk har gått til, innser de at de har sløst bort store summer på ting som har gitt liten varig glede. Slik er det for veldig mange. Vår virkelighetsoppfattelse på dette området stemmer veldig ofte ikke med realiteten.

Det er ikke mangel på råd og tips om hvordan man kan spare penger. Søker du på «How to save money» på Google får du millioner av treff. Konkrete råd og tips er selvsagt nyttige, men jeg mener det er like viktig hvordan man tenker rundt det å bruke penger. La oss først se litt på hvor de pengene du tjener hver måned tar veien. Tenk deg at du blir bedt om å fordele den månedlige inntekten din på fire grupper, jfr. kvadrantene i matrisen nedenfor.

La oss se litt nærmere på de fire kvadrantene:

I kvadrant 1 inngår ting som har forventet positiv verdiutvikling og som har ingen eller lave løpende kostnader. Andeler i indeksfond (og aktivt forvaltede fond med lave forvaltningshonorarer), enkeltaksjer og obligasjoner er eksempler her.

I kvadrant 2 inngår ting som har forventet positiv verdiutvikling, men som har middels eller høye løpende kostnader. Et hus er et godt eksempel her. På lang sikt kan man forvente at et hus stiger i verdi, men samtidig er det store årlige kostnader knyttet til det å «drifte» et hus.

I kvadrant 3 inngår ting som har forventet negativ utvikling, men som har ingen eller lave løpende kostnader. Her inngår veldig mye av vanlige forbruksartikler, slik som mat, klær, kjøkkenutstyr og forbrukerelektronikk.

I kvadrant 4 inngår ting som har forventet negativ verdiutvikling, og som har middels eller høye løpende kostnader. Det meste med motor inngår i denne kvadranten, og bil er det mest typiske eksempelet.

Hvilke kvadranter du putter pengene dine i hver måned er av avgjørende betydning for privatøkonomien din på sikt. Den vanlige, småsløve forbruker putter det meste i kvadrant 3 og 4, de litt mer fornuftige putter en god del i kvadrant 2, mens vi som arbeider for økonomisk uavhengiget er nødt til å vri en større og større andel av månedlig inntekt over i kvadrant 1. Rikdom og frihet skapes i kvadrant 1.

Kvadrant 4 fortjener litt ekstra oppmerksomhet, for mange undervurderer hvor ille det faktisk er å putte mye penger i denne kvadranten. Biler kan for eksempel være både praktiske og morsomme, men de er en forferdelig dårlig «investering». Ikke bare faller de kraftig i verdi (et verdifall på en tusenlapp i uken er slett ikke uvanlig for en nyere bil), men i tillegg er driftskostnadene veldig høye. Når målet er økonomisk uavhengighet, er det svært viktig at du er veldig bevisst på at du ikke skal putte mer enn det som er helt nødvendig i denne kvadranten. Når det er sagt, så har jeg full forståelse for at mange har behov for å ha en bil. Selv bor jeg i gangavstand til mye, men pga. fritidsaktiviteter for ungene, storhandel og andre ærend er det veldig praktisk å ha en bil. Men det er snakk om kun en bil. Økonomisk uavhengighet er viktig for meg, så en bil nummer 2 (som selvsagt kunne vært praktisk i enkelte tilfeller), motorsykkel eller båt er helt uaktuelt for meg nå når jeg befinner meg i akkumuleringsfasen.

Figuren nedenfor viser hvordan du bør tenke. Plasser mindre i kvadrant 4 og 3 og mer i kvadrant 1. Kvadrant 2 er litt mer komplisert. En utleieleilighet kan for eksempel være en god investering, men den befinner seg opplagt i kvadrant 2. Dyre aktivt forvaltede fond befinner seg også i denne kvadranten. Det er netto avkastning som teller, og hvis du vet hva du gjør kan det å plassere penger i kvadrant 2 være smart. Mitt personlige ideal er imidlertid en lettpleid finansportefølje, så jeg har fullt fokus på kvadrant 1.

Pugg denne matrisen og ha den i bakhodet i alle situasjoner der du skal avgjøre hva du skal bruke penger på. På sikt kan dette ha en dramatisk effekt på hvor raskt du vil klare å bli økonomisk uavhengig.

En annen potensiell «vekker» er alltid å vurdere «alternativkostnaden» ved det du bruker penger på. La oss si at du har kr 10.000 som du enten skal bruke på en ny tv eller på andeler i indeksfond. La oss si at tv-en faller med 20 % i verdi hvert år og blir verdiløs etter sju år, mens indeksfondet stiger med 10 % i verdi hvert år. Verdiutviklingen framgår av tabellen nedenfor.

De fleste vil hevde at tv-en koster kr 10.000, men tar man hensyn til alternativkostnaden, koster den kr 19.487 på sju års sikt, og enda mer på lengre sikt. Etter 30 år vil pengene i indeksfondet være verdt kr 174.494. Hvis du tenker i disse baner, vil du sannsynligvis tenke deg om i hvert fall to ganger før du kjøper deg ny tv, ny iPhone eller ny bil.

Det kan være mye å hente på å kutte ut den daglige tabloidavisen eller å forhandle deg fram til lavere boliglånsrente, men som nevnt tror jeg måten du tenker på rundt det å bruke penger også er utrolig viktig. Hvordan vi tenker påvirker hvordan vi handler, som igjen påvirker hvilke resultater vi oppnår på sikt.

Ressurser

  • Nettsiden til JL Collins. Collins er forfatteren av den utmerkede boken The simple path to wealth, og nettsiden hans inneholder mange gode artikler om Fuck You Money og økonomisk uavhengighet.
  • Boken Secrets of the millionaire mind av T. Harv Eker. Dette er en meget velskrevet bok om hvordan du må tenke for å bli velstående.

Kommentarer

2017 – Status oktober

Oktober ble en meget bra måned. Jeg sparte som vanlig kr 25.000, og fikk god drahjelp fra aksjemarkedet. Dette resulterte i at min netto finansformue økte i verdi med kr 128.595 til totalt kr 2.642.159.

Grafen nedenfor viser utviklingen siden starten av 2016:

Kommentarer

Spar store summer ved å sammenligne lån

Dette er et sponset innlegg.

 

Trenger du penger, men er usikker på hvor du skal starte? Du er ikke den eneste. Det er gjerne lettvint å gå til nærmeste bank, søke om lån, og godta det første tilbudet man får fremlagt, men da kan det fort bli dyrt for deg.

Bankbytte sitter langt inne hos oss nordmenn. Mange er fortsatt kunder der de fikk inn konfirmasjonspengene, uten å tenke over det. I følge en undersøkelse for noen få år tilbake, hadde kun 5% byttet bank de siste årene. Hele 67% hadde hatt samme bank i over 10 år.

Hvorfor er det slik? En av grunnene er antageligvis at bytte av bankforbindelse er forbundet med mer papirarbeid, og det blir flere ting å huske på / lære seg i etterkant. Som regel koster det å tid og penger å skifte bank i form av etableringsgebyr og tinglysning. Ofte må en også dokumentere inntekt i form av lønnsslipper og selvangivelser som banken må ha inn før en kan få utbetalt lånet.

Men det kan absolutt være verdt denne tiden, for i dag er det sterk konkurranse mellom bankene og långiverne, og små nisjebanker etablerer seg med gode tilbud. Flere og flere banker utbetaler nå også lån via bankID, og dokumentasjon på lønnen kan du sende over nettet, så du trenger ikke å bruke mye tid på dette.

Nå for tiden finnes det enormt mange långivere, ikke bare i fysiske lokaler, men også over nettet. Hver av disse tilbyr forskjellig rente, etableringsgebyr og terminbeløp. Det er lett å tenke at så lenge renten er lav, så får du en god deal. Men om det månedlige terminbeløpet er høyt, hjelper det lite at renten er lav, og visa versa.

Så hvor begynner man? I vår travle hverdag har vi ikke tid til å sjekke ut hver eneste långiver og bank. Heldigvis finnes det nå flere gode nettsider som sammenligner lån for deg. De har all informasjon om gebyrer og utgifter i databasen sin, og ut ifra dine behov finner de det billigste lånet for deg.

https://financer.com/no/ er en av disse nettsidene. Financer.com eksisterer i 16 land rundt i verden. De er en finansiell tjeneste som bl.a. sammenligner lån for deg. Hos dem får du grundige sammenligninger, helt gratis. De har som mål ha absolutt alle långiverne i Norge med i sammenligningene sine, og kommer ikke til å slutte arbeidet før dette har blitt oppnådd.

Ønsker du å finne det billigste forbrukslånet for deg, kan du gå inn på https://financer.com/no/forbrukslan/. Her trenger du bare å fylle ut lånebeløpet og låneperioden du ønsker, så finner du det billigste lånet.

Den sterke konkurransen gjør at du kan spare mye penger på å sammenligne utgiftene på de forskjellige lånene. Spesielt om du ønsker et stort lån, kan små renteforskjeller gjøre en vesentlig forskjell. Flere banker tilbyr også lån til nye kunder uten etableringsgebyr for å tiltrekke seg nye kunder. Derfor lønner det seg alltid å sammenligne lånene, og ikke gå for det første tilbudet du får.

Kommentarer

Økonomisk uavhengighet – Hvor lang tid vil det ta? (3/24)

I forrige innlegg i denne serien om økonomisk uavhengighet så vi på hvor stor formue du må bygge opp før du kan si «Hasta la vista, baby!» (vil anbefale at du etterligner stemmen til Arnold Schwarzenegger når du sier det) til sjefen din. I dette innlegget skal vi se på hvor lang tid det realistisk sett vil ta å bli økonomisk uavhengig.

Vil det ta 5, 10, 15, 20 eller 30 år å bli økonomisk uavhengig? Dette er det ikke så enkelt å gi et kort svar på. Det er mange forhold som påvirker hvor lang tid det vil ta for akkurat deg. Her er de forholdene jeg anser som de viktigste:

  • Hvor stor er din netto finansformue per i dag? Har du mye gjeld eller er du gjeldsfri og har allerede en stor portefølje av verdipapirer?
  • Hvor høy inntekt har du per i dag, og i hvor stor grad vil du klare å øke den i årene framover? Er du «fanget» i et yrke der du i liten grad kan påvirke lønnen selv eller kan du ved å jobbe litt mer eller litt smartere med letthet øke inntekten?
  • Hvor stor sparerate har du per i dag, og i hvor stor grad vil du klare å øke den i årene framover? Oppholder du deg stadig på kjøpesentra og svinger kredittkortet  heftig eller er du mer av den sparsommelige typen?
  • Hvor høy investeringskompetanse har du, og i hvilken grad vil du klare å oppnå god avkastning på kapitalen din i årene framover? Vet du ikke forskjellen på en obligasjon og en aksje eller har du fulgt med på denne bloggen siden 2009 og har lest en rekke investeringsbøker?

For å unngå at dette innlegget bare blir generell synsing, har jeg gjort noen regneøvelser. Jeg har tatt utgangspunkt i en person som:

  • har kommet fram til at han vil trenge kr 20.000 hver måned når han slutter å jobbe
  • forutsetter at han vil oppnå en årlig realavkastning på 4 % på kapitalen sin når han slutter å jobbe, slik at han totalt vil trenge kr 20.000 x 300 måneder = kr 6.000.000
  • i dag har en netto finansformue på akkurat 0
  • i dag har en netto inntekt på kr 30.000 hver måned
  • ikke forventer noen reallønnsvekst i årene framover

Videre forutsetter vi at vår eksempelperson har brukbar investeringskompetanse, slik at han kan klare å oppnå en årlig realavkastning (etter skatt og inflasjon) på 6 % i oppbyggingsfasen. I tabellen nedenfor framgår det hvor mange år det vil ta for denne personen å bli økonomisk uavhengig, gitt ulike sparerater (beregningene er noe forenklede).

 

Som vi ser, så vil det selv med en sparerate på 50 % ta over 18 år å bygge opp en formue på kr 6.000.000. Dette er sannsynligvis lengre tid enn det de fleste ønsker å bruke på å bli økonomisk uavhengig, så den foreløpige konklusjonen må bli at høy sparerate i seg selv ofte ikke er nok. Her er noen tips på veien for hvordan du kan bli økonomisk uavhengig (langt) raskere:

  • Uansett utgangspunkt, så er det helt avgjørende at du allerede helt fra starten av sørger for en høy sparerate. En spareavtale i et aksjefond på kr 500 i måneden er ikke i nærheten av det vi snakker om her. Drastiske kostnadskutt må til hvis utgangspunktet er at du bruker alt du tjener hver måned. Jeg skal skrive mye om hvordan du kan kutte kostnadene skikkelig i senere innlegg.
  • Med mindre du allerede har en svært høy inntekt, er du nødt til å arbeide for at inntekten din skal øke. Og det er reallønnsveksten (altså lønnsvekst utover inflasjon) som teller. Videre må du aktivt motarbeide det som kalles for «livsstilsinflasjon», slik at den økte inntekten også fører til økt sparing. Strategier for å øke inntekten skal vi også komme tilbake til i senere innlegg.
  • Du må opparbeide deg en høy investeringskompetanse. Det viktigste her er at du unngår de klassiske tabbene. Du kan komme langt med å kvitte deg med gjeld og ved å investere i billige indeksfond (gitt at du opptrer rasjonelt), men det er selvsagt en fordel om du i tillegg bruker strategier som kan gi meravkastning utover markedsavkastningen. Her finnes det et hav av ulike strategier å velge blant – du kan belåne dine investeringer, du kan aktivt investere i markeder hvor prisingen er lav, du kan lære deg hva som kjennetegner aksjer som over tid slår indeksen og så videre. Ulike investeringsstrategier vil også være tema i senere innlegg i denne serien.

Som vi ser, så er det ikke direkte enkelt å svare på spørsmålet om hvor lang tid det vil ta å bli økonomisk uavhengig. Men med utgangspunkt i det jeg så langt har skrevet, vil jeg her forsøke meg på noen omtrentlige anslag:

  • Hvis du allerede har en positiv finansformue, tjener bra, sparer mye og er innstilt på å stå på for å nå målet, kan du i mange tilfeller bli økonomisk uavhengig på 5 – 10 år.
  • Hvis du verken har positiv eller negativ finansformue, tjener greit, har en brukbar sparerate og er innstilt på å stå på for å nå målet, kan du i mange tilfeller bli økonomisk uavhengig på 10 – 15 år.
  • Hvis du har en stor negativ finansformue, tjener lite, har lav sparerate, men er villig til å stå på for å nå målet, kan 15 – 20 år være et rimelig anslag på hvor lang tid det vil ta å bli økonomisk uavhengig.

Målet med dette innlegget er selvsagt ikke å ta fra deg motet, men jeg syns det er veldig viktig at du har et realistisk bilde av hvor lang tid det vil ta å bli økonomisk uavhengig. Det positive er at du kan gjøre veldig mye selv for å nå målet raskere. Kanskje er du nyutdannet, har nettopp kjøpt deg leilighet i svindyre Oslo og ikke har noen finansielle eiendeler ennå. Da er det økonomiske utgangspunktet ditt selvsagt ikke det beste, men hvis virkelig vil og står på knallhardt for å øke både inntekten, spareraten og investeringskompetansen din framover, kan du likevel komme veldig langt på noen få år. Selv tjener jeg mer i dag, og sparer mye mer, enn det jeg så for meg at jeg ville gjøre for fem eller ti år siden. Ikke undervurder hvor mye du kan klare å utrette, men ikke vær fullstendig urealistisk heller. Rom ble ikke bygget på en dag.

 

Ressurser

Kommentarer (10)

« Forrige side« Eldre innlegg « Forrige side · Neste side » Nyere innlegg »Neste side »
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.