2019 – Status etter april

April ble en god måned. Jeg sparte og investerte som vanlig kr 27 000, og min netto finansformue økte med kr 134 973, til totalt kr 3 315 454. Så langt i år har min netto finansformue økt med kr 414 227. Utviklingen siden starten av 2018 framgår av grafen nedenfor.

Annonser

Kommentarer (12)

Styrketrening

Hvis du er opptatt av helse og velvære, bør styrketrening være en del av ditt treningsopplegg. Selv trener jeg både utholdenhets- og styrketrening, rett og slett fordi jeg ønsker å gjøre det jeg kan for å holde meg frisk og energisk. Styrketrening er spesielt viktig for deg som har passert 30 år, for muskelmassen vil gradvis bli redusert med årene hvis man ikke trener for å opprettholde den. All trening er bedre enn ingen trening, men jeg vil absolutt anbefale alle å trene noe styrke.

Når du skal trene styrke, har du mange muligheter. Du kan bli medlem av et treningsstudio, men mange av disse koster flere hundre kroner i måneden, og det kan derfor bli kostbart på sikt. Du kan også trene med egen kropp som vekt på stuegulvet, men det kan være krevende å nå alle store muskelgrupper med slik trening. Et billig og godt kompromiss kan derfor være å investere i noe treningsutstyr. Du trenger ikke alle verden for å komme i gang – noen frivekter og en treningsmatte er en god start. Trener du mye og har plass i huset, kan du også investere i et eget treningsstudio hjemme. Selv har jeg ikke plass til dette akkurat nå, men når ungene etter hvert flytter ut, ser jeg ikke bort ifra at jeg kanskje vil innrede et eget treningsrom hjemme. På Gorilla Sports sine nettsider finner du et stort utvalg av treningsutstyr.

 

Dette er et sponset innlegg.

Annonser

Kommentarer

Forbrukslån

Forbrukslån er som regel ikke blant lånene med lavest rente, men de kan likevel være et greit valg i enkelte situasjoner, særlig hvis det er snakk om et kortsiktig finansieringsbehov. Hos Finansagent.no kan du sammenligne ulike forbrukslån, slik at du kan finne det som har de beste betingelsene for akkurat deg og ditt behov. Det er nemlig slik at selv om forbrukslån har fått et noe dårlig rykte på grunn av relativt høy lånerente, så er det stor forskjell på betingelsene og vilkårene fra de ulike leverandørene av denne typen lån. Vurderer du forbrukslån, gjør du derfor lurt i å bruke noen minutter på å se på ulike alternativer, framfor å bare velge det første du kommer over. På nevnte nettside finner du også en nyttig artikkelsamling.

 

Dette er et sponset innlegg.

Annonser

Kommentarer

Sammenlign og søk om kredittkort

Som jeg har skrevet om flere ganger før, har jeg et litt blandet forhold til kredittkort. Noen har så lite selvdisiplin at de ikke bør ha kredittkort, men for alle oss andre ser jeg mange fordeler. Selv bruker jeg kredittkort til nesten alle mine innkjøp, primært fordi jeg da får cashback. I tillegg føler jeg meg litt tryggere nå jeg handler på nett med kredittkort, selv om det viktigste i den sammenheng er å holde seg til anerkjente nettbutikker.

På nettsiden kredittkort.no kan du sammenligne disse kredittkortene. Hvilket kort du bør velge, avhenger helt at ditt bruksmønster, så jeg vil anbefale at du bruker litt tid på å se på de ulike fordelene knyttet til de forskjellige kortene før du velger. Selv legger jeg for eksempel lite vekt på den effektive renten, fordi jeg alltid betaler før den rentefrie perioden er over. Du kan selvsagt også velge å ha mer enn ett kredittkort, men jeg vil ikke anbefale å ha veldig mange, for da er det fort gjort å miste kontrollen. Selv har jeg to kredittkort.

 

Dette er et sponset innlegg.

Kommentarer

Økonomisk uavhengighet – Intervju med Lise fra Pengesnakk (21/24)

I min serie om økonomisk uavhengighet er det tid for et nytt intervju, og denne gangen er det med Lise fra Pengesnakk, som både er en nettside og en podcast (i tillegg har hun en Instagram-konto). Begge handler om privatøkonomi, og gjennomgangstemaet er hvordan man kan leve godt selv om man har et lavt forbruk. Lise er knallgod til å spare, og bruker langt mindre enn jeg gjør hver måned (og jeg er ikke så verst til å spare jeg heller). Mange som sikter mot økonomisk uavhengighet ønsker å bygge seg opp en diger formue, slik at man kan leve med et høyt forbruk uten å jobbe. Greit nok det, men da legger man lista ganske høyt, og sett i et miljøperspektiv er det mye mer bærekraftig å heller velge en livsstil med lavt forbruk. Du trenger altså ikke å ha et høyt forbruk for å leve et godt liv, og Lise er en utmerket formidler av dette budskapet.

 

Kan du fortelle litt om deg selv?

Klart det. Jeg heter Lise, er 32 år og elsker å spare. Jeg drives av å finne ut hvordan jeg (og andre) kan få mest mulig ut av pengene. Jeg bor i en leilighet i Oslo med mannen min og sønnen min på 2,5. Jeg jobber i TINE i tillegg til å drive pengesnakk.no. Jeg er opptatt av det går an å ha et bra, morsomt og rikt liv uten å bruke masse penger, og deler alle sider av dette på blogg, instagram og podcast.

Hva er tanken bak og målet med nettsiden din pengesnakk.no?

Jeg startet pengesnakk fordi jeg liker å snakke om penger, og alle fordelene med god økonomi. Jeg visste ikke helt hvem jeg skulle snakke om tankesett rundt økonomi med, og startet derfor på internett. Jeg har alltid vært interessert i hvordan man best sparer mest mulig, hvorfor man bør spare og alle tips og triks. Pengesnakk ble min plattform til å snakke om dette.

Du har også en egen podcast, med samme navn. Hvordan har det vært å gå fra kun skriftlig til også muntlig formidling?

Å, det er så gøy med podcast! Jeg bestemte meg for å bare teste det ut. Egentlig som en ny måte å snakke med de som allerede liker det de finner på pengesnakk.no og instagramkontoen min @pengesnakk. Men så er det faktisk enda flere som liker å høre på at jeg snakker om penger, forbruk, økonomi, enn de som liker å lese om det. Så det har vært en kjempesuksess med podcasten fra start. Veldig gøy. Jeg får nesten daglig tilbakemeldinger på e-post fra nye lyttere, folk som vil at jeg skal svare på et spørsmål de har eller ber meg snakke om et spesifikt tema. Det er veldig motiverende, og gir meg følelsen at at vi er mange som lager Pengesnakk sammen.

For min del var det en overgang fra å skrive om meg og mitt, til å fortelle folk hva de kan gjøre med sine penger. Hittil hadde jeg bare delt hva jeg gjorde med min økonomi. Så bloggen har forandret seg litt etter at podcasten ble lansert i desember. Nå er det mer fokus på de som leser enn på meg og min egen sparing, selv om jeg fortsatt skriver om det også.

Har du et langsiktig økonomisk mål og hva er din motivasjon bak dette målet?

Ja, jeg skal bli økonomisk uavhengig før jeg fyller 40. Faktisk har jeg ikke en veldig stekt motivasjon, men flere faktorer som sammen utgjør at jeg har dette målet:

For det første er det mer en konsekvens av livsstilen min at jeg sparer 2/3 av lønnen min. Jeg trenger ikke mer, og derfor får jeg spart masse. Så det er ikke slik at målet har gjort at jeg har endret mye i min egen hverdag. To hovedårsaker til at jeg vil nå dette målet er ønsket mitt om trygghet og muligheter i fremtiden. Trygghet i å ha penger om noe skulle skje og mulighetene pengene gir om jeg skulle få lyst til å kjøpe noe eller gjøre noe. Det siste som gjør at jeg er motivert til å nå er slikt mål, er at jeg i tillegg til å være trygghetssøkende også er et konkurransemenneske. Jeg drives fremover av å følge med på målet mitt om å ha 3 750 000 kroner investert om 8 år. Jeg har investert 500 000 kr til nå, så det er langt igjen! Men jeg har brukt mye av sparingen min på å bli gjeldfri og etablere meg, så først nå går all sparingen til investeringene mine. Så det er jeg sikker på at jeg klarer, om det ikke kommer opp noe jeg ønsker meg enda mer enn økonomisk uavhengighet underveis.

Jeg pleier å si at praktisk formuebygging handler om å øke tre størrelser – inntekt, sparerate og avkastning på kapitalen. Deler du dette overordnede bildet, og hva er det du selv fokuserer på?

Jeg er helt enig med deg! Det er fascinerende å tenke på at privatøkonomi er så enkelt, men allikevel så komplisert at vi kan skrive tusenvis av bøker og blogger om temaet. Jeg fokuserer aller mest på sparerate. Helt klart. Å sikre enn grunnleggende inntekt, og gjerne mer, er viktig, og det er essensielt å investere sparepengene i noe som vokser. Men fokuset for meg, og på Pengesnakk.no er hverdagsøkonomien og valg vi står i hver eneste dag.

Det å bruke lite penger i hverdagen er jo egentlig 2 ting; leve på mindre og spare mer. I tillegg til at man trenger mindre oppsparte midler for å leve på dem om man har lært seg å leve på lite.

Å innse at det å leve på mindre enn man må ikke går ut over livskvaliteten er stort. Jeg mener faktisk at et forhøyer livskvaliteten å bruke mindre enn man kan, og å ha denne bevisstheten rundt det. De største gledene finner man i de minste hverdagslige tingene, ikke i de dyre feriene og nyeste dingsene.

Men siden vi finner glede i så ulike ting mener jeg ikke at dingser og ferier er forbudt. Jeg vil bare at vi skal ta aktivte valg rundt hva vi bruker pengene våre på, og rette forbruket mot ting som virkelig betyr noe for oss.

Hvorfor tror du så mange mener at det godt liv forutsetter et høyt forbruk, når forskning viser at det ikke er noen slik sammenheng?

Jeg har merket at det er sånn, men greier ikke å forstå hvorfor. Det virker å være en felles misoppfatning at det å leve og det å bruke penger er to sider av samme sak, og det er det jo absolutt ikke!

Jeg møter dette hver gang jeg røper i et intervju hvor mye jeg sparer. Da blir det kommentert hvor kjedelig og meningsløst liv jeg må ha. Da blir jeg litt oppgitt. For det første fordi det er så feil! Jeg hadde aldri hatt et liv fullt av spareglede og jeg ikke syntes at sparingen faktisk ga meg glede. For det andre er det en unnskyldning mange som ville fått det bedre etter en gjennomgang av økonomien sin bruker for å slippe å ta tak. Å ikke innse at det går an å ha det bra og bruke mindre er en veldig ulønnsom hvilepute i lengden.

Et bevisst forhold til penger og forbruk gir større mening og glede enn det høyt forbruk har. I alle fall er det slik for meg

Hva er dine fem beste spareråd for en som vil komme i gang, men føler seg håpløst fastlåst i en situasjon med høyt forbruk, livsstilinflasjon og mange impulskjøp?

Steg 1 må være å innse at dette er ikke det livet du vil ha. Det gir ikke mening. Uten å innse dette har du ikke motivasjon nok til å endre deg.

Steg 2 blir å få oversikt over hvilke utgifter du må ha, og hvilke du ønsker ha. Bli mer bevvist på hvem du er, hva som gir deg glede og hvorfor du vil prioritere noe foran noe annet.

Steg 3 blir å prioritere bort det som ikke er viktig for deg

Steg 4 er gjennomføring. Bruk penger på det som er viktig for deg og dropp alt annet. Sett opp automatisk trekk til sparekontoen på lønningsdag. Er du vant med høyt forbruk som ikke er gjennomtenkt vil du ikke merke om et par tusen forsvinner allerede dag 1 eller 2 i mnd. Prøv det!

Steg 5 Invester. Har du kommet godt inn i en livsstil med mindre pengebruk og fast sparing? Da er det på tide å velge hvor stor buffer du skal ha, hvor mye gjeld du vil beholde og investere resten av sparingen din i noe som gir deg avkasting!

Har du andre inntekter enn arbeidsinntekten din?

Jeg tjener litt på diverse modelloppdrag og litt på å snakke om penger, bl.a. gjennom å holde foredrag.

Hva er dine tanker rundt det å investere i utleiebolig?

Det kan være en lønnsom business, men passer ikke for meg. Jeg er en bekymret type og liker ikke å ha ansvar for en utleiebolig. Litt annerledes blir tanken på å ha hus med hybel, som jeg faktisk drømmer om. Inntekten er ikke 100 % passiv, men nesten.

Å kjøpe og selge brukt er bra både for privatøkonomien og for miljøet, og du har en del erfaring med dette. Har du noen tips for hvordan man kan få god respons og oppnå en grei pris for noe man legger ut for salg?

Ja, jeg digger både kjøp og salg av brukt.

Når det gjelder å selge er det viktig med gode bilder, presis og riktig informasjon(tenk på hva de som skal kjøpe vil søke etter. Merkenavn(f.eks adidas), hva det er(f.eks fotballsko). Husk størrelser om det er sko eller klær. Mål på større gjenstander som seng og kommode. Søk opp lignende annonser for å finne riktig pris for det du selger.
Du startet tidlig med sparing og å tjene egne penger. Men hvis du kunne ha reist tilbake i tid i noen minutter og gitt deg selv ett råd som 20-åring, hva ville det ha blitt?

Godt spørsmål! Jeg ville bedt meg selv tenke enda mindre på hva det er forventet å bruke penger på, og enda mer på det JEG likte og liker.

Hvilke bøker, nettsider eller andre ressurser vil du anbefale for dem som ønsker å styrke kompetansen sin innenfor privatøkonomi eller ønsker å bli økonomisk uavhengige?

Den største resursen din her er faktisk deg selv. Finn ut av dine egne prioriteringer så er du langt på vei. Da har du et indre kompass du kan styre etter når du lurer på om du skal bruke penger eller spare penger. Økonomi er stort sett ikke noe mer avansert enn pluss og minus. Det er hvordan du vil velge å bruke pengene dine som utgjør forskjellen!

Kommentarer (3)

Solbriller fra Brillz

Sommeren nærmer seg, og for mange vil det medføre behov for nye solbriller. Er du mye ute i solen på sommeren, bør du absolutt bruke solbriller for å beskytte øynene dine, på samme måte som du bruker solkrem for å beskytte huden din.

Når du skal kjøpe solbriller, kan velge å gå for dyre merkebriller, eller mer prisgunstige alternativer. Går du for solbriller fra Brillz, får du tilgang til et stort utvalg solbriller til en lav pris. Brillz fører en rekke ulike modeller, inkludert modeller for barn, pilotbriller og sportsbriller. Alt i alt kan du velge blant over 500 ulike modeller. Kjøper du tre par solbriller, får du dem for totalt kr 249, inkludert frakt. Brillz er en norsk nettbutikk og du får solbrillene tilsendt rett hjem i postkassen din, som regel i løpet av noen få dager.

På nettsiden til Brillz er det også en egen solbrilleblogg, der du får gode tips om kjøp av solbriller, samt informasjon om trender og moter innen solbrillemarkedet.

 

Dette er et sponset innlegg.

Kommentarer

2019 – Status etter mars

Mars ble en god måned. Jeg sparte som vanlig kr 27 000, og min netto finansformue økte med kr 28 249, til totalt kr 3 180 481. Så langt i år har min netto finansformue økt med kr 279 254. Utviklingen siden starten på 2018 framgår av grafen nedenfor.

Kommentarer

Økonomisk uavhengighet – Fordeler og ulemper med indeksfond (20/24)

Alle som har fulgt meg på denne bloggen eller på Twitter en stund vet at jeg liker indeksfond. Innen finans er det imidlertid lite som er svart/hvit, for det er både fordeler og ulemper med det meste. I dette innlegget skal jeg derfor drøfte både fordeler og ulemper med indeksfond.

 

Fordeler med indeksfond

Indeksfond er billige

I Norge har mange indeksfond en årlig kostnad på 0,2 – 0,3 %, og noen er til og med gratis. Til sammenligning har veldig mange aktivt forvaltede fond en årlig kostnad på 1-2 %. Ser man kun på ett års sikt er ikke denne forskjellen så veldig stor, men ser man det over et helt investorliv, er den betydelig. En person som skjønte dette, og som brukte store deler av livet sitt på å prøve å få andre til å forstå det, var John Bogle, som skal ha sagt at «The miracle of compoundig returns is overwhelmed by the tyranny of compounding costs.”

Indeksfond kan ikke bli for store

Alle indeksfond samlet kan muligens bli for store (se eget punkt under ulemper om dette), men det enkelte fond kan ikke bli for stort, slik et aktivt forvaltet fond kan bli. Når et aktivt forvaltet fond blir stort, vil ofte forvalterne slite med å ta de samme posisjonene i markedet som når det var mindre. Det finnes mange eksempler på fond som har vært veldig gode som små, men som blir middelmådige når de blir store.

Ingen krise om forvalter slutter

I tradisjonelle aktivt forvaltede fond er resultatene ofte veldig avhengige av dyktig enkeltpersoner. Slutter de smarte hodene, kan fondet slutte å prestere. Slik er det ikke med indeksfond, for de er av natur mye enklere å forvalte.

Beviselig vanskelige å slå over lang tid

Utallige undersøkelser viser at de fleste aktivt forvaltede fond taper mot indeksfond over lang tid. Det er alltid noen aktivt forvaltede fond som gjør det bedre enn indeksfondene på kort sikt, men ser man over perioder på minst 10 år, er det veldig få aktivt forvaltede fond som klarer å levere meravkastning.

 

Ulemper

Indeksfond er kjedelige greier

Mange er ute etter noe mer enn avkastning når de investerer i aksjemarkedet. Kanskje er man ute etter litt spenning, man ønsker å lære og man vil i hvert fall kunne si at man prøvde. Indeksfond er lite egnet til å innfri disse ønskene.

Man kan ikke få meravkastning med indeksfond

Poenget med indeksfond er de skal gi en avkastning som er mest mulig lik indeksens, hverken mer eller mindre. Sammenligner man det enkelte indeksfond med den indeksen som fondet følger, kan man altså ikke håpe på meravkastning, slik man jo som regel gjør når man velger aktivt forvaltede fond. Bruker man en veldig bred indeks som benchmark, kan man imidlertid klare å skape meravkastning også ved å investere i indeksfond. Bruker man for eksempel en global indeks som benchmark, kan man ved å velge et indeksfond som følger den nordiske indeksen, teknologiindeksen eller lignende på de riktige tidspunktene klare å slå den brede globale indeksen. Jeg syns her det er viktig å skille på passiv investering og investering i indeksfond. Det kan være det samme, men trenger slett ikke å være det. Man kan være en veldig aktiv investor selv om man kun investerer i indeksfond.

Indeksfond har økt betydelig i popularitet de siste årene

I aksjemarkedet skal man alltid være litt på vakt når noe blir veldig populært. Det som alle vet og er enige om har ofte ingen stor verdi.

Indeksfond, og da særlig de brede, vil ofte investere i selskaper du ikke liker

«Diabetesfabrikken» Coca-Cola Company inngår for eksempel i S&P 500 og i mange globale indekser. Hvis du er opptatt av å kun investere i selskaper som du liker, er derfor ikke indeksfond noe for deg.

Du vil aldri bli skikkelig rik ved å investere i indeksfond

Er du ute etter å gjøre en kule i aksjemarkedet og bli søkkrik, er ikke indeksfond noe for deg. Jeg har aldri hørt om noen som ble milliardær ved å investere i indeksfond. Indeksfond er et fornuftig produkt for den jevne investor, og ikke noe for den superambisiøse som skal erobre verden.

Aksjemarkedet er avhengig av ulike typer aktører for å fungere optimalt, blant annet pga. likviditet

Analytikere, tradere og aktive fondsforvaltere har altså en viktig rolle. Indeksfond bidrar ikke all verden i denne sammenheng.

Indeksfond er turn off i selskapslivet

Er du av typen som liker å snakke om dine investeringer, har tro på egne evner til å finne feilprisinger og andre muligheter og omtaler deg som en aksjenerd, er neppe (kun) indeksfond det beste valget for deg.

 

Konklusjon

Det er både fordeler og ulemper knyttet til indeksfond, og jeg har kommet fram til at det er flere ulemper enn fordeler. To av fordelene – det at de er billige og det at de er vanskelige å slå over tid – mener jeg imidlertid er større enn summen av ulempene. Jeg mener derfor at det mest rasjonelle for de aller fleste er å ha alt eller mye av porteføljen plassert i indeksfond, og det er også slik jeg selv investerer. Hele min aksjeportefølje er plassert i to indeksfond – Storebrand Indeks Alle Markedet og KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks. Jeg vil aldri kunne si at jeg har doblet formuen det siste året med en slik strategi, men det er heller ikke målet mitt (selv om det selvsagt hadde vært morsomt å si det). Målet mitt er å bygge en finansiell portefølje steg for steg over mange år, og til dette formålet mener jeg at indeksfond er det opplagt beste valget.

 

Kommentarer

2019 – Status etter februar

Februar ble en god måned. Jeg sparte som vanlig kr 27 000, fordelt på kr 17 000 i aksjefond og kr 10 000 på bankkonto. Både aksjefondene og kryptovalutaene mine steg i verdi i februar, og alt i alt økte min netto finansformue med kr 119 760, til totalt 3 152 232. Utviklingen siden starten av 2018 framgår av grafen nedenfor.

Kommentarer (4)

Økonomisk uavhengighet – Hvordan ta bedre beslutninger (19/24)

Vi tar alle en rekke beslutninger hver eneste dag. Summen av alle beslutninger du har tatt så langt i livet har vært med på å forme den du er i dag – hvor god helse du har, hvor mange venner du har, hvilken jobb du har, hvor mye du tjener, hvor stor formue du har og så videre. Hvor dyktig du er til å ta beslutninger vil derfor bidra vesentlig til hvor raskt du kan klare å bli økonomisk uavhengig, og i dette innlegget skal jeg gi deg noen tips om hvordan du kan ta bedre beslutninger. La oss starte med fire tips fra den utmerkede boken Decisive av Dan og Chip Heath.

  1. Ikke nøy deg med de opplagte alternativene. Mange går inn i en beslutningsprosess med en enten/eller-innstilling. I noen tilfeller finnes det bare to alternativer, men ofte kan man komme fram til flere hvis man tenker seg litt om. Hvis du for eksempel bare er sånn halvveis fornøyd med jobben din, er de åpenbare alternativene enten å slutte eller å bli værende. Men hvis du tenker deg om, kan du kanskje komme fram til flere alternativer, for eksempel «er det noe jeg kan gjøre for å trives bedre i den jobben jeg har i dag?». En knep for å klare å komme fram flere alternativer er å tenke at de mest opplagte alternative ikke er aktuelle. Hva gjør du da?
  2. Vær på vakt for bekreftelsestendensen. Bekreftelsestendensen – det at vi (bevisst og ubevisst) velger ut den informasjonen som passer med våre antagelser om hvordan verden fungerer, og ser bort ifra informasjon som ikke stemmer med disse antagelsene – er veldig utbredt og den rammer oss alle fra tid til annen. Spør deg selv «er jeg nå et offer for bekreftelsestendensen?» når du skal ta en beslutning.
  3. Distanser deg fra beslutningen. Du bør, så langt det lar seg gjøre, ikke ta viktige beslutninger i affekt. Når du er sint, misunnelig eller har andre sterke følelser som herjer i kroppen, er du med all sannsynlighet ikke på ditt mest rasjonelle. Avvent å ta en beslutning til du er rolig og behersket.
  4. Ikke ha overdreven tro på at du kan spå noe om framtiden. Vi mennesker liker å tro at vi til en viss grad kan si hva som vil komme til å skje i framtiden, men i realiteten er vi veldig dårlige til dette. Prøv å unngå å ta beslutninger som ene og alene baserer seg på at noe spesifikt vil skje i framtiden.

Og er her noen øvrige tips:

  • Ikke stol for mye på autoriteter. Du har kanskje hørt om forsøk der menn iført laboratoriefrakker utgir seg for å være doktorer eller professorer og får de som er med på forsøket til å gjøre de merkeligste ting (for eksempel å gi andre dødelige støt). Vi mennesker har ofte stor respekt for autoriteter, noe som kan føre til gale beslutninger. Når det gjelder pengeplassering og finans er det for eksempel langt ifra noen fasitsvar, så råd fra eksperter på dette området må man alltid ta med en klype salt. Dette gjelder spesielt hvis personen som uttaler seg har en økonomisk interesse i hva du velger.
  • Bruk 10-10-10-teknikken. Dette er en teknikk som er utviklet av Suzy Welch og omtalt i boken 10-10-10, og den fungerer slik: Når du har kommet fram til et mulig alternativ for din beslutning, spør deg disse tre spørsmålene: Hva vil konsekvensene av dette valget være om 10 minutter? Om 10 måneder? Om 10 år? Poenget er å tvinge seg selv til å tenke både på de kortsiktige og de langsiktige konsekvensene av de valg man gjør.
  • Vær på vakt for beslutningstretthet. Å ta gode og gjennomtenkte beslutninger krever mye mental energi, og de fleste av oss blir fort slitne hvis vi må ta for mange beslutninger på en dag. Å bruke «innfallsmetoden» er mye mindre mentalt belastende, og selv om den ikke alltid fører til den mest optimale beslutningen, så kan du godt bruke den på beslutninger som ikke betyr så mye i den store sammenheng. Beslutninger som om du skal velge vanlig vann eller Farris som drikke til middagen, om du skal velge den lyseblå eller den blå skjorten på jobb eller om du skal ha ris eller pasta til gryteretten kan du godt ta der og da uten å tenke så nøye igjennom hva du går for. På den måten sparer du din mentale energi til de beslutningene som virkelig betyr noe.
  • Spør deg selv hva en person du har stor respekt for ville ha gjort? Warren Buffett er for meg en slik person når det gjelder investeringer. Buffett har over flere tiår knust indeksen og bygd seg opp til å bli en av verdens rikeste menn, så han vet opplagt mye om hvordan man skal «forvalte sitt pund». La meg ta et lite eksempel. Jeg lar meg tidvis fascinere litt av Norwegian. Selskapet har store ambisjoner, utfordrer det etablerte og har en ujålete toppleder som er lett å like. Når selskapets aksjer med ujevne mellomrom faller sterkt i pris tar jeg meg av og til i å ha lyst til å investere i selskapet. Men så spør jeg meg om Warren Buffett ville ha gjort det. Jeg kan jo ikke vite 100 % sikkert, men jeg vet at Buffett liker best selskaper som over mange år har hatt god og stabil inntjening, og at han ikke er veldig begeistret for høy gjeldsgrad. Jeg ser det derfor som sannsynlig at Buffett ikke ville ha investert i Norwegian, og det er for meg et varsko. Nå er selvsagt ikke dette noen perfekt metode, og jeg sier ikke at jeg alltid investerer slik Buffett ville ha gjort, men jeg tror det å distansere seg fra beslutningen ved å spørre seg hva en annen person ville ha gjort kan være svært nyttig i mange sammenhenger.

Ressurser

  • Boken Thinking, fast and slow av Daniel Kahneman
  • Boken The art of thinking clearly av Rolf Dobelli
  • Boken Decisive av Dan og Chip Heath
  • Boken Thinking in bets av Annie Duke
  • Nettsiden Farnam Street

Kommentarer (5)

« Forrige side« Eldre innlegg « Forrige side · Neste side » Nyere innlegg »Neste side »
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.