Pengeblogg

Jeg har brukt litt tid på å tenke igjennom hvilke økonomiske mål jeg skal sette meg for 2012, og i prosessen har jeg lagt vekt på følge kravene til gode mål og at det ikke skal bli for mange mål. Jeg har kommet fram til følgende to økonomiske mål for 2012:

1. Jeg skal investere minimum kr 150.000 i aksjefond i 2012.
2. Jeg skal ha en samlet brutto arbeidsinntekt på minimum kr 650.000 i 2012.

Begrunnelse for mål 1: Mitt langsiktige mål er å bli økonomisk uavhengig. For å klare dette, har jeg gjennom flere år investert i aksjemarkedet hver måned. Jeg anser aksjemarkedet som det beste stedet å plassere penger på lang sikt, gitt det risikonivået jeg føler meg komfortabel med. Å styrke min aksjeportefølje med kr 150.000 i 2012 vil bringe meg flere steg nærmere mitt langsiktige mål om økonomisk uavhengighet.

Hvor ambisiøst er mål 1: Hittil i 2011 har jeg investert kr 10.000 per måned i aksjefond, og dette forventer jeg også å gjøre resten av året. Totalt sett vil jeg derfor ha investert kr 120.000 i aksjefond når året er omme. Målet om å investere kr 150.000 i 2012 (i gjennomsnitt kr 12.500 per måned) representerer derfor en økning på 25 % fra 2011. Jeg anser dette som et ambisiøst mål.

Begrunnelse for mål 2: Jeg har i flere år vært opptatt av personlig økonomi, og er i dag i en situasjon der jeg har rimelig god kontroll på kostnadene mine og investerer pengene  mine til den forventede avkastningen og risikoen som jeg er komfortabel med. I denne situasjonen er det derfor naturlig for meg at jeg setter meg som mål å øke inntekten min.

Hvor ambisiøst er mål 2: I 2011 forventer jeg å ha en arbeidsinntekt på i underkant av kr 600.000. Målet for 2012 om å oppnå en arbeidsinntekt på minimum kr 650.000 representerer derfor en vekst i inntekten på cirka 10 % fra 2011. Jeg har i flere år klart å øke arbeidsinntekten min mer enn det en gjennomsnittlig arbeidstaker har klart, men har aldri tidligere økt arbeidsinntekten med 10 % fra et år til det neste. Jeg anser derfor også dette målet som ambisiøst.

Generelt om ambisjonsnivået i masterplanen: Alle som har fulgt med på denne bloggen en stund, vet at jeg mener at vi i stor grad skaper vår egen framtid, og at våre valg og vaner har mye større betydning på sikt enn tilfeldigheter og flaks. Jeg mener også at vi må ta ansvar for de valg vi har tatt tidligere i livet. Selv har jeg for eksempel valgt å gifte meg og få barn, og dette er valg jeg på ingen måte angrer på. Jeg har også valgt å bruke tid på å ta vare på helsen min. Disse valgene gjør imidlertid at jeg ikke har anledning til å bruke mye mer tid enn jeg allerede gjør på å nå mine øknomiske mål for 2012. Dette er ikke ment som en unnskyldning for å sette meg lavere mål enn jeg kunne ha gjort, men heller som en forklaring på hvorfor målene er satt slik de er. Andre konsekvenser av disse valgene er at jeg ikke har anledning til å bytte til en jobb som ligger langt fra der jeg bor og krever mye reisetid til og fra jobb eller en jobb som vil medføre mye reisevirksomhet. Videre har jeg mulighet til å kutte i mine personlige kostnader, men begrenset mulighet til å kutte i familiens felleskostnader.

Til slutt vil jeg understreke at dette er mål som er satt for akkurat meg og som tar utgangspunkt i min økonomiske situasjon. Jeg vil på ingen måte anbefale noen å kopiere disse målene. For noen er dette store mål, for andre er de små.

I januar 2012 har jeg skrevet innlegg på denne bloggen i tre år. Jeg har primært skrevet generelt om penger og selvutvikling, og i liten grad skrevet om egen økonomi og egne mål. Jeg har fått mange fine tilbakemeldinger på det jeg har skrevet, men flere av leserne mine har etterlyst mer informasjon om hva jeg selv gjør. De vel tre siste månedene i 2011, og i hele 2012, skal jeg derfor skrive mye mer om egen økonomi og egne mål på denne bloggen. I resten av september, oktober, november og desember i år vil jeg ta leserne steg for steg gjennom prosessen med å utvikle en «masterplan» for 2012, og i 2012 vil jeg jevnlig skrive om status, framgang og utfordringer knyttet til mine mål for 2012.

Det er hovedsaklig tre grunner til at jeg ønsker å gjøre en ny vri på Pengeblogg for 2012:

1. Jeg vil bevise overfor meg selv og andre at det jeg skriver om ikke bare er teori, men at det faktisk fungerer og gir resultater i praksis. Jeg har for så vidt praktisert det jeg skriver om i mange år, og resultatene har vært gode, men denne gangen skal jeg spille med åpne kort og skru opp ambisjonsnivået et par hakk.
2. Forhåpentligvis få nyttige tilbakemeldinger fra mine lesere, som vil hjelpe meg på veien og sørge for at jeg beholder det nødvendige fokuset.
3. Bevege meg et par solide steg mot mitt ultimate mål om å bli økonomisk uavhengig.

Jeg leser mye, i gjennomsnitt minst én bok i uken. Etter spørsmål fra en leser vil jeg i dette innlegget skrive litt om hva jeg liker å lese.

Jeg leser bøker om penger og selvutvikling. Dette har jeg skrevet mye om tidligere på denne bloggen, så jeg skal ikke utdype dette noe nærmere her.

Jeg leser bøker som gjør at jeg forstår mennesker og menneskers adferd bedre. Dette er for eksempel bøker innenfor fagområdene psykologi, sosiologi og sosialantropologi.

Jeg leser bøker som gjør at jeg forstår den tiden vi lever i på en bedre måte. Dette er eksempelvis bøker om globalisering, kapitalisme, frihandel og teknologi. På dette området vil jeg komme med en særlig anbefaling av bøkene til Thomas Hylland Eriksen. Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi ved universitetet i Oslo, og har skrevet en rekke bøker innenfor sitt fagfelt. I tillegg har han skrevet flere bøker som nok er litt på siden av det han egentlig forsker på og foreleser om, men som likevel er meget interessante og lærerike.

Jeg leser bøker om markedsføring og forbrukeradferd, som er en del av økonomifaget som jeg er spesielt interessert i.

Jeg leser også noen biografier, særlig biografier av/om mennesker som har utrettet mye eller som på annet vis har levd spesielt interessante liv. Videre hender det at jeg leser bøker om språk og det å skrive.

Jeg leser i liten grad skjønnlitteratur. Jeg leste endel krim og romaner tidligere, men prioriterer nå å lese faglitteratur.

20 anbefalte bøker (for anbefalte bøker om penger og selvutvikling, se her):

1. The world is flat – Thomas Friedman
2. Globalisering – åtte nøkkelbegreper – Thomas Hylland Eriksen
3. Øyeblikkets tyranni – Thomas Hylland Eriksen
4. Storeulvsyndromet – Thomas Hylland Eriksen
5. Søppel – Thomas Hylland Eriksen
6. Microtrends – Mark Penn
7. Ten deadly marketing sins – Phillip Kotler
8. On writing well – William Knowlton Zinsser
9. The post-american world - Fareed Zakaria
10. The dip – Seth Godin
11. Why we buy – Paco Underhill
12. On writing – Stephen King
13. Nextopia – Micael Dahlén
14. Skriv for nettet – Christine Calvert
15. Freakonomics – Stephen J. Dubner og Steven D. Levitt
    
16. SuperFreakonomics – Stephen J. Dubner og Steven D. Levitt
17. The tipping point – Malcolm Gladwell
18. Blink – Malcolm Gladwell
19. Ona fyr – Ingebrigt Steen Jensen
20. Positioning – Al Ries og Jack Trout

Hva leser du?

Jeg liker å holde meg litt i form. I sommerhalvåret gjør jeg dette hovedsaklig ved å jogge, og med ujevne mellomrom løper jeg en 3.000-meter på tid for å sjekke hvor god kondisjonen er. Jeg presser meg da så hardt jeg klarer. Disse løpeturene har lært meg to svært viktige prinsipper for suksess:

• Forvent motgang. Når jeg løper en 3.000-meter på tid, kommer jeg ofte til et punkt (vanligvis et sted mellom én og to kilometer) hvor det er såpass ubehagelig at jeg sterkt vurderer å gi opp og heller prøve igjen en gang senere. Tidligere valgte jeg ofte å gi opp når jeg kom til dette punktet, med det resultatet at jeg var skuffet over meg selv resten av den dagen. Etterhvert innså jeg derimot at jeg måtte forvente å komme til et slikt punkt hvis jeg presset meg hardt, og at jeg ved å bestemme meg på forhånd for at jeg skal fullføre likevel, økte sjansene betydelig for at jeg faktisk fullførte. Slik er det også på mange andre områder i livet. Har du satt deg ambisiøse mål, vil du garantert møte motgang før eller senere. De fleste gir opp når de møter sterk motgang, men noen få, de som virkelig utretter mye i livet, kjemper seg gjennom motgangen og fortsetter sin ferd på vei mot målet sitt.
• Ikke gå ut for hardt. Enkelte ganger har jeg startet å løpe i et for høyt tempo, med det resultatet at jeg blitt utslitt lenge før jeg har sprunget 3.000 meter. Etter mange slike løp vet jeg at jeg oppnår de beste tidene når jeg løper relativt langt under maks i starten og heller øker tempoet etterhvert. Dette gjelder også på mange andre områder i livet. Skal du begynne å øke kompetansen din og tror du kan klare å lese to bøker per uke, begynn heller med ei bok i uka og øk heller på etterhvert. Skal du begynne å betale deg selv først og tror du kan klare 25 % av netto utbetalt lønn, begynn heller med 20 % og øk prosenten etterhvert. På lang sikt kommer du i de fleste tilfeller lenger ved å gjøre det på denne måten.

For en middels godt trent person varer en 3.000-meter et sted mellom 10 og 15 minutter. Men selv om det bare tar noen minutter å løpe en slik distanse, så representerer den på mange måter en «verden i miniatyr» og kan lære deg en hel del om suksess

Det er delte meninger om hvor stor betydning det å tenke positivt har for den som ønsker å gjøre suksess på et eller annet område. I enkelte selvutviklingbøker, for eksempel i The secret av Rhonda Byrne og The power of positive thinking av Norman Vincent Peale, virker det nærmest som om det å tenke positivt er den viktigste faktoren, mens andre bøker hevder at det å tenke positivt spiller liten rolle. Hvem har rett?

Slik jeg ser det, er ikke det å tenke positivt i seg selv av avgjørende betydning for å oppnå suksess. La meg illustrere dette med et eksempel. To person, Jens og Sigurd, har bestemt seg for å bli rike i løpet av ti år. Jens leser om det å betale seg selv først, og setter umiddelbart i gang med å betale seg selv først 20 % av netto utbetalt lønn hver måned. Pengene plasserer han i et nøye utvalgt aksjefond. Sigurd derimot, bruker alt han tjener hver måned, og mener at han i løpet av ti år helt sikkert vil finne en eller annen metode som gjør at han kan bli rik på kort tid. Når det gjelder humør og syn på livet, skiller de to seg veldig fra hverandre. Jens er alltid smådeprimert og syns synd på seg selv. Sigurd er evig optimist og tror at alle andre vil han vel. Etter ti år er Jens blitt en holden mann, mens Sigurd fortsatt går og leter etter en rask vei til rikdom.

Eksempelet er satt på spissen, men poenget er at det er det man gjør som skaper resultater, og ikke det man tenker. På den annen side er det opplagt slik at det som regel ikke er noen ulempe å tenke positivt. Alt annet likt, så blir det meste enklere dersom man er positiv enn dersom man er negativ. Men man kommer ikke utenom at det er konkrete handlinger som skaper resultater.

Når børsene raser og det er turbulente økonomiske tider, får økonomene gjerne gjennomgå. Mange syns det er rart at sjefsøkonomer, porteføljeforvaltere, aksjeanalytikere og andre med flott tittel kan få så godt betalt, når det viser seg gang på gang at de ikke har særlig greie på hvordan aksjemarkedet og økonomien vil utvikle seg framover. Flere ganger har jeg skrevet på denne bloggen at aksjekursene påvirkes av så utrolig mange forhold, som tillegges ulik vekt til ulike tider, at det er umulig å forutsi hvordan markedet vil utvikle seg. Likevel velger mange økonomer å uttale seg om hvordan de tror framtiden vil bli.

Men er økonomene nødvendigvis så mye verre enn andre yrkesgrupper? Jeg tror egentlig ikke det. Det finnes uttallige eksempler på elendige spådommer. Et klassisk eksempel er IBM-sjefen Thomas J. Watson som skal ha uttalt at det er et market for om lag fem datamaskiner i hele verden. Andre eksempler finnes innenfor teknologi, medisin og naturvitenskapen. For eksempel var det nesten ingen som forutså hvor gedigent internett skulle bli, eller hvor populært sms skulle bli. Også de som har som primær arbeidsoppgave å si noe om framtiden, nemlig såkalte trendforskere, har gang på gang vist seg å ta feil. Påstanden min om aksjemarkedet ovenfor ser derfor ut til å kunne gjøres mer generell – hvordan framtiden vil bli avhenger av så utrolig mange forhold, og disse forholdene tillegges ulik vekt til ulike tider, at det er umulig å forutsi hvordan den vil bli.

Har du satt deg et stort mål som du ikke helt vet hvordan du skal nå? Eller har du kommet et stykke på vei mot målet ditt, men syns at framgangen er for treg eller har stoppet opp?

En god metode for å komme i gang eller komme videre på, er å stille seg følgende fire spørsmål:

1. Hva kan jeg begynne med for å nå målet mitt?
2. Hva kan jeg gjøre mer av for å nå målet mitt?
3. Hva kan jeg slutte med for å nå målet mitt?
4. Hva kan jeg gjøre mindre av for å nå målet mitt?

Denne metoden skiller seg fra mange andre metoder og teknikker ved at den angriper problemet fra fire ulike vinkler, noe som øker sannsynligheten for at du finner én eller flere løsninger som faktisk fungerer.

La oss se på et eksempel. Du har satt deg som mål å øke inntekten din med kr 100.000 kommende år, men vet ikke helt hva du skal gjøre for å nå dette målet. Du stiller derfor deg selv de fire spørsmålene:

1. Hva kan jeg begynne med for å nå målet mitt? Jeg kan begynne å lese karrierebøker og bøker som kan hjelpe meg med å bli flinkere til å forhandle og overtale.
   
2. Hva kan jeg gjøre mer av for å nå målet mitt? Jeg kan oftere møte opp tidlig på jobb og bruke den ekstra tiden til å planlegge dagen min, slik at jeg får mer gjort og kan levere arbeid av høyere kvalitet.
   
3. Hva kan jeg slutte med for å nå målet mitt? Jeg kan helt slutte med å baksnakke sjefen og kollegaene mine.
   
4. Hva kan jeg gjøre mindre av for å nå målet mitt? Jeg kan bruke mindre av arbeidstiden min til å surfe på internett og lese aviser.

Etter å ha iverksatt de fire løsningene du har kommet fram, har du sannsynligvis enten nådd målet ditt eller ihvertfall kommet et stykke på vei. Dersom du ikke helt har nådd målet ennå, stiller du deg selv de fire spørsmålene en gang til, og slik fortsetter du inntil målet ditt er nådd. Bruk kaizen-tankegangen – det er alltid noe du kan gjøre for å bli enda litt bedre og enda litt flinkere.

Prøv denne metoden neste gang du setter deg et mål. Selv har jeg brukt den både på økonomiske mål og treningsmål, og den fungerer utmerket.

I dag falt hovedindeksen på Oslo Børs med nesten seks prosent. Dette er en svært stor nedgang på én enkelt dag. Har du investert penger i aksjemarkedet, kjenner du kanskje at du er litt nervøs nå.

Se for deg en mann som i rolig tempo går opp en veldig lang, slakk bakke. Han har jevn fart, sterke steg og du er ikke det minste i tvil om at han vil klare å nå toppen uten problemer. Med seg på turen har han en smågal hund. Hunden går av og til flere meter i feil retning, for deretter å spurte forbi sin eier, for deretter å stoppe opp og bjeffe litt (uten at du skjønner hvorfor den bjeffer) og så videre. Slik holder han på, og du føler deg slett ikke sikker på hvor denne hunden vil ende opp.

Du begynner kanskje å forstå sammenhengen her? På lang sikt er aksjemarkedet som mannen – den langsiktige trenden har alltid vært stigende. På kort og mellomlang sikt derimot, er aksjemarkedet som hunden – bevegelsene er tilfeldige og ingen vet hva som vil skje. Du velger selv om du vil følge med på mannen eller hunden. Selv blir jeg imidlertid så stresset av å se på den smågale hunden at jeg velger å følge med på mannen.

Her er arbeidslivets syv dødssynder:

1. Å slutte å lære. Dersom du ikke har lært noe nytt i jobben din de siste årene, har du stagnert. Fokus på livslang læring er helt nødvendig i dagens arbeidsmarked.
2. Å godta dårlige betingelser. Det er et ordtak som sier at arbeidstakere jobber akkurat så hardt at de ikke får sparken, og arbeidsgivere lønner akkurat så godt at arbeidstakerne ikke sier opp. Dette ordtaket er kynisk, men det ligger mye sant i det. Ikke gå i denne fellen. Stå på mer enn gjennomsnittlig og bli en verdifull arbeidstaker, og forvent og forlang gode betingelser som en følge av dette.
3. Å fokusere for mye på neste lønning. Mange nærmest drømmer om alt de skal gjøre når neste lønn kommer på konto, og bruker opp hele lønnen sin hver måned. Dette er kortsiktig tankegang som ikke bidrar til langsiktig suksess. Sett deg langsiktige mål, løft blikket og invester deler av inntekten din hver måned, og du vil garantert ikke angre om noen år.
4. Å velge å jobbe framfor det som er enda viktigere. Mange velger å bruke tiden til å jobbe masse framfor å være sammen med familie og venner eller å ta vare på helsen sin. På sikt vil dette alltid straffe seg. Vær bevisst på at et balansert liv er det eneste som fungerer på sikt.
5. Å sutre og klage. Å sutre og klage over dårlig lønn, udugelig sjef og kjedelige kollegaer kommer det aldri noe godt ut av. Du har valgt den jobben du har. Gjør det beste ut av situasjonen, eller finn deg en annen jobb.
6. Å tro at du ikke har alternativer. Mange som har utdannet seg til et spesifikt yrke, det være førskolelærere, lærere, sykepleiere og så videre, tror at deres utdanning gjør at de er nødt til å ha den samme jobben hele livet. Det finnes imidlertid mange eksempler på mennesker som arbeider med noe helt annet enn det de er utdannet innen. Og det betyr slett ikke at utdannelsen deres er bortkastet. I de fleste tilfeller har man lært noe nyttig under utdannelsen, selv om man ikke direkte bruker det i arbeidslivet.
7. Å tro at alt vil bli bedre bare du får lønnspålegg. De fleste regulerer automatisk kostnadsnivået sitt i forhold til inntekten de til enhver tid har. Klarer du ikke å spare i dag, er det derfor lite sannsynlig at et lønnspålegg vil hjelpe noe særlig.

De siste ukene har det vært veldig turbulente tider i verdens aksjemarkeder. Hva kan du som fondssparer gjøre for å komme best ut av en slik periode? Dette kommer litt an på situasjonen din. La oss se på noen typiske situasjoner:

• Du har allerede en spareavtale i én eller flere aksjefond. For deg som allerede har en spareavtale, vil jeg anbefale å la spareavtalen bestå. I perioder med kraftige fall i aksjemarkedet vil fondsandelene være på billigsalg, og det å stoppe en spareavtale i en slik situasjon vil på sikt være lite gunstig. Det aller beste du kan gjøre, dersom du har økonomisk handlingsrom til det, er å øke det månedlige sparebeløpet. Mange har hatt den samme spareavtalen i flere år, uten å øke sparebeløpet når lønnen har økt.
• Du har et større engangsbeløp som du ønsker å investere i aksjefond. Ingen vet med sikkerhet om aksjemarkedet vil være høyere eller lavere priset om tre eller seks måneder enn det er per i dag. Har du et større engangsbeløp som du skal investere i aksjefond, vil jeg derfor anbefale å dele beløpet i seks, og deretter investere pengene månedlig over det neste halvåret.
• Du vurderer å etablere en spareavtale i et aksjefond. Dersom du vurderer å etablere en spareavtale, vil jeg anbefale å ikke vente noe lenger og etablere en spareavtale så raskt som mulig. Husk at det er «time in the market» og ikke «timing the market» som gir gode resultater på sikt