Trendfølging kan både være en metode i seg selv og en del av en mer sammensatt metode i aksjemarkedet. Trendfølging går ut på at man kjøper aksjer som er inne i en positiv trend, og beholder dem så lenge den positive trenden vedvarer. Skal man benytte trendfølging som metode, må man ha tro på at aksjekursene ikke beveger seg helt tilfeldig, men at det eksisterer trender som lar seg utnytte. La meg illustrere dette gjennom to fiktive aksjer:
- Aksje A har hatt en positiv kursutvikling både siste år, siste måned og siste uke.
- Aksje B har hatt en negativ kursutvikling både siste år, siste måned og siste uke.
«Teorien» bak trendfølging tilsier at aksje A er et bedre kjøp enn aksje B, fordi aksje A er inne i en positiv trend, mens aksje B er inne i en negativ trend. Sjekker man hvordan disse to aksjene har gjort det ett år fram i tid, skal det altså i følge teorien være en større sannsynlighet for at aksje A fortsatt har utviklet seg godt enn at aksje B plutselig har gått fra å være en taperaksje til å bli en vinneraksje. Det er viktig å understreke at vi her snakker om sannsynligheter, og at det ikke finnes garantier.
Trendfølging i sin reneste form er på én måte en svært enkel strategi, da den kun forutsetter at du har tilgang til kursdata, noe som finnes gratis tilgjengelig i aviser og på ulike nettsider. I praksis er metoden likevel ikke så enkel, da den forutsetter stor selvdisiplin og at man har kontroll på følelsene sine. Min oppfatning er likevel at trendfølging er en metode som passer godt for nybegynnere i aksjemarkedet, fordi den er en god «læremester» når det gjelder hva som kreves for å lykkes om investor eller trader.
En viktig forusetning for å lykkes med trendfølging er at man ikke trader mot markedet, altså kjøper aksjer når totalmarkedet utvikler seg negativt. Dette har igjen med sannsynligheter å gjøre. Hvis aksjemarkedet for eksempel et år stiger i verdi med 20 %, skyldes dette at majoriteten av aksjene som utgjør totalmarkedet utvikler seg positivt. Og motsatt, i et år hvor totalmarkedet faller kraftig i verdi, vil dette skyldes at de fleste aksjer som utgjør totalmarkedet faller i verdi. Å prøve å finne de få aksjene som utvikler seg positivt mens totalmarkedet utvikler seg negativt, er svært krevende og sannsynligheten for at du vil lykkes med en slik strategi er liten. En viktig del av det å lykkes som trendfølger er altså at man klarer å holde seg unna aksjemarkedet i tider der totalmarkedet utvikler seg negativt. En annen viktig forutsetning er at man raskt må kunne kjøpe og selge aksjer når man benytter trendfølging. Man bør derfor primært holde seg til meget likvide aksjer når man bruker denne teknikken.
I del to av dette innlegget skal vi se på hvordan vi kan lage en konkret strategi for trendfølging.
I mange tilfeller er det slik at det er en sterk sammenheng mellom grad av innsats og hvilke resultater du oppnår. La oss ta matlaging som et eksempel. Ved å investere noen få timer per måned i å lese og eksperimentere på kjøkkenet, kan du bli en habil hobbykokk, som kan imponere venner med gode hjemmelagde retter. Skal du bli kokk på en god restaurant, må du i de fleste tilfeller ta utdannelse innen faget og bruke mange timer per uke på å lære deg matlaging. Og skal du bli den neste Eivind Hellstrøm, må du være villig til å jobbe langt utover normal arbeidstid i mange år. Et annet eksempel er innen idrett. Er målet ditt å fullføre et fem kilometer langt skirenn, holder det at du trener litt på forhånd. Skal du fullføre Birken, må du legge ned mye mer trening. Og skal du konkurrere med Petter Northug, må du være villig til å sette stort sett alt annet til side for å få tid til å trene tilstrekkelig.
I aksjemarkedet gjelder ofte ikke denne sammenhengen. Det er kanskje lett å tro at dersom man ved å investere passivt i fond kan oppnå en avkastning på 10 % per år, og dersom man ved å være investor på heltid kan oppnå en avkastning på 20 % per år, så vil en person som bruker et par timer per uke til dette lett kunne oppnå en avkastning på 15 %. I praksis vil imidlertid ofte sistnevne person oppnå en avkastning som er lavere enn 10 % per år. Hvordan kan dette henge sammen? Grunnen til dette er at konkurransen i aksjemarkedet er knallhard og nådeløs. Vi kan sammenligne det med å gå i ringen med verdensmesteren i tungvekt. Om du er en sofagris eller trener et par dager i uka på helsestudio spiller ikke så stor rolle. Du vil helt sikkert tape kampen, og du skal være glad hvis du i det hele tatt overlever. I aksjemarkedet vil de fleste «halvstuderte» aktørene pådra seg alt for store kurtasjekostnader, begå alle de klassiske nybegynnerfeilene og dermed ikke klare å skape meravkastning. Jeg vil understreke at jeg her snakker om langsiktig meravkastning. Det finnes mange systemer som fungerer bra av og til, men som over tid likevel ikke klarer å slå markedet.
Nå finnes det selvsagt unntak til dette. Jeg har satt det veldig på spissen. Poenget mitt er at dersom du kun har anledning til å bruke litt tid på aksjer, er sannsynligheten stor for at du oppnår en lavere avkastning enn det passiv investering i fond vil gi. De fleste vil komme best ut av det ved å plassere pengene sine i nøye utvalgte fond, og heller bruke tiden sin på å øke arbeidsinntekten sin, slik at de etterhvert kan kjøpe flere og flere fondsandeler.
Jeg har det meste av min finansformue plassert i globale aksjefond. Totalt sett har de fondsandelene jeg eide ved nyttår omtrent den samme verdien i dag som da. Årets fire første måneder har altså vært ganske kjedelige når det gjelder avkastning i mine aksjefond, og av og til kan jeg høre markedet skrike til meg:
«Selg deg ut. Enkelte land og bransjer er inne i en positiv trend, så ikke la pengene dine mugne i diversifiserte globale fond. Kom igjen, finn på noe mer spennende. Litt action har aldri skadet noen.»
Jeg velger å ikke høre på markedet. Det er nettopp søken etter «action» i aksjemarkedet som fører til at mange taper penger der. Det er de tålmodige som ikke lar seg lokke av markedets forførende rop om spennende muligheter som oftest kommer best ut av det på sikt. Bare spør Warren Buffett. Lite sexy over hans investeringsfilosofi, men den har fungert utrolig godt over mange tiår.
Nå mener jeg selvsagt ikke at man skal sitte på sine fondsandeler for enhver pris. Det er stor forskjell på fond, og et fond som en gang var et vinnerfond, kan nå være et taperfond. Men de fondene som jeg er investert i, som alle er aktivt forvaltede fond, er høyt rangert både av Morningstar og Dine Penger. I tillegg har de gitt bedre avkastning enn de indeksene de sammenligner seg med så langt i år. Jeg ser altså ingen grunn til å gjøre noen endringer per i dag, selv om markedet stadig prøver å lure meg ut på glattisen.
Hvordan vil aksjemarkedet utvikle seg de kommende årene? Har ikke peiling, og det har heller ikke noen av dem som har flotte titler som investeringsdirektør, aksjestrateg eller sjefsøkonom. Mulig dette kommer som en overraskelse på mange, men å lage prognoser for hvordan aksjemarkedet vil utvikle seg, er som å si noe om hvordan været vil bli flere måneder fram i tid. Men mens meterologer stort sett er så ærlige at de sier at det er umulig å si noe om været så langt fram i tid, hoster som regel økonomer opp en prognose når de blir spurt, selv om det egentlig ikke er mulig å gi noe fornuftig svar. Prisutviklingen i aksjemarkedet påvirkes av så mange ulike forhold at det er bortkastet tid å lage prognoser for utviklingen. Du kan ansette en person som har topp utdannelse og lang erfaring, gi han ti millioner i årslønn og den flotteste firmabilen som er å oppdrive, men en prognose som er til å stole på vil han eller hun aldri klare å utarbeide.
Av en eller annen grunn slipper økonomene stort sett unna når de kommer med prognoser som viser seg å være feil. Og blir de konfrontert med sine elendige prognoser, har de som regel en eller annen dårlig unnskyldning på lur. I boken Den lille boken om adferdsinvestering av James Montier (anbefales) skriver forfatteren om fem typiske unnskyldninger som «ekspertene» bruker:
- «Hvis bare det og det hadde hendt, så ville min prognose vært riktig.»
- «Det skjedde noe som ikke var med i prognosemodellen, så prognosen ble derfor feil. Hadde ikke dette skjedd, ville prognosen vært riktig.»
- «Jeg traff ikke helt, men havnet ikke så langt unna sannheten.»
- «Prognosen min er riktig, det vil bare ta litt lenger tid enn jeg først antok.»
- «Du kan ikke dømme meg ut ifra én enkelt prognose. Alle gjør feil av og til.»
Etter å ha fulgt med i finanspressen i flere år, kjenner jeg igjen alle disse unnskyldningene. Men selv om de blir brukt i utstragt grad, syns jeg ikke noen av dem er særlig gode. Det de egentlig burde ha sagt når de ble spurt om en prognose, var noe slik som dette: «Vet du hva, aksjemarkedet påvirkes av utrolig mange ulike forhold, og disse forholdene påvirker markedet i ulik grad på ulike tidspunkt. Jeg må derfor ærlig innrømme at jeg ikke aner hvordan aksjemarkedet vil utvikle seg i tiden framover». Problemet med en slik uttalelse er at den sannsynligvis vil føre til at denne personen aldri mer blir spurt om en prognose. I verste fall vil en slik uttalelse aldri komme på trykk, fordi det er ikke slikt folk vil høre. Folk flest liker mye bedre skråsikre uttalelser som «våre beregninger viser at markedet skal opp 15 % det neste året».
Mange nordmenn sparer og investerer i aksjefond. Noen har investert et større beløp på et mer eller mindre tilfeldig tidspunkt, noen kjøper nye andeler når de har overskuddslikviditet og andre har en spareavtale der de kjøper fondsandeler for et fast beløp hver måned.
I dette innlegget skal vi se på et par enkle strategier for å øke avkastningen du oppnår i aksjefond. La oss ta utgangspunkt i et aksjefond som over en periode på 10 år har følgende verdier på sine andeler ved starten av året:
- År 1: 100
- År 2: 115
- År 3: 95
- År 4: 80
- År 5: 100
- År 6: 130
- År 7: 170
- År 8: 200
- År 9: 140
- År 10: 190
- År 11: 260
Noen kommentarer til utviklingen i dette fiktive aksjefondet:
- Hvis man kjøper andeler i starten av år 1 og selger de i starten av år 11, har man oppnådd en årlig avkastning på om lag 10 %.
- I løpet av de 10 årene stiger andelene i verdi 7 år og faller i verdi 3 år.
La oss så se på tre ulike investeringsstrategier:
Strategi 1 – Kjøp én aksjefondsandel per år
Dersom man kjøper én andel i dette aksjefondet hvert år, vil man i løpet av 10 år sitte med 10 andeler som man til sammen har betalt kr 1.320 for. Disse vil man kunne selge for kr 2.600 i begynnelsen av år 11, noe som gir en samlet avkastning på 97 %.
Strategi 2 – Spareavtale (kr 100 per år)
Kjøper man fondsandeler i dette fondet for kr 100 per år, vil man etter 10 år sitte med 8,27 andeler. Disse vil man kunne selge for kr 2.150 i begynnelsen av år 11, noe som gir en samlet avkastning på 115 %.
Strategi 3 – Halv innsats ved oppgang, dobbel innsats ved nedgang
I strategi 3 investerer man kr 100 i begynnelsen av år 1. Etterfølgende år investerer man kr 50 i begynnelsen av år der fondsandelene har steget i verdi foregående år, og kr 200 i år der fondsandelene har falt i verdi foregående år. I løpet av tiårsperioden vil man da ha kjøpt totalt 9,16 fondsandeler. Disse vil man kunne selge i begynnelsen av år 11 for kr 2.381, noe som gir en samlet avkastning på 138 %.
Som vi ser, er det relativt stor forskjell på hvor høy avkastning man oppnår ved bruk av de ulike strategiene. Forskjellen på strategi 1 og strategi 3 er på hele 41 prosentpoeng. Hvorfor er det slik? Grunnen til forskjellene er at man ved bruk av strategi 2 og 3 kjøper flere andeler når de er på «billigsalg», dvs. i år der andelene har falt i verdi foregående år. Dette gjør at gjennomsnittsprisen faller og avkastningen øker. Med andre ord utnytter man svingningene i markedet på en bedre måte enn ved bruk av strategi 1.
Her er en samling av typiske tabber som mange gjør i aksjemarkedet. Noen av disse har jeg også skrevet om tidligere, men jeg har likevel valgt å ta dem med her, slik at alle tabbene er samlet i ett og samme innlegg.
Tabbe 1 – Å kjøpe mer av en aksje du har tapt penger på
Dersom en aksje du har kjøpt faller i verdi, bør du erkjenne at du har valgt en dårlig aksje og selge den. Mange gjør det stikk motsatte. De ser at aksjen faller i verdi og tror derfor at den automatisk nå er et enda bedre kjøp. Men å kaste penger etter dårlige aksjer, er en meget dårlig strategi. Kvitt deg med taperaksjene!
Tabbe 2 – Å ikke ha en klart definert stop loss
En stop loss sier noe om når du skal selge en aksje som faller i verdi etter at du har kjøpt den. Du bør bestemme deg for en stop loss før du kjøper en aksje. Etter at du har kjøpt den, er det mye vanskeligere å opptre helt rasjonelt. Ha derfor alltid definert en stop loss før du kjøper en aksje.
Tabbe 3 – Å høre på de evige pessimistene
Det er alltid både positive og negative krefter som påvirker kursutviklingen i aksjemarkedet. Enkelte «eksperter» legger nesten kun vekt på de negative kreftene, og konkluderer derfor alltid med at man ikke bør kjøpe aksjer akkurat nå. Historien viser derimot at den langsiktige trenden i markedet er stigende, så de som hører for mye på de evige pessimistene, taper som regel penger på sikt.
Tabbe 4 – Å diversifisere for lite
Å kjøpe kun én aksje er forbundet med svært stor risiko. Jeg er i utgangspunktet ikke motstander av å kjøpe kun én aksje, men dette forutsetter at du ikke kjøper for en stor sum penger (hva som er en «stor sum penger» vil variere fra person til person). Går du derimot inn i aksjemarkedet med en betydelig pengesum, vil jeg sterkt fraråde å kjøpe kun én aksje. Risikoen for et betydelig tap er rett og slett for stor.
Tabbe 5 – Å diversifisere for mye
Dersom det skal være noe poeng i å bruke tid og krefter på å kjøpe enkeltaksjer, må du sette deg som mål å slå indeksen over tid. Grunnen til dette er at du kan oppnå avkastningen til indeksen ved å kjøpe andeler i et billig indeksfond. Klarer du ikke å slå indeksen, kaster du altså bort tid og penger. Kjøper du svært mange ulike aksjer, vil du sannsynligvis oppnå en avkastning som er veldig lik indeksens. Dersom du for eksempel kun har tid til å bruke to-tre timer på aksjemarkedet per uke, og velger å ha en portefølje på 50 aksjer, er det lite sannsynlig at du klarer å oppnå noe særlig meravkastning. Ikke kjøp flere aksjer enn du klarer å følge opp.
Tabbe 6 – Å kjøpe en aksje med bakgrunn i et tips
Å kjøpe en aksje med bakgrunn i et tips man har mottatt, er en vanlig nybegynnerfeil. Det er mange grunner til at du ikke bør kjøpe med bakgrunn i tips. For det første er det å velge ut de riktige aksjene bare én del av et godt system. Når du skal selge er vel så viktig, men dette sier de fleste som gir tips lite eller ingenting om. For det andre er det mange som tror de har peilig og derfor gir tips til andre, men som egentlig vet svært lite om aksjer og aksjemarkedet. For det tredje er slike tips ofte allerede gamle når de når deg. Kanskje sto tipset i en næringslivsavis i forrige uke. Da er det svært lite sannsynlig at det er noe å tjene på tipset. For det fjerde må du fullt og helt ta ansvar for de aksjene du kjøper og selger for å lykkes i aksjemarkedet. Hører du på tips ifra andre, er det lett å skylde på den du mottokk tipset fra dersom du taper penger på aksjen.
Tabbe 7 – Å stadig endre systemet
Å lykkes i aksjemarkedet er ikke nødvendigvis så veldig spennende. Å følge det samme systemet over lang tid, syns mange er kjedelig. Dette henger nok noe sammen med at mennesker som prøver seg i aksjemarkedet, ofte er personer som liker spenning og risiko. De kjeder seg når de må gjøre det samme over en lengre periode. Dette kan vise seg å bli et stort handikap i markedet. Du vil aldri finne ut om et system fungerer godt dersom du stadig endrer det. Selv de beste systemene velger av og til ut taperaksjer.
Tabbe 8 – Å kjøpe en aksje kun fordi den er billig
Kjøp aldri en aksje kun fordi den er billig. For det første er det som regel en god grunn for at en aksje er billig. For det andre er svært billige aksjer ofte veldig volatile. Styr derfor unna slike aksjer, med mindre det er andre gode grunner til å kjøpe dem.
Tabbe 9 – Å ha for stort ego
Å lykkes i aksjemarkedet krever disiplin, selvinnsikt og gode ferdigheter. At du har lyktes på andre områder i livet, er derfor ingen garanti for at du også vil gjøre det bra i aksjemarkedet. De som er ydmyke og innser at markedet alltid har rett, stiller mye sterkere enn de som innbiller seg at de er så smarte at de tror det å mestre aksjemarkedet er en smal sak.
Tabbe 10 – Å tro at du skal finne et system som kun velger ut vinneraksjer
Ingen systemer er så gode at de kun velger vinneraksjer. Videre er det ingen automatikk i at de systemene som velger en størst andel vinneraksjer, gir de største gevinstene. Å selge på riktig tidspunkt er like viktig som å kjøpe de riktige aksjene, og det er også flere andre forhold som avgjør hvor lønnsomt et system er. Det finnes faktisk eksempler på systemer som velger ut flere taperaksjer enn vinneraksjer, men som likevel er svært lønnsomme. I slike systemer ligger nøkkelen til suksess i å kutte tapene mens de er små, og la gevinstene utvikle seg og bli store.
Tabbe 11 – Å være for utålmodig
Det er fullt mulig å tjene gode penger i aksjemarkedet. Aksjemarkedet har skapt mange tusen millionærer, og også noen milliardærer. Det er derimot svært sjelden at man tjener store penger i starten. De fleste bruker flere år på å mestre markedet, rett og slett på grunn av at det er mye å sette seg inn i og mye å lære dersom man skal lykkes. Sett deg derfor gjerne ambisiøse mål, men vær innstilt på at du vil bruke noe tid før du tjener noe særlig med penger på aksjer.
Tabbe 12 – Å kopiere andres systemer
Å kopiere andres systemer gir som regel ikke særlig gode resultater. Dette høres kanskje rart ut. Dersom Andersen har tjent millioner på et system, må da Bendiksen og Carlsen kunne gjøre det samme? I praksis er det ikke så enkelt. Et aksjesystem må være tilpasset deg som person for at det skal fungere optimalt. Det må være tilpasset hvor mye tid du har til å følge markedet, hvilken risikotoleranse du har, hvor lett du lar deg påvirke av følelser i en stresset situasjon, din tidshorisont, hvor mye kapital du har osv., osv. Hør på råd ifra andre, men tilpass systemene så de passer deg.
Tabbe 13 – Å bli helt hektet på aksjer
Noen syns aksjemarkedet er så spennende at de utvikler en avhengighet som kan minne om spillegalskap. Å mestre markedet krever tid og innsats, men personer som blir så ensporet at de ikke bryr seg om noe annet, oppnår sjelden suksess på sikt. Bruk gjerne mye tid og energi på å mestre markedet, men ha også andre interesser.
Tabbe 14 – Å være lat
Latskap fører lite godt med seg. Dersom du tror at aksjemarkedet er stedet for lettjente penger, og at du etter et par år kan pensjonere deg og leve av renteinntekter, kommer du til å bli overrasket. De fleste som lykkes i aksjemarkedet, har brukt flere år på å tilegne seg den nødvendige kompetansen.
Tabbe 15 – Å ikke lære av sine feil
Alle mennesker gjør feil. Mange gjør også de samme feilene flere ganger. I aksjemarkedet er det viktig å være ydmyk og lære av de feilene man gjør. Dersom du alltid må ha rett, og ikke klarer å innrømme overfor deg selv at du har tatt en gal beslutning, kommer du sannsynligvis aldri til å lykkes i aksjemarkedet.
Tabbe 16 – Å ikke være fleksibel
Selv om du må ha disiplin nok til å holde deg til et system som gir flere tap på rad, så er det viktig å ha evnen til å se når et system ikke lenger fungerer. Dette kommer av at markedet stadig er i endring. Et system som veldig mange bruker, vil bli verdiløst.
Tabbe 17 – Å trade imot markedet
M-en i William O’ Neils kjente aksjesystem CAN SLIM, står for Market direction. O’Neil mener det er av avgjørende betydning at man ikke trader imot markedet. Er markedet inne i en tydelig nedgangsperiode, er det ofte smartere å holde seg unna aksjemarkedet en periode, framfor å prøve å finne de få vinneraksjene. Selv i sterke nedgangsperioder er det noen få aksjer som faktisk stiger i verdi, men det sier seg selv at det er ekstra vanskelig å finne disse. Du kan finne den perfekte aksje der alt det fundamentale og tekniske ser ut til å stemme, men dersom markedet er i nedgang, kan det godt hende at superaksjen likevel faller i verdi.
Tabbe 18 – Å ikke ta hensyn til kostnadene
Transaksjonskostnadene i aksjemarkedet spiser litt av avkastningen din hver eneste gang du kjøper og selger en aksje. Kjøper og selger du hyppig, kan det derfor være stor forskjell på hvor lønnsomt systemet ditt er, avhengig av om du beregner avkastning før eller etter kostnader. Ta derfor alltid hensyn til kostnadene når du beregner avkastning. Et system som kun megleren din blir rik på, bør du opplagt styre unna.
Tabbe 19 – Å ikke ta hensyn til det mentale aspektet
Mange erfarer at de er sin egen verste fiende i aksjemarkedet. Det er relativt enkelt å lære seg grunnreglene for hvordan man bør opptre i markedet, men å gjøre det i praksis, er ofte langt verre. Innse at du ikke er en robot, og at du vil komme til å måtte lære deg å takle følelsene dine før du klarer å gjøre suksess.
Tabbe 20 – Å tro på veldig enkle sammenhenger
Jeg drikker Coca Cola. Vennene mine drikker Coca Cola. Coca Cola er verdens mest kjente merkenavn. Ja, nesten hele verden vet hva Coca Cola er. Betyr dette nødvendigvis at aksjer i Coca Cola er et godt kjøp? Dessverre er det ikke så enkelt. Legendariske Peter Lynch anbefaler å bruke hva du observerer av forbrukertrender til å finne gode aksjer. Det avgjørende for å lykkes med en slik strategi, er timing. Når Coca Cola allerede har erobret hele verden, sier det seg selv at sannsynligheten for en voldsom videre vekst er relativt liten. Det Peter Lynch skriver om, er å identifisere det nye Coca Cola FØR det blir et verdenskjent selskap. Klarer du dette, kan du virkelig sitte på en gullgruve.
Tabbe 21 – Å øke risikoen for tidlig
Det finnes mange teknikker for å øke avkastningsmulighetene, og dermed også risikoen, i aksjemarkedet på. Man kan satse på svært volatile aksjer, man kan lånefinansiere aksjer, man kan shorte aksjer (en teknikk som brukes for å tjene penger på aksjer som faller i verdi), man kan kjøpe derivater (velger man for eksempel å kjøpe opsjoner i stedet for aksjer, mangedobler man avkastningsmulighetene. Samtidig er sannsynligheten for at man taper hele innsatsen mye større) osv. Dette kan alle være glimrende teknikker, gitt at man vet hva man gjør og er i stand til å se hvilken risiko man tar. Slike teknikker bør derfor kun benyttes av erfarne tradere.
Tabbe 22 – Å optimalisere et system basert på historiske data
I og med at framtidige data aldri er tilgjengelige, tar man gjerne utgangspunkt i historiske data når man skal utarbeide et system. Men historien gjentar seg aldri 100 %, så det er som regel ikke noe poeng i å optimalisere et system basert på historiske data. For eksempel kan du ved å teste et system komme fram til at den optimale stop loss de siste 10 årene har vært 7,12 %. Dette kan være nyttige beregninger, men å bygge et system på slike tall gir som regel ikke det beste resultatet. Sett heller stop loss til 5, 7 eller 10 %.
Konklusjon
Tabbene nevnt ovenfor er typiske tabber som mange tradere har tapt mye på. Samtidig er det viktig å understreke at det neppe finnes noen absolutte sannheter i aksjemarkedet. Når jeg skriver dette, holder jeg på med å lese boka Stock Market Wizards av Jack D. Schwager. Jeg har akkurat lest om en trader (Ahmet Okumus) som ikke bruker stop loss og som gjerne kjøper mer når en aksje faller i verdi (han begår altså bevisst tabbe 1 og 2). Denne traderen har særdeles gode resultater å vise til, så dette må vel bety av jeg burde slette tabbe 1 og 2 fra lista? Nei, jeg mener fortsatt tabbene 1 og 2 er tabber som mange tradere taper penger på. Grunnen til at Ahmed Okumus klarer å tjene penger selv om han begår disse tabbene, er at han bruker 100 timer i uka (nesten tre ganger ei normal norsk arbeidsuke) på å analysere aksjer. Med en slik iherdig innsats klarer han å finne aksjer som han vet med nesten 100 % sikkerhet er gode kjøp, og da blir ikke stop loss og prisfall fullt så viktig lenger. Det er også andre tradere som blir intervjuet i denne boka som bevisst gjør noen av tabbene jeg har skrevet om. Men stikkordet her er bevisst. Dette er snakk om svært erfarne tradere, som sannsynligvis har gjort alle disse tabbene, men som har lært seg å utnytte noen av dem til egen fordel. Dette kan kanskje virke forvirrende, men dersom du er ute etter fasitsvar og absolutte sannheter, er ikke aksjemarkedet stedet.
Noen som har erfaring med enkelte av disse tabbene?
