Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

Dersom du mener alvor og virkelig ønsker å bedre din økonomiske situasjon, bør du slutte å bruke penger på pengespill. Det er flere årsaker til at jeg mener at pengespill er bortkastede penger:

Sannsynligheten for å bli rik på pengespill er svært liten. Dette gjelder både spill som kun baserer seg på flaks, slik som Lotto, og spill der man kan dra nytte av å ha spesielle kunnskaper, slik som poker eller fotballtipping. Jeg kjenner for eksempel mange som er svært interessert i fotball og som bruker mye av fritiden sin til å se på og lese om denne idretten. Likevel kjenner jeg ingen som har vunnet noen særlig stor premie. Selvsagt vil man oppleve å vinne litt nå og da, men det hjelper lite å vinne 1000 kroner dersom man spiller for 2000 kroner.

Pengespill tar utgangspunkt i drømmen om rask rikdom. Som jeg har skrevet om tidligere, så er langsom rikdom bedre enn rask rikdom. De som opplever rask rikdom, er som regel ikke klar til å håndtere så mye penger, med det resultat at pengene forsvinner raskt igjen. De som derimot opplever langsom rikdom, venner seg gradvis til det å ha mer og mer penger. Man kan sammenligne det med å delta i en konkurranse hvor man skal løpe 10 kilometer. Hvem tror du ville kommet i mål på best tid – han som begynte å trene på løpet et halvt år i forkant og som gradvis økte treningsmengden, eller han som møtte totalt utrent til konkurransen?

Pengespill er dyr underholdning. I og med at pengespill på ingen måter bør se på som en investering, blir det eneste riktige å se slike spill som underholdning. Pengespill er dog en veldig dyr form for underholdning. Dette varierer selvsagt mye fra pengespill til pengespill, men som oftest forsvinner pengene raskt. Det er også lett å bli irrasjonell i en spillesituasjon og dermed bruke mer penger enn man strengt tatt har råd til.

Folk med dårlig råd, unnskylder seg gjerne med at penger ikke er det viktigste i livet. De prøver å innbillle seg selv og andre at de ikke har fokus på penger, og at de heller legger vekt på andre forhold i livet.

Slik jeg ser det, får man gode resultater av det man fokuserer på og anser som viktig. Du får ikke et godt ekteskap av å si til ektefellen din at hun/han ikke er viktig for deg. Og sier du til vennene dine at de er uviktige, vil du sannsynligvis miste dem. Slik er det også med penger. Anser du penger som uviktige, vil de ikke «ha noe med deg å gjøre». Skal du få kontroll over økonomien din, eller har du satt deg som mål å bli rik, er du derfor nødt til å fokusere på penger og anse dem som viktige.

Nei, jeg sier ikke at penger er det viktigste i livet. De aller fleste, meg selv inkludert, er helt enige om at det er veldig mye som har større verdi enn penger. Men det betyr ikke at penger ikke er viktige. Du kan for eksempel ikke betale renter og avdrag på lånet ditt kun ved å være en snill og omtenksom person. Og skulle bilen din kreve en stor reparasjon, er det veldig kjekt å ha noe mer enn et godt humør å tære på. Innrøm derfor at penger er viktige!

En teknikk du kan prøve for å tvinge deg selv til å arbeide for å nå målene dine, er det man kan kalle «negativ motivasjon». Med dette mener jeg at man bestemmer seg for at dersom man ikke når målet sitt, så skal man gjøre noe man slett ikke har lyst til å gjøre. Her er noen eksempel:

• Dersom du ikke når det målet du har satt deg, skal du stemme på det partiet du er minst enig med ved neste valg.
• Dersom du ikke når det målet du har satt deg, skal du gå med en gammel og stygg genser på arbeid én dag.
• Dersom du ikke når det målet du har satt deg, skal du spise mat du ikke liker i ei hel uke.
• Dersom du ikke når det målet du har satt deg, skal du lese ei veldig tykk bok som du har hørt er skikkelig kjedelig.

Har du problemer med motivasjonen, eller sliter med å finne gode måter å belønne deg selv på dersom du når målene dine, kan du prøve negativ motivasjon. Hvilke følelser som trigger aktivitet er forskjellig fra person til person. Noen blir mest motivert av håp og tro, mens andre blir mer motivert av å spille på egen frykt. Negativ motivasjon spiller på frykten. Finn ut hva som virker best på deg.

Skal du oppnå gode resultater her i livet, det være seg økonomiske resultater, sportslige resultater eller resultater på andre områder, er du nødt til å sette deg personlige mål. Gode mål motiverer og viser retning, og effekten av systematisk og langsiktig arbeid med mål er så god, at mange vil hevde at dette er og blir det aller viktigste verktøyet i ambisiøse menneskers «verktøykasse». Dersom du ikke allerede har formulert deg mål, bør du derfor sette i gang så raskt som mulig.

Å formulere gode og effektive mål er ingen vanskelig oppgave. Det viktigste er at du faktisk setter av tid til dette og ser på det som viktig. Det er likevel noen retningslinjer du bør følge, for å sikre at målene dine blir så gode som mulig:

• Mål bør alltid formuleres skriftlig. Ingen vet vel helt hvorfor, men de fleste er enige i at det man formulerer skriftlig har en mye større påvirkning på oss enn det vi bare tenker på. Gjør det derfor til en vane at du alltid skriver ned målene dine.

• Mål må være tidsavgrensede. Mål som ”en gang i framtiden skal jeg bli millionær” er et mye dårligere mål enn ”jeg skal bli millionær innen jeg fyller 40 år”.

• Mål må være realistiske. Mål som ”neste år skal jeg oppnå en avkastning på 1.000 % på aksjeporteføljen min” er urealistisk og vil ikke virke motiverende. Gode mål bør kreve god innsats og bør være noe å strekke seg mot, men må samtidig være oppnåelige. Målene dine må også være realistiske i forhold til din livssituasjon. Er du for eksempel småbarnsmor, er det grenser for hvor mye tid du kan frigjøre i hverdagen ved å være effektiv.

• Mål må være konkrete og målbare. Målet ”jeg skal bli rik i løpet av fem år” er ikke et like godt mål som ”i løpet av fem år skal min netto finansformue være på minst 3 millioner kroner”. Problemet med det første målet er at det ikke sier noen ting om hva rik innebærer.

• Du må virkelig ønske å nå målene dine. Du er nødt til å brenne for målene og virkelig være villig til å ofre noe for å nå dem. Ønsketenkning fører ikke til resultater, og det finnes alltid mange gode årsaker og unnskyldninger for at du skal slutte å arbeide mot målene dine. Skal du nå ambisiøse mål, må du klare å holde fokus og ikke la noe eller noen stoppe deg.

• Målene må være i tråd med dine verdier og holdninger. Ikke sett deg mål som strider mot dine holdinger og ditt verdisyn. Er du i tvil om hva dine verdier og holdninger egentlig er, bør du bruke noe tid på å kartlegge dette, før du går i gang med å definere konkrete mål.

• Sett deg mål på flere områder. Langsiktig effekt oppnår man best ved å leve et balansert liv. I korte perioder kan det å fokusere på ett bestemt område være fornuftig, men over tid vil det å utvikle seg på flere områder samtidig, være det mest fornuftige. De fleste vil for eksempel si seg enig i at det å bli svært rik, ikke er noe godt mål dersom man må ofre helsa, familien sin og vennene sine for å klare det. Ha derfor mål på flere områder i livet samtidig.

• Sett deg mål med ulik tidshorisont. Du bør ha mål på både kort, mellomlang og lang sikt. Du kan for eksempel sette deg mål for neste måned, kommende år og for neste femårsperiode. Ambisjonsnivået bør øke jo lengre målet er fram i tid. Femårsmålet ditt bør altså være en god del større enn fem ganger målet ditt for kommende år.

• Mål bør formuleres som resultater, og ikke som endringer. Målet ”innen 1. januar 2012 skal jeg ha en arbeidsinntekt på kr 1.000.000” er bedre enn ”innen 1. januar 2012 skal jeg øke arbeidsinntekten min med kr 400.000”. Dette er ikke et absolutt krav, men mål formulert som resultater sier mer om hvor man har tenkt seg, samtidig som de er lettere å etterprøve.

En avgjørende faktor for å oppnå varig suksess på et område, er at man finner fram til et opplegg man klarer å følge over tid. Dette gjelder også suksess med penger. Å holde motivasjonen og drivkraften oppe år etter år, er derimot en stor utfordring, og det er lett å la seg avlede og begynne å rote til en ellers god og fornuftig plan.

En god teknikk for å holde motivasjonen oppe, er å forsøke å nå flere ulike mål gjennom den samme planen og de samme tiltakene. Nedenfor er et par eksempler på hvordan dette kan gjøres i praksis:

* Kombinere mål om bedre økonomi med mål om bedre helse. Dette kan for eksempel gjøres gjennom å erstatte aktiviteteter som koster penger (kino, bowling, tur på kafé, tur på kjøpesenteret osv.) med lange turer i skogen.

* Kombinere mål om bedre økonomi med mål om å bli mer miljøvennlig. Her kan aktuelle tiltak være å senke forbruket, kjøre mindre bil, montere koblingsur på panelovnene og montere sparedusj.

Styrken med slike kombinerte mål og aktiviteter, er at man ofte klarer å holde seg til planen, selv om man skulle miste gnisten på ett område. Setter man seg for eksempel kun økonomiske mål og bruker all sin tid og energi på å bli rik, er det stor risiko for at man etterhvert blir skikkelig lei, og da er det lett å spolere lang tids framgang ved å gjøre noe spontant og lite gjennomtenkt. På sikt vil som regel det å ha et balansert sett med ulike mål og aktiviteter være en mye bedre løsning.

Mange sløser bort deler av inntekten sin på såkalte impulskjøp. De kjøper ting som de ikke hadde planlagt å kjøpe, ting som de egentlig ikke har bruk for, kun fordi de har lyst på dem der og da. Etter hvert sitter de med huset fullt av ting og rot som de til slutt bare må kaste.

Her er tre tips for deg som sliter med dette problemet:

1. Unngå å gå i butikker og på kjøpesentra når du ikke har bestemt deg på forhånd for hva du skal ha.

2. Mange impulskjøp skjer på nettbutikker. Unngå derfor forlokkende nettsider som du vet frister deg til impulskjøp.

3. Vent én uke. Bestem deg for at når du plutselig får lyst på noe, skal du vente én uke før du kjøper det. Ofte har interessen for tingen da blitt vesentlig mindre, og du finner ut at du ikke trenger den likevel.

Når det gjelder de økonomiske utsiktene framover, er det viktig å være klar over at ingen vet med sikkerhet hvordan økonomien vil komme til å utvikle seg i framtiden. Dette gjelder også dersom personen som uttaler seg har tittelen sjefsøkonom, investeringsdirektør eller porteføljeforvalter. Årsaken til dette er at økonomien påvirkes av så mange ulike forhold, som igjen har ulik betydning på ulike tidspunkt, at ingen klarer å ha full oversikt. Dette kan kanskje synes merkelig, da de som uttaler seg ofte har høy utdannelse, er høyt lønnet og arbeider med økonomi på heltid. Men slik er det, og dette er det viktig å huske på når de uttaler seg. Økonomiske prognoser og beregninger bygger alltid på en rekke svært usikre forutsetninger.

Selv følger jeg med på hva ekspertene sier, men tar alltid det som blir sagt med en stor klype salt. Typiske feil som jeg har lagt merke til at ekspertene gjør gang på gang, er følgende:

Ekspertene uttaler ofte at aksjemarkedet og eiendomsmarkedet vil komme til å gi en ”normal avkastning” i årene framover. Ser man derimot på den historiske avkastningen, er det normale at den årlige avkastninga varierer mye. Særlig gjelder dette i aksjemarkedet. Den gjennomsnittlige historiske avkastningen kan beregnes, men dette er og blir et gjennomsnitt, og ikke nødvendigvis en ”normal avkastning”. Dette ser man spesielt etter en periode med sterk oppgang på børsen. Da uttaler gjerne ekspertene noe i denne retning: ”Den høye avkastningen vi har sett den senere tiden, kan ikke fortsette. Vi tror derfor at vi vil få et normalår i aksjemarkedet kommende år. Vi forventer altså at børsen vil stige med omtrent 10 % ”. Slike uttalelser har jeg hørt en rekke ganger, men hvor ofte gir børsen en ”normal avkastning”, altså en avkastning som tilsvarer gjennomsnittet? Nesten aldri!

Begrunnelsen for at ekspertene kommer med slike prognoser er nok delvis at de ikke vil bli tatt for å gjøre store feil. Dersom en ekspert for eksempel sier at markedet neste år vil falle med 40 %, mens det viser seg å stige med 20 %, er det stor fare for at noen vil legge merke til dette. Sier eksperten derimot at markedet vil stige med 10 % og at det vil bli et normalår, vil ofte den faktiske endringen ikke ligge så langt fra prognosen at noen vil orke å bemerke det.

Mange eksperter har en tendens til å tro at markedene snur lenge før de egentlig gjør det. Ser vi for eksempel på eiendomsmarkedet i Norge, så var prisutviklingen meget god i mange år fram til 2007. En profilert sjefsøkonom advarte boligkjøpere flere år før markedet nådde toppen, og sa at han ville anbefale å leie framfor å kjøpe eiendom. De som hørte på han den gangen, og valgte å leie bolig, gikk glipp av en svært pen prisoppgang. Også i aksjemarkedet har jeg gjentatte ganger sett at ekspertene melder om skjær i sjøen lenge før markedet snur.

Med dette mener jeg ikke å rakke ned på ekspertene. De gjør helt sikkert så godt de kan, og de uttaler seg når media spør dem. Problemet er at de uttaler seg om forhold som er veldig usikre, og denne usikkerheten kommer sjelden ordentlig fram i pressen.

Jeg har følgende huskeregel: Ingen vet med sikkerhet hvordan rentenivået, boligprisene og aksjemarkedet vil utvikle seg i framtiden. Enhver uttalelse om dette må anses som en veldig usikker spådom, og må aldri alene brukes til å ta investeringsbeslutninger.

Jeg vil anbefale at du alltid har denne huskeregelen i bakhodet når du foretar investeringer.

Selvdisiplin kan defineres som evnen til å gjøre det man vet man bør gjøre, uansett om man har lyst til å gjøre det eller ikke. Selvdisiplin er på mange måter den viktigste årsaken til suksess på alle områder i livet. Mangel på selvdisiplin kan føre til økonomiske problemer, dårlige vaner når det gjelder sigaretter og alkohol, overvekt og en rekke andre problemer. Det er ikke nødvendigvis slik at suksessfulle mennesker setter mindre pris på dyre biler, fine klær og god mat og drikke enn andre mennesker. Men suksessfulle mennesker vet at det er en pris å betale for suksess, og denne prisen er de villige til å betale. Mindre suksessfulle mennesker vet som regel også at suksess har sin pris, men har ikke selvdisiplin nok til å gjøre det som er nødvendig for å oppnå suksess.

Å styrke selvdisiplinen din bør derfor være noe du bør legge vekt på dersom du ønsker å oppnå rikdom. Dette er ingen enkel oppgave, men det er fullt mulig. Det fine med selvdisiplinen er at den er smittsom fra område til område. Har du for eksempel god selvdisiplin når det gjelder mat, er det som regel mye lettere for deg å utvikle god selvdisiplin også når det gjelder penger. Gap derfor ikke over for mye når du forsøker å styrke din selvdisiplin. Ta for deg ett område av gangen og ikke gi opp før du lykkes. Kjente personer som Thomas Edison, Albert Einstein og Abraham Lincoln feilet i flere år før de endelig lyktes. Tenk på alt verden hadde gått glipp av dersom de hadde gitt opp etter første forsøk på grunn av dårlig selvdisiplin.

Så, hvordan går man fram for å utvikle selvdisiplinen sin? Det finnes flere metoder å gjøre dette på, men en av de enkleste er å tvinge seg selv til å gjøre noe/ikke gjøre noe hver eneste dag i tre uker. Her er noen forslag:

* Tving deg selv til å lese minst én time hver dag i en økonomibok i tre uker

* Tving deg selv til å dra på jobb en halvtime før du pleier i tre uker (og bruk selvsagt denne ekstra tiden til noe fornuftig)

* Tving deg selv til å ikke spise kjøtt i tre uker

* Tving deg selv til å ta et visst antall push-ups hver morgen i tre uker

* Tving deg selv til å ikke spise godteri i tre uker

* Tving deg selv til å gå en tur på minst tre kilometer hver dag i tre uker

* Tving deg selv til å erstatte all drikke med vann i tre uker

Kreativitet er et begrep som mange forbinder med yrker som kunstner, musiker og skjønnlitterær forfatter. I slike yrker er det åpenbart at kreativitet er en veldig viktig faktor for å gjøre det godt, men kreativ tenkning kan og bør brukes i alle yrker. Kreativ tenkning innebærer å se løsninger framfor problemer og ikke minst å se flere løsninger på et problem enn kun de mest åpenbare. Denne måten å tenke på har sine opplagte fortrinn.

Alle har kreative evner. Men kreativiteten er som en muskel – dersom den ikke blir brukt, blir den svekket. En god måte å utvikle sine kreative evner på, er å formulere en problemstilling som et spørsmål, og deretter tvinge seg selv til å komme med minst ti ulike svar på dette spørsmålet.

La meg illustrere dette gjennom et eksempel. La oss tenke oss at du ønsker å øke din arbeidsinntekt neste år. Helt konkret har du satt deg som mål å øke arbeidsinntekten din med minst 15 %. Denne problemstillingen kan vi lett formulere som et spørsmål, og deretter komme med ti mulige løsninger:

Hvordan kan jeg øke arbeidsinntekten min med minst 15 % neste år?

1. Ta en ekstrajobb

2. Ta på meg ekstraoppgaver og skrive ut overtid

3. Be om høyere lønn

4. Skifte jobb

5. Ta kontakt med 15 % flere kunder enn jeg gjør i dag (dersom man har en provisjonsbasert salgsjobb)

6. Utarbeide en liste over fem tiltak bedriften kan sette i verk for å øke omsetningen, og presentere tiltakene for lederen min

7. Utarbeide en liste over ti tiltak bedriften kan sette i verk for å redusere kostnadene, og presentere tiltakene for lederen min

8. Øke kvaliteten på arbeidet mitt ved å møte opp en halv time tidligere hver dag, og bruke denne ekstra tiden til å planlegge og prioritere arbeidsoppgavene mine

9. Øke kvaliteten på arbeidet mitt gjennom å identifisere de tre ferdighetene som har størst betydning i mitt yrke, og bruke en halv time hver kveld til å videreutvikle disse ferdighetene

10. Bli mer effektiv gjennom å halvere tiden jeg bruker til å snakke med kollegaene mine om forhold som ikke har med arbeidet å gjøre

Det er ikke opplagt at alle disse løsningene vil garantere en økning i arbeidsinntekten på 15 %. Dette er heller ikke poenget. Poenget er å komme fram til kreative løsninger som du normalt sett ikke ville ha tenkt på.

I begynnelsen kan det ta noe tid å komme fram til ti ulike svar på slike spørsmål. Dette er ofte fordi at man ikke er vant til å se løsninger utover de standardløsningene som alle kan se. Men gi ikke opp. De aller fleste spørsmål kan besvares med minst ti ulike svar, dersom du går inn for å finne kreative løsninger.

Her er noen forslag til oppgaver som jeg utfordrer deg til å finne minst ti ulike svar på:

• Hvordan kan jeg redusere kostnadene mine med 10 % neste måned?

• Hvordan kan jeg få lavere rente på boliglånet mitt?

• Hva kan jeg gjøre for å bli flinkere til å disponere og utnytte arbeidstiden min?

• Hvordan kan jeg bli blant de 10 % dyktigste innenfor min yrkesgruppe i løpet av de neste to årene?

• Hva kan jeg gjøre for å bli oppfattet som en mer verdifull ansatt av ledelsen i bedriften?

• Hva kan jeg gjøre for å redusere risikoen på mine aksjeinvesteringer?

• Hva kan jeg gjøre for å skaffe en god leieboer som betaler innen fristen til min utleieleilighet?

Gjeld er et tveegget sverd. På den ene siden har stor gjeld, kombinert med høyt forbruk, ført til mange personlige konkurser og mye elendighet. Tilgangen til usikrede forbrukslån er god i Norge i dag, og ikke alle klarer å motstå fristelsen til å skaffe seg raske kontanter. På den andre siden gir gjeld muligheter til å mangedoble avkastningen på kapitalen din. Å lære deg å håndtere gjeld på en god måte, er derfor av avgjørende betydning for din økonomiske framtid.

Det finnes altså både god og dårlig gjeld, og her er et forsøk på definisjoner:

• Dårlig gjeld: Gjeld som finansierer eiendeler med lavere forventet avkastning enn lånerenten

• God gjeld: Gjeld som finansierer eiendeler med høyere forventet avkastning enn lånerenten

Gode eksempler på dårlig gjeld er forbrukslån (lån til elektronikk, reiser og så videre) og billån. La oss ta en ny tv som et eksempel. En ny tv vil så å si alltid falle i verdi etter du har kjøpt den, og er derfor økonomisk sett en elendig pengeplassering. En tv bør du derfor betale minst mulig for. Finansierer du tv-en med et dyrt forbrukslån, betaler du ekstra mye for den på grunn av rentekostnadene du må betale. På samme måte vil det å kjøpe bil for lånte penger være lite gunstig økonomisk sett. Mange er rett og slett nødt til å ta opp lån for å kjøpe noe så dyrt som en bil, men dette gjør det, økonomisk sett, ikke mindre ufornuftig.

Eksempler på god gjeld er gjeld som finansierer eiendom og aksjer. På lang sikt har eiendom og aksjer en høyere forventet avkastning enn lånerenten. Det er viktig å forstå at dette er den forventede avkastningen, ikke den garanterte. Særlig på kort sikt kan både eiendomsmarkedet og aksjemarkedet falle kraftig, og i slike perioder vil det selvsagt ikke være økonomisk lønnsomt å kjøpe eiendom og aksjer med lånte penger. Men på sikt har plassering i disse investeringsobjektene gitt høyere avkastning enn lånerenten.

Det er også viktig å være klar over at når man snakker om avkastningen i eiendoms- og aksjemarkedet, snakker man som regel om markedene totalt sett. Eiendomsprisenes utvikling varierer svært mye ut ifra hvor eiendommene ligger, og kursutviklingen på ulike aksjer er svært forskjellig. Det er også fullt mulig å opptre så irrasjonelt i disse markedene at man taper, selv om markedene stiger. Hyppig trading av aksjer kan for eksempel føre til så store kurtasjekostnader at avkastningen blir negativ, selv om aksjemarkedet totalt sett stiger kraftig i samme periode.

På sikt bør du ha som mål å kvitte deg med all dårlig gjeld, og kun sitte igjen med god gjeld. Bestem deg i dag for at du ikke skal ta opp ny dårlig gjeld, eller i hvert fall ikke å ta opp mer dårlig gjeld enn absolutt nødvendig. Klarer du å gjennomføre dette, vil du ta et stort steg i riktig retning. God gjeld bygger opp formuen din, mens dårlig gjeld bryter den ned. Glem aldri dette, og velg din gjeld med omhu.