Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

Ble du litt nysgjerrig når du leste tittelen på dette innlegget? Har jeg ikke tidligere hevdet at de fleste bør investere i indeksfond og være fornøyd med aksjemarkedets gjennomsnittsavkastning, og at det å time markedet systematisk er nærmest umulig? 🙂 Jo, men det er mange måter å se dette på, og i dette innlegget skal jeg argumentere for at det faktisk er mulig å slå indeksen ved å bruke en form for markedstiming.

Når det er snakk om å slå indeksen, så tenker de aller fleste på det å velge ut vinneraksjer. Klarer man systematisk å finne aksjer som i gjennomsnitt gjør det bedre enn indeksen, og for øvrig opptrer rasjonelt når man kjøper og selger (en viktig forutsetning som mange ser ut til å glemme), så vil man over tid kunne slå indeksen. Noen klarer å gjøre dette, men de fleste som prøver seg klarer det ikke. Det finnes imidlertid andre måter å slå indeksen på også, og en av dem er å utnytte svingningene i markedet. La meg dra deg igjennom hvordan man kan tenke for å gjøre dette i praksis.

1. En av «ursannhetene» i aksjemarkedet er at man skal kjøpe når aksjer er billige og selge når aksjer er dyre. Samtidig hevder svært mange at det å time markedet er nærmest umulig. Men er det egentlig umulig? La oss si at man bestemmer seg for å kjøpe aksjer 1. januar hvert år, men kun kjøper de årene at markedet har falt året før. Vil ikke dette være en strategi som over tid kan gi meravkastning? Gitt to forutsetninger – nemlig at markedet fortsatt vil svinge og at den meget lange trenden er oppover, så vil en slik strategi kunne gi meravkastning. Problemet med en slik strategi er at man kan bli sittende med mye uvirksom kapital på en bankkonto i mange år dersom markedet bare stiger og stiger. Siden den langsiktige trenden i markedet alltid er stigende, så vil det ofte være smart å være maks inne i markedet til enhver tid. Med «maks inne» mener jeg selvsagt ikke at man skal plassere enhver ledig krone i aksjemarkedet. Jeg syns absolutt man bør ha en buffer for uforutsette kostnader og lignende, men poenget er at det å ha penger stående på en bankkonto i påvente av gode kjøpsmuligheter, ofte viser seg å være en dårlig strategi.
2. Er det mulig å lage en strategi som utnytter svingningene i markedet, men som samtidig tillater at du er maks inne i aksjemarkedet til enhver tid? Ja, til en viss grad er det det. Men la meg først understreke at selv om det er slik at den langsiktige trenden i aksjemarkedet alltid er stigende, så gjelder ikke dette nødvendigvis for børsene i alle enkeltland eller aksjene i alle enkeltbransjer. Tenk bare på den flere tiår lange nedturen i Japan.
3. Jeg ønsker altså en strategi som gjør at jeg slipper å investere i enkeltaksjer, enkeltbransjer eller enkeltland, og hvor jeg er maks inne til enhver tid, men som likevel kan slå indeksen. En mulighet er da å ta utgangspunkt i de brede indeksfondene som finnes tilgjengelig. De aller bredeste er selvsagt de globale fondene, som både investerer i etablerte og nye markeder. Disse gir en svært god diversifisering. Men det finnes også mange andre indeksfond som gir en bred eksponering, men som ikke investerer fullt så bredt som de globale fondene. Disse fondene svinger ikke nødvendigvis helt i takt, og det er nettopp dette som lar seg utnytte.
4. La oss ta to helt konkrete indeksfond som eksempler – KLP sine fond AksjeGlobal Indeks IV og AksjeFremv. Indeks II. Disse to fondene investerer begge veldig bredt, men ser man på de historiske avkastningstallene, så vil man se at det langt ifra er noen perfekt korrelasjon mellom avkastningen i disse to fondene: https://www.klp.no/person/fond/indeksfond
5. La oss si at du hver måned maks har kr 10.000 som du ønsker å investere i aksjemarkedet. En enkel løsning er da å investere kr 5.000 i hvert av de to fondene nevnt ovenfor. Dette vil være en god strategi, og over tid vil det sannsynligvis gi en fin og gjennomsnittlig avkastning. En smartere løsning vil imidlertid være å systematisk investere mest i det fondet som har gjort det dårligst den siste tiden. Dette kan gjøres på flere måter, men en måte er å fordele de kr 10.000 på en slik måte at den samlede summen du har i de to fondene til enhver tid er mest mulig lik. En slik strategi, brukt over mange år, vil høyst sannsynligvis slå den avkastningen du vil oppnå ved å fordele de kr 10.000 likt hver måned.

Jeg ser mange fordeler med en slik strategi:

• Den er relativt billig. Indeksfond har lave forvaltningshonorarer og det er ikke kjøps- og salgsgebyrer. Bruker du strategien over flere år uten å selge, vil du også dra nytte av at du oppnår avkastning på den skatten du utsetter.
• Den krever lite tid. Noen minutter hver måned er alt som kreves, og såpass bør du være villig til å følge opp dine investeringer.
• Den vil over tid gjøre at du slår indeksen. Hvor mye avhenger av hvor store svingninger det blir og hvor korrelert avkastningen mellom de to fondene du bruker blir.
• Den tillater at du til enhver tid har maksimalt investert i aksjemarkedet, slik at du slipper å sitte med mer kapital på en bankkonto enn det du selv ønsker.
• Du slipper å ta den store risikoen det innebærer å investere i enkeltaksjer, enkeltbransjer eller enkeltland.

Jeg finner ikke opp kruttet på nytt her. Mange slike strategier for «rebalansering» har blitt lansert tidligere. Ofte går de imidlertid på å rebalansere mellom ulike aktivaklasser, for eksempel mellom aksjer og obligasjoner. Dette kan være en god ide, men jeg har altså også tro på det å rebalansere mellom ulike aksjefond.

Du vil ikke oppnå en meravkastning på linje med for eksempel Warren Buffett med en slik strategi. Men det å slå indeksen med en eller to prosent hvert år i gjennomsnitt er også faktisk ganske bra, særlig sett i forhold til at de fleste over tid taper mot indeksen.

Et vanlig råd når det er snakk om fond og aksjemarkedet, er at man bør handle når aksjene er på billigsalg. Men dette er mye lettere i teorien enn i praksis. La oss se på et par situasjonen som flere sikkert kan kjenne seg igjen i:

• Du har en fondsportefølje som du kjøpte når kursen var 100. Tre måneder senere er kursen 85, og du vurderer om du skal kjøpe flere andeler. Hvis kursen tre måneder etter det igjen er 105, var det opplagt fornuftig å kjøpe flere andeler da kursen var 85, men hva om kursen etter ytterligere tre måneder er 60?
• Du eier ingen aksjer eller fondsandeler i dag, men har bestemt deg for å handle når aksjer blir billige. Før det kommer et skikkelig fall, sitter du imidlertid på sidelinjen i to år og ser på at børsen stadig når nye høyder.

Mitt poeng med disse to eksemplene er følgende – det er umulig å systematisk treffe bunnene i aksjemarkedet. Det er imidlertid mulig å konstruere et system som til en viss grad utnytter svingningene i markedet. Her er noen mulige strategier:

• Spareavtale. En spareavtale der du investerer et gitt kronebeløp hver måned i et aksjefond er faktisk en relativt god (og ikke minst veldig lettvint) måte å utnytte svingningene i markedet på. Du vil da automagisk handle flest andeler når kursen er lav, og færre når kursen er høy.
• Value averaging. Dette er en avansert teknikk, der du på forhånd bestemmer deg for hvor mye porteføljen din skal øke i verdi hver måned, og kjøper andeler utifra det. Du kan for eksempel bestemme deg for at porteføljen skal øke 1 % i verdi hver måned. Stiger markedet 1 %, kjøper du ingen andeler. Faller markedet kraftig, må du kjøpe mange andeler. I sin reneste form skal du selge andeler i månedene der markedet stiger kraftigere enn det du har bestemt, men jeg ville har brukt en variant der du kun kjøper andeler (for å unngå stadig skatt på gevinstrealistering). I teorien er dette en veldig bra investeringsstrategi som utnytter svingningene i markedet på en utmerket måte. I praksis kan man imidlertid bli rammet av «gambler’s ruin» når man bruker en slik strategi, altså at man går tom for penger dersom markedet faller kraftig flere måneder i strekk. Dette gjelder særlig når porteføljen begynner å bli stor.
• Dobling ved nedgang. En strategi som ligger litt i mellom spareavtale og value averaging er at man i utgangspunktet investerer et fast kronebeløp hver måned, men at man investerer dobbelt så mye de månedene markedet faller. Også ved bruk av denne teknikken er man nødt til å ha en del penger tilgjengelig for å være sikker på at man ikke går tom dersom markedet skulle falle flere måneder på rad, men sannsynligheten for gambler’s ruin vil i de fleste tilfeller være lavere enn dersom man bruker value averaging.

Jeg vil primært anbefale indeksfond dersom man ønsker å bruke slike strategier. Investerer man i enkeltaksjer bør man alltid bruke stop loss og være svært forsiktig med å kjøpe på fallende kurser. Investerer man i et aktivt fond, bør man være beredt på å bytte fond dersom fondet plutselig skulle slutte å levere gode resultater. Ved kjøp av indeksfond slipper man å tenke på slikt.

Hvordan forholder du deg til kraftige svingninger i aksjemarkedet?

I del 1 av dette innlegget skrev jeg litt om hvordan du bør forholde deg til egen aksjeportefølje når børsene raser. I denne delen ønsker jeg å diskuterer litt nærmere hva du bør legge vekt på å bruke tiden din på i slike tider.

For det er ikke bare børsene som raser for tiden. Arbeidsledigheten stiger, oljeprisen er lav og det kommer stadig dårlige nyheter fra næringslivet i inn- og utland. Hva kan så du gjøre med det?

For det første må du bare akseptere at det meste av det som skjer for tiden er fullstendig utenfor din kontroll. Og ting som er utenfor din kontroll bør du ikke la stresse deg i særlig grad. Dette er selvsagt mye lettere sagt enn gjort, men det er ganske mye du selv kan gjøre for å ikke bli mer stresset enn nødvendig. Du bør for eksempel slutte med å gå inn på Oslo Børs sine nettsider hvert kvarter for å sjekke hvordan det går på børsen. Tro meg, jeg føler selv en sterkt trang til stadig å sjekke utviklingen, men jeg tvinger meg selv til å la være. Det kommer selvsagt an på hva slags strategier du bruker, men jeg bruker for tiden kun langsiktige strategier som ikke krever at jeg sjekker utviklingen særlig ofte. Egentlig hadde det holdt lenge for meg å sjekke hvordan det går en gang i uken, men jeg er alt for nysgjerrig til å begrense meg til det. En gang hver dag bør imidlertid være et realistisk mål for meg. Jeg er ikke der helt ennå, men jeg er heller ikke så langt ifra.

Det er to gode læresetninger jeg stadig tenker på når det er snakk om hva man bør gjøre i dårlige tider. Den ene er forhold deg til verden slik den er, ikke slik den burde være. Du syns kanskje at aksjeporteføljen din burde gi en jevn avkastning på minst 10 % hvert år, men dette er en forutsetning man bruker i salgsbrosjyrer, og har ingenting med virkeligheten å gjøre. Kraftige svingninger er det normale, og det må man forholde seg til. Det er kanskje ikke slik aksjemarkedet burde være (i dine øyne), men det er slik det faktisk er. Den andre læresetningen er bruk tid på det du kan gjøre noe med. Å rive seg i håret over at du har tapt noen tusen på børsen så langt i januar er bortkastet tid. Bruk heller tiden din på ting du kan gjøre noe med. Her er noen eksempler på fornuftige ting å bruke tiden på i slike usikre tider:

• Styrk egen kompetanse. Jeg har mange ganger skrevet om at man bør legge vekt på å kontinuerlig styrke sin kompetanse. Dette syns jeg er viktig uansett hvordan de økonomiske utsiktene er, men i usikre tider legger jeg ekstra vekt på dette. Man har ingen garantier i arbeidsmarkedet, men uansett hvordan du vrir og vender på det så er du bedre rustet til å takle nedskjæringer og endringer dersom du er blant dem som har høyest kompetanse.
• Hold deg i form. Å skape store resultater tar tid. Dette gjelder både i aksjemarkedet, i arbeidsmarkedet og ellers i livet. Det sies at man ikke kan kjøpe seg mer tid, og det er selvsagt riktig. Men det er mye man selv kan gjøre for å påvirke hvor lang tid man får på denne jorden, og det å holde seg i form er noe av det viktigste. Igjen, det finnes ingen garantier. Det finnes de som spiser sunt og trener, men som likevel dør av kreft alt for unge. Dette er selvsagt veldig tragisk, og jeg er veldig takknemlig for at jeg selv ikke har blitt rammet av alvorlig sykdom så langt i livet. Men hvis du er en intelligent person, skjønner du at det er forskjell på sammenhenger som gjelder i gjennomsnitt for store grupper mennesker og hva som tilfeldigvis gjelder for det enkelte individ. Hvis man følger en gruppe på ti tusen mennesker som spiser sunt og trener, og sammenligner dem med en gruppe med ti tusen sofagriser som drikker øl og spiser potetgull foran tv-en hver kveld, så vil den første gruppen i gjennomsnitt leve lenger. Det betyr ikke at en i den første gruppen ikke kan bli rammet av alvorlig sykdom og dø når han er 25, eller at en i den siste gruppen kan være så heldig med genene sine at han fortsatt kan drikke øl og spise potetgull foran tv-en når han er 95, men i gjennomsnitt er det en forskjell, og som et intelligent menneske er det det du bør legge vekt på. Det er også en fordel å forstå at media elsker å skrive om ekstreme eksempler. «Pål gikk ned 50 kilo uten å trene.», «Ingrid fikk toppkarakterer i alle fag, men var på reise det meste av året.», men i de fleste tilfeller er det ikke så mye å lære av slike eksempler. Langt oftere er det de gode, gamle sannhetene som betyr mest. Ok, så krangler ekspertene ganske mye på dette området, så det er ikke helt lett å vite hva man skal spise og hvordan man skal trene. Men ikke bruk det som unnskyldning for å gjøre det som alle er enige om er skadelig for helsa. Jeg har fortsatt til gode å høre om en kostholdsekspert som anbefaler stort inntak av brus og potetgull.

Lar du de dårlige tidene gå inn på deg, eller kjører du på og posisjonerer deg for videre vekst? It’s all up to you! 🙂

De siste dagene har det vært kursras på mange av verdens børser. Jeg har fått spørsmål om hvordan man bør opptre i aksjemarkedet i slike situasjonen, og svaret er «it depends». 🙂

La oss se på tre ulike situasjoner:

• Du har en betydelig aksjefondsportefølje, og du har ikke planer om å bruke pengene på mange år. Er dette situasjonen, vil jeg anbefale å bare sitte på sidelinjen og ikke gjøre noen ting. Har du i tillegg en månedlig spareavtale, ville jeg ikke ha avsluttet denne, men bare latt den løpe videre. Den veldig langsiktige trenden i aksjemarkedet har alltid vært stigende. Man har ingen garanti for at det vil gjelde også i framtiden, men har du ikke tro på det, bør du heller satse på obligasjoner eller andre investeringsformer.
• Du har en betydelig aksjefondsportefølje, og skal bruke pengene kommende år. I en slik situasjon ville jeg gradvis ha solgt meg ut. Gjør du det, reduserer du risikoen for at du selger deg ut på det verst tenkelige tidspunktet.
• Du har investert en betydelig sum i enkeltaksjer. Jeg anbefaler alle som investerer i enkeltaksjer om å bruke stop loss. Om den er 5, 10, 15 % av kjøpskurs eller en mer avansert variant basert på den enkelte aksjes volatilitet er ikke det viktigste. Det viktigste er at du faktisk selger når systemet ditt sier at du skal gjøre det. Ikke gjør unntak selv om totalmarkedet faller kraftig (med mindre systemet ditt inneholder regler for akkurat det). Stick to the system!

Det viktigste av alt er kanskje at man klarer å holde hodet kaldt. Å selge er greit i aksjemarkedet. Å selge i panikk er imidlertid ikke greit.

Jeg har mange ganger fått spørsmål fra mine lesere om jeg kan anbefale konkrete aksjer og fond. Jeg er tilbakeholden med å gjøre dette, og her er årsakene til det:

• Ting endrer seg. En aksje eller et fond som jeg så på som et godt kjøp i forrige måned eller i fjor, trenger slett ikke å være et godt kjøp i dag. Dersom jeg for eksempel oppgir konkrete aksje- eller fondsanbefalinger på denne bloggen, blir disse anbefalingene liggende i flere år, og jeg har ingen garanti for at de som leser anbefalingene alltid skjønner at slike råd er ferskvare. Jeg kan selvsagt skrive nye innlegg hver gang det skjer en endring i hva jeg anbefaler og ikke, men det å sette dette i system vil kreve mye oppfølging. Og uansett vil jeg aldri være sikker på at jeg når ut til alle som jeg bør nå ut til.
• Inngår i en større helhet. Visste du at blant de kjøpene som mange av verdens dyktigste investorer og tradere gjør, så er det ofte bare 50-60 % som viser seg å være gode valg? Det å tape er en del av spillet. Ingen velger bare vinneraksjer. En god trader eller en dyktig investor har et komplett «system» som sier noe om hva og når han skal kjøpe, hvordan han skal følge opp de kjøpene han har gjort og hva som må skje for at han skal selge. Å trekke et enkeltkjøp ut av den store sammenheng er en vanlig nybegynnerfeil, og jeg ønsker ikke å bidra til dette.
• Et skriftlig råd kan forkludre mitt sinn. Hvis jeg anbefaler en aksje eller et fond som  viser seg å være en dårlig anbefaling, bør jeg i den ideelle verden straks formidle at jeg tok feil. Men det er i den ideelle verden. I den virkelige verden er jeg redd for at mitt ego kan trå på banen og gjøre meg irrasjonell. Anbefaler jeg en aksje skriftlig på denne bloggen, vil mitt ego kanskje kreve at jeg forsvarer denne anbefalinger med nebb og klør, selv når kalde fakta viser at det var et råttent råd. Menneskets hjerne og sinn er kompliserte greier, og selv om jeg ser på meg selv som en person med relativt god selvinnsikt, så stoler jeg ikke helt på meg selv på dette området. 🙂
• Alle må stå for sine egne valg. Man kan lære mye av å lese hva andre mener om saker og ting, men til syvende og sist må man stå for de valgene man tar. Å skylde på andre er en folkesykdom som jeg slett ikke liker, og jeg ønsker ikke å være en som andre legger skylden på for at pengene deres ikke vokser så raskt som de ønsker. At du selv har ansvar for eget liv, egen økonomi og egen framtid er «kjerneverdier» på denne bloggen. Robert Kiyosaki har fått en del pepper for akkurat dette når det gjelder Rich dad-bøkene. Kritikerne mener at det han skriver er for ullent og at han ikke er konkret nok. Jeg er ikke enig i dette. Tvert i mot mener jeg at det ofte er de generelle litt overordnede betraktningene som er de mest verdifulle å lese om. Hva man helt konkret skal gjøre blir opp til den enkelte, og skal man lykkes med penger må man være i stand til å gjøre egne vurderinger og vite hvordan og når man skal «pull the trigger».

Jeg vil understreke at dette er mine vurderinger. Jeg vet at andre lignende bloggere oppgir slike råd, og det har jeg respekt for.

Hvis du investerer i enkeltaksjer, eller har planer om å gjøre det, så er Jack Schwager en mann det er verdt å lytte til. Schwager har skrevet en rekke bøker om aksjemarkedet, men er mest kjent for de fire bøkene i Market Wizards-serien. Jeg har lest de tre første i denne serien mange ganger (den fjerde ble publisert etter at jeg sluttet å kjøpe bøker, og den er ikke oversatt til norsk slik at jeg kan låne den på biblioteket), og jeg lærer alltid noe nytt når jeg leser dem.

I videoen nedenfor gir Schwager en oppsummering på en liten time av noe av det han har lært etter å ha intervjuet flere titalls veldig suksessfulle tradere. Se, lytt og lær! 🙂

https://www.youtube.com/watch?v=E_qvK2fMD7M

I del 1 av dette innlegget så vi på at risikoen i aksjemarkedet er større enn det fondsbransjen påstår, og at man må investere i mange år for å være sikret god avkastning. I denne delen av dette innlegget skal vi se på ulike teknikker og strategier som kan brukes for å redusere risikoen når man investerer i aksjer:

• Is i magen. Det første man må akseptere når man investerer i aksjer, er at man må være tålmodig og ha is i magen. Man må være mentalt forberedt på at markedet enkelte år kan halvere seg i verdi, og ha bestemt seg for at man ikke skal opptre irrasjonelt når slike kraftige nedgangsperioder kommer. Når man investerer i aksjefond (andre regler gjelder dersom man har en fokusert portefølje av enkeltaksjer), gjør man lurt i å gjøre det motsatte av det den store massen gjør. Den store massen kjøper når markedet er høyt priset og det virker som om aksjemarkedet er stedet for lettjente penger, og selger når markedet er på bunn og det virker som om verden skal gå under. Den smarte investor holder hodet kaldt når markedet raser, og kjøper flere fondsandeler hvis han har tilgjengelige midler.
• Nedgangstider varer ikke evig. Hvis vi ser på avkastningshistorikken for OBX-indeksen i forrige del av dette innlegget, ser vi at det de siste nitten årene har vært 14 år med oppgang og fem år med nedgang. Kun to av de fem årene med nedgang kom etter hverandre (2001 og 2002). Det mest vanlige er altså at år med nedgang etterfølges av år med oppgang, og ofte vil man få sterk oppgang etter et år der det har gått kraftig ned. En god regel er derfor at man bestemmer seg for at man ikke skal selge seg ut etter et år med kraftig nedgang. Venter man et år, vil man sannsynligvis få mye mer igjen for andelene sine.
• Ikke invester mer enn at du selv kan bestemme når du skal selge. Dette er en viktig regel som jeg selv alltid har fulgt. Det er når du tvinges til å selge på grunn av at du trenger penger at du gjerne må selge på et svært ugunstig tidspunkt.
• Kjøp deg opp og selg deg ut over tid. Du reduserer risikoen for store tap betydelig dersom du kjøper deg opp og selger deg ut over tid. Du kan for eksempel kjøpe deg opp ved å investere månedlig i noen år og deretter selge deg ut over en periode på minst ett år. Følger du en slik strategi, skal du ha veldig uflaks hvis du taper mye penger.
• Ikke plasser alle pengene dine i ett land. Det japanske aksjemarkedet er det beste eksempel på at man aldri kun bør investere i ett enkelt land. Den japanske Nikkei 225-indeksen nådde en «all time high» i desember i 1989. Siden den gangen har avkastningen vært svært dårlig (selv om det i perioder har vært god stigning). Og Japan er ikke et lite land. Japan produserer biler og en rekke andre varer som selges over hele verden. Her vil jeg også understreke den store risikoen som er knyttet til å investere kun i det norske aksjemarkedet. Norge er i motsetning til Japan et veldig lite land, så du tar svært høy risiko hvis du plasserer alt du har i det norske aksjemarkedet. At du bor og jobber i Norge betyr ikke at du vet hvordan det norske aksjemarkedet vil utvikle seg! Et globalt indeksfond gir en god geografisk spredning, og velg gjerne et indeksfond som også investerer i «framvoksende markeder». Globale indeksfond som kun investerer i etablerte markeder gir etter mitt syn en for stor eksponering mot det amerikanske aksjemarkedet.
• Vurder et globalt eiendomsfond. Jeg vil generelt ikke anbefale å investere i enkeltbransjer, med samme begrunnelse som for enkeltland. Jeg gjør imidlertid et unntak for fond som investerer i eiendomsaksjer, på grunn av størrelsen på dette markedet og på grunn av at eiendomsfond gjerne utvikler seg litt forskjellig fra brede indeksfond. Jeg syns derfor godt du kan investere 10 – 20 % av porteføljen din i et globalt eiendomsfond.

Hvor mange år må du investere i aksjemarkedet for å være sikret god avkastning? Fondsbransjen hevder gjerne at man minimum må investere i tre-fem år for å være relativt sikker på god avkastning, men stemmer dette?

Jeg har analysert avkastningstall for OBX-indeksen på Oslo Børs for å finne svar på dette spørsmålet. I følge Oslo Børs sine nettsider har denne indeksen gitt følgende avkastning de siste 19 årene:

• 1996: 31,4 %
• 1997: 30,5 %
• 1998: -24,5 %
• 1999: 44,7 %
• 2000: 12,3 %
• 2001: -15,2 %
• 2002: -30,2 %
• 2003: 47,0 %
• 2004: 37,2 %
• 2005: 41,0 %
• 2006: 33,6 %
• 2007: 13,7 %
• 2008: -52,8 %
• 2009: 70,4 %
• 2010: 18,0 %
• 2011: -10,7 %
• 2012: 14,7 %
• 2013: 22,7 %
• 2014: 4,0 %

Som vi ser, så har den årlige avkastningen vært høyst variabel. Det beste året var 2009 med 70,4 % avkastning, mens det verste året var 2008 med minus 52,8 % avkastning.

Å investere i aksjemarkedet med ett års tidshorisont kan altså nesten anses som ren gambling, så det er opplagt ikke lenge nok. La oss derfor se på den laveste avkastningen ulike tidsperioder har gitt:

• Toårsperioden som har gitt dårligst avkastning er 2007 – 2008. Hadde man investert kr 100 i starten av 2007 og solgt på slutten av 2008, hadde man sittet igjen med kr 54.
• Treårsperioden som har gitt dårligst avkastning er 2000 – 2002. Hadde man investert kr 100 i starten av 2000 og solgt på slutten av 2002, hadde man sittet igjen med kr 66.
• Fireårsperioden som har gitt dårligst avkastning er 2008 – 2011. Hadde man investert kr 100 i starten av 2008 og solgt på slutten av 2011, hadde man sittet igjen med kr 85.
• Femårsperioden som har gitt dårligst avkastning er 1998 – 2002. Hadde man investert kr 100 i starten av 1998 og solgt på slutten av 2002, hadde man sittet igjen med kr 72.
• Seksårsperioden som har gitt dårligst avkastning er 1997 – 2002. Hadde man investert kr 100 i starten av 1997 og solgt på slutten av 2002, hadde man sittet igjen med kr 95.
• Syvårsperioden som har gitt dårligst avkastning er 2008 – 2014. Hadde man investert kr 100 i starten av 2008 og solgt på slutten av 2014, hadde man sittet igjen med kr 124.
• Åtteårsperioden som har gitt dårligst avkastning er 2001 – 2008. Hadde man investert kr 100 i starten av 2001 og solgt på slutten av 2008, hadde man sittet igjen med kr 121.
• Niårsperioden som har gitt dårligst avkastning er 2000 – 2008. Hadde man investert kr 100 i starten av 2000 og solgt på slutten av 2008, hadde man sittet igjen med kr 135.
• Tiårsperioden som har gitt dårligst avkastning er 1999 – 2008. Hadde man investert kr 100 i starten av 1999 og solgt på slutten av 2008, hadde man sittet igjen med kr 196.

Som vi ser av tallene ovenfor, måtte man ha investert minimum i syv år for å være sikret positiv avkastning. Positiv avkastning i seg selv er imidlertid ikke så veldig bra, for alternativt kunne man jo ha puttet pengene i banken og oppnådd positiv avkastning uten å ta noe risiko. Innskuddsrentene har variert svært mye i denne perioden, men dersom vi sier at de har vært 5 % i gjennomsnitt, så måtte man ha investert i aksjemarkedet i ti år for å være sikret bedre avkastning enn det et bankinnskudd ville ha gitt. Dette var kun en enkel analyse av 19 års historikk av OBX-indeksen. Hadde vi brukt en annen indeks eller en annen tidsperiode, hadde vi høyst sannsynlig fått andre resultater. Men man kan uansett dra noen konklusjoner av denne analysen:

• Fondsbransjens påstand om at man er sikret god avkastning hvis man investerer i 3-5 år stemmer ikke. Man må investere i mange flere år enn det for å være sikret positiv avkastning, og enda flere år for å være sikker på at man slår avkastningen man kunne ha oppnådd i banken.
• Selv om den gjennomsnittlige avkastningen i aksjemarkedet er god over lange tidsperioder, så er risikoen større enn de fleste er klar over. Hadde man for eksempel investert i et indeksfond som følger OBX-indeksen i 2008, hadde man tapt over halvparten av pengene.
• Denne analysen bygger på tall for en hel indeks, som er relativt bredt sammensatt av en rekke ulike aksjer i mange bransjer. Det er enda større risiko knyttet til kjøp av enkeltaksjer eller indeksfond som følger en bestemt bransje.

I del 2 av dette innlegget skal vi se på ulike teknikker og strategier man kan benytte for å redusere risikoen når man investerer i aksjer.

Jeg har i mange år investert i Skagen-fondene, nærmere bestemt i Skagen Kon-Tiki og Skagen Global. Avkastningen jeg har oppnådd har stort sett vært god; begge disse fondene har i stor grad klart å slå de indeksene som de sammenligner seg med. Så langt i år har imidlertid avkastningen ikke vært noe særlig å skryte av. Når dette skrives (10. oktober) ligger Skagen Kon-Tiki nesten tre prosent bak referanseindeksen, mens Skagen Global ligger i overkant av en halv prosent bak indeksen. Det kan være flere årsaker til at utviklingen har vært såpass dårlig i år:

• Fondene har blitt så store og tunge å «manøvrere» at man ikke kan forvente at de skal klare å slå referanseindeksene lenger.
• Investeringsfilosofien til Skagen-fondene (de leter etter undervurderte, underanalyserte og upopulære selskaper) fungerer ikke lenger.
• Investeringsfilosofien til Skagen-fondene fungerer ikke så godt i akkurat det markedsklimaet som er nå, men dette vil endre seg over tid.
• Forvalterne begynner å bli så gamle og rike at de ikke orker å stå på like mye som de har gjort tidligere.
• Skagen-fondene bruker for mye energi og penger på gratis kinobilletter, kunst, veldedighet osv., og har derfor ikke like stort fokus på det å forvalte fondene som de hadde tidligere.

Mange Skagen-kunder vurderer sannsynligvis nå om de skal selge seg ut av Skagen-fondene og heller kjøpe andeler i andre fond. Jeg har også tenkt i disse baner, men har kommet fram til at jeg skal fortsette å investere i Skagen-fondene en stund til. Forvalterne av Skagen Kon-Tiki og Skagen Global er begge veldig erfarne og har tidligere vist at de er dyktige. I tillegg kan man ikke forvente at en bestemt type investeringsfilosofi skal fungere veldig bra i alle slags markedsklima. Om det er riktig å fortsette å investere i Skagen-fondene vil jeg ikke vite sikkert før om noen år, men jeg tror (og håper, selv om håp er et fy-ord i aksjemarkedet) at Skagen-fondene vil komme sterkere tilbake. Størrelsen på fondene gjør riktignok at man kanskje ikke kan forvente en like god meravkastning som de har klart enkelte år tidligere, men det bør være mulig å oppnå god avkastning også for store fond.

Har du investert i Skagen-Fondene? Hvordan vurderer du situasjonen?

I del 1 av dette innlegget så vi på «teorien» bak trendfølging. I del 2 skal vi se på hvordan vi kan bygge opp en konkret strategi for trendfølging. Strategien er som følger:

1. Beslutninger om kjøp og salg gjøres én gang per uke (i helgen).
2. Man kjøper aksjer kun når markedet, representert ved OBX-indeksen på Oslo Børs, har steget i verdi siste måned og siste uke. Dette er tegn på at markedet er inne i en positiv trend. Denne informasjonen finnes gratis på www.ose.no.
3. Man kjøper kun aksjer som inngår i OBX-indeksen, for å sikre at man ikke kjøper aksjer som blir vanskelig å selge.
4. Man velger aksjer som har steget i verdi siste år, siste måned og siste uke. Denne informasjonen finnes gratis på for eksempel www.bors24.no. Dersom det finnes flere aksjer som har steget i verdi enn det antallet du har tenkt å kjøpe, velges de som har steget mest i verdi siste måned. Dersom det ikke finnes noen aksjer som tilfredsstiller disse kriteriene, avventer man en uke.
5. Man selger aksjer som faller 10 % eller mer fra kjøpskurs (stop loss).
6. Man selger aksjer som ikke har gitt positiv avkastning etter fem uker (time stop).
7. Man selger aksjer som faller 10 % eller mer fra den høyeste verdien de har hatt i din eiertid (trailing stop).

Strategien ovenfor er ikke ment som en anbefaling, men som et eksempel på hvordan man kan bygge opp en strategi for trendfølging. Jeg vil alltid anbefale deg å gjøre egne analyser og vurderinger før du prøver ut en strategi i praksis.

Denne strategien bygger kun på kursdata og rigide regler for kjøp og salg, og er derfor et «rent» trendfølgingssystem. Man bryr seg ikke om hvorfor markedet og enkeltaksjer stiger i verdi. Man konstaterer bare at aksjekursene øker, og prøver å utnytte dette. Syns du dette blir litt for enkelt, kan systemet enkelt utvides ved å ta hensyn til mer fundamentale faktorer. For eksempel kan man ta utgangspunkt i systemet ovenfor, men kun vurdere aksjer i selskaper som har økt inntjeningen de tre siste kvartalene, som over flere år har kapret en større og større markedsandel, som befinner seg i bransjer i sterk vekst eller lignende. Det finnes dog ingen garanti for at det vil være lønnsomt å gjøre systemet mer komplisert ved å blande inn fundamentale faktorer. Ikke glem det gamle ordtaket om at det alle vet, er ikke verdt å vite i aksjemarkedet.

Ønsker du å vite mer om trendfølging i aksjemarkedet, anbefales følgende bøker:

• Trend following – Michael Covel
• Market wizards, The new market wizards og Stock market wizards – Jack D. Schwager
• How I made $ 2.000.000 in the stock market – Nicolas Darvas
• How to trade in stocks – Jesse Livermore
• How to make money in stocks – William O’Neil