Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

Noe som virkelig kan føre til store unødvendige kostnader, er det å stadig forsøke å imponere andre. Mange forbinder kanskje dette med forbruket til umodne tenåringer, men også svært mange voksne er veldig opptatt av hva andre syns om det de kjøper. Ekstra problematisk er det at denne trangen gjør seg gjeldende særlig når det gjelder kjøp av dyre varer, eksempelvis ved kjøp av bil. Dersom du klarer å kvitte deg med denne trangen, vil det å kutte forbruket automatisk bli veldig mye enklere.

Her er noen tips for hvordan du kan forbedre seg på dette området:

• Vær helt ærlig med det selv. Neste gang du skal kjøpe deg bil, tv eller klær, bruk litt tid på å tenke igjennom hva dine egentlige motiver er.
• Prøv heller å imponere andre gjennom gode personlige egenskaper enn gjennom materielle eiendeler. Tenk gjennom hvilke egenskaper personer du virkelig beundrer har.
• Unngå å eksponere deg for reklame mer enn absolutt nødvendig, og ikke bruk kjøpesentra som oppholdssted i fritiden.
• Sett av tid til å reflektere over hva som betyr mest for deg. Sannsynligvis vil ikke dette være materielle goder.
• Det vil nesten alltid være noen som har en dyrere, bedre og nyere variant av produktet enn den du kjøper. Å prøve å imponere andre er derfor en konkurranse som nærmest er umulig å vinne.

Å snakke dritt om andre er bortkastet tid og kan gjøre stor skade på renomméet ditt. På sikt kan dette gå ut over dine muligheter for å bli forfremmet, få høyere lønn osv.

Bestem deg derfor for at dette er noe du ikke ønsker å gjøre, og bli kjent som en person som ikke sprer sladder og snakker nedsettende om personer som ikke er tilstede. Når andre begynner å snakke negativt, lytt gjerne, men ikke la deg lokke med. Når du mottar sladder og rykter, ikke fortell det videre til noen. Det spiller ingen rolle at det er andre som har funnet på det. Dersom du forteller rykter videre, er du med på å spre usannheter om andre, og dette bør du absolutt unngå.

Hva kan du gjøre for å forbedre deg på dette område? Her er noen tips:

• Erkjenn at alle mennesker har positive og negative sider. Velg å fokusere på de positive sidene ved de du har rundt deg. Du kjenner kanskje noen som er så totalt ulik deg selv at du nesten ikke kan finne positive sider ved dem, men hvis du virkelig prøver, vil du trolig klare å finne noe positivt også ved disse.
• Forsøk å ikke snakke negativt om noen en hel dag. Klarer du dette uten problemer, prøv en uke. Ikke gi opp. At det er vanskelig, betyr ikke at du ikke bør ha dette som et langsiktig mål.
• Unngå mennesker som er svært negative og kritiske til alt og alle. Det er veldig lett å la seg rive med dersom du befinner deg i nærheten av slike mennesker, så det beste er å unngå dem.

På noen arbeidsplasser virker det nesten som det går sport i å syte og klage over arbeidsoppgaver, kollegaer som ikke er tilstede og sjefen. Dersom du blir utfordret til å delta i en «konkurranse» om hvem som har det verst på jobb, nekt å delta! Og dersom du både har negative, sutrende kollegaer og positive, motiverte kollegaer, bør du velge å bruke mest tid sammen med de positive og motiverte. Humør, motivasjon og arbeidslyst er smittsomt, så vær kritisk til hvem du lar deg påvirke av.

Liker du jobben din? Dersom svaret er ja – gratulerer! Dersom svaret er nei, bør du prøve å finne ut hvorfor. Enkelte typer jobber er så lite motiverende i seg selv, at det er vanskelig å holde motet oppe. I de fleste tilfeller er det derimot slik at jobben både har positive og negative sider, og da er det i stor grad hva du velger å fokusere på som avgjør hvor godt du trives i jobben. Selvsagt er dette lettere sagt enn gjort, men det er en god start å erkjenne at det finnes en slik sammenheng og at du over tid kan påvirke hvor godt du trives i jobben din.

Lag en liste over:

• Alle jobber du kommer på som er mindre interessante, er farligere, har mer ugunstige arbeidstider og er dårligere betalt enn den du selv har. På en måte er det jo en mager trøst at andre har det enda verre enn en selv, men poenget er at det kan være greit å se sin egen jobb i en litt større sammenheng.
• Alle positive forhold ved jobben din. Dette kan i bunn og grunn være hva som helst. Er jobben din godt betalt? Har du kort arbeidsvei? Har du fleksible ordninger for ferie og avspasering? Har du greie arbeidstider? Har du hyggelige kollegaer? Har du interessante arbeidsoppgaver? De fleste vil klare å komme fram til noen positive sider med jobben sin hvis de prøver. Velg å fokusere på disse sidene!

Mange kan se rike ut, men slett ikke være det. Ikke la deg imponere av dyre biler, fine klær, store tv-er og flotte hus. Tilgangen på lån og kreditt er så god i dag, at det er fullt mulig å leve over evne over en lang periode.

Ofte vil personer som har dyre biler, stort hus og som spiser på dyre restauranter ha en relativt høy inntekt. Men en høy inntekt er ikke bare av det gode. Bankenes utlånsregler gjør nemlig at høy inntekt også gir mulighet for høye lån.

En person som har en godt betalt jobb og tjener kr 1.000.000 per år, er ikke rik dersom han har et kostnadsnivå som er høyere enn inntekten, og ikke har noen formue. En høytlønnet person vil inntektsmessig ha et bedre utgangspunkt for å klare å bli rik, men er ikke rik per i dag dersom all inntekten går med til forbruk. De fleste som får økt inntekt, øker automatisk sitt forbruk og sine lån tilsvarende, og havner dermed i en ond sirkel der de aldri blir noe særlig rikere. På engelsk kalles gjerne denne onde sirkelen for ”the rat race”. De øker riktignok sin levestandard noe hver gang inntekten øker, men lite investeres for framtiden.

I bøkene The millionaire next door av Thomas J. Stanley og William D. Danko og The millionaire mind av Thomas J. Stanley beskrives kjennetegn ved amerikanske millionærer. I motsetning til hva mange tror, lever ikke amerikanske millionærer et luksusliv preget av svært høyt forbruk. De aller fleste er nøkterne personer som har blitt rike ved hjelp av hardt arbeid og gjennom å ha kontroll på kostnadene sine. Selvsagt finnes det unntak. De millionærene som havner i media; skuespillere, idrettsstjerner og popartister, har ofte et svært høyt forbruk. Men denne typen millionærer utgjør bare en liten brøkdel av alle verdens millionærer. De får så å si all medieoppmerksomhet, men i antall er de veldig få sammenlignet med alle ”hverdagsmillionærene”.

Kjøper du dyr bil for å imponere naboen og stor tv fordi alle andre gjør det, har du et stort handikap når det gjelder din sannsynlighet for å bli rik. Statusjag og kjøpepress er krefter du må klare å motstå, i hvert fall i en periode, dersom du noen gang skal oppnå rikdom.

Ikke la ord i seg selv imponere deg. La handling og resultater tale for seg selv. Mennesker kan få seg til å si så mye rart, men det er hva vi faktisk gjør og hva vi oppnår som betyr noe. Mange har en tendens til stadig å overdrive, og kommer med utsagn om forhold som hadde vært svært imponerende dersom de var sanne.

Vi vet gjerne om mennesker vi kjenner godt har en tendens til å overdrive eller ikke. Har du en venn som stadig ”smører tykt på”, tar du gjerne det han sier med en klype salt. Mer problematisk er det når historien eller utsagnet går igjennom flere ledd, og den havner hos en person som er nøktern og edruelig i sine påstander, og som også blir oppfattet slik. La oss for eksempel tenke oss at Per, en person som stadig overdriver, har fanget en fisk på 5 kg. Han forteller fiskehistorien til Pål, og da har fisken plutselig blitt 8 kg. Pål kjenner ikke Per noe særlig, og tror derfor på historien. Du kjenner derimot Pål godt, og vet at han ikke pleier å overdrive. Pål forteller fiskehistorien til deg, og du går dermed i den tro at Per faktisk fikk en fisk på 8 kg.

Ikke misforstå meg. Mange elsker en god historie, og er historien god nok, så bryr de fleste seg ikke om den er helt korrekt eller ikke. Men i enkelte tilfeller kan det å være for godtroende få uheldige konsekvenser. Har du for eksempel fått høre at en kamerat av din søsters tidligere lærers sønn har funnet oppskriften på å plukke aksjer som alltid slår markedet, vær ytterst skeptisk!

Jo mer du prøver, desto mer flaks vil du ha. Dette høres kanskje rart ut, men har en helt logisk forklaring. Du har sikkert hørt folk som sier, og kanskje har du tenkt og sagt det selv også, at ”ja, han er rik, men han har bare hatt av flaks”. Dersom en person for eksempel kjøper en aksje som dobler seg i verdi i løpet av et par måneder, så har ikke dette nødvendigvis noe med flaks å gjøre. I oppgangstider er det stadig aksjer som dobler seg i verdi, og kjøper du mange nok aksjer, er det ikke flaks om én av dem dobler seg i verdi. Kjøper du derimot kun én aksje i løpet av et år, og denne dobler seg i verdi i løpet av to måneder, har du sannsynligvis i hvert fall hatt litt flaks.

Et kjennetegn ved rike mennesker er at de ikke gir opp når de opplever motgang. Prøver du mange nok ganger på noe, vil du som regel lykkes til slutt. Skal du bli rik, må du virkelig gå inn for det og virkelig prøve. De som gir opp etter kort tid, vil aldri ha den ”flaksen” som de som holder ut har.

Jeg vil anbefale alle å ha en økonomisk reserve. Dette er noe du bør ha på plass før du begynner å investere i for eksempel aksjer og eiendom.

Forbrukslån, altså lån du tar opp for å kjøpe møbler, tv og andre forbruksvarer, er lån som ofte har en svært høy effektiv rente. Noe av det smarteste du kan gjøre økonomisk sett, er derfor å holde deg unna slike lån. Samtidig kan man komme i situasjoner der man raskt har behov for penger, for eksempel når bilen streiker eller vaskemaskinen slutter å virke. I slike situasjoner er det viktig å ha en reserve stående lett tilgjengelig på en bankkonto.

Det er mange meninger om hvor stor den økonomiske reserven bør være. Noen mener man bør ha en halv årslønn stående på konto, men dette mener jeg er altfor mye. Har du god forsikringsdekning, vil det være lite sannsynlig at du får uforutsette utgifter som er så store at du får behov for et så stort beløp. To månedslønner bør være tilstrekkelig for de aller fleste. Har du i tillegg en del midler plassert i likvide markeder, som for eksempel i aksjer eller fondsandeler, vil du kunne innløse noen av disse dersom alle dine eiendeler skulle trenge reparasjon på samme tid.

Når du skal bestemme deg for hvor stor økonomisk reserve du skal ha, må du også ta hensyn til den livssituasjonen du befinner deg i. En person som bor i et gammelt og stort hus, har to biler og stor familie, trenger naturligvis en større reserve enn en enslig person som bor i en liten, moderne leilighet og som ikke har bil. Sannsynligheten for at førstnevnte person skal få behov for ”krisemidler”, er mye større enn at sistnevnte person skal få det. Dette bør gjenspeiles i størrelsen på den økonomiske reserven.

Selv om den økonomiske reserven ikke utgjør et stort beløp, er det viktig at du sørger for å få høyest mulig rente på disse pengene. Hold deg oppdatert på hvilke banker som gir høy rente. Oppdaterte oversikter over dette finnes flere steder på internett. Ikke vær redd for å bytte bank. Viktigheten av å ha et langvarig kundeforhold til en bank har blitt mye mindre de senere årene. Vær også klar over at storbankene som regel kommer dårlig ut når det gjelder rentenivå. Jeg anbefaler at du minimum én gang i året sjekker om renten du oppnår på reserven din er god nok. Er det stor differanse mellom den renten du har og den renten du kan oppnå i en annen bank, ikke nøl med å bytte bank.

Det er viktig å ha klart for seg hvilke forhold som påvirker avkastningen av en investering. Tre ulike forhold vil påvirke sluttbeløpet, det vil si det framtidige kronebeløpet, av en investering:

• Størrelsen på det opprinnelig investerte beløpet
• Den prosentvise avkastningen du oppnår
• Hvor mange år du investerer pengene

Disse tre forholdene er i utgangspunktet enkle å forstå. De fleste vil intuitivt være enige i at det å plassere et stort beløp til høy avkastning over mange år, vil gi et høyere sluttbeløp enn det å plassere et lite beløp til lav avkastning i en kort periode. Det som derimot kan være overraskende for mange, er hvor stor betydning disse tre forholdene har relativt i forhold til hverandre.

La meg illustrere dette gjennom et eksempel. La oss tenke oss at du bestemmer deg for å investere kr 1.000 per år og at du forventer å få 10 % årlig avkastning på disse pengene. Etter 20 år vil du da ende opp med kr 63.000. La oss så se på hva som skjer dersom du endrer de tre forholdene nevnt ovenfor:

• Dersom du dobler det årlige investeringsbeløpet, slik at du investerer kr 2.000 per år i stedet for kr 1.000, vil du etter 20 år ende opp med kr 126.000. Legg merke til at dette er nøyaktig det dobbelte av det opprinnelige sluttbeløpet.
• Dersom du klarer å doble den årlige avkastningen, slik at du investerer kr 1.000 per år til 20 % avkastning, vil du ende opp med kr 224.000.
• Dersom du dobler antall år, slik at du investerer kr 1.000 årlig i 40 år til 10 % avkastning, vil du ende opp med kr 487.000.

Hvilke konklusjoner kan man så trekke av dette? Det første man ser, er at det å øke investeringsbeløpet kun vil føre til en lineær økning av sluttbeløpet. En dobling av investeringsbeløpet vil altså føre til en dobling av sluttbeløpet, en tredobling av investeringsbeløpet vil føre til en tredobling av sluttbeløpet og så videre. En dobling av den prosentvise avkastningen eller antall år, vil derimot føre til en mangedobling av sluttbeløpet. I eksempelet ovenfor vil en dobling av den årlige avkastningen føre til at sluttbeløpet blir 3,6 ganger så stort, og en dobling av antall år vil føre til at sluttbeløpet blir hele 7,7 ganger så stort.

Konsekvensene av dette kan oppsummeres på følgende måte:

• Ikke vent med å investere! Du taper penger for hver dag du utsetter det
• Plasser pengene til høy forventet avkastning
• Det er mye viktigere å ta seg god tid enn det er å spare et størst mulig årlig beløp

På denne bloggen skriver jeg mye om hvordan du skal gå fram for å bedre den økonomiske situasjonen din.  Noe som derimot er enda viktigere enn kunnskap om hvordan, er hvorfor du skal orke å arbeide for bedre personlig økonomi. Dette er ikke noe du kan lære av andre, men noe du må tenke igjennom og komme fram til selv. Årsaken til hvorfor dette er så viktig, er motivasjonen din. Du kan lese deg opp til å bli verdens fremste ekspert på personlig økonomi, men dette hjelper lite dersom du ikke er motivert til bruke kunnskapen i praksis. Er du derimot topp motivert, vil du alltid klare å tilegne deg den nødvendige kunnskapen.

Motivene for å drive med noe kan være så forskjellig, og det er høyst ulikt hva som motiverer oss mennesker. Noen ønsker å bli rike for å kunne kjøpe seg en kjempeflott bil, noen ønsker å ha mulighet til å reise hvor og når de vil, noen drømmer om å slutte å arbeide og noen ønsker å ha mer penger å gi til veldedighet. Jeg skal ikke komme med noen råd om hva som er gode og dårlige motiver, men skal du lykkes på sikt, er du nødt til å ha et bevisst forhold til dette.

Klar for en utfordring? Du må være villig til å investere litt tid og energi, men jeg garanterer at resultatet vil bedre din økonomiske situasjon. Skal vi sette i gang?

Utfordringen har navnet «Prosjekt 1000» og går ut på at du skal klare å kutte de månedlige kostnadene dine med 1000 kroner. Hvor vanskelig dette blir, avhenger av mange ulike faktorer, men de aller fleste vil klare dette hvis de er villige til å gjøre en innsats. En god start kan være å gå igjennom siste måneders kontoutstkrifter og se på hva du egentlig bruker penger på. For noen vil det være enkelt å finne kostnadsposter som de kan redusere, for andre kan dette være relativt vanskelig.

Her er noen tips for hva du kan se etter:

• Abonnerer du på tidsskrift som du nesten ikke leser? Selv abonnerte jeg på en rekke tidsskrifter tidligere, men har nå kuttet ned til kun ett (Dine Penger). På andre områder som interesserer meg, holder jeg meg oppdatert gjennom internett.
• Er du medlem av én eller flere bokklubber? Er dette bøker du kun leser én gang, og som deretter blir liggende å samle støv? I så fall bør du heller vurdere å låne dem gratis på biblioteket.
• Går du ofte på kino? Kinobilletter har blitt veldig mye dyrere de siste årene, og kjøper du i tillegg godteri og brus på kinokiosken, kan du spare ganske mye penger på å redusere antallet kinobesøk.
• Har du store drivstoffutgifter? De fleste kan klare å kjøre noe mindre ved å planlegge innkjøpene sine litt bedre, bli flinkere til å gå og sykle og ved å benytte seg av de kollektive transportmulighetene som finnes.
• Går du ofte på byen? Legger du sammen alle kostnadene ved en bytur – dyrt øl, dyre drinker, nattmat og taxi – kommer du fort opp i ganske store summer.
• Har du store matutgifter? Du kan fort spare noen kroner ved å kutte ned på mengden av kjøtt, velge billigere påleggstyper og ved å begynne å drikke vann i stedet for annen drikke.
• Spiser du ofte ute? Søk på nett etter noen lekre oppskrifter og spis heller hjemme.
• Varmer du opp huset når du ikke er hjemme? Varmer du opp rom som du nesten ikke bruker? For de fleste utgjør strøm til oppvarming den største delen av strømregningen. Vær bevisst på når du varmer opp huset og hvilke rom du varmer opp.
• Kjøper du ofte klær? Bli flinkere til å bruke klær du allerede har liggende.

Dette er bare noen eksempler. Noen kjente seg sikkert godt igjen i eksemplene, mens andre bruker penger på helt andre områder. Uansett, dette er ditt prosjekt, og du må selv finne ut av hvilke kostnader du kan redusere.

Så, hva skal du bruke pengene du sparer til? Dette er selvsagt opp til deg selv, men jeg vil anbefale å investere dem for en tryggere og sikrere økonomisk framtid. Her er noen forslag til hva du kan investere i:

• Egen bolig. Ved å nedbetale 1000 kroner ekstra på boliglånet ditt hver måned, vil du raskere bli gjeldsfri.
• Aksjer. Den enkleste måten å investere i aksjer på, er å tegne en spareavtale i et aksjefond på 1000 kroner per måned. Fondet trekker pengene direkte fra kontoen din til avtalt tid.
• Annen type gjeld. Har du annen type gjeld enn boliglån, bør du betale ned denne først. Betal alltid ned den gjelden med høyest effektiv rente først.
• Høyrentekonto. Har du hverken boliglån eller annen type gjeld, kan du plassere pengene på en høyrentekonto.