Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

Dersom du bor et sted der du har tilgang på et bibliotek, vil jeg anbefale deg å bruke det flittig. Det er mange årsaker til at det er god økonomi i å bruke biblioteket:

• Tilgang til gratis bøker, tidsskrifter, filmer, musikk m.m. Dette er den mest åpenbare grunnen til å bruke biblioteket.
• Lavere terskel ved å låne en bok enn ved å kjøpe den. Dette gjør at du kan få innsikt i fagområder som du ellers ikke ville ha fått.
• De fleste bøker leser du kun én gang. Leser du mye og kjøper alle bøkene du leser, blir det fort fullt og rotete i hyllene.
• Billig fritid. Å sitte i godstolen hjemme og lese en gratis bok fra biblioteket, er en svært billig måte å bruke fritiden sin på.
• Det er en sammenheng mellom kunnskapsnivå og inntektsnivå. Hvor sterk denne sammenhengen er, avhenger dog veldig mye av hva du leser.
• Moro for hele famillien. Et besøk på biblioteket kan hele familien ha glede av. Mange biblioteker har egne barneavdelinger.

Mange som arbeider i store bedrifter eller i offentlige institusjoner, har så avgrensede arbeidsoppgaver, at de føler de ikke har behov for å kjenne til hva som ellers foregår på arbeidsplassen. Har du derimot ambisjoner om å bli forfremmet, er det viktig at du viser interesse for mer enn ditt avgrensede arbeidsfelt.

Her er noen eksempler på hva du bør kjenne til:

• Navn på ledere og andre sentrale personer på ulike nivå.
• Organisasjonsstrukturen – navn på avdelinger, staber og så videre.
• Større prosjekter som er igangsatt og hva de kan medføre av endringer.
• Omtrent hvor mange ansatte virksomheten har og hvor stor den totale
  omsetningen er.
• Hvordan den økonomiske utviklingen har vært de siste årene.
• De viktigste hendelsene i virksomhetens historie.

Hvordan skaffer man seg så denne informasjonen? Hva som er de viktigste informasjonskanalene, varierer fra virksomhet til virksomhet. Noen virksomheter har egne interne aviser (enten på papir eller på nett). Det som skrives der kan være veldig nyttig å få med seg. Andre virksomheter har gode presentasjoner på sine nettsider. Årsrapporter og lignende kan også være fulle av informasjon som kan være viktig å kjenne til.

Et regnestykke som jeg selv syns er meget motiverende, er følgende:

Dersom du sparer 50 kroner hver dag, og plasserer de til 10 % årlig avkastning (omtrent det aksjemarkedet har gitt over tid), vil pengene vokse til over én million kroner på 20 år.

Dette regnestykket viser at dersom man tar tiden til hjelp, trenger man ikke å gjøre de helt store endringene i hverdagen for å bygge seg opp en formue. Pugg dette regnestykket! Det er godt mulig at det å kjenne til dette regnestykket, påvirker adferden din (bevisst eller ubevisst), neste gang du besøker en kiosk eller en bensinstasjon.

Når man har kommet godt i gang med sparing og formuebygging, er det ikke uvanlig at man begynner å få litt blandede følelser om hvor nyttig det man har satt i gang med, egentlig er.

Her er noen eksempler på tanker man kan gjøre seg:

• Vet ikke om jeg lever om 10 år, så hvorfor ikke heller bruke alt jeg tjener i dag.
• Mange ser ned på rike mennesker; kanskje best å være som alle andre.
• Rike mennesker må betale så mye skatt.
• Rike mennesker er grådige, og jeg vil ikke bli oppfattet som en grådig person.

Når du begynner å tenke slik, er det for det første viktig at du ikke gjør noe forhastet. Videre bør du tenke over hvorfor du begynte å spare, og kanskje også prøve å komme fram til nye og gode argumenter for at du bør holde fram med det. I de aller fleste tilfeller går slike tvilende tanker over.

Vær forberedt på at du vil oppleve slike blandede følelser, og bestem deg på forhånd for at de ikke skal ødelegge framgangen din.

En vanlig felle som mange unge går i, er at de krever å ha den samme materielle levestandarden når de etablerer seg, som den de hadde hjemme hos mor og far. Med en gang de flytter, skal de altså ha hus, bil, masse hjemmeelektronikk og alt annet som hører til den moderne livsstil. Dette resulterer gjerne i at de pådrar seg veldig mye gjeld, og i og med at arbeidsinntekten gjerne ikke er så høy i starten, blir dette gjeld som de må slite med i mange år.

En mye bedre løsning er å gradvis øke levestandarden. Start gjerne med å kjøpe hus eller leilighet, men vent lengst mulig med bil, dyre møbler og andre store utgiftsposter. På denne måten vil man lettere kunne klare å holde gjelden på et komfortabelt nivå. Da dagens alderspensjonister vokste opp, var det en selvfølge at man skulle spare opp penger på forhånd før man kjøpte noe. I dag er tilgangen på lån og kreditt så god, at mange unge skaffer seg uheldig mye gjeld veldig tidlig. Sørger man for å etablere gode økonomiske vaner tidlig i livet, vil man garantert ikke angre når man blir litt eldre.

Grunnen til at mange mener de har for lav lønn og dårlig økonomi, er at de sammenligner seg med andre som er bedre stilt økonomisk. Som jeg har skrevet om tidligere, vil det alltid være noen som har noe som er dyrere og finere enn det du har, så dette er et spill du er dømt til å tape.

Setter man derimot den levestandarden vi har i Norge i dag i et historisk eller et internasjonalt perspektiv, får  vi et helt annet bilde.

Den materielle levestandarden i Norge har mangedoblet seg i løpet av de siste tiårene. I dette perspektivet er det svært få nordmenn som har noe særlig å klage over.

Den materielle levestandarden i Norge er langt høyere enn levestandarden i de aller fleste andre land i verden. De aller fleste nordmenn spiser seg mett hver dag. Dette er langt i fra en selvfølge i store deler av verden i dag. Sett i dette perspektivet, er det nesten ingen nordmenn som har noe særlig å klage over.

Så, hvor vil jeg med dette? Jeg mener ikke at man bare skal slå seg til ro med den levestandarden man har. Denne bloggen handler jo nettopp om hvordan man kan bedre den økonomiske situasjonen sin. Samtidig tror jeg det bare er sunt for oss i den rike delen av verden, å se vår egen situasjon i en litt større sammenheng. Det er fullt mulig å være takknemlig for det man har, samtidig som man arbeider for å få det enda bedre.

Å beherske kunsten å spørre, er svært viktig i en rekke sammenhenger. Det er lite som skjer av seg selv. Skal man oppnå noe, må man gjerne spørre noen om noe, og da gjelder det å spørre på den riktige måten.

Her er noen tips for hvordan du kan bli flinkere til å spørre:

• Vær spesifikk. Skal du for eksempel spørre sjefen om høyere lønn, spør om et konkret beløp, et konkret antall lønnstrinn eller en spesifikk prosent.
• Vær godt forberedt. Sørg for at du vet mest mulig om det du skal spørre om. På den måten kan du takle eventuelle kommentarer og motspørsmål på en god måte.
• Spør den riktige personen. Skal du for eksempel spørre banken om lavere rente på boliglånet, sørg for at den du spør faktisk har myndighet til å justere renten.
• Vær hyggelig og seriøs. Å spørre på en truende og macho måte, gir som oftest ikke noe godt resultat.
• Se an humøret til den du skal spørre om noe. Er sjefen din i et elendig humør, bør du vente med å spørre om lønnsøkning.
• Vær forberedt på å få nei. Dersom du er rimelig ambisiøs når du spør om noe (og det bør du være), må du være forberedt på at du av og til ikke vil få det du spør om. Ikke la dette gå ut over humøret og selvtilliten. Ingen grunn til å gå rundt og surmule dersom du ikke oppnår det du ønsker.

Fagkunnskap og menneskekunnskap er de to kunnskapsområdene som det legges mest vekt på i arbeidslivet. Å lære seg å omgås mange forskjellige typer mennesker, er kanskje mer en kunst enn en vitenskap, men noen få råd kan man likevel gi. Noe som de fleste har hørt at er viktig å beherske, men som svært mange likevel er veldig dårlige til, er det å lytte. Mennesker som behersker kunsten å lytte, blir som regel bedre likt enn de som ikke gjør det.

Her er noen tips for hvordan du kan bli bedre til å lytte:

• Ha øyekontakt med den du lytter til, men ikke stirr.
• Ikke bryt inn med dine egne erfaringer. Denne feilen gjør mange, også mange av dem som selv mener de er flinke til å lytte. Dersom for eksempel en kollega begynner å fortelle om ferien sin, og starter med å fortelle om hvor fint hotell hun bodde på, ikke bryt inn og fortell om den gangen du bodde på et hotell som garantert var enda mye finere. La din kollega snakke ferdig om sin ferie.
• Vær forsiktig med å gi råd. Enkelte har et stort behov for å gi råd når de lytter til andres problemer. Det er derimot slett ikke alltid at den du lytter til er ute etter råd. Ofte er det mye mer viktig at du bare hører på, uten å bryte inn.
• Still spørsmål til den du lytter til. Dette viser at du hører etter. Still dog ikke for mange spørsmål; dette kan bli oppfattet som masete.
• Tilpass hvor aktiv du. Hvor aktiv du selv er i samtalen, avhenger av hvor aktiv den andre parten er.
• Vær oppmerksom på kroppsspråket til den du hører på. Det er slett ikke alltid at det holder å få med seg ordene som blir sagt.
• Ikke hold på med andre ting mens du lytter.
• Ha respekt for andres meninger, og aksepter at det blir sagt ting som du ikke er enig i.

En vanlig reaksjon når man begynner å snakke om sparing og investering, er at man er i en så spesiell situasjon at man ikke har mulighet til å komme i gang. Det spesielle med situasjonen kan være så mangt – noen har et hus som er så gammelt og stort at det krever masse vedlikehold, noen har barn som har svært kostbare hobbyer, noen sliter med masse gjeld på grunn av gamle synder, noen MÅ bare spise ute ofte fordi de ikke kan lage mat osv., osv., osv.

Det kan være fristende å komme med slike unnskyldinger, men man kommer ikke noe videre dersom man lurer seg selv på denne måten. Leter man litt, finner man alltid noe spesielt med egen situasjon. Er man derimot litt kreativ og motivert, finner man som regel alltid en måte å spare på, uansett hvor spesiell situasjon man befinner seg i.

Overvekt er et økende problem i Norge, og for den enkelte er det mange måter å angripe dette problemet på. For den økonomisk bevisste, kan det være greit å skille mellom den dyre og den billige måten å gå ned i vekt på. Det fine er at den billige måten gir de beste resultatene.

Den dyre måten å gå ned i vekt på:

Å kjøpe dyre piller som påstås å øke forbrenningen. Mange slike piller er ren humbug, mens andre kan ha en viss effekt. Effekten er derimot såpass liten at man er helt avhengig av å ha kontroll på matinntaket sitt, før man får noen merkbar effekt. Dersom man har et kaloriinntak som er 20 % høyere enn det man forbrenner, hjelper det svært lite å innta dyre piller som øker forbrenningen med 1 %.

Å kjøpe dyre måltidserstattere i stedet for å spise vanlig mat.

Å kjøpe dyre treningsapparater, og tro at disse gir en helt annen effekt enn annen type mosjon.

Den billige måten å gå ned i vekt på:

Å forstå at det å gå ned i vekt i utganpgspunktet er enkel matematikk. Inntar man færre kalorier enn man forbrenner, vil man gå ned i vekt.

Å forstå at vektnedgang ikke er er et kortsiktig prosjekt, men at det heller er snakk om å gjøre varige endringer når det gjelder kosthold og mosjon.

Å sette seg inn i hva ulike aktiviteter faktisk forbrenner av kalorier. Jogging er for eksempel en treningsform som er svært effektiv når man skal ned i vekt, og som (nesten) er gratis.