Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

Hvor mye du tåler at formuen din svinger i verdi før du blir nervøs og mister nattesøvnen, er av avgjørende betydning for hvordan du bør plassere sparepengene dine.

La oss for eksempel tenke oss at du ikke har spart noe tidligere, men at du nå har bestemt deg for å komme i gang. Du har foreløpig ikke så mye kunnskap om hva man kan investere i, men vet litt om banksparing og sparing i aksjefond. Spørsmålet du stiller deg er hvordan du skal fordele sparingen mellom bank og aksjefond.

La oss først se på hva en plassering i henholdsvis kun bank og kun aksjefond vil innebære:

Kun bank

• Garantert positiv nominell avkastning hvert eneste år
• Lav forventet avkastning (anslagsvis rundt 5 % i gjennomsnitt over flere år)
• Forventet avkastning er lavere enn forventet lånerente over tid, så i utgangspunktet bør all gjeld være nedbetalt før man begynner å spare

Kun aksjefond

• Store svingninger i årlig avkastning. Man må tåle at verdien av fondet halverer seg i løpet av et år (i ekstreme tilfeller kan det forekomme enda sterkere nedgang)
• Høy forventet avkastning (anslagsvis rundt 10 % i gjennomsnitt over flere år)
• Forventet avkastning er høyere enn boliglånsrenten og flere andre typer lånerente, så man kan begynne med sparing selv om man har gjeld

For en gjeldsfri person, er det også et alternativ å kombinere sparing i bank med sparing i aksjefond. Når man skal bestemme seg for hvordan man skal fordele sparingen, må man ta hensyn til følgende:

• Jo høyere andel man sparer i bank, jo lavere vil den forventede avkastningen bli
• Jo høyere andel man sparer i bank, jo mindre vil de årlige variasjonene i avkastningen bli

Hvilken fordeling man velger mellom bank og aksjefond, vil altså bli en avveining mellom hvor høy forventet avkastning man ønsker og hvor store svingninger man tåler. En typisk nybegynnertabbe er å investere med større risiko enn man tåler. En person som mister nattesøvnen dersom han ser at formuen utvikler seg negativt et år, bør for eksempel aldri kun investere i aksjefond. En slik person vil typisk selge i panikk når aksjemarkedet har falt i verdi – på et tidspunkt der man absolutt ikke bør selge aksjer. Ha derfor et bevisst forhold til hvor store svinginger du tåler, før du begynner å investere.

Bruk mindre enn du tjener. Dette er den mest grunnleggende læresetningen for formuebygging. Dette kan virke som en selvfølge, men mange søker likevel etter raske og lettvindte løsninger for å oppnå rikdom. De aller fleste som leter etter slike løsninger, blir skuffet.

Det at du må bruke mindre enn du tjener, gjelder uansett inntektsnivå. Selv en person som tjener 10 millioner kroner i året, er nødt til å bruke mindre enn han tjener, dersom han ønsker å øke formuen sin. Tjener man 10 millioner per år, men bruker 11 millioner, vil man tære på eventuell formue. I motsatte ende av skalen har vi personer med svært lav inntekt. Men regelen gjelder også for dem. Har man svært lav inntekt, vil man ikke klare å øke formuen sin, med mindre man har et svært, svært lavt forbruk.

Mange utsetter det å begynne å spare i påvente av økt inntekt. Men som jeg har skrevet om tidligere, så vil de fleste justere kostnadsnivået sitt i tråd med inntektsnivået. Gjør man dette, vil man aldri komme i gang med sparing. Jeg vil derfor anbefale deg å begynne å spare, uansett hvilket inntektsnivå du har. Om ikke annet kan du begynne med 100 kroner per måned. Det vil de aller, aller fleste kunne klare. Da er du ihvertfall i gang, og dersom du klarer å gradvis øke den månedlige sparingen etter hvert som inntekten øker og du klarer å kutte kostnadene på noen områder, vil du relativt raskt merke effekten.

Jeg har i et tidligere innlegg skrevet at jeg ikke er noen stor tilhenger av det å sette opp et personlig budsjett. Hovedbegrunnelsen for dette er at et totalt privatøkonomisk budsjett krever så mye oppfølging og arbeid, at de fleste ikke vil orke å holde på med det i lengden. Jeg har derimot selv erfart at et budsjett kan være en utmerket idé for konkrete områder hvor man vet at man bruker for mye penger. For eksempel hadde jeg tidligere et problem med at jeg kjøpte for mange bøker. Det var ikke det at jeg ikke leste alle bøkene jeg kjøpte som plaget meg, for jeg er veldig glad i å lese og hadde aldri mange uleste bøker liggende. Det var heller det at jeg kjøpte så mange bøker at dette ble en for stor utgiftspost for meg. Jeg bestemte meg derfor for at jeg kun skal kjøpe én bok per måned (kunne selvsagt også valgt et kronebeløp), og har i ettertid klart å holde meg til dette. Jeg leser riktignok mye mer enn én bok per måned, men jeg leser mange av bøkene jeg kjøper flere ganger, i tillegg til at jeg låner bøker på biblioteket.

De fleste har noen områder hvor de bruker mye mer penger enn nødvendig. Her er noen typiske eksempler på hva enkelte kjøper veldig mye av:

• DVD-er
• CD-er
• Klær
• Sko
• Caffè latte eller andre dyre kaffevarianter
• Potetgull
• Godteri
• Brus

I utgangspunktet er det å få orden på økonomien sin en enkel sak. Det handler kun om å følge noen få enkle regler, som de fleste kan klare å lære seg på noen få timer. Problemet er som oftest det å holde motivasjonen oppe over en lengre periode.

Her er fem tips for å beholde motivasjonen:

1. Visualisering. Ha et klart indre bilde av alle fordelene du vil oppnå ved å ha en ryddig og god økonomi, og tenk og reflekter over dette når du merker at motivasjonen begynner å bli dårlig. Kanskje drømmer du om å ha råd til å kunne reise på lange ferieturer? Redusere stillingsprosenten og heller bruke tiden på ting du virkelig liker? Være gjeldsfri og aldri få purringer og inkassovarsler? Dyrke hobbyer som betyr mye for deg? Her er det bokstavelig talt kun fantasien som setter grensene.
2. Les motiverende bøker og hør på motiverende lydbøker. Motiverende bøker og lydbøker som understreker fordelene ved en god økonomi og som forklarer strategier og teknikker for å oppnå rikdom, bør du aktivt bruke for å holde på motivasjonen. Se forslag til bøker og lydbøker under Anbefalte bøker og Anbefalte lydbøker på denne bloggen.
3. Følg med på utviklingen av finansformuen din. Etter at du har kommet i gang med formuebygging og gjeldsreduksjon, bør du jevnlig notere status og følge med på hvordan finansformuen din utvikler seg. Framstill gjerne utviklingen grafisk. Å se at formuen sakte, men sikkert bygger seg opp, kan i seg selv være svært motiverende.
4. Mosjon. Mosjon hjelper på de mentale ferdighetene og kan gjøre det enklere å holde fokus. Sørg derfor for jevnlig mosjon.
5. Innse at store endringer tar tid. På de fleste områder i livet, er det slik at store endringer tar lang tid. Det tar tid å skaffe seg en god utdannelse, det tar tid å oppnå god fysisk form, det tar tid å bygge gode og varige relasjoner til andre mennesker og det tar tid å lære seg å mestre et musikkinstrument. Slik er det bare, og dette må man bare erkjenne.

Ryddighet er et nøkkelord for god personlig økonomi. Det å betale regninger i tide, ikke bruke mer enn det man tjener, vite hva man bruker penger på og så videre, er forhold man må ha kontroll på. Mindre åpenbart er det kanskje at det å ha det ryddig rundt seg, også er en svært god økonomisk vane. Det er flere grunner til dette:

• Det er vanskelig å holde det ryddig dersom man har et svært stort antall eiendeler. Liker man å ha det ryddig rundt seg, vurderer man derfor nødvendigheten av det man kjøper på en bedre måte.
• Dersom man har det ryddig rundt seg, har man gjerne bedre oversikt over hva man faktisk har liggende. Vet man for eksempel hvor man har batterier, lyspærer og andre småting, slipper man å sløse bort penger på å kjøpe ting man har fra før.
• Rot virker stressende på mange, og i en stresset situasjon opptrer man gjerne irrasjonelt med penger.

Her er noen tips for hvordan du kan skape større ryddighet i hjemmet ditt:

• Ta deg god tid. Har du svært mye rot liggende, bør du ikke prøve å løse hele problemet på én kveld. Ta for deg ett rom av gangen og gå grundig til verks. Gjenstander som du ikke lenger har bruk for eller som ikke betyr noe spesielt for deg, bør du kvitte deg med. Noe kan muligens selges, men sannsynligvis har du også mye som bare må kastes.
• Ikke ha mer klær enn at de maksimalt fyller opp 80 % av plassen i skapene og skuffene dine. De siste 20 prosentene gjør at det blir lettere å finne fram og enklere å holde oversikt over hva du har av klær.
• Ikke ha flere bøker enn at du får plass til dem i bokhyllene dine. Selg eller kast alle bøker som er utdaterte, bøker som du har lest, men ikke kommer til å lese igjen og bøker som du ikke har lest, men som du vet at du ikke kommer til å lese. Dersom du har bøker der kun noen få sider er av interesse, kan du enten klippe ut disse sidene og sette dem i en perm eller kopiere/skanne de aktuelle sidene.
• Innholdet i fagtidsskriver (for eksempel Kapital, Dine Penger, Illustrert vitenskap og lignende) blir fort utdatert. Det er derfor ingen grunn til å ta vare på slike tidsskrifter etter at du har lest dem. Er det enkelte artikler du ønsker å ta vare på, kan du klippe dem ut eller kopiere/skanne dem.
• En god regel er at dersom man kjøper noe nytt, skal man alltid kvitte seg med noe gammelt. Kjøper du for eksempel en ny genser, må du kvitte deg med en av dem du allerede har. Etter at du har tatt en opprydning og kvittet deg med alt det unyttige du har liggende, er det å følge denne regelen en garanti for at du ikke kommer opp i samme situasjon igjen. Mange kjøper og kjøper uten å ha et bevisst forhold til at man også må kvitte seg med noe, og akkumulerer på denne måten store menger rot.

Setter man det på spissen, finnes det to hovedtyper ansatte. La oss kalle dem type x og y. Nedenfor er typiske karakteristika ved de to ulike typene.

Type x:

• Ser på jobben som et ork
• Kommer gjerne for sent på morgenen og går hjem tidlig på ettermiddagen
• Gjør gjerne private ærend i arbeidstiden
• Bruker mye av arbeidstiden til å prate med kollegaene om ting som ikke har med jobben å gjøre
• Tar veldig lange lunsjpauser
• Bruker aldri av privat tid til å utvikle kompetansen sin
• Klager over lønna og arbeidsforholdene

Type y:

• Ser på jobben som en mulighet til å realisere seg selv
• Kommer gjerne før andre på morgenen og sitter etter normal arbeidstid når det er nødvendig
• Gjør private ærend på fritiden, og ikke i arbeidstiden
• Bruker arbeidstiden til å jobbe
• Tar normalt lange lunsjpauser til vanlig, og korte dersom det er hektisk
• Bruker deler av egen fritid til å utvikle kompetansen sin
• Ser på lønn som et resultat av god innsats

Hvilken type ansatt er du? De fleste vil nok ha deler av begge typene i seg, men som regel er en av typene mye mer dominant enn den andre. Dersom du kjenner deg mest igjen i type x, bør du revurdere dine holdninger og din innstilling til jobben din. En ansatt av type x vil som regel bli holdt tilbake lønnsmessig, få tildelt færre interessante arbeidsoppgaver og generelt bli sett på som en mindre verdifull arbeidstaker. Har du ambisjoner om høyere lønn og forfremmelse, er du nødt til å begynne å arbeide for å bli en ansatt av type y.

Du har sikkert hørt mange ganger at du skal se på ting som dukker opp som utfordringer, og ikke som problemer. Men selv om de fleste har hørt dette, og kanskje til og med er enige i dette, så er det svært mange som gjør det helt motsatte.

Hvis jeg for eksempel spurte ti personer om hvordan de kunne klare å kutte kostnadene sine med 25 % kommende år, hvilke type svar tror du jeg ville ha fått? Mest sannsynlig ville jeg fått svar av typen:

• «Nei, jeg jobber i det offentlige og da blir det ikke mye penger til overs når alle regningene er betalt.»
• «Du vet, men tre unger som stadig krever sitt, er ikke dette mulig.»
• «Umulig, alt jeg tjener går til bolig, bil og mat.»
• «25 % – du må være gal! Jeg er avhengig av kredittkort for i det hele tatt å klare meg per i dag.»
• «Jeg bruker opp de pengene jeg tjener hver måned. Har ingen garanti for at jeg lever i morgen, så jeg ser ingen grunn til å spare.»

Hva har disse svarene til felles? De er ikke svar på spørsmålet i det hele tatt. Spørsmålet var hvordan man skulle kunne kutte kostnadene, men jeg fikk svar på hvorfor dette ikke er mulig. De fleste er nærmest programmert til å gå i forsvarsposisjon når de får et slikt spørsmål. I stedet for å tenke over spørsmålet og gi et ordentlig svar, så begynner man å rasjonalisere egen adferd og påstår at det ikke er mulig. Dersom du ønsker å oppnå rikdom, er det en stor fordel om du begynner å se løsninger der andre ser problemer. Skill deg ut ved å være positiv og kreativ når slike spørsmål dukker opp.

Skal du oppnå gode resultater, det være seg økonomiske eller andre typer resultater, er du nødt til å være villig til å ofre noe. Dette kan kanskje høres selvfølgelig ut, men likevel er dette noe mange har problemer med. Man vil ha både i pose og sekk, men i praksis er som regel ikke dette mulig. Dersom man ikke har klart for seg hva man er villig til å ofre, vil man ofte bli trukket i ulike retninger, og over tid kun oppnå middelmådige resultater. Et eksempel kan være en person som liker veldig godt å feste, men som samtidig har et sterkt ønske om å holde seg i form. En slik person vil typisk trene hardt og målrettet én dag, og ta en skikkelig fest med masse alkohol og usunn mat dagen etter. I en slik situasjon vil ikke kroppen få mulighet til å restituere seg etter treningen, og personen vil aldri komme i noe særlig god form.

Har du et sterkt ønske om å forbedre privatøkonomien din, vil jeg derfor anbefale deg å sette opp en liste over hva du er villig til å ofre for å nå målene dine. Her er noen forslag:

• Er du villig til å ofre litt nattesøvn og stå opp tidligere? Svært mange ambisiøse mennesker har for vane å begynne dagen mye tidligere enn andre.
• Er du villig til å ofre noen tv-programmer og heller bruke deler av kvelden til å lese og øke kompetansen din?
• Er du villig til å kutte ned på forbruket ditt, slik at det blir mer igjen til sparing og investering? Hva er du i så fall villig til å bruke mindre penger på? Klær, mat, fornøyelser?
• Er du villig til å kutte ned på tiden du bruker til å snakke med dine kollegaer om ting som ikke har med jobben å gjøre, og heller bruke tiden til å arbeide?
• Er du villig til å kjøre mindre bil, og heller gå, sykle eller ta bussen?
• Er du villig til å ofre dyre feriereiser noen år?

Jo klarere oppfatning du har av hva du er villig til å ofre for å nå målene dine, jo større er sannsynligeten for at du faktisk når dem.

Hvem har ansvaret for den inntekten og formuen du har per i dag? Svaret du gir, sier mye om dine muligheter for å bli velstående.

Et forhold som skiller velstående personer fra de mindre velstående, er nemlig synet på hvem som er ansvarlig for den økonomiske situasjonen de befinner seg i. Personer med god økonomi, erkjenner at de selv har ansvaret for sin økonomiske situasjon. De med dårlig økonomi, liker å skylde på andre.

Her er noen eksempler på hvem en person med dårlig økonomi liker å skylde på:

• Arbeidsgiveren. Lønna er så lav at han ikke har råd til å spare.
• «Samfunnet». Skattene og avgiftene er så høye at det ikke blir igjen noe til å investere.
• Familien. Familien bruker opp hele inntekten hver måned.
• Rådgiveren på videregående. Rådgiveren sa at han ikke var analytisk nok til å begynne å studere, så han tok aldri høyere utdanning.
• Foreldrene. Han lærte ingenting om hvordan han skulle håndtere penger da han vokste opp.

Er målet ditt god økonomi eller rikdom, er du nødt til å slutte å skylde på andre. Du er nødt til å ta ansvar for egen økonomi, og innse at det kun er du selv som kan gjøre noe med situasjonen. Jo tidligere du erkjenner dette, jo raskere vil du oppnå gode resultater.

Mange sliter med dårlig kontroll over hva de egentlig bruker penger på, og føler at pengene stort sett forsvinner, uten at de sitter igjen med noe særlig. En enkel metode for å bli mer bevisst på hvor pengene tar veien, er å lage sin egen økonomiske karakterbok. Dette er en bok hvor du daglig setter en karakter på hvordan du har disponert pengene dine. Metoden krever kun litt innsats hver dag, men kan gi stor positiv effekt på sikt, gjennom at du blir mer bevisst på hvordan du bruker pengene dine.

Karakterskalaen er som følger:

• Karakter 1 – Du har ikke brukt penger i det hele tatt denne dagen. Dette kan for eksempel være en søndag hvor du ikke har vært innom en søndagsåpen butikk eller bensinstasjon, handlet på nett eller brukt penger på annen måte.
• Karakter 2 – Du har brukt svært lite penger. Dette kan for eksempel være en dag der du kun har kjøpt brød og melk.
• Karakter 3 – Du har brukt endel penger, men ikke sløst. Dette kan for eksempel være en typisk handledag, hvor du kjøper inn mat og andre husholdningsartikler for flere dager.
• Karakter 4 – Du har brukt noe penger unødig. Dette kan for eksempel være en dag der du ikke orker å smøre matpakke, og heller velger å kjøpe mat i kantina på jobb.
• Karakter 5 – Du har brukt mye penger unødig. Dette kan for eksempel være en dag der du i tillegg til å kjøpe mat i kantina, spiser ute fordi du ikke orker å lage middag, handler dvd-er som du egentlig ikke trenger på nett og går på kino og kjøper godteri på kinokiosken på kvelden.
• Karakter 6 – Du har påtatt deg løpende økonomiske forpliktelser. Dette kan for eksempel være en dag der du kjøper en unødvendig dyr bil eller tegner abonnement på et dyrt tidsskrift som du egentlig ikke har behov for.

Jeg vil anbefale deg å gjøre en oppsummering av karakterene dine etter hver avsluttede måned. Beregn en gjennomsnittkarakter ved å summere alle karakterene den aktuelle måneden og deretter dele på antall dager i måneden, og sett deg som mål at gjennomsnittskarakteren skal bli lavere neste måned. Klarer du stadig å presse gjennomsnittskarateren nedover, vil du garantert merke den gode effekten.