Jeg har i et tidligere innlegg skrevet at jeg ikke er noen stor tilhenger av det å sette opp et personlig budsjett. Hovedbegrunnelsen for dette er at et totalt privatøkonomisk budsjett krever så mye oppfølging og arbeid, at de fleste ikke vil orke å holde på med det i lengden. Jeg har derimot selv erfart at et budsjett kan være en utmerket idé for konkrete områder hvor man vet at man bruker for mye penger. For eksempel hadde jeg tidligere et problem med at jeg kjøpte for mange bøker. Det var ikke det at jeg ikke leste alle bøkene jeg kjøpte som plaget meg, for jeg er veldig glad i å lese og hadde aldri mange uleste bøker liggende. Det var heller det at jeg kjøpte så mange bøker at dette ble en for stor utgiftspost for meg. Jeg bestemte meg derfor for at jeg kun skal kjøpe én bok per måned (kunne selvsagt også valgt et kronebeløp), og har i ettertid klart å holde meg til dette. Jeg leser riktignok mye mer enn én bok per måned, men jeg leser mange av bøkene jeg kjøper flere ganger, i tillegg til at jeg låner bøker på biblioteket.
De fleste har noen områder hvor de bruker mye mer penger enn nødvendig. Her er noen typiske eksempler på hva enkelte kjøper veldig mye av:
- DVD-er
- CD-er
- Klær
- Sko
- Caffè latte eller andre dyre kaffevarianter
- Potetgull
- Godteri
- Brus
Gunnar Said,
mars 24, 2011 @ 10:21 am
Jeg er enig med deg i at det kan være krevende og føre et budsjett/regnskap, men gevinsten kan være enorm! Særlig for personer som egentlig ikke vet hvor det blir av alle pengene sine. Man trenger jo ikke føre et budsjett i årevis, jeg tror det holder for mange med 6 måneder. Da burde man få en grei oversikt tror jeg.
Selv har jeg hatt god nytte av dette budsjettet: http://www.pengenemine.no. Etter et halvt år ble jeg mer bevisst på pengeslukene 🙂
pengeblogg Said,
mars 24, 2011 @ 2:55 pm
Joda, for personer som ikke aner hvor pengene tar veien, kan et budsjett med tilhørende detaljert regnskap være en god ide. Men når man først har en viss kontroll over hvor pengene blir av, mener jeg fortsatt det er bedre å betale seg selv først. En slik løsning er mer fleksibel og enklere å følge opp.
Nå kan man selvsagt argumentere for at det å betale seg selv først egentlig er et veldig enkelt budsjett med kun to budsjettposter: én post for sparing og én post for alt annet 🙂