Archive for Diverse

Å budsjettere eller å betale seg selv først?

Hallgeir Kvadsheim, Silje Sandmæl og Magne Gundersen sier at du er nødt til å sette opp et privatøkonomisk budsjett. David Bach, George Clason og Michael Masterson sier at du heller skal betale deg selv først. Hva er best? I dette innlegget skal jeg gi deg fasitsvaret. 🙂

Forbrukerøkonomer og andre som gir råd til «vanlige» folk, anbefaler som regel budsjett og følger opp med å forklare viktigheten av oversikt og kontroll. Dersom du vet hvor mye du bruker på klær, transport, husleie, mat, underholdning og så videre i måneden, og vet hvor mye du tjener, så vet du også at du kan sette av for eksempel kr 1.000 til sparing. Å ha oversikt og kontroll er for mange svært viktig. Og den mennesketypen som blir forbrukerøkonomer – typisk mennesker som økonomisk sett er litt mer rasjonelle enn andre, er flinke med tall og tenker langsiktig, er sannsynligvis enda mer opptatt av oversikt og kontroll enn det mange andre er. Og enten vi liker det eller ikke – trekk ved vår egen personlighet klarer vi aldri helt å legge fra oss, selv når vi blir bedt om å gi råd til personer som ikke er som oss selv.

David Bach, George Clason og Michael Masterson er ikke så opptatt av oversikt og kontroll. De er mer opptatt av praktisk formuebygging, og da er det å ha viss sparerate veldig viktig. Skal du klare å bygge deg opp en betydelig formue, er du nødt til å spare en god del hver måned, og da er det fornuftig å starte med å spare, og ikke med å planlegge hvor mye man skal bruke på ulike typer forbruk.

Vi mennesker klarer ikke å fokusere på for mange ting på en gang. Har vi stålfokus på noe, så går gjerne dette på bekostning av fokus på andre ting. Ved å betale deg selv først, fokuserer du mest på det som betyr aller mest, nemlig spareraten din. Du må gi litt slipp på den eventuelle trangen du har til å ha full oversikt og kontroll, men det er summen du sparer hver måned som teller, og da mener jeg at de fleste kommer best ut av det ved å betale seg selv først. Jeg innser likevel at dette synet er farget av min egen personlighet. Jeg liker å gjøre ting så enkelt som mulig, og hadde aldri klart å følge et opplegg som innebærer at jeg hver måned skal sette opp et detaljert budsjett og føre et detaljert regnskap.

Selv om jeg ikke ser poenget med å ha stålkontroll over hva hver eneste krone brukes på, så mener jeg ikke med det å si at du ikke skal tenke over hva du bruker penger på. Tvert imot er det viktig å være veldig klar på hva du syns er riktig å bruke penger på og ikke. Men ta da utgangspunkt i egne interesser og prioriteringer, ikke i SIFO sitt gjennomsnittsbudsjett for gjennomsnittsforbruket for gjennomsnittsnordmannen. 😀 Finansnerden hadde nylig et godt innlegg om akkurat dette.

Er du i tvil om hva du skal velge, så må du nesten bare prøve deg litt fram. Det viktigste er jo at du finner et opplegg som fungerer for akkurat deg, og at du klarer å følge dette opplegget over tid. Selv har jeg betalt meg selv først i mange år. Det er også fullt mulig å ha en hybridløsning. Som jeg har nevnt tidligere, kan det være smart å ha et veldig enkelt budsjett for ting som du vet at du ofte bruker for mye penger på. For mange år siden kjøpte jeg for eksempel veldig mange bøker. Jeg leste alle bøkene jeg kjøpte, men det var snakk om flere hver måned og hyllene ble etter hvert fulle. Da bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle bruke mer enn kr 200 på bøker hver måned. Jeg betalte altså meg selv først som hovedregel, men hadde i tillegg altså et slags budsjett for akkurat bøker.

Annonser

Comments (11)

Sparefilosofier

Hvis du er ute etter konkrete måter å spare penger på, er det ikke mangel på tips på nettet. Skriv inn «how to save money» eller lignende på Google, og du får veldig mange treff. De fleste av oss har også våre egne meninger om hva som skal til for å spare penger. Slett ikke alle av oss følger våre egne råd i praksis, men de fleste av oss har likevel våre oppfatninger. Det at så mange av oss føler behov for å ha meninger om alt og alle, syns jeg forresten er en snodig menneskelig egenskap. Årsaken til dette kan kanskje være at vi er livredde for å framstå som uinformerte og lite kunnskapsrike, men i praksis er det jo gjerne det motsatte som skjer. På de få områdene hvor jeg selv har mer kunnskaper enn det de fleste andre har, avslører jeg veldig fort når noen prøve å bløffe og framstå som mer informerte enn det de faktisk er. Jeg mener mange av oss med fordel kan bli mye flinkere til å si «vet du hva, det har jeg faktisk ingen formening om».

Din «pakke» av meninger om det å spare penger kan vi kalle din sparefilosofi, og her er noen av de mest vanlige:

  • Fokus på de største kostnadspostene. De som har denne filosofien sier at det er noen få kostnader som drar lasset, og skal det monne, er det disse du må ta tak i. For de fleste av oss vil dette være kostnader knyttet til bolig og transport.
  • Fokus på daglige småkjøp. Du har kanskje hørt om David Bach sin «latte factor», som går på at daglige småkjøp over tid akkumulerer seg opp til å bli store summer.
  • Kjøp færre ting, men sats på kvalitet. De som fronter denne filosofien mener at dersom du kjøper ting av høy kvalitet, så varer de lengre, slik at kostnaden over tid likevel blir lav.
  • Billigste variant. De som har denne filosofien lar det gå sport i å alltid kjøpe de tingene de kjøper der de er billigst. De bruker masse tid på å sjekke hva hver enkelt vare koster i ulike butikker, og kjøper konsekvent der det er billigst.

Kjenner du deg igjen i noen av disse filosofiene? Kan vi si at en av dem er mye bedre enn de andre? Jeg tror ikke det, for den riktige filosofien for deg trenger ikke å være den riktige filosofien for meg. Jeg kjenner imidlertid ganske mange som «suboptimaliserer» dette med sparing. Her har jeg flere eksempler:

  • Min nabo som har tre biler, men som er veldig opptatt av å spare på småting (i så stor grad at han har rykte på seg for å være direkte gjerrig i nabolaget).
  • Min kollega som bor billig og har en gammel bil, men som stadig småhandler både mat og klær slik at hun hver måned svir av hele lønna.
  • Min pensjonerte tante som har fått seg en ny hobby etter at hun sluttet i arbeidslivet, nemlig å finne billigste variant av alt mulig på nett. Hun kjøper imidlertid veldig mange ting, så alt i alt har hun et høyt forbruk.

I noen tilfeller kan dette være bevisste livsstilsvalg. Ikke alle ser poenget med å ha en høy sparerate, og det er selvsagt helt greit. Men ofte har jeg inntrykk av at de som suboptimaliserer på denne måten egentlig kunne tenke seg å spare mye mer enn det de gjør, men de innbiller seg at det ikke er mulig å få det til i praksis med den inntekten de har. De har klart å identifisere noen måter å spare penger på, men de evner ikke å se helheten slik at det totalt sett monner.

Et spørsmål du stadig bør stille deg selv er om sparefilosofien din fungerer i praksis. Ingen bortforklaringer eller unnskyldning – det er bunnlinja som teller! Filosofien din kan være så rar som bare det, men hvis den fører til at du klarer å spare halvparten av inntekten din hver måned, vil jeg påstå at du har en utmerket filosofi. Og motsatt, du kan være superflink til å spare på noen områder, men dersom du hver måned likevel bruker opp hele lønna di, er ikke filosofien din noe å skryte av.

Hvis målet ditt er å få en ryddig økonomi, eller å spare 10 % av inntekten din for å spe på pensjonen din om 30 år, så holder det langt på vei med en enkel sparefilosofi. Men hvis du har mål om å spille i elitedivisjon, og da mener jeg at du skal spare over 50 % av inntekten din, er du nødt til å ha en mer sofistikert og sammensatt filosofi (med mindre du har en svært høy inntekt). Dette betyr ikke nødvendigvis at du er nødt til å spare på absolutt alt, men du er nødt til å tenke nøye igjennom hva som betyr aller mest for deg, slik at du kan bruke litt mer enn nødvendig på akkurat de tingene.

Min egen filosofi er at «hver krone teller», men jeg sparer heller ikke på absolutt alt. Hvis jeg virkelig måtte, kunne jeg spare penger hver måned på å si opp medlemskapet mitt på treningsstudioet, kjøre enda mindre bil enn det jeg gjør (eller selge bilen), helt slutte å spise ute, kun drikke vann fra springen hjemme (kaffe og te kan jeg drikke gratis på jobb), kjøpe brukte klær, si opp abonnementet på kabel-tv, ikke dra på noen ferier og så videre. Jeg er stadig ute etter nye måter å spare penger på, så ikke noe av dette er helt hellige kyr, men det blir på mange måter en avveining mellom livskvalitet her og nå og enda høyere sparerate.

Annonser

Comments (4)

Din snodige hjerne

I sommer har jeg lest to veldig interessante bøker – Tenke, fort og langsomt av Daniel Kahneman og Kunsten å tenke klart av Rolf Dobelli. Begge disse bøkene tar for seg det faktum at det vi mennesker intuitivt og impulsivt tror og gjør, ofte ikke er rasjonelt og i tråd med våre langsiktige interesser. Sagt på en litt folkelig måte, så må vi mennesker daglig behandle så store mengder informasjon at hjernen vår ikke alltid orker å gjøre en grundig jobb, og heller baserer seg på en rekke snarveier. Disse snarveiene fungerer ofte, og fungerte kanskje nesten alltid for våre forgjengere som levde ute i naturen blant farlige dyr, men for det moderne menneske kan det i en del situasjoner skape problemer.

La meg innledningsvis komme med et eksempel. La oss tenke oss en mann som bruker det meste av sin fritid på å høre på klassisk musikk, og da særlig på musikken til den store komponisten Mozart. Denne mannen jobber enten som bussjåfør i Oslo eller som professor i fransk litteratur ved Universitetet i Bergen. Hvilken av de to jobbene tror du han har? Mange vil intuitivt tro at han er professor i fransk litteratur, fordi at vi forbinder Mozart med mennesker som leser mye og er opptatt av finkultur. Bussjåfører ser vi kanskje heller for oss at bruker fritiden sin på andre ting, som å se på fotball eller gå på kino. Problemet med denne tankegangen er at vi intuitivt er særdeles dårlige til å vurdere den matematiske sannsynligheten for noe. Jeg vet ikke de nøyaktige tallene, men det er sannsynligvis flere tusen som arbeider som bussjåfører i Oslo, mens det bare er noen få professorer i fransk litteratur ved Universitetet i Bergen. Tar vi hensyn til dette, så er det faktisk mye mer sannsynlig at Mozart-mannen er bussjåfør i Oslo, og ikke professor i fransk litteratur.

Det at vår intuitive forståelse av matematisk sannsynlighet er så dårlig, er bare ett eksempel. Det finnes mange flere – vi har overdreven tro på egne ferdigheter (langt flere enn 50 % påstår at de er bedre sjåfører enn gjennomsnittet), vi overvurderer betydningen av vår egen innsats (summen av det to ektefeller oppgir å gjøre av husarbeid blir langt over 100 %), vi ser systemer og sammenhenger der det egentlig er et betydelig innslag av tilfeldigheter (mange som driver med teknisk analyse går i denne fella) og så videre. En omfattende liste over slike «cognitive biases» ligger på Wikipedia.

Kan vi gjøre noe med dette? Til en viss grad så kan vi det. Her er noen tips:

  1. Erkjenn at du ikke kan stole på det du intuitivt tror er riktig.
  2. Sett mål og lag strategier når du er avslappet og «koblet fra» det du skal gjøre.
  3. Sjekklister er en glimrende teknikk for å sikre at du faktisk gjør det du bør gjøre.

La meg illustrere hva jeg mener med et eksempel. La oss si at du har bestemt deg for å begynne å trade aksjer. Bruker du «innfallsmetoden» og kjøper og selger ut ifra det du intuitivt tror og mener er det beste, vil du mest sannsynlig tape penger. Aksjemarkedet kan være nådeløst, og uvitende nybegynnere blir rask «frarøvet» pengene sine. Dersom du imidlertid bruker litt tid på å utarbeide en konkret strategi, som helt tydelig forteller deg hva som skal til før du kjøper og selger en aksje, samt lager en sjekkliste for dette, øker du sannsynligheten for å lykkes betraktelig. Dersom du ser at strategien din trenger å forbedres, kan du selvsagt gjøre det, men da når du er ute av markedet og er avslappet. Å endre på strategien når du er stresset og ser at aksjene dine faller i verdi, er som regel en meget dårlig ide. Jack Schwager skriver om dette i Market Wizards-bøkene – han påstår at «good trading is effortless». Med det mener han at jobben ligger i å utarbeide en god strategi med regler for kjøp og salg. Når det er gjort, så er selve tradingen enkel.

Til slutt vil jeg bare nevne at den typen intuisjon jeg skriver om ovenfor, ikke er den samme som den typen intuisjon man kan utvikle etter mange år som ekspert på et område. Se for deg en pasient med store smerter som sitter inne hos en nyutdannet lege. Legen spør pasienten en rekke spørsmål, men klarer ikke finne ut hva som feiler pasienten. En svært erfaren lege kommer deretter innom den nyutdannede legens kontor for å levere et papir, ser raskt på pasienten og sier at han umiddelbart må sendes på sykehuset for å opereres. Denne typen intuisjon, som enkelte utvikler etter mange års arbeidserfaring, er altså noe helt annet enn den intuisjonen som gjør at vi opptrer irrasjonelt i mange situasjoner.

Hvis du vil vite mer om alle disse fellene, så anbefaler jeg varmt de to bøkene jeg nevnte innledningsvis. Kunsten å tenke klart er den den mest lettleste, mens Tenke, fort og langsomt er mer akademisk og litt tyngre å komme igjennom. Jeg vil særlig anbefale disse bøkene for deg som investerer i aksjemarkedet. Å forstå psykologien i markedet er helt avgjørende for å lykkes, og disse bøkene kan hjelpe deg til å gjøre nettopp det.

Annonser

Kommentarer

Tre økonomiske tabber som har kostet meg en formue

Per i dag vil jeg si at jeg er ganske flink med penger. Jeg har en høy sparerate (over 50 %), formuen min vokser jevnt og trutt og jeg er godt på vei mot økonomisk uavhengighet. Men det har ikke alltid vært slik. For en del år tilbake, omtrentlig da jeg var i alderen 18 til 28 år, gjorde jeg mange økonomiske tabber. Her er de tre verste:

  • Jeg hadde en for puslete sparerate da jeg begynte i arbeidslivet. Jeg har vært interessert i penger helt siden jeg gikk på barneskolen. Da jeg var rundt ti år gammel leste jeg en artikkel i en avis (den gangen var aviser på papir, for de av dere som husker det) om en ung mann som hadde tjent en formue på børsen, og jeg husker fortsatt at det gjorde et sterkt inntrykk på meg. Jeg var fortsatt i tenårene da jeg begynte å lese de første bøkene om personlig økonomi, og noen av de første jeg leste var The wealthy barber og The richest man in Babylon. Dette er gode bøker, men jeg syns de bommer litt når det gjelder hvor høy sparerate som er nødvendig for å bygge en stor formue. I begge disse bøkene (og flere andre) står det at det er tilstrekkelig å spare 10 % av utbetalt inntekt, og jeg gikk i denne «10 %-fella» og trodde i mange år at dette var tilstrekkelig. Jeg dro denne illusjonen med meg da jeg begynte i arbeidslivet, og selv om jeg ikke har noe regnskap fra den tiden, så vil jeg anslå at jeg sparte omtrent 10 % de første par årene etter at jeg begynte å arbeide. Min første jobb var absolutt ikke noen kremjobb lønnsmessig, så jeg kunne ikke ha hatt den spareraten jeg har per i dag den gangen, men jeg sløste bort en god del penger på cd-er, dvd-er og diverse abonnementer på aviser og tidsskrifter (i flere år abonnerte jeg både på Dine Penger, Økonomisk Rapport og Kapital, samt flere tidsskrifter om IT og musikk som jeg ikke husker navnet på), så jeg kunne nok ved å gjøre noen kostnadskutt fint ha klart å øke spareraten min til i hvert fall 20 %.
  • Jeg hadde for stor tillit til dyre, aktive fond, og jeg byttet fond alt for ofte. Jeg begynte tidlig å investere i aksjefond, og de første årene var det kun snakk om aktive fond. Jeg kjøpte ofte de fondene som hadde gjort det best den siste tiden (av typen miljøfond med skyhøy risiko, men risiko visste jeg lite om den gangen), og solgte når jeg gikk lei eller kom over et annen fond som så enda mer fristende ut. Slik holdt jeg på i flere år. Noen ganger fikk jeg litt gevinst, men slett ikke alltid. Den gangen var det også slik at de aller fleste fond hadde kjøps- og salgsgebyrer, så denne stadige byttingen av fond påførte meg store kostnader, og dro ned avkastningen min vesentlig. Av og til valgte jeg gode fond, men jeg tapte likevel mot indeksen fordi fondsselskapene tok en jafs av pengene mine hver gang jeg kjøpte og solgte andeler.
  • Jeg sløste bort for mye tid på tv og annet tull. Tid som jeg kunne ha brukt på å øke inntekten min. Både når jeg studerte og når jeg begynte i arbeidslivet, så jeg ganske mye på tv. Jeg fulgte med på Seinfeld, Friends, Kongen av Queens, X-files og mange andre serier. Da jeg fikk min første jobb, ble jeg litt parkert og tenkte ikke så mye over at det fantes strategier og teknikker for å få lønnsøkning, eller at det selvsagt fantes andre jobber som jeg også burde vurdere. Jeg ble rett og slett litt sløv – gikk på jobb hver dag, gjorde en god (men ikke topp) innsats og gikk hjem igjen sånn passelig fornøyd. Jeg gikk i stor grad på autopilot, og reflekterte lite over hvor godt jeg trivdes i jobben og hva som fantes av alternativer. Det at det var mulig å ha flere inntektskilder var heller ikke noe jeg tenkte over.

Jeg er på ingen måte en person som går rundt og angrer på de valg jeg har gjort tidligere i livet. Jeg syns rett og slett det kan være ganske patetisk når jeg hører andre snakke om hvor flott de kunne ha hatt det i dag hvis de bare hadde gjort det og det tidligere i livet. Samtidig syns jeg det er viktig å lære av de feilene man har gjort tidligere i livet. Albert Einstein skal ha sagt at «Insanity is doing the same thing over and over again and expecting different results.» De tre tabbene nevnt ovenfor har sannsynligvis kostet meg flere hundre tusen kroner totalt sett. Samtidig kunne det selvsagt ha vært mye verre. Jeg sparte tross alt 10 % av inntekten min da jeg begynte i arbeidslivet. Mange andre bruker i stedet 110 % av inntekten sin, og tar opp forbrukslån og bruker kredittkort for å finansiere et for høyt forbruk. Jeg har aldri tatt opp et forbrukslån, og har alltid hatt full kontroll på kredittkortbruken min. Men målet mitt har aldri vært å bare ha kontroll og å være gjennomsnittlig. Jeg liker å sikte høyt, og da må man også være villig til å stå på mer og få gjort mer enn de fleste andre.

Hvis det var mulig å dra tilbake i tid, ville jeg ha gitt meg selv som 20-åring følgende råd:

  • Spar minst 20 % av inntekten din allerede fra første lønning. Gjør det som trengs for å få til dette i praksis. En krone investert når du er 23 år er så uendelig mye mer verdt enn en krone investert når du er 50 år.
  • Invester i billige globale indeksfond. Les gjerne bøker om aksjemarkedet, men bruk indeksfond fram til du er kompetent nok til å investere på andre måter.
  • Styrk kompetansen din kontinuerlig og vær alltid på utkikk etter måter å øke inntekten din på. Det er greit å se på tv, men begrens det til maks en time hver dag i gjennomsnitt. Les minst en halv time hver dag, og bruk alle gode ideer du kommer over i praksis.

Har du alltid vært en flinkis, eller har du også gjort noe økonomiske tabber i din fortid? 🙂

Comments (4)

Effektiv læring

Da jeg var yngre lærte jeg det meste ganske lett. På skolen var jeg en elev som «tok ting lett» som det sies. Nå i voksen alder syns jeg imidlertid at det er langt mer krevende å lære meg nye ting. Jeg vet ikke om det er reelt eller om jeg bare opplever det slik, men jeg innbiller meg altså at jeg lærte ting raskere for 20 år siden enn jeg gjør i dag.

Samtidig er jeg veldig opptatt av at jeg ikke skal stagnere kunnskapsmessig. I dagens samfunn og i dagens arbeidsliv blir man fort en fossil dersom man ikke evner å tilegne seg ny kunnskap. I det siste har jeg derfor blitt mer og mer interessert i hvordan man kan lære seg nye ting på en effektiv måte. Jeg er særlig interessert i hvordan jeg kan tilegne meg mest mulig kunnskap fra bøker, siden dette er min primære informasjonskilde. Her er derfor mine beste tips for å få mest mulig ut av bøker:

  • Søvn, mosjon og kosthold. Ingenting fungerer bra på lang sikt hvis man ikke har det grunnleggende på plass. For det første er det viktig å få tilstrekkelig med søvn. Paradoksalt nok er det ofte slik at når man begynner å lete etter ting man kan gjøre for å få mer gjort, så ender mange opp med å velge å sove mindre. Men når det finnes mye forskning som viser at mangel på søvn både svekker hukommelsen og gjør at man blir mindre flink til problemløsning, så er dette et veldig dårlig valg. Jeg har tidligere skrevet om at jeg anbefaler alle å prøve å stå opp tidlig på morgenen, og det anbefaler jeg fremdeles. Men det forutsetter selvsagt at man også legger seg tidlig, slik at man får tilstrekkelig med søvn. Hvor mye søvn man trenger varierer fra person til person og avhenger også til dels av hva slags yrke du har (en toppidrettssutøver trenger som regel mer søvn enn en som jobber på kontor), men de fleste av oss trenger minimum 6-7 timer søvn hvert døgn. Sover du mindre enn 6 timer hver dag, bør du absolutt rydde mer plass til søvn i kalenderen din. For det andre er det viktig med en viss dose mosjon. Mosjon forbedrer hukommelsen, virker positivt på humøret og har en rekke andre helsefordeler. Å velge å ikke mosjonere er derfor et idiotisk valg i mine øyne. For det tredje er det viktig å ha et godt kosthold. Det aller viktigste her er at du spiser variert og ikke inntar flere kalorier enn at du holder den vekta du ønsker.
  • En lite effektiv måte å forsøke å lære seg mest mulig fra en bok på, er å lese den mange ganger på rad. Dette tar veldig lang tid, og læringseffekten er liten. Du kan godt lese en god bok mange ganger, men la det gå minst noen uker mellom hver gang du leser den.
  • Les i rolige omgivelser. Hvis jeg leser en bok med tv-støy i bakgrunnen, eller unger som leker høylytt i samme rom, vet jeg at læringsutbyttet blir lavt. For å få med meg mest mulig at det jeg leser, er jeg avhengig av rolige omgivelser. Når er det mest rolig i mitt hus? Mellom kl. 05.00 og 07.00 på morgenen. Det er derfor stort sett i dette tidsrommet jeg leser bøker.
  • Les supplerende bøker i tillegg. Dersom man ønsker å sette seg veldig godt inn i et emne, holder det ikke å lese kun en bok. La meg illustrere dette med hvordan jeg selv leste meg opp da jeg bestemte meg for å lære meg mest mulig om personlig økonomi. En av de første bøkene jeg leste var «Privatøkonomi». Dette var en bok som Dine Penger tidligere ga ut, og som ble oppdatert hvert år. Boken var godt skrevet, men stoffet var typisk privatøkonomisk «skolemedisin» med vekt på at man måtte sette opp et personlig budsjett og så videre. Litt senere leste jeg boken «The automatic millionaire» av David Bach. Han hevdet at et personlig budsjett bare var tull, og at det var en mye bedre løsning å betale seg selv først. Litt etter det igjen leste jeg klassikeren «Think and grow rich» av Napoleon Hill, hvor det ble lagt stor vekt på at man måtte ha en brennende lidenskap for det man holdt på med for å bli rik. Jeg leste også «Rich dad, poor dad» av Robert Kiyosaki, og han la vekt på at man måtte slutte å bruke penger på ting som bare førte til flere kostnader i framtiden, og heller putte mest mulig penger i ting som økte i verdi eller ga løpende avkastning. Og sånn fortsatte jeg å lese bok etter bok med litt ulike vinklinger på samme tema. Etter hvert utviklet jeg min egen «pengefilosofi», delvis basert på egne erfaringer og delvis basert på alle de bøkene jeg hadde lest, og det er i stor grad denne filosofien jeg skriver om på denne bloggen.
  • Sjekk om boken også finnes i forkortet utgave som lydbok. En rekke fagbøker finnes i forkortede utgaver som lydbok, og er tilgjengelig på iTunes og lignende.
  • Se om noen har laget en video om eller et sammendrag av boken du leser. Søk på Google og Youtube på tittelen på boken, og se hva du finner. Jeg har for eksempel lest en del bøker som Brian Johnson har laget videoer om.
  • Lag et tankekart. Du har sannsynligvis hørt om tankekart, men har du noen gang laget et selv? Her finner du en kort oppskrift.  Det finnes dog ingen fasit på hvordan du lager et tankekart, så her er det absolutt lov å være kreativ og la fantasien løpe vilt. Du lærer mye av stoffet av å utarbeide et tankekart, og i ettertid har du en kjempegod oppsummering av boken på et veldig konsist format.
  • Noter ned gode ideer. Første gangen du leser en bok kan du bare lese den fra perm til perm, men ved andre gangs gjennomlesning bør du finne fram papir og penn og notere ned gode poenger etter hvert som du kommer over dem. Og noter helst for hånd. Å notere noe på en pc eller på en iPad har vist seg å ikke være like effektivt. Når man skriver på et tastatur eller på en skjerm, skriver man raskere, med det resultat at det ofte blir mer avskrift og ikke like mye tenkning bak det man noterer.
  • Knytt det du leser opp mot det du kan fra før. Alle kan komme seg igjennom en bok. Men skikkelig læring blir det først når du klarer å knytte det du leser opp i mot ting du kan fra før, slik at du får satt det i en større sammenheng.
  • Bruk det du leser om i praksis. Hvis det er praktiske ferdigheter du leser om, bør du opplagt så raskt som mulig gjøre det du leser om i praksis. Først da gjør du om informasjon til kunnskap.
  • Lær bort til andre det du har lest. Å lære bort det du leser om til andre er en svært effektiv måte å lære noe på. Jeg har for eksempel lært veldig mye de siste årene av å skrive innlegg på denne bloggen. Dette høres kanskje litt rart ut, for jeg vet jo det jeg skriver om allerede før jeg skriver innleggene mine. Men når jeg skriver er jeg nødt til å prøve å formulere meg godt, og det gjør at jeg får repetert og spisset den informasjonen jeg sitter inne med på en utmerket måte. Hvis du ikke har en blogg eller ikke vet om noen som er interessert i det du leser om, kan du likevel lage en presentasjon av stoffet, for eksempel i PowerPoint.

Har du noen gode tips til effektiv læring? 🙂

Kommentarer

Proff eller pyse?

Er du proff eller pyse?

I det siste har det vært kaldt og tørr luft der jeg bor. Det har ført til at jeg har fått ganske tørr hud, blant annet på hælene. Jeg er ikke særlig flink til å smøre føttene med fuktighetskrem, og en ettermiddag kjente jeg hadde vondt i den ene hælen. Jeg tok av sokken og fikk da se at huden hadde sprukket litt. Ingen stor sak, men jeg følger for tiden et treningsopplegg med knallhard intervalltrening på tredemølle, og den kvelden jeg oppdaget den sprukne hælen, skulle jeg ha neste økt. Første tanke var at jeg måtte droppe treningsøkta den kvelden. Hvis hvert steg var litt smertefullt når jeg gikk, kom det sannsynligvis til å være veldig smertefullt når jeg sprang.

Min andre tanke var imidlertid at jeg spurte meg selv «er du proff eller pyse?». Skulle jeg virkelig la meg stoppe av en litt sprukket hæl. Ikke pokker, jeg skulle gjennomføre økta. De første fem minuttene var det ganske smertefullt, men så tenkte jeg ikke så mye over det lenger og jeg fullførte alle intervallene. Og sprekken ble ikke noe større, så ingenting tyder på at ting ble noe verre av at jeg gjennomførte økta.

Dette var bare ett eksempel. De fleste av oss møter stadig på små utfordringer der vi har godt av å spørre oss selv «er du proff eller pyse?». Store utfordringer og problemer skal man selvsagt ta på alvor, men alle mindre problemer bør vi bite i oss og ikke la stoppe oss. Selv har jeg trent når jeg har vært småsyk (for å nå mitt årsmål om å trene så og så mange ganger), stilt på jobb med feber (på grunn av at akkurat den dagen skulle jeg holde en veldig viktig presentasjon for mennesker som kom fra hele landet), møtt på jobb svært, svært trøtt (på grunn av småsyke unger som ikke ville sove på natta) og så videre. Jeg er ingen jernmann eller robot, og det finnes mange som er mye tøffere enn meg, men jeg er i hvert fall veldig bevisst på at jeg ønsker å være en proff, og ikke en pyse.

Er du proff eller pyse?

Kommentarer

Er flere inntektskilder så viktig?

I julen deltok jeg i et stort juleselskap der jeg blant annet snakket med noen fjerne slektninger som jeg ikke har hatt kontakt med på flere år. To av de jeg snakket med var Bjørn og Odd, og disse samtalene fikk meg til å tenke på det om flere inntektskilder er viktig eller ikke. Her er jobbsituasjonen til Bjørn og Odd:

  • Bjørn jobber som lærer på en barneskole. I tillegg jobber han på en bensinstasjon noen kvelder og helgedager hver måned. Til sammen jobber han rundt 50 – 60 timer hver uke.
  • Odd jobber som partner i et større advokatfirma. Dette er hans eneste jobb, men han bruker rundt 50 – 60 timer i uka på den.

Jeg spurte ikke direkte, men alt tyder på at Odd har en betydelig høyere inntekt enn Bjørn, sannsynligvis over det dobbelte. Hvem er best stilt og hvem tar høyest risiko? Her er noen tanker om dette:

  • Den største fordelen med å ha flere inntektskilder er kanskje at man sprer risikoen noe. Man mister ikke all inntekt selv om en inntektskilde skulle falle ifra. Bjørn har her en bedre sikring enn Odd, i og med at han har to «uavhengige» jobber. Men jeg syns ikke man skal overdrive dette poenget. Det er tross alt den samme «valutaen» man investerer her, nemlig tid.
  • Både Bjørn og Odd «investerer» det samme antallet timer på jobb hver uke, men Odd får mye mer betalt for de timene han er på jobben. Det er imidlertid knyttet mer usikkerhet til jobben til Odd enn til jobbene til Bjørn (inntekten til Odd varierer en god del fra år til år, og det er større sannsynlighet for at et advokatbyrå skal gå over ende enn at en barneskole skal gjøre det). Her er det altså en klar sammenheng mellom risiko og avkastning.
  • Jeg kjenner ikke Bjørn og Odd veldig godt, men har inntrykk av at Bjørn passer godt som lærer og at Odd passer godt som advokat. Jeg tror derfor at de begge er dyktige i sine jobber. Jeg fikk imidlertid inntrykk av at bensinstasjonsjobben til Bjørn kun var motivert av penger, og at han egentlig ikke likte så godt å bruke helgene sine der. Odd bruker altså en høyere andel av sin arbeidstid på oppgaver han finner meningsfulle enn det Bjørn gjør.

Man hører ofte at flere inntektskilder er så viktig, og det finnes gode argumenter for at man bør ha flere enn en inntektskilde. Men jeg syns det blir for enkelt å si at det for enhver pris er så veldig viktig å ha mange inntektskilder. Her er mitt syn på dette:

  • Isolert sett er det bedre å ha flere inntektskilder enn kun en, men den totale inntekten er og blir det aller viktigste. De fleste jeg kjenner som har flere jobber har ikke særlig god økonomi. Dette skyldes delvis at de har dårlig økonomistyring, men også delvis at det ofte er snakk om flere dårlig betalte jobber (som de ofte heller ikke liker så godt). Kun en godt betalt jobb er i de fleste tilfeller da et mye bedre alternativ.
  • Spesialister blir stort sett høyere betalt enn generalister i arbeidslivet, så hvis man kun satser alt på en inntektskilde, bør man tenke langsiktig og investere i seg selv. Odd er et godt eksempel på dette. Han er i utgangspunktet utdannet advokat, men han har i tillegg en «executive MBA» som han tok i voksen alder. Han har investert mye i egen kompetanse, og får godt betalt for det nå. Jeg vil påstå at dette er et mye bedre valg enn sliteren som har tre dårlig betalte jobber som han ikke liker. Jeg setter ting på spissen her, og er fullt klar over at ikke alle kan klare å følge et løp som det Odd har kjørt, men poenget er at riktig valgt utdanning eller etterutdanning ofte vil gi god avkastning på sikt.
  • Tid er noe av det mest verdifulle man har, så man bør være nøye med hva man bruker tiden sin på. Det å få lønn er som regel hovedbegrunnelsen for at man har en jobb, så ikke ta lett på hva du får betalt for den jobben du gjør. Du lurer deg selv hvis du aksepterer en dårlig betalt jobb kun fordi du har hyggelige kollegaer eller fleksitid. Det er selvsagt ikke bare lønn som teller, men den er viktigere enn det mange prøver å framstille den som.
  • Den store fordelen med å legge større vekt på den totale inntekten framfor antallet inntektskilder, er at man ved å maksimere den totale inntekten har større muligheter til å bygge opp passive inntektskilder. Passive inntektskilder krever ikke noe, eller bare litt, av din tid, og siden tid er noe av det mest verdifulle man har, gjør man lurt i å begynne å bygge opp passive inntektskilder så tidlig som mulig. Jeg vil også inkludere nedbetaling av gjeld i denne sammenheng, da dette er en måte å redusere «passive kostnader» på, altså kostnader som påløper selv om man ikke forbruker noe direkte. Har man et stort boliglån, kan man leve så sparsommelig som bare det, men man må uansett betale store summer til banken hver måned i rentekostnader.
  • Ofte henger inntekt og kostnad sammen. Passer man seg ikke for «livsstilsinflasjon», vil man ikke klare å bygge opp passive inntektskilder selv om man øker inntekten.

Mitt langsiktige mål er å opparbeide meg en så stor formue at jeg ikke er avhengig av å arbeide så mange timer hver uke for å tjene nok til livets opphold. På veien fram dit er det ikke antallet (aktive) inntektskilder som teller, men heller at jeg fortsetter å investere mest mulig hver måned. Det smarteste jeg da kan gjøre er å tjene mest mulig (uavhengig av antall inntektskilder), samt å holde kostnadene nede, slik at jeg kan investere mest mulig i å bygge opp passive inntektskilder hver måned.

Hva er ditt syn på viktigheten av flere inntektskilder?

Comments (4)

Godt nytt år og tøffe sannheter

Godt nytt år til alle lesere av Pengeblogg. 🙂 Jeg håper at dere har hatt en flott jul, og at dere nå er klar for å gyve løs på målene deres for 2016.

Ved inngangen til et nytt år kan det være greit å repetere noen tøffe sannheter om hvordan verden faktisk fungerer. 😀 Sett deg godt til rette nå, for dette kan kanskje være hard kost for enkelte:

  • Fortsetter du å gjøre det du alltid har gjort, så vil du få omtrent de samme resultatene som du alltid har fått. Altså, har du et opplegg som fungerer godt og som du har erfart at du får god framgang med, så fortsett for all del med det. Men er du skuffet over de resultatene du har fått til så langt i livet, er du nødt til å gjøre noen endringer fra nå av for å klare å bedre framtidige resultater.
  • Du er fullt og helt ansvarlig for egne resultater. Dette betyr selvsagt ikke at du er nødt til å gjøre alt alene (for det bør du absolutt ikke gjøre), men ansvaret er du nødt til å ta selv. Så hvis du har noen klandrehatter, skylde-på-andre-hatter eller offerhatter liggende i skapet, kvitt deg med dem med en eneste gang. 🙂
  • Enkle og raske løsninger finnes fortsatt ikke. Selv om verden på mange områder går framover, så er det ikke slik at det nå finnes enkle og raske løsninger på livets store utfordringer.
  • Du er nødt til å forbedre deg. Hvis du ikke utvikler deg, vil du raskt havne i bakevja. I enkelte sektorer skjer dette raskere enn i andre (utviklingen går for eksempel oftere raskere i mikroprosessorindustrien enn på et kommunalt kontor), men selv på den mest konservative arbeidsplass skjer det av og til endringer, og da er det som regel den med høyest kompetanse som er best skodd.
  • Handling gir best avkastning. Målsetting, visualisering, selvsnakk, lesing og positive tanker har sin plass, men det er det du faktisk gjør som betyr aller mest.

Så, er du klar for å gjøre 2016 til et godt år? Er du klar for å slutte å spille «the blame game» og kaste bort tiden din på idiotiske tv-programmer, sosiale medier og annet tull? Tenk ett år fram i tid – det er 4. januar 2017 og du tenker tilbake på året som har gått. Sier du da til deg selv at «pokker, jeg kastet bort nok et år, svarte også» eller sier du «yes, det var til tider slitsomt, men du verden for et flott og produktivt år jeg har hatt»? Det er opp til deg. Jeg skal forsøke å gi deg en viss dose motivasjon og inspirasjon etter hvert som året går, men du må gjøre jobben selv. Som Jim Rohn så treffende sa: «You can’t hire someone else to do your push-ups for you». 😉

Comments (2)

Kutte kostnadene eller øke inntektene?

Hvis målet ditt er å bygge opp en solid formue (for eksempel for å bli økonomisk uavhengig), bør du legge mye arbeid ned i å øke spareraten din. Desto mer du klarer å øke gapet mellom pengene som kommer inn og pengene som går ut, jo raskere framgang vil du få. Hvis planen er å bli økonomisk uavhengig i løpet av noen få år, kan du bare glemme standardrådet om å spare 10 % av inntekten din hver måned. Med en sparerate på 10 % kan du bli økonomisk uavhengig, men det vil ta flere tiår.

Det er først når spareraten kommer opp i 20 – 50 % at snøballen for alvor begynner å rulle. Skal du klare å oppnå en høy sparerate har du i utgangspunktet tre valg:

  1. Du kan kutte kostnadene dine.
  2. Du kan øke inntektene dine.
  3. Du kan både kutte kostnadene dine og øke inntektene dine.

For de av dere som har fulgt denne bloggen en stund, kommer det sannsynligvis ikke som noen overraskelse at jeg vil anbefale den tredje løsningen. Jeg ser ingen motsetning mellom det å kutte kostnadene og det å øke inntektene, så derfor mener jeg at det mest effektive er å gjøre begge delene. Det er imidlertid flere forskjeller mellom det å kutte kostnadene og det å øke inntektene. Her er noen av fordelene og ulempene:

Fordelene med å kutte kostnadene

  • Selv om du er verdensmester i å øke inntektene dine, så er du likevel nødt til å ha kontroll på kostnadene dine. Selvsagt er det lettere for Bill Gates å bruke mindre enn han tjener hver måned enn det er for hun som jobber deltid som vaskehjelp på den lokale bensinstasjonen, men selv Bill Gates sin formue vil krympe hvis han begynner å bruke mer enn han tjener hver måned.
  • For mange vil det å kutte kostnadene være enklere enn det å øke inntektene, i hvert fall på kort sikt. Hvis det kom en gal mann på døra di og sa at han ville knuse kneskålene dine hvis du ikke klarer å spare tusen kroner ekstra neste måned, ville du da ha forsøkt å kutte kostnadene dine eller øke inntektene dine? Jeg ville ha sett på kostnadene mine, for selv om jeg allerede har et nøkternt forbruk, skulle jeg alltids ha klart å spare tusen kroner mer hvis jeg virkelig måtte.

Ulempene med å kutte kostnadene

  • Det ligger et begrenset potensiale i det å kutte kostnadene. Kutter du for mye, slik at hverdagen blir et slit pga. at du aldri kan unne deg noen ting, vil det være vanskelig å følge opplegget over tid. Noen er komfortabel med å leve på lite, men ingen klarer å kutte kostnadene mer enn til null, så det vil uansett være en begrensning i hvor mye man kan frigjøre av penger ved å kutte kostnadene.
  • Du kan bli oppfattet som gjerrig og egoistisk dersom du blir alt for opptatt av å spare på alt. Dersom du aldri blir med på kino, pub eller restaurant fordi alt du tenker på er å spare penger, blir du fort en venneløs og kjedelig stakkar.

Fordelene med å øke inntektene

  • Det er nesten ingen grenser for hvor høye inntekter du kan ha. Kostnadene kan du aldri kutte mer enn 100 %, men inntektene kan du (i hvert fall i teorien) øke med mange tusen prosent. The sky is the limit. 🙂
  • Er du flink til å øke inntektene, kan du leve et normalt liv med et normalt forbruk selv om du har en høy sparerate. Dette vil opplagt være et opplegg som det er lettere å lykkes med på sikt enn det å spare på absolutt alt.

Ulempene med å øke inntektene

  • I mange tilfeller vil det kreve langvarig og målrettet arbeid å øke inntektene. I enkelte tilfeller kan det være nok at man tar mot til seg og spør sjefen om høyere lønn, men langt oftere vil det kreve at du enten videreutdanner deg eller på andre måter øker kompetansen din. Effekten kommer da ofte først etter en lengre periode der du må stå på litt ekstra.
  • Mange som er flinke til å øke inntektene sine, blir smittet av den farlige sykdommen «livsstilsinflasjon», og klarer derfor ikke å øke spareraten noe. Det er ikke uvanlig at man plutselig får «behov» for dyrere bil, dyrere klær og flottere ferier når man får en bedre betalt jobb. Dette kan selvsagt øke livskvaliteten noe, men det hjelper ikke på spareraten.

Til slutt – her er mine beste råd for hvordan man bør gå fram i praksis:

  • For det første – slutt å sette det å kutte kostnadene opp mot det å øke inntektene. Det er ingen motsetning her, så velg å gjøre begge delene samtidig.
  • Still deg ofte disse fire spørsmålene:
    • Hva kan jeg gjøre for å kutte kostnadene mine på kort sikt?
    • Hva kan jeg gjøre for å kutte kostnadene mine på lang sikt?
    • Hva kan jeg gjøre for å øke inntektene mine på kort sikt?
    • Hva kan jeg gjøre for å øke inntektene mine på lang sikt?

Comments (1)

Jeg skal fortelle deg min hemmelighet

I går var jeg på et kjøpesenter for å kjøpe noen julegaver. Jeg gikk forbi en Ark-butikk, og i et eget stativ sto den nye boken Jeg skal fortelle deg min hemmelighet av Petter Stordalen utstilt.

På coveret til boken poserer Petter i kjent til – han er ikledd dress og skjorte som sannsynligvis «koster skjorta» og ansiktet hans viser et lite, men selvsikkert smil. Petter Stordalen har mye penger, og han er stolt av det. Han har bygget opp sin enorme formue på egen hånd, og det er han selvsagt også stolt av. Petter Stordalen har fått både mye ros og mye kritikk (som alle milliardærer), men han har en positiv innstilling og kommer alltid sterkt tilbake etter sine nederlag.

I denne boken skal han altså fortelle meg sin hemmelighet, og denne hemmeligheten koster kun kr 399. Jeg er millionær, men han er milliardær, så sannsynligvis har jeg noe å lære av mannen. Petter Stordalen – mannen som startet sin karriere på kjøpesenteret City Syd i Trondheim og som nå er kjent i både inn- og utland som «hotellkongen». Petter er en del år eldre enn meg, men ikke flere enn at hele hans formue er bygd opp i min levetid. Akkurat den tanken syns jeg både er litt skremmende og litt motiverende. Selv om jeg gikk på barneskolen da Petter fikk jobben som senterleder på City Syd, så husker jeg faktisk denne hendelsen. Dette sier dels at det må ha vært en del oppmerksomhet rundt saken, og dels at jeg tidlig ble interessert i næringsliv og penger. I ettertid har jeg ikke fulgt Petters karriere noe spesielt, men det er jo umulig å ikke fange opp noe om denne profilerte mannen.

Jeg må innrømme at reklamen fortsatt har en viss makt over meg, og i noen sekunder var jeg farlig nær å kjøpe Petter sin bok. Jeg liker jo å lese slike bøker, og akkurat denne er i tillegg skrevet av en norsk fyr, så da appellerer den litt ekstra til meg. Men så er det jo engang slik at jeg har bestemt meg for at jeg ikke lenger skal kjøpe bøker. Bokhyllene mine er allerede fulle. Denne boken er i tillegg på norsk, så da vil den etter hvert komme på biblioteket. Jeg kommer nok helt sikkert til å lese boken til Petter, men venter altså til jeg kan låne den på biblioteket. Akkurat nå står jeg på venteliste (visste du at det gikk an?) på tre bøker på bibliotektet – Jeg skal fortelle deg min hemmelighet av Petter Stordalen, Høyt og lavt av Bjørn Kjos og Nå! av Erik Bertrand Larssen. Alle disse bøkene er det også veldig mange andre som vil lese, så jeg må nok vente en god del uker før jeg får låne dem, men det er helt greit for meg.

Så Petter, hvis du leser dette, så må jeg nok skuffe deg. Jeg kommer ikke til å kjøpe boken din. Ikke fordi jeg ikke liker deg eller fordi jeg ikke unner deg mer penger, men fordi jeg er nødt til å følge mine egne regler. Jeg vet ikke ennå hva som er din hemmelighet, men min er i hvert fall å være disiplinert og tro mot mitt system.

Kommentarer

Next entries » · « Previous entries
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.