På min reise mot økonomisk uavhengighet har jeg lest hundrevis av bøker. En av de aller beste er Robert Cialdinis bok Influence – The pcychology of persuasion. Det er ikke bare jeg som syns at dette er en knallgod bok. Den er anbefalt av mange kjente personer, blant annet den sprenglærde Charlie Munger, som i flere tiår har vært den nære samarbeidspartneren til den enda mer kjente Warren Buffett.

I boken tar Cialdini for seg seks prinsipper for påvirkning. Dette er varige prinsipper som er gyldige stort sett over hele verden. De seks prinsippene er:

1. Gjensidighet
   Vi mennesker liker ikke å skylde andre noe, så når noen gjør noe for oss eller gir oss noe, føler vi en sterk trang til å tilby en gjenytelse.
2. Knapphet
   Vi syns det som det er knapphet på er mer attraktivt enn det som det finnes en overflod av.
3. Autoritet
   Vi stoler veldig på personer som vi av en eller annen grunn oppfatter som autoriteter, i enkelte tilfeller så mye at vi delvis mister vår kritiske sans.
4. Indre konsistens
   Vi har et sterkt ønske om å være konsistente. Hvis vi har sagt til andre at vi skal gjøre noe, føler vi et ekstra behov for faktisk å gjøre det.
5. Bli likt
   Vi påvirkes lettere av dem vi liker enn av dem vi ikke liker.
6. Konsensus
   Vi liker å gjøre det andre rundt oss gjør, og mener at det er et kvalitetsstempel at mange andre liker noe.

Prinsippene i Influence – The psychology of persuasion kan både brukes i angrep og i forsvar. I angrep kan du for eksempel bruke dem hvis du jobber med salg, når du skal forhandle med sjefen om høyere lønn eller når du skal få barna dine til å rydde rommet. I forsvar kan du for eksempel bruke dem til å forsvare deg mot alle de triksene reklamebransjen bruker for å få deg til å bruke penger.

La meg prøve å illustrere bruken av de seks prinsippene ved hjelp av et eksempel. La oss si at du er importør av kosttilskudd og ønsker å påvirke andre til å kjøpe et nytt produkt som du har begynt å importere. Her er noen forslag til hvordan du kan bruke de seks prinsippene i et slikt tilfelle:

• Du kan bruke prinsippet om gjensidighet ved å dele ut gratis vareprøver av produktet. Når man mottar en gratis vareprøve, vil man gjerne føle et behov for å gi noe tilbake og legger derfor kanskje inn en bestilling.
• Du kan bruke prinsippet om knapphet ved å kjøre en kampanje hvor det framgår at dette er et produkt som det i en eller annen form er knapphet på. Eksempler – «Kun 1 000 bokser tilgjengelig», «Selges kun fram til 15. september» og «Selges til 25 % rabatt ut august».
• Du kan bruke prinsippet om autoritet ved å få en lege eller professor til å snakke varmt om produktet ditt. Effekten kan øke dersom personen har forsket på akkurat dette kosttilskuddet og dersom han bruker hvit laboratoriefrakk når han snakker om produktet.
• Du kan bruke prinsippet om indre konsistens ved å utarbeide en spørreundersøkelse på nettsiden der spørsmålene går på helse og livsstil, og der man til slutt får en beskrivelse av at man er en person som syns at det er viktig å ta vare på helsen, nettopp den type person som akkurat dette produktet er laget for.
• Du kan bruke prinsippet om å bli likt ved å lage en video av deg selv (eller noen andre) der du framstår som en person som er lett å like. Bruk humor, fortell om noe personlig og smil mye. Tenk på hvordan Bjørn Kjos eller en annen kjent person som folk flest har et veldig godt inntrykk av opptrer når de er i media.
• Du kan bruke prinsippet om konsensus ved å legge ut informasjon om at dette er et populært produkt som veldig mange allerede har gode erfaringer med. Eksempler – «Over tre millioner solgt i USA» og «Kosttilskuddet som tar verden med storm».

Eksempelet jeg har brukt er satt litt på spissen. Jeg vil på ingen måte anbefale å prøve å lure kundene ved hjelp av feilaktig informasjon. Det er mer snakk om å ha disse prinsippene i bakhodet når du bestemmer hvordan du skal vinkle, formidle og framstille fakta.

Jeg vil sterkt anbefale deg å lese denne boken. Første utgave kom i 1984, men en ny og utvidet utgave ble gitt ut i 2021. Den finnes også som lydbok og er oversatt til norsk. Cialdini er for øvrig en glimrende formidler, og han har deltatt i mange podcaster og videoer på YouTube.

Vi mennesker har på mange måter en veldig imponerende hjerne, men samtidig lider de fleste av oss av noen ganske alvorlige tankefeil. Én av disse er at vi er veldig raske til å dra konklusjoner. På engelsk kalles dette «first-level thinking», altså at man konkluderer ut ifra det som umiddelbart virker mest opplagt og logisk.

Et par eksempler:

• En elbil er både billigere og mer miljøvennlig enn en fossildrevet bil dersom man ser på hele livsløpet. En rask konklusjon kan da være at man vil spare både penger og miljøet ved å bytte ut sin gamle bensinbil med en ny elbil.
• Håndverkere koster penger. En rask konklusjon kan da være at man bør gjøre mest mulig oppussing selv.

De raske konklusjonene kan være riktige, men i mange tilfeller blir de helt feil. Hvis vi for eksempel tar elbilen, så er det ikke gitt at det vil lønne seg for verken lommeboken din eller for miljøet at akkurat du kjøper deg en elbil. Kanskje vil du dersom du kjøper en elbil begynne å kjøre mer enn du har gjort før, ved at du tar bilen i situasjoner der du tidligere gikk, syklet eller tok bussen. Eller kanskje du beholder bensinbilen og dermed ender opp med to biler i stedet for én, med alle de kostnadene det medfører. Transaksjonskostnadene i bilmarkedet er også ganske høye, i hvert fall hvis du kjøper og selger via en forhandler.

Svaret er heller ikke enkelt og entydig når det gjelder oppussing. Hvis det er snakk om en enkel greie som å bytte ut gulvet på et soverom, blir kanskje regnestykket opplagt, men ofte er det mer sammensatt enn som så. Mitt inntrykk er for eksempel at de som liker å gjøre ting selv og som alltid har noen prosjekter på gang, gjerne pusser opp langt oftere enn andre. En som leier inn håndverkere pusser kanskje opp kjøkkenet etter 30 år, mens han (det som regel en han) som har oppussing som hobby kanskje pusser det opp etter 10-15 år. En som har som hobby å pusse opp «ser» kanskje også langt flere behov enn det andre gjør. Et parkettgulv som er litt slitt eller et tak som ha litt misfarging over peisen gjør ikke noe for mange av oss, men for hobbyoppusseren er slike ting grunnlag for stadig nye prosjekter. Hva han som leier inn håndverkere bruker den frigjorte tiden på kan også bety mye. Jobber han overtid eller tar videreutdanning, blir regnestykket et helt annet enn dersom han bruker tiden på å se på Netflix.

First-level thinking fører oss ofte på ville veier. Når vi skal ta store og viktige beslutninger, bør vi ta oss god tid før vi bestemmer oss. Selv da vil det ikke være noen garanti for at valget du ender opp med faktisk er det beste, men da har du i hvert fall gjort et forsøk.

Jeg har for øvrig som en slags overordnet regel at det stort sett lønner seg å beholde det man allerede har framfor å kjøpe noe nytt, selv om det nye produktet har lavere «driftskostnader». Det lønner seg for eksempel neppe å bytte ut et kjøleskap som fungerer helt fint med et nytt, selv om det nye bruker en god del mindre strøm enn det gamle (når det gamle kjøleskapet tar kvelden og du uansett må kjøpe et nytt, kan det imidlertid godt tenkes at det kan lønne seg å legge i litt ekstra for å få et kjøleskap som bruker ekstra lite strøm). Det finnes helt sikkert noen unntak til denne regelen, men jeg er overbevist om at jeg sparer mye penger på å ha dette som hovedregel.

Jeg tror vi mennesker har godt av å ha noen faste rutiner og vaner i livene våre. Jeg har både noen gode og noen dårlige vaner, og en av mine gode vaner er at jeg leser mange bøker. De aller fleste hverdager leser jeg i en bok i om lag en time før jobb, og det har jeg gjort i flere år nå. Så langt i år har dette resultert i at jeg har lest 29 bøker, som er godt over én bok i uka i gjennomsnitt.

Man kan lære mye av å lese blogginnlegg, høre på podcaster og se videoer på Youtube, men jeg mener ingenting kan erstatte bøker. Bøker går ofte mye mer i dybden, noe som gjør at man oppnår en dypere og bedre forståelse. Jeg leser også blogginnlegg, jeg hører på podcaster og jeg ser en del videoer på Youtube, men jeg gjør det i tillegg til å lese bøker, ikke i stedet for.

Jeg leser mest faglitteratur, men også noe skjønnlitteratur. Jeg leser bøker om alt mulig rart, og har egentlig ingen klar retning på eller filosofi om hvilke bøker jeg leser. Bøkene jeg har lest så langt i år har hatt tema som investorpsykologi (The psychology of money), digitalisering (Digital revolusjon), evolusjon (Eventyrlig evolusjon), pandemier (Pesten kommer), krim (Formildende omstendigheter), formueskatt (La gründerne flytte) og historie (Verdenshistorie med fortiden som speil).

Jeg leser mest fordi jeg liker å lese, men i tillegg har jeg et overordnet og langsiktig mål om å forstå mennesker og verden best mulig. De menneskene jeg liker best å høre på er de som har evnen til å sette ting inn i en større og helhetlig sammenheng, og ikke de som befinner seg i en silo eller i et ekkokammer. I den første kategorien vil jeg plassere folk som Warren Buffett, Charlie Munger, Howard Marks, Morgan Housel, Thomas Hylland Eriksen, Peter Warren og Eirik Newth. Har disse vidt forskjellige personlighetene noe til felles? Ja, de har alle lest svært mange bøker.

Det kan være vanskelig å peke på den direkte nytten av å lese bøker, i hvert fall på kort sikt. På lang sikt er jeg imidlertid overbevist om at det å lese bøker kan gjøre deg til en bedre investor, arbeidstaker, kollega og mamma/pappa. All kunnskap kan selvsagt ikke formuleres med ord, så man er nødt til å være litt «street smart» i tillegg.

Selv om jeg leser mange bøker, så bruker jeg svært lite penger på bøker. Jeg kjøper kanskje èn eller to bøker hvert år, resten låner jeg stort sett på biblioteket. Biblioteket har et mye større utvalg enn det mange tror, både bøker skrevet på norsk, bøker oversatt fra engelsk og til og med bøker på engelsk.

Kryptovaluta er i vinden for tiden. Mange har allerede investert i denne nye aktivaklassen, mens andre fortsatt sitter på gjerdet. Jeg får av og til spørsmål om man bør begynne å investere i kryptovaluta, og syns da at det er veldig vanskelig å gi et entydig svar. Det er fordeler og ulemper med det aller, aller meste her i verden, og det gjelder i høyeste grad også for kryptovaluta.

Her er fem raske fordeler og ulemper med kryptovaluta.

Fordeler

1. Potensialet er enormt. Det teoretiske potensialet knyttet til rask og enkel overføring av midler mellom land (som i dag kan ta mange dager), en digital pengeenhet i land der det ikke er et etablert og godt bankvesen, smarte kontrakter og så videre er enormt. I hvilken grad dette potensialet vil bli tatt ut er fortsatt veldig usikkert, men oppsiden er veldig stor. Noen mener at blokkjedeteknologien er på høyde med selve internett i historisk betydning, og internett har jo i løpet av min levetid endret verden på veldig mange måter – vi kommuniserer annerledes, vi driver business annerledes, vi lar oss påvirke og påvirker andre annerledes og så videre.
2. Kryptovaluta begynner å bli mer stuerent. Kryptovaluta ble lenge sett på som noe litt suspekt, men dette er nå i ferd med å endre seg. Flere og flere banker og andre finansinstitusjoner har nå begynt å ta krypto på alvor.
3. Mange smarte hoder jobber med og ser potensialet i krypto. Det er ikke lenger bare rare nerder som jobber med og ser potensialet i krypto. Hvis du har lyttet til personer som Preston Pysh fra The investor’s podcast, Torbjørn Bull Jenssen fra Arcane Krypto, hedgefondforvalter Paul Tudor Jones og den erfarne finansmannen Petter Warren, så er du sannsynligvis enig i at dette er høyst oppegående og veldig smarte mennesker. Her vil jeg likevel komme med en liten advarsel. Du bør aldri investere i noe kun med bakgrunn i at noen andre gjør det, uansett hvor stor tillit du har til personen. Perfekte mennesker finnes ikke, og selv de aller smarteste av oss gjør av og til dumme ting. Du må derfor alltid ta fullt og helt ansvar for dine egne investeringer.
4. Diversifiseringseffekt. Kryptovaluta har for kort historikk til at det er mulig å si noe helt sikkert om korrelasjon med andre aktivaklasser, men så langt virker det som kryptovaluta i hvert fall er ukorrelert med for eksempel aksjer. Det betyr at verdien på kryptovaluta av og til vil svinge i takt med aksjemarkedet og av og til ikke. Over tid vil dette kunne gi en viss diversifiseringseffekt i en sammensatt portefølje og dermed bidra til bedre risikojustert avkastning.
5. Bidrar til teknologiutvikling. Ofte vil teknologiutviklingen ta litt andre retninger enn det en først hadde sett for seg. Man kan utvikle en teknologi for å dekke et behov, men så viser det seg at den teknologien man kommer fram til også kan brukes på helt andre områder. Det er godt mulig at dette vil gjelde for den teknologiutviklingen som finner sted rundt kryptovaluta også.

Ulemper

1. Det kan komme reguleringer. Potensialet i krypto er på mange måter en trussel for sentralbankene og store deler av den tradisjonelle finansbransjen. Dette kan føre til reguleringer som i stor grad begrenser hvor mye som går an å ta ut av potensialet.
2. Svindel og sikkerhet. Det har vært en del hendelser knyttet til svindel og manglende sikkerhet når det gjelder kryptovaluta. Å kjøpe kryptovaluta er ikke det samme som å kjøpe andeler i et aksjefond, og du bør lese deg litt opp på sikkerhet før du begynner å investere i denne aktivaklassen.
3. Noen smarte hoder er fortsatt veldig negative til kryptovaluta. Selv om mange smarte hoder jobber med og ser potensialet i krypto, er det også noen smarte hoder som mener at kryptovaluta ikke har noe for seg. Warren Buffets mangeårige partner Charlie Munger, Nordeas Robert Næss og fondsforvalter Jan Petter Sissener har alle uttalt seg negativt om kryptovaluta. Det er lett å stemple dem som gamle dinosaurer som ikke har satt seg inn i hva det er snakk om, men jeg syns generelt man bør være forsiktig med å gjøre det.
4. Stort strømforbruk. Det er delte meninger om strømforbruket knyttet til kryptovaluta, men mange mener at det er veldig stort og derfor er en betydelig belastning for miljøet.
5. Få bruksområdet så langt. Selv om det teoretiske potensialet er stort, så er det ikke så veldig mange gode og praktiske bruksområder for kryptovaluta per i dag. Er du en verdiinvestor som krever at det du investerer i skal ha en god og lang historikk, er derfor ikke kryptovaluta noe for deg. Det er også veldig stor volatilitet i dette markedet, noe som er høyst problematisk hvis man skal bruke kryptovaluta som et vanlig betalingsmiddel.

Jeg har investert i de to kryptovalutene Bitcoin og Ether (Ethereum). Plasseringen er når dette skrives på noe over tre hundre tusen kroner. Dette er nok til at jeg vil kjenne at det svir hvis verdien blir satt til null, men også nok til at jeg vil få en god kronegevinst dersom det blir stor prosentvis verdiøkning de kommende årene. Jeg er veldig komfortabel med en slik eksponering mot kryptovaluta, og har en tidshorisont på mange år for denne plasseringen.

Om du bør investere i kryptovaluta eller ikke blir helt opp til deg selv. Jeg har nevnt fem fordeler og fem ulemper, men det finnes selvsagt mange flere. Du får ta en vurdering av hvilke argumenter du syns er de beste og basere dine beslutninger på det. Uansett hva du bestemmer deg for, så vil jeg minne om at risikoen per i dag er relativt høy, så jeg vil oppfordre til en viss forsiktighet.

I mitt forrige innlegg tenkte jeg litt høyt om hvordan verden vil se ut om ti år. I dette innlegget skal vi gå fra makro (verden) til mikro (deg) og se på hvor du kan være om ti år.

Om ti år er du, hvis du overlever, ti år eldre. Så enkelt og brutalt er det. Årene vil gå og du vil være eldre og nærmere endeholdeplassen, uansett hva du foretar deg. Hva du fyller disse ti årene med er imidlertid veldig opp til deg selv, og nedenfor følger tre enkle tips for hvordan du kan øke sannsynligheten noe for at dette skal bli ti flotte år.

Sett deg mål

Det er lite sannsynlig at du om ti år vil være veldig fornøyd dersom du bare har latt verden dytte deg rundt i ulike retninger. Sett deg noen mål for hvor du vil være om ti år, og følg dem opp. Hvor ambisiøse mål skal være er det delte meninger om. Noen mener det er smart å sette seg veldig høye mål (logikken er at dersom man sikter på månen, så havner pila høyere enn dersom man bare sikter på en tretopp), mens andre syns mål bør være fullt realistiske, slik at man ikke mister motivasjonen når man ser at man ikke klarer å nå dem. Jeg liker best realistiske mål, for jeg liker å faktisk nå de målene jeg har satt meg.

Litt hver dag blir gull på sikt

De store resultatene du kan skape ved å gjøre noe hver eneste dag er en gjenganger i selvhjelpslitteraturen. Dette blir kalt så mye rart – grit, the slight edge, the compound effect osv. – men det er egentlig snakk om variasjon over det samme tema. Nedenfor ser du framgangen til Nils, som leser 10 sider i en bok hver dag, uansett om han vil eller ikke, og Fabian, som leser når han «føler for det» eller er «motivert».

• Nils: 10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10+10 = 310 sider
• Fabian: 0+0+50+0+0+0+0+0+0+0+0+15+0+0+0+0+0+0+0+20+0+0+0+0+0+0+40+0+0+0+0 = 125 sider

Eksempelet ovenfor viser forskjellen etter 31 dager (én måned). Forskjellen etter ti år vil være voldsom. I denne sammenheng kan det være greit å minne om Jim Rohns visdomsord om at «“What’s simple to do is also simple not to do.”. Å lese 10 sider hver dag (eller noe helt annet som krever tilsvarende av din tid) er for de fleste ikke spesielt vanskelig, men det er heller ikke vanskelig å ikke gjøre det.

Ta vare på helsen

Tidens tann kan være ganske så nådeløs på helsen. En 70-åring som tar veldig godt vare på helsen sin har mye større sannsynlighet for å dø de neste ti årene enn en 20-åring som bare tar sånn passe godt vare på helsen sin. Men selv om effekten av å bli eldre er brutal, så kan du også gjøre mye selv for å øke sannsynligheten for at du har god helse lenge og får et langt liv. Du vet selvsagt godt hva det er snakk om – ikke røyk, hold en sunn og stabil vekt, spis variert og hold deg aktiv. Selv tror jeg også at moderasjon er veldig viktig. Det er ikke nødvendig å løpe ultramaraton eller å slutte helt å spise sjokolade. Å være ekstrem er som regel ikke noen god løsning, for både et ekstremt kosthold (der man for eksempel kun spiser noen få matvarer) eller ekstreme treningsopplegg (for mye knallhard trening) kan være direkte skadelig for kroppen.

Den 6. januar ble den amerikanske kongressen stormet. Fem mennesker døde, noe som selvsagt er helt forferdelig. Norsk presse beskrev stormingen som et angrep på demokratiet og fordømte den.

Et par dager etter stormingen ble jeg kjent med at en kjendis som jeg respekterer og beundrer deltok i den. Dette er en person som er en av verdens beste innenfor det han driver med, og han har også tjent gode penger på sitt virke. Jeg har lest mange intervjuer med han, og min oppfatning av han, i hvert fall før stormingen, er at han er høyst oppegående, reflektert og kunnskapsrik.

Da jeg hørte at denne kjendisen hadde deltatt i stormingen, ble det litt kaotisk oppe i hodet mitt. Hvordan hang dette sammen? Etter å ha tenkt litt igjennom saken, har jeg kommet fram til to mulige forklaringer.

Mulig forklaring én er at denne kjendisen, på tross av at han har gjort stor suksess, har et forskrudd verdensbilde. Det finnes jo mange eksempler på personer som har gjort det bra på ett enkelt område, men som på ingen måte bør være noe forbilde generelt sett av den grunn. Jeg nevner ikke navn, men flere norske idrettsstjerner vil jeg si er i denne kategorien.

Mulig forklaring to er at jeg befinner meg i et ekkokammer der jeg på ingen måte har noen god forståelse av det amerikanske samfunnet. Ofte tror vi jo at det er de sære som befinner seg i et ekkokammer, men hva om det i dette tilfellet er oss mer normale som gjør det? Hva vet jeg, som sitter her i trygge Norge, er godt gift, gjeldfri og har god helse om hva den amerikanske borger sliter med? Kanskje var begrunnelsen for denne stormingen langt bedre og mer sammensatt enn det vi nordmenn får inntrykk av igjennom norsk presse? Tross alt var det jo mange titalls millioner amerikanere som stemte for at Trump skulle få en ny periode (det var selvsagt ikke alle disse som støttet stormingen, men Trump var en viktig brikke i opplegget). Er virkelig alle disse menneskene idioter?

Uansett forklaring har jeg fått styrket min tro på at man bør være svært forsiktig med å være skråsikker på noe som helst her i verden. De fleste av oss har noen få områder vi behersker godt, og som vi kan si noe om med stor trygghet, men amerikansk politikk og det amerikanske samfunn er virkelig på ingen måte et slikt område for meg.

På samme måte som amerikansk politikk er finans et område med svært få fasitsvar. En av mine egne «regler» er at jeg ikke stoler på finanseksperter som uttrykker seg skråsikkert. Jeg har langt mer sans for de mer ydmyke ekspertene, som ikke legger skjul på at det er mye de ikke vet og som er ærlige på at mye er flaks og tilfeldigheter i finans. Det problematiske er at det å utstråle selvtillit og selvsikkerhet er noe som mange lar seg imponere av. Hvor mange har ikke bløffet seg til en jobb de ikke er kvalifisert til eller til ufortjent suksess på sjekkemarkedet på byen kun fordi de opptrer som mye mer selvsikre enn det de strengt tatt burde være? 🙂 Det er nok noe i det gamle ordtaket Mundus vult decipi – Verden vil bedras. 🙂

Mange har fått prøve hjemmekontor det siste halvåret. For noen har dette vært en veldig positiv erfaring, for andre har det ikke fungert i det hele tatt, og atter andre syns det har fungert sånn passelig. Hvilke varige endringer koronapandemien vil føre med seg er litt tidlig å si ennå, men sannsynligvis blir det en god del hjemmekontor på veldig mange en god stund framover. Enten dette er en frivillig eller en mer påtvunget løsning gjelder det å gjøre det best ut av situasjonen, og her er fem erfaringer jeg har gjort meg så langt, som kanskje andre også kan dra nytte av.

1. Begynn dagen med å lage en liste (enten på papir eller elektronisk) over noen få ting du må få gjort i løpet av dagen. Jeg vil anbefale en liste som ikke er veldig ambisiøs, men som inneholder et minimum av det du absolutt må få gjort. Kryss av etter hvert som du får unna gjøremålene.
2. Kom deg opp fra stolen. Selv om jeg har fått rigget meg et hjemmekontor som fungerer veldig bra, så er det ikke ergonomisk sett like bra som de løsningene jeg har på mitt vanlige kontor. På mitt vanlige kontor har jeg en pult som kan heves og senkes, og jeg har en stol som kostet nesten ti tusen kroner. På hjemmekontoret kan jeg ikke justerer pulten og stolen var relativt billig i innkjøp. Løsningen på dette er rett og slett at jeg minst en gang i timen reiser meg fra stolen og går litt rundt, slik at jeg får strukket litt på ryggen og får litt fart på blodsirkulasjonen.
3. Mosjon. Skrittelleren på mobilen min har vist at jeg i løpet av en vanlig dag på jobb ofte går noen få tusen skritt. Jeg går til og fra bussholdeplassen og jeg er ofte i møter i andre bygg enn der jeg selv sitter. I tillegg må jeg gå over 50 meter bare for å komme meg på toalettet. Hjemme er det behov for langt mindre slik bevegelse i løpet av en arbeidsdag, og da blir mosjon og trening enda viktigere. Jeg prøver derfor å trene eller gå en tur stort sett hver dag, enten før eller etter jobb. I tillegg har jeg lagt meg til den vanen at jeg alltid tar push-ups i de sekundene kaffemaskinen bruker på å lage en kopp kaffe. 🙂
4. Pass på matinntaket. Lunsj på mitt vanlige kontor består stort sett av medbrakt matpakke, enten et par-tre brødskiver eller en litt stor salat med et kokt egg til. Hjemme har jeg hele kjøleskapet, fryseren og matboden til disposisjon, og fristelsene kan være mange. Jeg har generelt litt for god appetitt, så må derfor passe på hvor mye jeg spiser for å holde vekta.
5. Det er helt greit med noe husarbeid i løpet av dagen. På mitt vanlige kontor blir jeg ofte forstyrret av kollegaer som skal fortelle om hytteturen i helga, at kona har kræsjet bilen eller at en av ungene har blitt allergisk mot hunder. Hyggelig med slike avbrekk, men de kan føre til ganske mye tapt arbeidstid i løpet av en dag. Hjemme er det ingenting av slikt, og det er derfor på mange måter langt mer effektivt å jobbe med konsentrasjonsoppgaver hjemme, gitt at man har selvdisiplin nok til faktisk å gjøre jobben. Samtidig er det viktig med avbrekk, og siden jeg ikke blir forstyrret av kollegaer hjemme, så tillater jeg meg å gjøre noe husarbeid i løpet av dagen. Det er ikke snakk om de store tingene, men å sette på en klesvask, ta ut av oppvaskmaskinen og lignende gjør jeg med god samvittighet.

Hvilke erfaringer har du gjort deg med hjemmekontor?

Skal man lykkes som investor, er man nødt til å tenke selv og ta ansvar for egne beslutninger. I denne sammenheng er det svært viktig at man skjønner hvor lett det er å la seg lure av alle eksperter i banker, meglerhus etc., som uttaler seg i media om alt mulig rart. Av og til kan man ta en ekspert i å komme med direkte løgn, men det skjer ikke så ofte. En ekspert som stadig lyver vil forhåpentligvis miste jobben. Det er mer vanlig at de bruker ulike triks for å vri litt på sannheten og dytte deg litt i en bestemt retning, og i dette innlegget skal vi se på noen av de kortene de har i ermet.

Eksperttriks 1 – Valg av tidsperiode
Er vekstaksjer bedre enn verdiaksjer? Gjør små selskaper det bedre enn store selskaper? Er Warren Buffett tidenes beste investor?
Disse tre spørsmålene kan man svare både «ja» og «nei» på, uten at man lyver. Hvordan er det mulig? Det kommer nemlig helt an på hvilken tidsperiode man ser på. Man kan se på tall for de siste 100 årene, for de siste 50 årene, for de siste 20 årene, for de siste 10 årene, eller for de siste 3 årene, og komme til vidt forskjellige konklusjoner. Ekspertene bruker selvsagt den tidsperioden som best passer med deres insentiver og interesser.

Ekspertriks 2 – Å overdrive den predikative kraften i historiske sammenhenger
Selv om man finner en historisk sammenheng, for eksempel at små selskaper har gjort det bedre enn store selskaper i snitt de siste 100 årene, så kan man på ingen måte være sikker på at denne sammenhengen også vil gjelde i framtiden. Et relativt ferskt eksempel her er da Forbrukerrådet gjorde en grundig gjennomgang av aksjefond, og fant ut at aktivt forvaltede globale fond hadde tapt mot indeksfondene de siste årene, men at det for norske fond var slik at de aktivt forvaltede fondene i snitt hadde slått indeksfondene. Mange eksperter brukte disse resultatene rått til å konkludere med at man bør velge aktivt forvaltede fond når man skal investere i Norge, uten å nevne at dette kun var en historisk sammenheng, og at det er spekulativt å hevde at sammenhengen automatisk vil gjelde også i framtiden.

Eksperttriks 3 – Selektiv linking i sosiale medier
Det publiseres daglig hundrevis av artikler, blogginnlegg etc. om finansmarkedene, og en del av ekspertenes jobb er å holde seg litt oppdatert på alt som rører seg. De har imidlertid ikke mulighet til å følge med på alt, så det blir kun et utvalg, og her er det to effekten som kommer inn. For det første blir de fleste av oss stadig offer for bekreftelsestendensen. Vi leser helst om det som passer med våre eksisterende virkelighetsoppfatninger, og skulle vi tvinge oss selv til å lese noe som strider med dem, bare skummer vi igjennom teksten uten å bite oss særlig merke i poengene. For det andre velger ekspertene helt bevisst hva de linker til i sosiale medier.

Konklusjon
Du syns kanskje jeg er litt stygg med ekspertene her. Det kan så være, men jeg syns det er svært viktig at man er så skeptisk til dem som man bør være. En naiv tro på ekspertene kan koste deg svært dyrt, så du bør tenke nøye igjennom hvem du lytter til. Så er det selvsagt slik at eksperter kommer i alle mulige farger og fasonger, slik at man ikke kan skjære alle over en kam. De beste av dem er balanserte i sine framstillinger og noen av dem kan du lære mye av. Men man kommer ikke utenom Warren Buffett sin klassiske påstand «Never ask a barber if you need a haircut». Husk også at det å gjøre seg til en «likandes» person er et av Robert Cialdinis triks for påvirkning i boka Influence (en bok du for øvrig absolutt bør lese). Vær derfor litt ekstra på vakt hvis du liker en ekspert av andre grunner enn at du mener hen er faglig dyktig. Liker du hen primært fordi hen kommer med morsomheter på Twitter, fordi dere begge liker sportsfiske eller fordi dere har samme treningsfilosofi, kan det være fare på ferde.