Archive for april, 2018

2018 – status etter april

April ble en god måned. Jeg sparte som vanlig kr 26.000, og hadde kr 3.000 i ekstra inntekter. Både fondsandelene og kryptovalutaene mine økte i verdi, og totalt sett økte min netto finansportefølje med kr 60.514 i verdi, til totalt kr 2.836.653.

Utviklingen så langt i år framgår av diagrammet nedenfor.

Comments (8)

Økonomisk uavhengighet – Øk din faste inntekt (9/24)

Vi har nå kommet til det niende innlegget i denne serien om økonomisk uavhengighet, og det er på tide å begynne å se på hvordan man kan øke inntektene. Jeg forutsetter nå at du har fått en viss kontroll på kostnadene dine, slik at en økning av inntekten ikke bare fører til økte kostnader. Når målet er økonomisk uavhengighet, må økt inntekt føre til økt sparerate. Finere bil, dyrere ferier og hyppigere restaurantbesøk er altså ikke det du skal bruke din økte inntekt på.

Når det er snakk om det å øke inntekten, er det mange som legger vekt på det å etablere flere inntektskilder. Jeg er enig i at dette kan være viktig (jeg kommer tilbake til dette i et senere innlegg), men det aller viktigste er og blir den totale inntekten. En total inntekt på en million kroner er bedre enn en på en halv million, selv om hele millionen er knyttet til en enkelt inntektskilde. For de fleste av oss er lønnsinntekten vår den største inntektskilden, og jeg mener det er svært viktig at man gjør det man kan for å øke denne så mye som mulig. Hvis du uansett skal bruke 40 timer hver uke på jobb, er det opplagt bedre å få mye igjen for disse timene enn lite. Nå er det selvsagt ikke bare lønn som betyr noe når man velger en jobb, men for oss som ser på en jobb som noe høyst tidsavgrenset, blir vurderingene litt andre enn for dem som ser for seg å jobbe til de blir gamle.

Hvordan skal du så gå fram for å øke din faste inntekt? Dette kan gjøres på mange måter, men i dette innlegget skal jeg avgrense meg til tre:

Ikke gro fast i en dårlig betalt jobb. Aksepterer du en dårlig betalt jobb fordi du har hyggelige kollegaer eller fleksibel arbeidstid? Mange gjør det, men når målet er å maksimere inntekten de neste årene, har du ikke råd til å gjøre denne klassiske tabben. Du må være litt på hugget og ikke gro fast i din nåværende jobb. Nå er det selvsagt litt forskjellig hvilke muligheter man har til å ta andre jobber. Det er for eksempel ofte enklere for en ung sivilingeniør som jobber i kommunen å finne seg en bedre betalt jobb enn det er for en 55 år gammel lærer. Samtidig er det viktig å ikke bare ta på seg offerhatten og gi opp. En kjenning av meg er utdannet allmennlærer og har aldri tatt noen annen formell utdannelse, men har jobbet seg opp til å bli HR-direktør i et større selskap. I denne jobben tjener han tre ganger så mye som han ville ha gjort dersom han hadde fortsatt å undervise i grunnskolen. Misforstå meg ikke her. Norge trenger lærere, barnehageassistenter, vernepleiere og andre som har lav eller middels inntekt. Denne serien om økonomisk uavhengighet henvender seg imidlertid til den lille andelen av befolkningen som har satt det å bli økonomisk uavhengig som et viktig mål, og da må man tenke annerledes enn de fleste andre. Med mindre du er villig til å bo i et telt ute i skogen, er det rett og slett ikke mulig å bli økonomisk uavhengig innen rimelig tid hvis du jobber som assistent i en barnehage og ikke har andre inntekter.

Vær en verdifull ansatt med den riktige innstillingen og de riktige holdningene. Etter mange år i arbeidslivet har jeg observert at det finnes to typer ansatte. Litt satt på spissen er det snakk om:

  • Type x:
    • ser på jobben som et ork
    • kommer gjerne for sent på morgenen og går hjem tidlig på ettermiddagen
    • gjør gjerne private ærend i arbeidstiden
    • bruker mye av arbeidstiden til å prate med kollegaene om ting som ikke har med jobben å gjøre
    • tar veldig lange lunsjpauser
    • bruker aldri av privat tid til å utvikle kompetansen sin
    • klager over lønna og arbeidsforholdene
  • Type y:
    • ser på jobben som en mulighet til å realisere seg selv
    • kommer gjerne før andre på morgenen og sitter etter normal arbeidstid når det er nødvendig
    • gjør private ærend på fritiden, og ikke i arbeidstiden
    • bruker arbeidstiden til å jobbe
    • tar normale lunsjpauser til vanlig, og korte dersom det er hektisk
    • bruker deler av egen fritid til å utvikle kompetansen sin
    • ser på lønn som et resultat av god innsats

Er du en type x eller en type y arbeidstaker? Sannsynligvis kjenner du deg litt igjen i begge typene, men vær bevisst på at lønnsutsiktene for dem som velger å være type y er langt bedre enn for dem som velger å være type x.

Lær deg å forhandle om lønn. Å forhandle om høyere lønn med sin overordnede er noe mange kvier seg for. Mange synes rett og slett at det er flaut å snakke med sjefen sin om lønn. Dette kan koste deg dyrt i lengden. Husk at arbeidsgiver i utgangspunktet ønsker å gi deg lavest mulig lønn, så lenge du gjør jobben din på en god måte. Uten at du selv tar initiativ, vil derfor dine muligheter for å oppnå en god lønn være veldig begrenset.

Selv om det å forhandle om høyere lønn slett ikke er noen eksakt vitenskap, gir jeg her en stegvis beskrivelse for hvordan du kan gå fram.

  • Steg 1: Finn et godt tidspunkt
    Å forhandle om lønn bør skje på tomannshånd, i et møte som er avtalt på forhånd. Dette kan enten tas i en ordinær medarbeidersamtale, eller du kan avtale et særskilt møte for å forhandle om dine lønnsbetingelser. Dersom du avtaler et særskilt møte, si ifra på forhånd hva du ønsker å diskutere, slik at din overordnede får anledning til å forberede seg. Ikke send dine krav som et brev eller per e-post. Dette kan bli oppfattet som en feig framgangsmåte. Husk at det å forhandle er toveis kommunikasjon.
  • Steg 2: Dokumenter dine gode resultater
    En viktig forutsetning for å kunne be om høyere lønn er at du allerede gjør en god jobb. Det er ikke sikkert at din overordnede husker alle dine gode prestasjoner siden sist dere forhandlet om lønn. Det kan derfor være nyttig å notere ned løpende de arbeidsoppgaver og de oppdragene du vet du har utført på en glimrende måte. Jo flere gode resultater du kan vise til, og jo bedre du har forberedt deg, desto bedre er dine muligheter for å oppnå det du er ute etter.
  • Steg 3: Ha et konkret forslag til nye betingelser
    Du bør ha et helt konkret forslag til nye betingelser. Du vil som oftest komme til kort dersom du bare ber om høyere lønn, uten å ha noe konkret forslag til hva dette innebærer. For å danne deg et bilde av hva du med rimelighet kan kreve, bør du undersøke hva andre med tilsvarende utdannelse og erfaring som deg tjener i andre bedrifter, og gjerne også innad i egen bedrift. Finner du ut at du tjener godt under gjennomsnittet, samtidig som du vet at du gjør en meget god jobb, har du gode argumenter. Finner du ut at du allerede er blant de best betalte, bør du legge mer vekt på dine konkrete prestasjoner når du skal forhandle. Høyere lønn blir ofte gitt som en konsekvens av god innsats. Legg derfor vekt på hva du faktisk har prestert, og ikke snakk om alt du vil kunne komme til å prestere dersom du får høyere lønn. Det er viktig at du forholder deg saklig og positiv under forhandlingene. Forsøk å skape en vinn-vinn situasjon. Ditt mål er høyere lønn, mens din overordnedes mål er en motivert og produktiv medarbeider.
  • Steg 4: Aksepter resultatet av forhandlingene
    Etter at forhandlingene er over, må du akseptere resultatet fullt ut. Du kan ikke alltid forvente å oppnå det du synes du fortjener, men det kommer ikke noe godt ut av å surmule over resultatet i ettertid. Det verste du kan gjøre dersom du ikke oppnår det du ønsker, er å ”straffe” sjefen din gjennom dårlig innsats etter at forhandlingene er avsluttet.
  • Unngå tabbene. Her er noen typiske feiltrinn du bør unngå når du forhandler om lønnsøkning:
    • Å true med å slutte, dersom du ikke får den lønnsøkningen du krever. Dette bør du kun gjøre, dersom du for alvor vurderer å bytte jobb. Trives du der du er og ikke ønsker å skifte jobb uansett utfallet av forhandlingene, bør du aldri true med å slutte. Dette gir dårlige signaler til ledelsen om ditt forhold til jobben.
    • Å klage til dine kollegaer om lønna di. Lønna di er ei sak mellom deg og din leder. Klager du til dine kollegaer om lønna di, kan denne klagingen raskt bli fanget opp av ledelsen. Dette blir som regel oppfattet negativt.
    • Å komme med udokumenterte utsagn om avlønningen i bedriften. Utsagn som ”i denne bedriften får aldri kvinner samme lønn som menn”, ”Stian har høyere lønn kun fordi han smisker med sjefen” eller ”Turid tjener bedre fordi mannen hennes er kamerat med sjefen” bør du være forsiktig med. Personer som setter ut rykter i bedriften blir sjeldent verdsatt særlig høyt av ledelsen.

Ressurser

  • Boken Get paid more and promoted faster av Brian Tracy er en lettlest bok med mange gode teknikker for hvordan du kan lykkes med å oppnå høyere lønn.
  • Boken The rules of work av Richard Templar er en mer avansert bok enn Tracy sin, og tar for seg mange av de mer subtile mekanismene som gjelder i arbeidslivet.

Comments (4)

2018 – status etter mars

I mars sparte jeg som vanlig kr 26.000, og jeg hadde kr 2.000 i ekstra inntekter (utover inntekter fra min arbeidsgiver). Både fondsandelene og kryptovalutaene mine falt imidlertid i verdi, så min netto finansformue krympet med kr 65.175 til kr 2.776.140.

Utviklingen så langt i år framgår av grafen nedenfor.

Comments (6)

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.