Tommelfingerregelen for økonomisk uavhengighet er at du kan leve av avkastningen av porteføljen din når den har nådd en størrelse som tilsvarer 300 ganger månedlig forbruk. Jeg har per i dag et månedlig forbruk på om lag kr 20 000 og etter juni er porteføljen min på kr 6 022 092, som tilsvarer 301 ganger månedlig forbruk. Ifølge tommelfingerregelen er jeg derfor økonomisk uavhengig nå. Det er jeg selvsagt veldig fornøyd med, og jeg er stolt av det jeg har oppnådd. Porteføljen min er bygd opp sten for sten over mange år, og høy sparerate over tid har vært et av de viktigste suksesskriteriene. I tillegg har jeg de siste årene fått god drahjelp fra aksjemarkedet. Tidevannet løfter alle båter, også min lille yacht.
Men selv om jeg nå har en formue som er på over 300 ganger månedlig forbruk, har jeg likevel ikke sagt opp jobben min ennå, og i dette innlegget skal jeg skrive litt om hvorfor. På engelsk er det noe som heter «the one more year syndrome». Dette syndromet gjelder i mange situasjoner – du fortsetter i en jobb du slett ikke liker, du fortsetter å være sammen med en kjæreste som du egentlig ikke har det noe bra sammen med, du fortsetter å bo i et hus som er for lite og som du ikke trives i og så videre – og det at jeg velger å fortsette å jobbe selv om jeg har nådd målet mitt om økonomisk uavhengighet kan på mange måter tolkes som at jeg er fanget i dette syndromet. Jeg mener likevel at det er et rasjonelt valg å ikke slutte å arbeide helt ennå, og her er fem begrunnelser for dette.
- Den gamle tommelfingerregelen kan være foreldet. I 2017 endret man «handlingsregelen» for oljefondet. Tidligere var regelen at man kunne bruke 4 % av avkastningen hvert år, noe som er helt i tråd med tommelfingerregelen for økonomisk uavhengighet, men i 2017 gikk man ned til 3 %. Begrunnelsen var at man mente at framtidig avkastning med stor sannsynlighet ville bli noe lavere enn den historiske avkastningen. Om 3 % eller 4 % er det mest realistiske skal jeg ikke mene så mye om, men endringen av handlingsregelen ble ikke tatt ut av løse luften. For å være på den sikre siden tror jeg derfor at det kan være smart å ha en portefølje som er noe større enn 300 ganger månedlig forbruk før man slutter å arbeide.
- Høy prising i aksjemarkedet. Selv om jeg i utgangspunktet ikke prøver å time markedet, så er det et faktum at verdens aksjemarkeder per i dag er relativt høyt priset, hvis man sammenligner med historisk prising. Dette betyr selvsagt ikke at vi nødvendigvis står overfor en betydelig nedgang i nær framtid («the markets can remain irrational longer than you can remain solvent»), men det betyr muligens at sannsynligheten for en kraftig korreksjon nå er noe høyere enn i tider med mer moderat prising.
- Koronapandemien. Selv om verden nå er i ferd med å åpne opp igjen etter koronapandemien, så er det fortsatt ganske usikkert hvordan verden vil se ut når vi anser oss som helt ferdige med den. Verdens sentralbanker har i mange år drevet med kvantitative lettelser for å stimulere økonomien, og under koronapandemien har man trykket ekstra hardt på gassen. Hvordan verdens aksjemarkeder vil reagere dersom det kommer store justeringer i styrken på de kvantitative lettelsene er det ikke helt lett å si noe om, men jeg tror alt i alt at det kan være greit å ha litt å gå på når vi nå befinner oss i en slik situasjon.
- Kryptovaluta. Per juni er i underkant av 5 % av porteføljen min plassert i kryptovaluta. Dette er en relativt ny aktivaklasse (Bitcoin ble lansert i 2009), hvor framtidig verdiutvikling er høyst usikker. Det teoretiske potensialet er veldig stort, men de praktiske bruksområdene har så langt ikke vært så mye å skryte av, så jeg tror fortsatt at det er en reell fare for at interessen kan avta og at verdiene kan falle kraftig. Den ekstra usikkerheten knyttet til denne delen av porteføljen min er nok et argument for at jeg ønsker at den skal være på noe over 300 ganger månedlig forbruk før jeg slutter å jobbe.
- Å framskrive dagens forbruk er ikke nødvendigvis det smarteste. I dag bruker jeg om lag kr 20 000 hver måned, og jeg har hatt omtrent dette kostnadsnivået i flere år nå. Dette betyr dog ikke nødvendigvis at jeg vil fortsette å bruke kr 20 000 hver måned i all framtid. De siste årene har jeg for eksempel ikke gjennomført noen større oppussingsprosjekter i huset, og jeg har heller ikke byttet bil. Men en gang i framtiden vil jeg nok både måtte bytte tak på huset, bytte kjøkken og kjøpe ny bil, og dette er kostnader som er så store at jeg ikke vil klare å dekke dem innenfor de kr 20 000 som jeg vanligvis bruker hver måned. I tillegg kommer alt det som kan skje, men som jeg ikke tenker på eller anser som en risiko per i dag. Buffett har kalt slike faktorer for «unknown unknowns», altså ting som vi ikke vet at vi ikke vet.
Når jeg slutter å arbeide, vil det for øvrig skje noen endringer i mine månedlige kostnader. Noen kostnader vil gå ned, for eksempel ser jeg for meg å bruke enda mindre på klær enn jeg gjør i dag og jeg slipper kostnadene knyttet til å komme meg til og fra jobb. Andre kostnader vil imidlertid gå litt opp, primært fordi at noe av det jeg kommer til å bruke den frigjorte tiden min på vil koste litt penger. Hva nettoeffekten vil bli er jeg litt usikker på, men jeg tror det er mest sannsynlig at kostnadene mine vil bli litt lavere når jeg slutter å arbeide.
Veien videre
Jeg korrigerer stadig kursen litt, men dette er planen for veien videre slik jeg ser det akkurat nå.
- Jeg har nok i aksjefond, og slutter derfor å bruke av månedlig sparing til å kjøpe ytterligere fondsandeler. Skulle det komme en skikkelig nedtur en av de kommende månedene, slik at aksjer blir billige, kommer jeg imidlertid til kjøpe flere fondsandeler.
- Jeg skal kjøpe meg videre opp i kryptovaluta. Jeg ønsker å ha 1 Bitcoin og 10 Ether (Ethereum). Per i dag har jeg 0,44 Bitcoin og 8,48 Ether. Planen for kryptovalutaene mine er for øvrig å sitte på dem i mange år (minst fem), altså ikke å gradvis selge meg ned når jeg slutter å arbeide.
- Jeg ønsker å bygge opp en kontantbeholdning, slik at jeg den første tiden etter at jeg slutter å jobbe ikke trenger å tære for raskt på aksjefondsandelene mine. Planen er at jeg den første tiden skal realisere kr 10 000 av aksjefondsandelene mine og bruke kr 10 000 av kontantbeholdningen hver måned. Hvor stor denne kontantbeholdningen skal være har jeg ikke helt bestemt meg for ennå, men jeg ønsker i hvert fall at den skal dekke 50 % av de forventede månedlige kostnadene de første par årene (altså minimum kr 240 000).
På en måte er jeg nå økonomisk uavhengig, og det er jeg stolt av. Skulle sjefen plutselig bli en drittsekk, kan jeg buse inn på kontoret hans og si «fuck you», med visshet om at jeg har nok midler til å leve godt i veldig mange år. Usikkerhet og risikoaversjon gjør likevel at jeg ikke er helt fornøyd med størrelsen på porteføljen min ennå, og jeg ønsker derfor å styrke den ytterligere litt før jeg slutter å arbeide.
