Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

I aksjemarkedet svinger det voldsomt. Det gjelder nesten uavhengig av hvor lange tidsperioder man ser på. Selv når man ser på rullerende tiårsperioder, er det slik at avkastningen varierer mye.

Jeg har sett litt på årlige avkastningstall, og spesielt på hvor vanlig det er med «superår» i aksjemarkedet. Jeg har definert superår som år der avkastningen er på minst 20 %, altså om lag det dobbelte av det den i gjennomsnitt har vært hvis man ser på veldig lange tidsperioder.

Det finnes mange ulike indekser, men en av dem som har lengst historikk, er den amerikanske Dow Jones Industrial Average, som man har helårstall for helt tilbake til 1886. Her snakker vi altså historikk for hele 137 hele år. I løpet av alle disse årene har det vært hele 34 år der avkastningen har vært på over 20 %. I gjennomsnitt har altså hvert fjerde år vært et superår. Jeg syns dette er overraskende mye, men samtidig har det vært mange voldsomme nedturer i perioden også, så skal man komme opp i en god gjennomsnittlig avkastning over tid, er man avhengig av at det går kraftig opp enkelte år.

Å se på historiske data kan være interessant nok, men det viktigste er hva man bruker ny kunnskap til i praksis. Her er noen refleksjoner:

• Skal man oppnå god langsiktig avkastning i aksjemarkedet, er det viktig at man er inne i markedet i superår. Går man glipp av noen av superårene, vil den avkastningen man oppnår over tid bli vesentlig redusert.
• Superår kommer ofte etter kraftige nedturer, men ikke alltid. I perioden 1991 til 1999, altså totalt ni år, var det positiv avkastning samtlige år, og hele fem av dem var superår. De aller beste enkeltårene, slik som 1915 (+ 82 %) og 1933 (+ 67 %) kom imidlertid etter noen røde år.
• Det at superår ofte kommer etter kraftige nedturer kan brukes som et argument for at man alltid bør være fullinvestert. Har det gått ned tre år på rad, er stemningen i markedet ofte laber og du blir i dårlig humør av å sjekke hvordan det står til med porteføljen din. Men bunnen er ofte nådd når den siste optimist er blitt pessimist, og er du da ute av markedet, kan du gå glipp av en solid kommende opptur.
• Superår blir i liten grad varslet på forhånd av ekspertene. En ekspert som spår en oppgang på 20-30 % kommende år, vil i ettertid framstå som rimelig dust dersom markedet skulle vise seg å falle med 20 %. Da er det tryggere å være mer moderate i sine anslag, og heller si at man tror på en oppgang på 5-10 %.

En liten advarsel til slutt. Siden Dow Jones Industrial Average er en av indeksene med lengst historikk, brukes avkastningstallene for nettopp denne indeksen ofte i slike analyser. Det man da må ha i bakhodet er dette er en amerikansk aksjeindeks, og USA var i historisk perspektiv en skikkelig suksesshistorie i det 20. århundre. Aksjemarkedene i mange andre land har gitt dårligere avkastning, og slik jeg ser det, er det på ingen måte sikkert at USA sett i ettertid vil være en like stor suksesshistorie i det 21. århundre. Men at det vil svinge kraftig også framover, det er jeg rimelig sikker på.

Jeg har i flere år hatt en posisjon i kryptovaluta. Jeg har gradvis kjøpt meg opp, og kryptoporteføljen min består per i dag av:

• 1 Bitcoin
• 10 Ether (Ethereum)
• 5 Solana
• 5 Polkadot
• 10 Cardano

Plasseringene i Bitcoin og Ether er såpass store at de utgjør litt i kroner, mens plasseringene i Solana, Polkadot og Cardano er bittesmå bet som anses som krydder og som utgjør en forsvinnende liten andel av min totalportefølje.

Selv om jeg til en viss grad fortsatt har tro på mange av mulighetene knyttet til kryptovaluta, så har jeg de siste månedene blitt mer skeptisk. Hovedgrunnen til det er at jeg syns det er alt for få konkrete bruksområdet. Det er over 14 år siden Bitcoin ble lansert, men fortsatt brukes den veldig lite til noe praktisk og nyttig i økonomien. Nå er det sikkert mange som er uenig med meg i det, men for folk flest er ikke krypto noe man forholder seg til i det hele tatt, og det er for meg et tegn på at ting ikke går helt etter plan.

Jeg har vurdert om jeg skal selge alt av kryptovaluta, og heller investere pengene i aksjer. Jeg har imidlertid kommet fram til at jeg ikke skal gjøre det ennå. Jeg vet av erfaring at man ikke nødvendigvis bør følge egen magefølelse når man investerer. Som aksjeinvestor har jeg mange ganger følt at nå er det svarte natta, for så å se at markedet utvikler seg bra. Og motsatt, jeg har følt at nå går det meste på skinner, for så å se at markedet faller. Som jeg har skrevet om tidligere, styres markedet av forventninger, og da vil det være slik at det ofte vil være en mismatch mellom den følelsen man har for markedet her og nå og hvordan kursene utvikler seg.

Akkurat det samme kan gjelde for krypto. Jeg føler at det er alt for få konkrete bruksområder og at hele greia har stagnert, men hvem vet, kanskje det kommer noe helt nytt i morgen som fullstendig endrer mitt syn på dette. Tross alt bruker jeg ikke mye tid på å følge med på hva som skjer, så magefølelsen min er basert på hva jeg litt tilfeldig plukker opp av nyheter og informasjon. Jeg er ingen kryptoekspert, og da kan jeg ikke late som jeg er det når jeg investerer. Har jeg brutt Buffett sin regel om at man aldri skal investere i noe man ikke fullt ut forstår her? Ja, jeg har til dels det, og det er selvsagt ikke helt bra, man av og til må man ta noen litt mer crazy sjanser også. Dette sier også litt om hvordan jeg tenker som investor. Jeg er ikke en analytikertype som sitter og graver meg ned i detaljene når jeg investerer. Jeg prøver mer å løfte blikket 5-10 år fram i tid og investerer ut ifra hvordan jeg tror verden vil utvikle seg i et langsiktig perspektiv. I det bildet syns jeg fortsatt at krypto hører hjemme i porteføljen min.