Archive for april, 2012

2012 – status april

Spart i aksjefond denne måneden: kr 18.000
Spart i aksjefond så langt i år: kr 64.000
Brutto arbeidsinntekt denne måneden: kr 54.700
Brutto arbeidsinntekt så langt i år: kr 213.500
Karakter på egen innsats: 1 (godt fornøyd)

I april har jeg både hatt en høyere arbeidsinntekt og spart mer i aksjefond enn jeg gjennomsnittlig må gjøre hver måned for å nå årsmålene mine, så da blir karakteren på egen innsats 1. Inntekten jeg har hatt utover fast månedslønn har vært overtidsbetaling.

Samlet sett så langt i år ligger jeg meget godt an når det gjelder sparing i aksjefond, mens jeg ligger brukbart an når det gjelder brutto arbeidsinntekt. Lønnsoppgjøret for i år er ikke ferdig der jeg jobber, og utfallet av det vil avgjøre hvor mye tilleggsinntekt jeg må tjene utover fast lønn for å nå målet mitt. Uansett utfall av lønnsoppgjøret ser jeg det som veldig sannsynlig at den faste månedslønnen min vil være noe høyere i andre halvår enn den er i første halvår.

Alt i alt syns jeg derfor at jeg er godt i rute, og jeg er fortsatt fast bestemt på at jeg skal klare å nå målene mine for 2012.

Comments (4)

Kaster du bort penger på kosttilskudd?

Jeg trener regelmessig på et treningsstudio, og i garderoben før og etter trening ser jeg mange som kaster bort mye penger på kosttilskudd. I ett tilfelle så jeg en lettere overvektig person ta noen dyre kapsler for økt forbrenning før han gikk på en spinningtime. Senere på kvelden så jeg den samme personen utenfor en dagligvarebutikk, og da gikk han og spiste på en stor sjokolade. 🙂 I et annet tilfelle observerte jeg en person ta kreatinprodukt, som inneholder store mengder karbohydrater, før han trente. Etter treningen hørte jeg at han fortalte sin trenignskamerat at han spise lite for tiden, for han ville gå ned i vekt.

De to eksemplene ovenfor er ganske ekstreme, og jeg håper at alle som leser dette skjønner at dette er tullete bruk av penger. Men også mange oppegående og ellers fornuftige mennesker kaster bort store summer penger på kosttilskudd. De som bruker mye kosttilskudd, kan i enkelte tilfeller bruke flere tuser kroner per måned på slike produkter, og ofte er det fullstendig bortkastede penger.

Min påstand er følgende – hvor stor framgang en person har med treningen sin, vil primært avhenge av hvordan og hvor mye han trener, samt hva og hvor mye han spiser. I tillegg kan man få noen få prosent ekstra yteevne, vektnedgang, stykeøkning osv. ved å ta kosttilskudd, men dette forutsetter at man har gode trenings- og kostholdsvaner i bunnen.

Misforstå meg ikke. Jeg er ikke imot kosttilskudd, men kombinerer man bruk av kosttilskudd med lite og dårlig trening og junkfood, blir effekten minimal, og det er nettopp det mange gjør. Som på alle andre områder i livet, finnes det ingen enkel vei til en stunn og sterk kropp. Det vil si – prinsippene er relativt enkle – men det å leve etter dem over lengre tid krever selvdisiplin og tålmodighet.

Comments (6)

Er det mulig å bli rik med fast jobb og fast inntekt? Del 2

I del 1 av dette innlegget så vi på de to hovedstrategiene for rikdom som typisk diskuteres og anbefales i bøker om personlig økonomi. Den ene strategien går ut på å spare en viss andel av fast lønn hver måned (10 % er en andel som ofte går igjen), mens den andre strategien går ut på å forsøke å øke inntekten kraftig gjennom å etablere eget firma eller å skaffe seg en jobb der lønnen er resultatavhengig. Jeg konkluderte med at begge strategiene vil fungere i praksis, men at man er nødt til å være veldig tålmodig for å lykkes med den første strategien. I denne delen skal vi se på min egen strategi.

Min strategi kan i korte trekk beskrives slik:

  • Jeg jobber noe mer enn normal arbeidsuke og legger vekt på å kontinuerlig øke min kompetanse. Dette har ført til at jeg har en noe høyere fast inntekt enn det en gjennomsnittsnordmann har. Jeg snakker ikke her om en veldig høy fast inntekt, men den er likevel såpass høy at jeg har anledning til å spare en betydelig andel av utbetalt lønn hver måned.
  • I tillegg til den faste inntekten min, har jeg også noen få titusen hvert år i mer variable inntekter. I stor grad er dette overtidsbetaling.
  • Jeg lever et «moderne» liv med enebolig, bil og familie, men utover de faste utgiftspostene sløser jeg lite og er veldig bevisst hva jeg bruker penger på. Dette gjør at jeg har et forbruk som er ganske mye lavere enn det mange andre har.
  • Kombinasjonen av de tre første punktene gjør at jeg klarer å spare mellom 30 og 50 % av utbetalt lønn hver måned i gjennomsnitt.
  • Jeg investerer pengene jeg sparer hver måned noe mer aggressivt enn det mange andre gjør. Jeg har valgt å ha lang nedbetalingstid på boliglånet (har ingen andre lån), og velger heller å investere i aksjemarkedet, og da særlig i «nye markeder.» Et mer trygt opplegg med raskere nedbetaling av boliglånet og sparing i indeksfond hadde absolutt vært et alternativ, men jeg foretrekker å investere noe mer aggressivt.

Fordelene med denne strategien er disse:

  • Strategien fungerer for meg. Jeg er ikke en gründertype (selv om jeg innser at det å skrive at jeg ikke er noe kan være med å begrense mine muligheter 🙂 ) og trives heller ikke så godt med salg (jeg har prøvd).
  • Jeg har en fast inntekt i en trygg jobb, noe som gjør at jeg og min familie kan føle oss relativt trygge og sove godt om natten.
  • Jeg vil nå mine økonomiske mål betydelig raskere enn dersom jeg kun har investert 10 % av utbetalt lønn hver måned.

Ulempene med denne strategien er disse:

  • Selv om jeg vil nå mine mål raskere med denne strategien enn med strategien som går ut på å spare 10 % av utbetalt lønn hver måned, så vil også denne strategien kreve at jeg bruker mange år på å nå mine mål.
  • Jeg er nødt til å leve under evne i mange år.

Alt i alt er jeg rimelig godt fornøyd med strategien min og den har så langt gitt gode resultater. I gjennomsnitt vokser formuen min med noen få titusen hver måned (summen av det jeg investerer og gjennomsnittlig verdistigning). Jeg er likevel alltid opptatt av å gjøre strategien min bedre, og dette vil være tema for del 3 av dette innlegget.

Comments (6)

Er det mulig å bli rik med fast jobb og fast inntekt? Del 1

Jeg har lest mange bøker om penger og rikdom, og det slår meg at de i stor grad kan deles inn i to hovedgrupper. I den ene gruppen bøker (i denne gruppen inngår for eksempel The automatic millionaire og The wealthy barber) er ett av hovedpoengene at man kan ha en helt vanlig jobb, men dersom man sparer for eksempel 10 % av lønnen for hver måned og investerer differansen, vil man over tid opparbeide seg en stor formue. I den andre gruppen bøker (i denne gruppen inngår for eksempel The one minute millionaire og Automatic wealth) er ett av hovedpoengene at vanlig lønnsinntekt i de fleste tilfeller ikke er tilstrekkelig for å bli rik, og at man heller bør satse på egen bedrift eller jobber der hele eller deler av inntekten er resultatbasert. Hvem har rett?

Det å spare 10 % av lønnen hver måned er uten tvil en god vane, men hvis du skal bruke dette som hovedstrategi for å bli rik, må du være veldig tålmodig. Hvis du begynner med dette allerede fra du får utbetalt første lønning og fortsetter helt til du går av med pensjon, vil du utvilsomt ha opparbeidet deg en betydelig sum penger, men da har du gjerne brukt opp mot 40 år. Er det en god «tilleggspensjon» du er ute etter og er innstilt på å fortsette å arbeide til du når normal pensjonsalder, er dette en god strategi.

Har du imidlertid satt deg som mål å bli velstående lenge før du når normal pensjonsalder, holder det ikke å spare 10 % av lønnen hver måned. Etter kun fem eller ti år med denne strategien, vil nemlig totalt akkumulert beløp i de fleste tilfeller være alt for lite til at du kan leve av avkastningen. Har du bestemt deg for å bli rik i løpet av for eksempel ti år, er du derfor nødt til å ta i bruk andre strategier enn å spare 10 % av lønnen hver måned. Én måte å gjøre dette på er nettopp det å skaffe deg en jobb der hele eller deler av inntekten er basert på oppnådde resultater. Det finnes en rekke slike jobber, for eksempel selvstendig næringsdrivende innenfor mange ulike bransjer, selger, partner i et advokat- eller konsulentselskap og så videre. I slike typer jobber er det mulig å oppnå en langt høyere inntekt enn det man kunne ha oppnådd dersom man har valgt å ha fast lønn, men man må akseptere at inntekten kan variere kraftig fra år til år, og man er nødt til å stå på mer enn det de fleste andre gjør for å klare å skape en høy inntekt.

Et kjennetegn ved personer med høy inntekt er nettopp av inntekten deres varierer kraftig fra år til år. Du skal lete lenge for å finne en person som ett år tjener fem millioner, og som påfølgende år øker inntekten med 4 % hvert år. Det typiske er at slike personer ett år kan tjene fem millioner, det neste åtte millioner, deretter «kun» tre millioner, så ni millioner og så videre. De aller fleste er ikke villige til å leve med en slik usikkerhet, og velger derfor heller å ha en fast jobb med en fast inntekt. Prisen de betaler er at lønnen kun er en brøkdel av den inntekten som de som er mindre opptatt av trygghet og forutsigbarhet klarer å oppnå. Akkurat som den sikre garanterte positive avkastningen (ivertfall nominelt) på et bankinnskudd kan ses på som garantert lav avkastning, kan fast lønn ses på som garantert lav lønn.

Konklusjonen må bli:

  • Det går an å bli rik ved å spare 10 % av utbetalt lønn hver måned, men da må man være veldig tålmodig.
  • Sparer man mer enn 10 % av lønnen hver måned, vil formuen vokse i et raskere tempo, men så lenge lønnen er lav eller middels høy, vil det fortsatt ta mange år å opparbeide seg en betydelig formue.
  • En fast jobb med fast inntekt føles trygt, og dette er grunnen til at de fleste ønsker å ha en slik jobb. Prisen de betaler er imidlertid stor, i og med at de aldri vil oppnå en veldig høy inntekt i en slik jobb, og man vil derfor ofte være nødt til å arbeide mye lenger enn man egentlig ønsker.

I del 2 av dette innlegget skal jeg skrive om hvordan jeg har lagt opp min egen strategi, som langt på vei kan ses på som en hybrid mellom disse to hovedgruppene av strategier.

Comments (4)

2012 – status mars/første kvartal

  • Spart i aksjefond denne måneden: kr 13.000
  • Spart i aksjefond så langt i år: kr 46.000
  • Brutto arbeidsinntekt denne måneden: kr 49.900
  • Brutto arbeidsinntekt så langt i år: kr 158.800
  • Karakter på egen innsats: 2 (middels)

I mars sparte jeg litt mer i aksjefond enn jeg gjennomsnittlig må spare hver måned for å nå målet mitt for 2012, mens jeg tjente en del mindre enn jeg gjennomsnittlig må gjøre. Alt i alt er jeg derfor middels fornøyd med egen innsats denne måneden.

Ser vi samlet sett på første kvartal (som utgjør 25 % av månedene i 2012), har jeg spart 30,7 % av årsmålet mitt i aksjefond, mens jeg har hatt en brutto arbeidsinntekt som utgjør 24,4 % av årsmålet mitt. Når det gjelder sparing i aksjefond, ligger jeg såpass godt an at jeg har vurdert å justere opp årsmålet mitt, men har funnet ut at jeg avventer dette litt. Det er to hovedgrunner til dette. For det første har jeg hatt flaks de tre første månedene av 2012, i den forstand at det ikke har dukket opp noen store uforutsette kostnader. Slike kan dukke opp når som helst, så jeg syns det er greit å ha litt å gå på. For det andre blir kostnadene sannsynligvis noe høyere i sommermånedene, pga. noen små prosjekter i hagen og ferie.

Når det gjelder brutto arbeidsinntekt, er jeg ikke helt fornøyd med status så langt i år, og det er derfor dette området jeg spesielt vil fokusere på i andre kvartal. Jeg skal fortsette å bruke de mulighetene jeg har til å jobbe overtid, og jeg skal også se om jeg kan finne nye inntektskilder. Jeg tar gjerne imot tips hvis noen av dere har gode forslag til nye inntektskilder.

Da er det bare å brette opp ermene og ta fatt på andre kvartal! 🙂

Comments (2)

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.