April ble en god måned. Noen overtidstimer gjorde at jeg kunne spare litt ekstra, og jeg var også relativt produktiv når det gjelder antall blogginnlegg og tweets. Karakter på egen innsats blir derfor 1. 🙂
Som jeg har skrevet om mange ganger tidligere i Millionærskolen, er det tre ferdigheter du må opparbeide deg for å klare å bli millionær – du må lære deg å øke inntektene dine, du må lære deg å kutte kostnadene dine og du må lære deg å investere pengene dine. Så langt har jeg skrevet mest om hvordan du kan kutte kostnadene dine og hvordan du kan øke inntektene dine. Har du fulgt de rådene jeg har kommet med fram til nå, bør du nå være i en situasjon der du maksimalt bruker 90 % av utbetalt lønn hver måned, og fortrinnsvis enda mindre. Vi skal nå gå over til den tredje nødvendige ferdigheten, nemling hvordan du kan investere pengene dine. Dette er et stort tema og vil bestå av en rekke innlegg.
Før du begynner å investere i aksjer, eiendom osv., er det imidlertid viktig å kvitte seg med dyr gjeld. Jeg skal i et senere innlegg skrive om forskjellen på god og dårlig gjeld, men akkurat nå mener jeg gjeld som har en høyere rente enn det man kan oppnå som avkastning gjennom en fornuftig og langsiktig investeringsplan. Akkurat hvor skillet går mellom dyr og billig gjeld er litt vanskelig å si, men la oss i denne omgang forenkle og si at all gjeld med en årlig effektiv rente på over 8 % er dyr gjeld. Eksempler på slik gjeld kan være forbrukslån, ubetalte kredittkortregninger, dyre billån osv.
Jeg vil nå at du tar fram et ark og skriver ned alle dine lån og hvilken effektiv rente de ulike lånene har. Bruk litt tid på dette og vær sikker på at du får med alt. Ta med alt du har av boliglån, billån, studielån, forbrukslån og så videre. Dersom du ikke klarer å finne effektiv rente på alle lånene, kan du ringe eller sende e-post til lånegiver og spørre. Ikke gi deg før du har en komplett oversikt over alle lån og alle lånerenter.
Fra nå av og framover vil jeg at du skal bruke differansen mellom månedlig utbetalt inntekt og månedlige kostnader (som altså minimum bør være på 10 %, og helst en god del høyere) til å nedbetale det lånet du har som har den høyeste effektive renten. Når du har kvittet deg med det dyreste lånet, tar du det nest dyreste lånet og så videre. Det finnes imidlertid ett unntak her, og det er dersom du ikke allerede har en bufferkonto. Dette vil jeg skrive mer om i neste innlegg.
Hvor lang tid det vil ta å kvitte seg med dyr gjeld, vil variere veldig fra person til person. For noen er ikke dette en relevant fase i det hele tatt. Kanskje har de kun boliglån med lav rente eller ikke noen lån i det hele tatt. Andre har veldig mye dyr gjeld og vil derfor måtte bruke mange måneder eller år på å kvitte seg med den.
I Millionærskolen skriver jeg mye om de tre ferdighetene du må opparbeide deg for å klare å bli millionær – du må lære deg å kutte kostnadene dine, du må lære deg å øke inntektene dine og du må lære deg å investere. Etterhvert som man kommer opp på et visst nivå innenfor disse ferdighetene, vil man ofte erfare at man blir sin egen verste fiende, og at det er mentale grenser som hindrer videre framgang. Å lære seg å tenke som en vinner er derfor avgjørende for å nå langt, og dette er temaet i fjerde pensumbok i Millionærskolen.
Fjerde pensumbok er:
Bli best med mental trening er en motiverende og god bok som du som kommende millionær absolutt bør lese. Dersom du liker boken og er glad i å lese, har forfatteren også skrevet en oppfølger, med tittelen Helvetesuka.
Fjerde pensumbok er en norsk bok, så hvis du vil spare et par hundrelapper, kan du selvsagt låne den på biblioteket. 😉
I de siste innleggene i Millionærskolen har jeg skrevet om hvordan du kan øke inntekten din. Tipsene så langt har gått på viktige ting som at du må ha topp kompetanse, jobbe noe mer enn den gjennomsnittlige arbeidstaker gjør og disiplinere deg selv til å prioritere de viktigste arbeidsoppgavene først. Dette er store ting som vil kreve mye av deg, men som vil være helt avgjørende for hvordan inntekten din utvikler seg i årene framover.
I en rasjonell verden ville det ha vært slik at den mest produktive og kunnskapsrike arbeideren ville ha hatt den høyeste inntekten. I den virkelige verden er det imidlertid ikke alltid slik. Dette skyldes primært at det er mennesker, og ikke roboter, som bestemmer om du skal bli forfremmet eller få økt lønn. Og mennesker styres i vel så stor grad av følelser som av fornuft. Nedenfor følger en oversikt over en rekke faktorer som kan være ødeleggende for din lønnsutvikling. Forhåpentligvis vil mye av dette være selvfølgeligheter, men jeg har observert såpass mange som begår disse feilene at jeg likevel tror det kan være nyttig å skrive litt om dem.
Så, ikke la dette ødelegge for deg:
Noen av dere som leser dette vil kanskje mene at man må få lov til å være seg selv og ikke gjøre slike tilpasninger for å smiske med sjefen. Jeg ser litt annerledes på dette. På jobben selger du dyrebare timer av ditt liv til andre, og dersom målet ditt er å bli millionær, bør du gjøre det du kan for å få mest mulig betalt for denne tiden. Greit nok å være prinsippfast, men dersom dette gjør at du ikke oppnår den lønnsutviklingen du kunne ha hatt, syns jeg prisen å betale er alt for høy.
De fleste millionærer har mer enn en inntektskilde. Millionærer kan i tillegg til lønn ha leieinntekter fra utleieboliger de eier, motta utbytte fra aksjer de eier, få renteinntekter på sine bankinnskudd, ha annonseinntekter fra nettsider de driver og så videre.
Det er mange fordeler med å ha flere inntektskilder. Den største fordelen er sannsynligvis at dersom en av inntektskildene skulle falle ifra, så har du andre inntektskilder som gjør at du ikke helt plutselig står uten inntekt.
Det går imidlertid fint an å bli millionær uten å ha mange inntektskilder. Jeg har blitt millionær primært ved å investere deler av lønnsinntekten min over mange år, og har i mindre grad hatt andre inntektskilder. Dersom du går for denne løsningen, er det to ting som er viktig å huske på. Det første du må huske på er at du bør sørge for at du har topp kompetanse. Skulle det bli nedskjæringer der du jobber, er det som regel de med lavest kompetanse som ryker først. Og skulle du være så uheldig å miste jobben, vil det være langt lettere å finne en ny jobb dersom du har topp kompetanse og får gode referanser fra din tidligere arbeidsgiver. Det andre du må huske på er at du må ha gode forsikringer. Dersom din primære inntektskilde er din arbeidsinntekt og du ikke har noen forsikringer, så er du og dine nærmeste veldig avhengige av at du holder deg frisk og i live. Siden ingen av oss har noen garanti for at vi vil være i live og arbeidsføre i framtiden, er det svært viktig at du har gode forsikringer.
Et annen viktig poeng i denne sammenheng er at det er den totale inntekten som er det viktigste når det gjelder hvor mye du har anledning til å spare og investere hver måned, ikke hvor mange inntektskilder du har. Jeg har en kamerat som har mange inntektskilder. Har driver flere nettsider, eier noen utbytteaksjer, spiller i et danseband som han tjener litt penger på og er også medeier av en utleieleilighet. I tillegg til dette har han en vanlig jobb. Denne jobben er relativt dårlig betalt, mye på grunn av at han aldri har satset noe særlig på å utvikle sin kompetanse eller søke seg over til bedre betalte stillinger. Stor sett gjør han akkurat det samme i dag i jobben sin som han gjorde for ti år siden. Men på tross av min kamerats mange inntektskilder, er ikke hans månedlige utbetalte inntekt så veldig imponerende. Faktisk har han de fleste måneder en lavere utbetalt inntekt enn det jeg har, og jeg har nesten kun arbeidsinntekt. Jeg sier ikke at jeg har valgt riktigere enn min kamerat. Om fem eller ti år kan det hende at han har en mye høyere samlet inntekt enn meg. I tillegg er enkelte av inntektskildene hans ganske hobbypregede, og disse er kanskje ikke direkte sammenlignbare med min arbeidsinntekt.
Når man snakker om flere inntektskilder, mener man ofte at man har noen inntektskilder utover arbeidsinntekten sin. Det er imidlertid også fullt mulig å ha flere arbeidsinntekter. I mange andre land er det helt vanlig å ha to eller flere jobber. I Norge har de fleste kun en jobb, men det er selvsagt ingen lov som sier at det må være slik. Faktisk mener jeg mange som har satt seg som mål å bli millionær, bør vurdere å skaffe seg en ekstrajobb. Har du for eksempel en jobb der du arbeider på dagtid på ukedagene, har du mange timer på kveldene og i helgene som kan brukes til å øke inntektene dine. Dette gjelder dog først og fremst unge personer med god helse og få forpliktelser. Når man har stiftet familie, vil det ofte være mye vanskeligere å finne tid til å ha flere jobber. Pass også på at du ikke jobber så mye at ekstrajobbingen går utover innsatsen og produktiviteten din i din «vanlige» jobb. På sikt bør det jo være et mål å ha en «vanlig» jobb som er så godt betalt at den gir gode muligheter for å spare mye hver måned.
En spesielt attraktiv type inntekt er det som kalle for passiv inntekt. Dette er inntekter som krever ikke krever noe, eller svært lite, av din tid. Et godt eksempel på en slik inntekt er rentene fra et stort bankinnskudd. Har du for eksempel 10 millioner kroner på bok, og du mottar 3 % årlig rente, har du en passiv inntekt på kr 300.000 per år. Dette er penger som du ikke trenger å gjøre noen ting for å motta.
