Archive for februar, 2020

Hvorfor jeg bare har to aksjefond i min portefølje

Jeg har flere ganger fått spørsmål om hvorfor jeg kun har to aksjefond i min portefølje. Jeg har over fire millioner kroner i aksjefond nå, men syns likevel det er tilstrekkelig med kun to fond, og i dette innlegget skal jeg begrunne dette valget.

 

Antall underliggende aksjer sier mye mer om den totale diversifiseringen enn antall fond

De to fondene jeg har valgt å ha i min portefølje er begge fond som investerer i hundrevis av ulike aksjer i mange ulike land. Jeg er derfor godt diversifisert. Hadde jeg hatt to mer spissede fond – for eksempel fond som kun investerer i (små) enkeltland eller i enkeltbransjer, hadde selvsagt diversifiseringen vært langt mindre. Jeg mener antall fond i seg selv sier veldig lite om diversifisering, og at det først og fremst er antall underliggende aksjer, og hvor spredt disse er på land, bransjer osv., som betyr noe.

 

Jeg er veldig langsiktig og ønsker ikke å gjøre hyppige endringer i porteføljen

Jeg har en relativt passiv strategi, og ønsker ikke å gjøre hyppige endringer i porteføljen min. Det mest «aktive» med min strategi er at jeg har en stor overvekt i fremvoksende markeder, men dette er en overvekt jeg har tenkt å ha i mange år framover, og er altså ikke en kortsiktig taktisk allokering.

 

Mange ulike aktivt forvaltede fond blir fort et dyrt indeksfond

Mange har tro på så mye rart – de har tro på tech, de har tro på Norden, de har tro på fremvoksende markeder, de har tro på Europa, de har tro på grønne aksjer… Greit nok det, men hvis du kjøper et aktivt forvaltet fond for hver ting du har tro på, vil du med stor sannsynlighet ende opp med en portefølje som i praksis vil være et veldig dyrt indeksfond. Jeg har ingenting imot å investere i noe man har spesielt tro på, eller å ha en fokusert portefølje, men å satse litt på veldig mange forskjellige ting gir lite mening. Da er som regel billige indeksfond en bedre løsning.

 

Jeg ønsker samsvar mellom liv og lære

Dette høres kanskje ut som en selvfølge, men jeg vet om mange som investerer annerledes enn det de vil anbefale andre å gjøre. I noen tilfeller gir dette mening. Er du dritsmart, leser årsrapporter og bøker ti timer per dag og heter Warren Buffett, så kan du anbefale indeksfond for folk flest, men investere annerledes selv. Men dersom du er en gjennomsnittlig hobbyinvestor, er det lite sannsynlig at du på sikt vil klare å gruse markedet, og da bør du ta hensyn til det når du velger din investeringsstrategi. Hvis ditt «grunnsyn» er at aktiv forvaltning har lite for seg og at det å skape meravkastning på sikt ved å time markedet nærmest er umulig, bør du investere i tråd med dette grunnsynet, og ikke balle deg inn i noe komplisert som du egentlig (hvis du tenker deg godt om) ikke har tro på selv.

Annonser

Comments (4)

Snarveier til økonomisk uavhengighet

Å bli økonomisk uavhengig er på mange måter veldig enkelt, gitt at du setter av nok tid. Utfordringen er imidlertid at de fleste av oss er ganske utålmodige, og sliter med å holde motivasjonen oppe dersom målet er 15-20 år fram i tid. Finnes det noen snarveier man kan ta? Ja, det gjør det, og i dette innlegget skal vi se på noen av dem.

Koker vi det mest mulig ned, så er det slik man blir økonomisk uavhengig – tjen langt mer enn du bruker, og invester differansen. Vi kan derfor dele inn potensielle snarveier i tre hovedgrupper:

  • tiltak for å øke inntektene
  • tiltak for å kutte kostnadene
  • tiltak for å øke avkastningen på dine investeringer

 

Tiltak for å øke inntektene

Det finnes mange måter å øke inntektene sin på, men for at vi skal kunne kalle det en snarvei til økonomisk uavhengighet, må vi fokusere på ting som kan øke inntektene betydelig på kort tid. En måte å gjøre dette på er å jobbe langt mer enn 100 %. Det kan for eksempel gjøres ved at man har flere jobber. Det å ha flere jobber er kanskje ikke så vanlig i rike Norge, men i mange andre land er dette slett ikke uvanlig. En annen måte å oppnå høyere inntekter på er å skifte jobb. Mange har mange flere krav til en jobb enn at man har en grei inntekt – man ønsker for eksempel å ha meningsfulle arbeidsoppgaver, gode kollegaer eller en jobb som på en eller annen måte er til gode for menneskeheten. Hvis du imidlertid tenker på jobben som et tidsavgrenset onde som du bare skal ha i noen få år, så trenger du kanskje ikke å være så nøye med alt det andre, så lenge lønnen er høy.

 

Tiltak for kutte kostnadene

Det finnes tusenvis av råd for hvordan man kan spare penger. Noen fokuserer på de små kostnadspostene, mens andre fokuserer på de store. Jeg har tidligere skrevet at man både bør se på store og små kostnadsposter, og at det aller viktigste er hvor mye man totalt sett sparer. Man kommer imidlertid til et punkt der man er nødt til å gjøre noen litt tøffe livsstilsvalg dersom man skal klare å kutte kostnadene noe særlig mer. Dette kan være tiltak som å klare seg uten bil eller å flytte til en langt billigere bolig eller i et kollektiv (i perioder med sterk vekst i boligprisene kan dog det å ha en dyr bolig være lønnsomt). Andre tiltak som kan hjelpe deg å spare mer er å kutte kraftig ned på hvor mye du bruker på ferier (her kan du bruke flyskam som unnskyldning) eller å bestemme deg for at det meste av klær, sportsutstyr og inventar fra nå av skal kjøpes brukt. Klarer du ved hjelp av noen slike tiltak å øke spareraten fra for eksempel 50 % til 70 %, vil reisen mot økonomisk uavhengighet kunne bli flere år kortere.

 

Tiltak for å øke avkastningen på dine investeringer

Risiko og avkastning henger sammen, selv om de slett ikke alltid er 100 % korrelerte. Hvis man for eksempel investerer i aksjemarkedet, så er det stor forskjell på det å investere i én enkeltaksje og det å investere i et globalt indeksfond. En enkeltaksje kan mangedoble seg i verdi på noen måneder, men det vil aldri skje med et indeksfond. Ønsker man å oppnå høy avkastning, er det derfor mye som tilsier at man bør ha en relativt konsentrert portefølje. Husk dog på at det i en oppgangsperiode som regel er slik at det er noen få aksjer som står for veldig mye av oppgangen, slik at det på ingen måte er noen god strategi å velge en helt tilfeldig aksje og håpe på det beste. Skal du lykkes med en konsentrert portefølje, må du ha en god strategi og vite hva du gjør. En annen måte å øke avkastningen på er å belåne porteføljen din. Høy belåning kan gi høy avkastning, gitt at du klarer å oppnå en avkastning på porteføljen som ligger godt over lånerenten. Dette er den snarveien mot økonomisk uavhengighet som jeg vil oppfordre til å være mest forsiktig med. En svært konsentrert portefølje eller veldig høy belåning kan potensielt gjøre stor skade.

 

Intervallspurter på tredemølle

Selv om det finnes snarveier, så kommer de alltid med en pris. La oss trekke en parallell til intervalltrening på tredemølle – dette kan være en snarvei til økt kondisjon og lavere fettprosent, men risikoen for skader er langt høyere enn ved vanlig jogging (i hvert fall hvis du kjører mange økter i uka) og skal du få skikkelig god effekt av intervalltrening, er du nødt til å presse deg veldig hardt, noe som av mange kan oppleves som svært ubehagelig. Det er derfor viktig å ha et balansert syn på dette. Snarveier finnes, men de fleste av dem vil kreve mye av deg, og da blir spørsmålet om du har det som trengs for faktisk å klare å gjennomføre. Og når målet er økonomisk uavhengighet, er det ikke snakk om noen få intervalløkter. Bildet blir mer valget mellom to joggeturer i uka i 15 år, eller fem knallharde intervalløkter i uka i fem år.

Annonser

Comments (2)

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.