Juni ble en veldig god måned. Min netto finansformue økte med kr 302 127, til totalt kr 6 022 092. Dette er første gang at finansformuen min er på over seks millioner kroner, noe som er en viktig milepæl på veien om økonomisk uavhengighet.
Utviklingen siden starten av 2020 framgår av grafen nedenfor.
Vi mennesker har på mange måter en veldig imponerende hjerne, men samtidig lider de fleste av oss av noen ganske alvorlige tankefeil. Én av disse er at vi er veldig raske til å dra konklusjoner. På engelsk kalles dette «first-level thinking», altså at man konkluderer ut ifra det som umiddelbart virker mest opplagt og logisk.
Et par eksempler:
De raske konklusjonene kan være riktige, men i mange tilfeller blir de helt feil. Hvis vi for eksempel tar elbilen, så er det ikke gitt at det vil lønne seg for verken lommeboken din eller for miljøet at akkurat du kjøper deg en elbil. Kanskje vil du dersom du kjøper en elbil begynne å kjøre mer enn du har gjort før, ved at du tar bilen i situasjoner der du tidligere gikk, syklet eller tok bussen. Eller kanskje du beholder bensinbilen og dermed ender opp med to biler i stedet for én, med alle de kostnadene det medfører. Transaksjonskostnadene i bilmarkedet er også ganske høye, i hvert fall hvis du kjøper og selger via en forhandler.
Svaret er heller ikke enkelt og entydig når det gjelder oppussing. Hvis det er snakk om en enkel greie som å bytte ut gulvet på et soverom, blir kanskje regnestykket opplagt, men ofte er det mer sammensatt enn som så. Mitt inntrykk er for eksempel at de som liker å gjøre ting selv og som alltid har noen prosjekter på gang, gjerne pusser opp langt oftere enn andre. En som leier inn håndverkere pusser kanskje opp kjøkkenet etter 30 år, mens han (det som regel en han) som har oppussing som hobby kanskje pusser det opp etter 10-15 år. En som har som hobby å pusse opp «ser» kanskje også langt flere behov enn det andre gjør. Et parkettgulv som er litt slitt eller et tak som ha litt misfarging over peisen gjør ikke noe for mange av oss, men for hobbyoppusseren er slike ting grunnlag for stadig nye prosjekter. Hva han som leier inn håndverkere bruker den frigjorte tiden på kan også bety mye. Jobber han overtid eller tar videreutdanning, blir regnestykket et helt annet enn dersom han bruker tiden på å se på Netflix.
First-level thinking fører oss ofte på ville veier. Når vi skal ta store og viktige beslutninger, bør vi ta oss god tid før vi bestemmer oss. Selv da vil det ikke være noen garanti for at valget du ender opp med faktisk er det beste, men da har du i hvert fall gjort et forsøk.
Jeg har for øvrig som en slags overordnet regel at det stort sett lønner seg å beholde det man allerede har framfor å kjøpe noe nytt, selv om det nye produktet har lavere «driftskostnader». Det lønner seg for eksempel neppe å bytte ut et kjøleskap som fungerer helt fint med et nytt, selv om det nye bruker en god del mindre strøm enn det gamle (når det gamle kjøleskapet tar kvelden og du uansett må kjøpe et nytt, kan det imidlertid godt tenkes at det kan lønne seg å legge i litt ekstra for å få et kjøleskap som bruker ekstra lite strøm). Det finnes helt sikkert noen unntak til denne regelen, men jeg er overbevist om at jeg sparer mye penger på å ha dette som hovedregel.
Jeg tror vi mennesker har godt av å ha noen faste rutiner og vaner i livene våre. Jeg har både noen gode og noen dårlige vaner, og en av mine gode vaner er at jeg leser mange bøker. De aller fleste hverdager leser jeg i en bok i om lag en time før jobb, og det har jeg gjort i flere år nå. Så langt i år har dette resultert i at jeg har lest 29 bøker, som er godt over én bok i uka i gjennomsnitt.
Man kan lære mye av å lese blogginnlegg, høre på podcaster og se videoer på Youtube, men jeg mener ingenting kan erstatte bøker. Bøker går ofte mye mer i dybden, noe som gjør at man oppnår en dypere og bedre forståelse. Jeg leser også blogginnlegg, jeg hører på podcaster og jeg ser en del videoer på Youtube, men jeg gjør det i tillegg til å lese bøker, ikke i stedet for.
Jeg leser mest faglitteratur, men også noe skjønnlitteratur. Jeg leser bøker om alt mulig rart, og har egentlig ingen klar retning på eller filosofi om hvilke bøker jeg leser. Bøkene jeg har lest så langt i år har hatt tema som investorpsykologi (The psychology of money), digitalisering (Digital revolusjon), evolusjon (Eventyrlig evolusjon), pandemier (Pesten kommer), krim (Formildende omstendigheter), formueskatt (La gründerne flytte) og historie (Verdenshistorie med fortiden som speil).
Jeg leser mest fordi jeg liker å lese, men i tillegg har jeg et overordnet og langsiktig mål om å forstå mennesker og verden best mulig. De menneskene jeg liker best å høre på er de som har evnen til å sette ting inn i en større og helhetlig sammenheng, og ikke de som befinner seg i en silo eller i et ekkokammer. I den første kategorien vil jeg plassere folk som Warren Buffett, Charlie Munger, Howard Marks, Morgan Housel, Thomas Hylland Eriksen, Peter Warren og Eirik Newth. Har disse vidt forskjellige personlighetene noe til felles? Ja, de har alle lest svært mange bøker.
Det kan være vanskelig å peke på den direkte nytten av å lese bøker, i hvert fall på kort sikt. På lang sikt er jeg imidlertid overbevist om at det å lese bøker kan gjøre deg til en bedre investor, arbeidstaker, kollega og mamma/pappa. All kunnskap kan selvsagt ikke formuleres med ord, så man er nødt til å være litt «street smart» i tillegg.
Selv om jeg leser mange bøker, så bruker jeg svært lite penger på bøker. Jeg kjøper kanskje èn eller to bøker hvert år, resten låner jeg stort sett på biblioteket. Biblioteket har et mye større utvalg enn det mange tror, både bøker skrevet på norsk, bøker oversatt fra engelsk og til og med bøker på engelsk.
