Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

I tillegg til innleggene på denne bloggen, har jeg også skrevet noen gjesteinnlegg på andre blogger. Her er en oversikt over disse innleggene.

På Aksjebloggen

• Å lykkes som trader – Tre avgjørende forhold
• Supertrader Jesse Livermore

På Formuebygging

• Boligen på børsen?
• Det er dyrt å være fattig

På Soon to be a billionaire

• Ti kjennetegn ved vinnere
• Tre irriterende uvaner

I mange tilfeller er det slik at det er en sterk sammenheng mellom grad av innsats og hvilke resultater du oppnår. La oss ta matlaging som et eksempel. Ved å investere noen få timer per måned i å lese og eksperimentere på kjøkkenet, kan du bli en habil hobbykokk, som kan imponere venner med gode hjemmelagde retter. Skal du bli kokk på en god restaurant, må du i de fleste tilfeller ta utdannelse innen faget og bruke mange timer per uke på å lære deg matlaging. Og skal du bli den neste Eivind Hellstrøm, må du være villig til å jobbe langt utover normal arbeidstid i mange år. Et annet eksempel er innen idrett. Er målet ditt å fullføre et fem kilometer langt skirenn, holder det at du trener litt på forhånd. Skal du fullføre Birken, må du legge ned mye mer trening. Og skal du konkurrere med Petter Northug, må du være villig til å sette stort sett alt annet til side for å få tid til å trene tilstrekkelig.

I aksjemarkedet gjelder ofte ikke denne sammenhengen. Det er kanskje lett å tro at dersom man ved å investere passivt i fond kan oppnå en avkastning på 10 % per år, og dersom man ved å være investor på heltid kan oppnå en avkastning på 20 % per år, så vil en person som bruker et par timer per uke til dette lett kunne oppnå en avkastning på 15 %. I praksis vil imidlertid ofte sistnevne person oppnå en avkastning som er lavere enn 10 % per år. Hvordan kan dette henge sammen? Grunnen til dette er at konkurransen i aksjemarkedet er knallhard og nådeløs. Vi kan sammenligne det med å gå i ringen med verdensmesteren i tungvekt. Om du er en sofagris eller trener et par dager i uka på helsestudio spiller ikke så stor rolle. Du vil helt sikkert tape kampen, og du skal være glad hvis du i det hele tatt overlever. I aksjemarkedet vil de fleste «halvstuderte» aktørene pådra seg alt for store kurtasjekostnader, begå alle de klassiske nybegynnerfeilene og dermed ikke klare å skape meravkastning. Jeg vil understreke at jeg her snakker om langsiktig meravkastning. Det finnes mange systemer som fungerer bra av og til, men som over tid likevel ikke klarer å slå markedet.

Nå finnes det selvsagt unntak til dette. Jeg har satt det veldig på spissen. Poenget mitt er at dersom du kun har anledning til å bruke litt tid på aksjer, er sannsynligheten stor for at du oppnår en lavere avkastning enn det passiv investering i fond vil gi. De fleste vil komme best ut av det ved å plassere pengene sine i nøye utvalgte fond, og heller bruke tiden sin på å øke arbeidsinntekten sin, slik at de etterhvert kan kjøpe flere og flere fondsandeler.

Når du har fått brukbar kontroll over kostnadene dine, bør du sette deg som mål å øke arbeidsinntekten. Her er fem gode bøker som kan hjelpe deg litt på veien:

Get paid more and promoted faster – Brian Tracy

Dette er en kortfattet bok med relativt enkle råd om hvordan man kan gjøre suksess i arbeidslivet. Ingen enkle snarveier her – selvdisiplin og hardt arbeid er blant de viktigste ingrediensene.

The rules of work – Richard Templar

Templar har skrevet mange «The rules…»- bøker, og denne tar for seg hvilke uskrevne regler som gjelder i arbeidslivet. Mye taktikk og noen snodige råd i denne boken, men absolutt underholdende og god lesning.

You can negotiate everything – Herb Cohen

Hvilken lønn du oppnår, avhenger ikke bare av din faglige dyktighet, men også av dine forhandlingsevner. Dette er en generell bok om forhandlinger, men teknikkene og rådene er absolutt relevante også for lønnsforhandlinger.

Winning – Jack Welch og Suzy Welch

Denne boken handler først og fremst om hvordan bedrifter kan overleve og lykkes i hard konkurranse med andre gode bedrifter, men inneholder også en egen del om karriere. Anbefaler likevel at du leser hele boken.

The 5 patterns of extraordinary careers – James M. Citrin og Richard Smith

En litt tyngre bok enn de andre, hvor fem mønstre for bedre karrierer drøftes. I denne boken er det flere eksempler på hvordan verdenskjente næringslivsledere har gått fram for å nå toppen.

Jeg har det meste av min finansformue plassert i globale aksjefond. Totalt sett har de fondsandelene jeg eide ved nyttår omtrent den samme verdien i dag som da. Årets fire første måneder har altså vært ganske kjedelige når det gjelder avkastning i mine aksjefond, og av og til kan jeg høre markedet skrike til meg:

«Selg deg ut. Enkelte land og bransjer er inne i en positiv trend, så ikke la pengene dine mugne i diversifiserte globale fond. Kom igjen, finn på noe mer spennende. Litt action har aldri skadet noen.»

Jeg velger å ikke høre på markedet. Det er nettopp søken etter «action» i aksjemarkedet som fører til at mange taper penger der. Det er de tålmodige som ikke lar seg lokke av markedets forførende rop om spennende muligheter som oftest kommer best ut av det på sikt. Bare spør Warren Buffett. Lite sexy over hans investeringsfilosofi, men den har fungert utrolig godt over mange tiår.

Nå mener jeg selvsagt ikke at man skal sitte på sine fondsandeler for enhver pris. Det er stor forskjell på fond, og et fond som en gang var et vinnerfond, kan nå være et taperfond. Men de fondene som jeg er investert i, som alle er aktivt forvaltede fond, er høyt rangert både av Morningstar og Dine Penger. I tillegg har de gitt bedre avkastning enn de indeksene de sammenligner seg med så langt i år. Jeg ser altså ingen grunn til å gjøre noen endringer per i dag, selv om markedet stadig prøver å lure meg ut på glattisen.

Mitt langsiktige hovedmål er å bli økonomisk uavhengig. Jeg har altså satt meg som mål å opparbeide meg en så stor formue at jeg kan leve av avkastningen.

For å nå dette målet, arbeider jeg med å etablere gode økonomiske vaner. For eksempel leser jeg om lag én time hver dag, jeg møter opp tidlig på jobb for å være oppdatert på siste nytt når alle andre kommer og det blir bråkete, jeg prøver alltid å være godt forberedt til møter, jeg spør meg alltid om dette er noe jeg virkelig trenger når jeg ser noe jeg har lyst på og så videre. Dette er alle gode vaner, og vil sannsynligvis på sikt bidra til at jeg når målet mitt. Men selv om alle disse gode vanene bidrar til måloppnåelse, er ikke alle like viktige. Med dette som utgangspunkt har jeg tenkt igjennom hva jeg gjør i dag som bidrar aller mest til å bringe meg nærmere målet mitt. Og det jeg har kommet fram til er at det at jeg betaler meg selv først og investerer minst 1/3 av netto utbetalt lønn hver eneste måned, er det som bidrar mest til min måloppnåelse. Slutter jeg å møte tidlig på jobb en måned, vil jeg ikke miste jobben. Begynner jeg å lese Donald i stedet for fagbøker en måned, vil ikke framgangen min automatisk stoppe opp. Men dersom jeg ikke betaler meg selv først en måned, vil jeg ikke tilføre formuen min noen ny kapital, og dette vil være direkte skadelig for framgangen min.

Jeg har også tenkt over hva som er den viktigste suksessfaktoren knyttet til et annet av mine mål, nemlig det at jeg skal holde meg slank. Dette målet har jeg satt meg både av helsemessige og av utseendemessige årsaker. Jeg har kommet fram til at jeg kan trene som en gal, prøve ut alle nye kosttilskudd, spise enorme mengder fiber og så videre, men hvis jeg ikke passer på hvor mye jeg spiser, vil dette bidra lite eller ingenting til at jeg holder kroppsvekten. Så lenge jeg passer på den mengden mat jeg spiser, kan jeg unne meg noe usunt en gang i blant og ikke være for streng på hva jeg spiser. Mengde mat er altså min viktigste suksessfaktor når det gjelder kropssvekt.

Mange tror at de er nødt til å slutte med noe for å lykkes. Hvis jeg hadde sluttet å spise sjokolade, hadde jeg vært slank. Hvis jeg hadde sluttet å røyke, hadde jeg klart å spare penger. Hvis jeg hadde sluttet å se på tv, hadde jeg hatt tid til å lese bøker og så videre. I noen tilfeller er det viktigste at man faktisk klarer å slutte med noe. Har man for eksempel fått beskjed fra legen sin om at man er i ferd med å utvikle lungekreft, er det opplagt veldig viktig at man slutter å røyke 40 sigaretter om dagen. Andre ganger er det derimot vel så viktig å gjøre det beste ut av det man allerede gjør, og å holde fram med å gjøre det. Dette vil også ofte være en mye mer positiv tilnærming enn å innbille seg at man alltid må slutte med noe for å lykkes.

Poenget med å definere hva som er din viktigske suksessfaktor, er å erkjenne viktigheten av at du holder fram med akkurat denne vanen. Skriv ned denne vanen på en lapp og heng den på kjøleskapet, si den høyt til deg selv morgen og kveld, legg den inn som en skjermsparer på pc-en din, legg den inn som en daglig huskelapp på mobilen eller gjør noe annet sprøtt som gjør at du aldri, aldri, aldri glemmer hva som bidrar mest til din framgang.

Hva er din viktigste suksessfaktor?

Med jevne mellomrom dukker debatten om studenter bør studere på heltid eller ikke opp. Studentorganisasjoner hevder da gjerne at mange studenter er nødt til å jobbe ved siden av studiene, fordi studielånet og stipendet de mottar fra Lånekassen er alt for lave. Ofte brukes også det litt sleipe trikset med å sette svake grupper opp mot hverandre, for eksempel ved at man sier at studenter har det dårligere enn minstepensjonister.

Jeg mener dette langt på vei er sutring fra studentenes side. Å studere er i hovedsak en investering i framtidig inntjeningsevne. Det er ikke meningen at studenter skal ha samme levestandard som yrkesaktive. Mange studenter forventer at de skal ha råd til å kjøpe merkeklær, spise på restauranter, kjøpe øl ute hver helg, ha bil og så videre. Og da kommer man selvsagt til kort med studielån og stipend. Problemet med å jobbe ved siden av studiene er opplagt at det ofte går ut over studiene. Det finnes selvsagt noen som klarer å få topp karakterer samtidig som de jobber, men disse er i mindretall. For de aller fleste er det rimelig å anta at jobbingen går på bekostning av studiene.

Et lite paradoks er at selv om heltidsstudentene ikke har det så romslig økonomisk sett, vil svært mange se tilbake på sin tid som student som noen av de beste årene i sitt liv. Hvordan kan dette ha seg? Svaret er vel egentlig enkelt. Man trenger ikke mye penger for å ha det godt dersom man har tid til å fordype seg i noe som man er skikkelig interessert i, har gode venner og frihet til å bestemme over mye av sin hverdag.

Mitt råd til studenter er å studere på heltid, eller kun jobbe noen få timer i uken ved siden av. Se på det som en utfordring å klare deg på lite penger. Det er fullt mulig, mange har gjort det før deg og kunnskap om hvordan man lever på lite er uansett nyttig å ta med seg videre i livet.

Jeg vil understreke at jeg først og fremst sikter til unge studenter som kommer rett fra videregående og som ikke har barn. For voksne studenter med hus og familie blir situasjonen en annen.

Selv om de fleste av oss ikke er helt komfortable med tanken, så blir vi alle litt eldre for hver dag som går. Videre er det slik at samfunnet vi lever i dyrker ungdom mer enn alderdom, og mange eldre opplever å bli diskriminert på grunn av alder.

Jeg liker selvsagt dårlig at mennesker blir diskriminert på grunn av alder, men samtidig observerer jeg at mange oppfører seg som om de er eldre enn de egentlig er. I dette innlegget skal vi se på fem forhold som gjør at du ikke vil bli oppfattet som en gamling, selv om det er begynner å bli noen år siden du ble født.

1. Ikke meld deg ut av samfunnet og utviklingen. Jeg kjenner en mann som knapt har passert 40 år, men som nekter å bruke eller lære seg noe om internett.  Man trenger selvsagt ikke å være på Facebook og Twitter dersom man ikke ser noen nytte av det, men man bør ihvertfall vite litt om hva det er for noe.
2. Ikke lag «gammelmannslyder» når du knytter skoene og lignende.
3. Hold deg i form. Å holde seg i god fysisk form er noe man bør gjøre hele livet, men fysisk aktivitet blir faktisk viktigere og viktigere jo eldre vi blir.
4. Ikke la ansiktet se eldre ut enn det er. Nei, jeg snakker ikke om plastiske operasjoner her, men det er for eksempel unødvendig at det stikker ut masse hår fra ørene og fra nesa.
5. Ikke snakk om at alt var bedre før. Begynner du mange setninger med «Huff, dagens ungdom…» og «I gamle dager fungerte dette, da…», bør du vite at du fort vil bli oppfattet som en gamling.