Archive for Diverse

Verdien i å gjøre ting enkelt

De færreste med min bakgrunn velger å ha en så enkel investeringsstrategi som det jeg har. Jeg er utdannet siviløkonom med spesialisering i finans, jeg har lest godt over 100 bøker om aksjemarkedet og jeg har investert i markedet i over 20 år. Jeg har likevel valgt å ha hele min aksjeportefølje i indeksfond, og jeg prøver på ingen måte å time markedet, verken opp eller ned. Grunnen til at jeg har valgt denne enkle strategien er delvis at jeg mener det er en rasjonell og god strategi for den langsiktige, men delvis også at jeg ser en stor egenverdi i å gjøre ting enkelt. Jeg prøver å holde meg til det enkle på de fleste områder av livet, men i dette innlegget skal jeg begrunne hvorfor jeg mener det er veldig fordelaktig å ha en enkel investeringsstrategi.

Begrunnelse 1 – Det perfekte er det godes fiende

Du har kanskje hørt uttrykket om at det perfekte er det godes fiende, og dette gjelder i aller høyeste grad også i aksjemarkedet. Er man på konstant søken etter den ultimate strategi som knuser markedet, så vil man gjerne ende opp med å bytte strategi alt for ofte, noe som fort vil bli både kostbart og føre til dårlig avkastning. Jeg har sett det så mange ganger – i jakten på meravkastning, ender de fleste opp med mindreavkastning.

Begrunnelse 2 – Færre beslutninger

Hver gang du tar en beslutning, er det en viss fare for at du blir offer for en eller flere menneskelige tendenser eller svakheter (biaser). To eksempler på slike tendenser som ofte lurer i bakgrunnen når vi tar investeringsbeslutninger, er bekreftelsestendensen og overdreven selvtillit. Ved å ha en enkel strategi, med få beslutningspunkter, reduserer du faren vesentlig for at du gjør noe dumt.

Begrunnelse 3 – Rom for å la ting gå på autopilot i perioder

Jeg syns aksjemarkedet er kjempeinteressant, og bruker en del tid på å lese om det og til å følge med på det som skjer. Likevel er det perioder der jeg går litt lei, og da vil jeg heller vil bruke tiden min på andre ting. Har du en avansert strategi, hvor du for eksempel må følge med daglig på kursutviklingen eller rebalansere ofte, kan du ikke i like stor grad ha perioder der du kobler av for å gjøre noe helt annet.

Begrunnelse 4 – Lave kostnader

En enkel og passiv strategi har veldig lave kostnader, noe som på lang sikt kan ha mye å si for oppnådd avkastning. Avanserte strategier er ofte dyre strategier, for eksempel fordi de genererer store kurtasjekostnader, de krever abonnementer på børsdata og så videre.

Begrunnelse 5 – Tidsbesparende

En enkel strategi er tidsbesparende, og man kan derfor bruke tiden sin på noe annet, for eksempel på å tjene mer penger som man kan investere. La meg illustrere denne fordelen med et eksempel. La oss tenke oss to investerer – Lars og Ludvig. Begge har i utgangspunktet mulighet til å investere kr 10 000 hver måned og de har mulighet til å sette av 10 timer hver uke til å følge opp sine investeringer. Lars velger seg ut en relativt avansert strategi, som gjør at han hver kveld må ta ut data og lese seg opp på det som har skjedd. Ludvig velger i stedet en svært enkel strategi, som kun krever at han bruker noen minutter hver måned på investeringene sine, og bruker heller tiden sin på å ta en ekstrajobb, slik at han kan investere kr 15 000 hver måned, i stedet for kun kr 10 000. Hvem tror du har klart å bygge seg opp størst formue etter 10 år? Hvis Lars er svært dyktig og strategien hans klarer å generere veldig god meravkastning, er det kanskje han, men det mest sannsynlige er at Ludvig er den som ender opp med den største sluttsummen, fordi han i løpet av de 10 årene har investert hele 50 % mer penger.

Til slutt vil jeg bare nevne at jeg syns det er flott at man velger ulike strategier og tilnærminger, og jeg syns det er helt unødvendig å rakke ned på andres valg i for eksempel sosiale medier (jeg har vært vitne til en god del av det i det siste). Jeg har valgt min strategi, så får andre velge sin. Jeg vil også nevne at selv om min strategi på mange måter er veldig enkel, så vil den ikke være helt enkel for alle å følge i praksis. Den krever at man har evnen til å ha et distansert forhold til markedet, den krever at man kan takle kraftige nedturer uten å gjøre noe dumt, og den krever at man er veldig langsiktig. For meg faller alt dette relativt naturlig, men andre vil rett og slett ikke klare å følge en slik strategi, fordi de for eksempel har et helt annet temperament og et annet behov for «action» enn det jeg har.

Annonser

Comments (3)

Rigget for krise

Selv om jeg ikke er blant dem som har blitt permittert som en følge av koronakrisen, så har jeg de siste par ukene tenkt litt på hvor godt rigget jeg er for en eventuell privatøkonomisk krise. Jeg har kommet fram til at jeg er bedre rigget enn veldig mange andre jeg kjenner, og i dette innlegget skal jeg komme med fem grunner til at jeg tør å påstå det.

  1. Jeg har en sparerate på over 50 %. Det vil si at jeg bruker under halvparten av inntekten min, og kan derfor fint takle en kraftig reduksjon i inntekten uten at jeg trenger å justere levestandarden min.
  2. Jeg har en bufferkonto på kr 100 000. Dette er penger jeg har satt av til uforutsette utgifter, og de tilsvarer om lag fire måneders forbruk.
  3. Jeg er gjeldfri. Dette reduserer mine faste månedlige utgifter, og gjør også at min privatøkonomi ikke direkte blir berørt av endringer i rentenivået.
  4. Jeg og kona har begge livs- og uføreforsikringer, noe som gjør at vi økonomisk sett vil klare oss bra dersom den ene av oss skulle dø eller bli alvorlig syk.
  5. Jeg har 3-4 millioner kroner i aksjefond. Dette er penger som jeg i utgangspunktet har investert med mål om økonomisk uavhengighet, men skulle det virkelig blir krise, er det selvsagt betryggende å vite at jeg kan realisere midler til å klare meg i flere år ved å selge fondsandeler.

Hvor godt rigget er du for en privatøkonomisk krise?

Annonser

Comments (4)

Koronaviruset

Spredningen av koronaviruset er skremmende saker. Jeg har nære slektninger som befinner seg i risikogruppen, og jeg har tre barn som jeg selvsagt er veldig opptatt av at det ikke skal skje noe fælt med. Ingen vet hvordan utviklingen vil bli videre, og nettopp denne usikkerheten er kanskje det verste av alt.

Når det gjelder mine investeringer, er jeg imidlertid iskald. Min strategi er at jeg skal ha maks inne i markedet til enhver tid (det betyr ikke at jeg har alle mine penger i aksjer, men at jeg ikke har penger på bok i påvente av ekstra gode kjøpsmuligheter), og at jeg aldri, aldri, aldri skal prøve å time markedet. Jeg mener det er spesielt viktig å holde seg til strategien sin når frykten råder i markedet. Det er lett å la seg rive med, slik at man gjør noe irrasjonelt. Bak dette ligger opplagt en tro på at spredningen av koronaviruset snart vil stoppe opp, og at ting etter hvert vil gå tilbake til normalen igjen. Tror man på den andre siden at dette er starten på menneskehetens undergang, eller at spredningen og dødeligheten blir så stor at det vil svekke verdensøkonomien kraftig i lang tid framover, bør man kanskje tenke og opptre annerledes.

Noen vil sikkert hevde at jeg er naiv, men til mitt forsvar har jeg historien med meg. Aksjemarkedet har historisk sett vist en forbausende evne til å komme over kriser av ulikt slag. Av og til tar det selvsagt mange år, men er det noe som kjennetegner meg som investor, så er det nettopp det at jeg er veldig langsiktig i alt jeg foretar meg.

Annonser

Comments (4)

Hvorfor jeg bare har to aksjefond i min portefølje

Jeg har flere ganger fått spørsmål om hvorfor jeg kun har to aksjefond i min portefølje. Jeg har over fire millioner kroner i aksjefond nå, men syns likevel det er tilstrekkelig med kun to fond, og i dette innlegget skal jeg begrunne dette valget.

 

Antall underliggende aksjer sier mye mer om den totale diversifiseringen enn antall fond

De to fondene jeg har valgt å ha i min portefølje er begge fond som investerer i hundrevis av ulike aksjer i mange ulike land. Jeg er derfor godt diversifisert. Hadde jeg hatt to mer spissede fond – for eksempel fond som kun investerer i (små) enkeltland eller i enkeltbransjer, hadde selvsagt diversifiseringen vært langt mindre. Jeg mener antall fond i seg selv sier veldig lite om diversifisering, og at det først og fremst er antall underliggende aksjer, og hvor spredt disse er på land, bransjer osv., som betyr noe.

 

Jeg er veldig langsiktig og ønsker ikke å gjøre hyppige endringer i porteføljen

Jeg har en relativt passiv strategi, og ønsker ikke å gjøre hyppige endringer i porteføljen min. Det mest «aktive» med min strategi er at jeg har en stor overvekt i fremvoksende markeder, men dette er en overvekt jeg har tenkt å ha i mange år framover, og er altså ikke en kortsiktig taktisk allokering.

 

Mange ulike aktivt forvaltede fond blir fort et dyrt indeksfond

Mange har tro på så mye rart – de har tro på tech, de har tro på Norden, de har tro på fremvoksende markeder, de har tro på Europa, de har tro på grønne aksjer… Greit nok det, men hvis du kjøper et aktivt forvaltet fond for hver ting du har tro på, vil du med stor sannsynlighet ende opp med en portefølje som i praksis vil være et veldig dyrt indeksfond. Jeg har ingenting imot å investere i noe man har spesielt tro på, eller å ha en fokusert portefølje, men å satse litt på veldig mange forskjellige ting gir lite mening. Da er som regel billige indeksfond en bedre løsning.

 

Jeg ønsker samsvar mellom liv og lære

Dette høres kanskje ut som en selvfølge, men jeg vet om mange som investerer annerledes enn det de vil anbefale andre å gjøre. I noen tilfeller gir dette mening. Er du dritsmart, leser årsrapporter og bøker ti timer per dag og heter Warren Buffett, så kan du anbefale indeksfond for folk flest, men investere annerledes selv. Men dersom du er en gjennomsnittlig hobbyinvestor, er det lite sannsynlig at du på sikt vil klare å gruse markedet, og da bør du ta hensyn til det når du velger din investeringsstrategi. Hvis ditt «grunnsyn» er at aktiv forvaltning har lite for seg og at det å skape meravkastning på sikt ved å time markedet nærmest er umulig, bør du investere i tråd med dette grunnsynet, og ikke balle deg inn i noe komplisert som du egentlig (hvis du tenker deg godt om) ikke har tro på selv.

Comments (4)

Snarveier til økonomisk uavhengighet

Å bli økonomisk uavhengig er på mange måter veldig enkelt, gitt at du setter av nok tid. Utfordringen er imidlertid at de fleste av oss er ganske utålmodige, og sliter med å holde motivasjonen oppe dersom målet er 15-20 år fram i tid. Finnes det noen snarveier man kan ta? Ja, det gjør det, og i dette innlegget skal vi se på noen av dem.

Koker vi det mest mulig ned, så er det slik man blir økonomisk uavhengig – tjen langt mer enn du bruker, og invester differansen. Vi kan derfor dele inn potensielle snarveier i tre hovedgrupper:

  • tiltak for å øke inntektene
  • tiltak for å kutte kostnadene
  • tiltak for å øke avkastningen på dine investeringer

 

Tiltak for å øke inntektene

Det finnes mange måter å øke inntektene sin på, men for at vi skal kunne kalle det en snarvei til økonomisk uavhengighet, må vi fokusere på ting som kan øke inntektene betydelig på kort tid. En måte å gjøre dette på er å jobbe langt mer enn 100 %. Det kan for eksempel gjøres ved at man har flere jobber. Det å ha flere jobber er kanskje ikke så vanlig i rike Norge, men i mange andre land er dette slett ikke uvanlig. En annen måte å oppnå høyere inntekter på er å skifte jobb. Mange har mange flere krav til en jobb enn at man har en grei inntekt – man ønsker for eksempel å ha meningsfulle arbeidsoppgaver, gode kollegaer eller en jobb som på en eller annen måte er til gode for menneskeheten. Hvis du imidlertid tenker på jobben som et tidsavgrenset onde som du bare skal ha i noen få år, så trenger du kanskje ikke å være så nøye med alt det andre, så lenge lønnen er høy.

 

Tiltak for kutte kostnadene

Det finnes tusenvis av råd for hvordan man kan spare penger. Noen fokuserer på de små kostnadspostene, mens andre fokuserer på de store. Jeg har tidligere skrevet at man både bør se på store og små kostnadsposter, og at det aller viktigste er hvor mye man totalt sett sparer. Man kommer imidlertid til et punkt der man er nødt til å gjøre noen litt tøffe livsstilsvalg dersom man skal klare å kutte kostnadene noe særlig mer. Dette kan være tiltak som å klare seg uten bil eller å flytte til en langt billigere bolig eller i et kollektiv (i perioder med sterk vekst i boligprisene kan dog det å ha en dyr bolig være lønnsomt). Andre tiltak som kan hjelpe deg å spare mer er å kutte kraftig ned på hvor mye du bruker på ferier (her kan du bruke flyskam som unnskyldning) eller å bestemme deg for at det meste av klær, sportsutstyr og inventar fra nå av skal kjøpes brukt. Klarer du ved hjelp av noen slike tiltak å øke spareraten fra for eksempel 50 % til 70 %, vil reisen mot økonomisk uavhengighet kunne bli flere år kortere.

 

Tiltak for å øke avkastningen på dine investeringer

Risiko og avkastning henger sammen, selv om de slett ikke alltid er 100 % korrelerte. Hvis man for eksempel investerer i aksjemarkedet, så er det stor forskjell på det å investere i én enkeltaksje og det å investere i et globalt indeksfond. En enkeltaksje kan mangedoble seg i verdi på noen måneder, men det vil aldri skje med et indeksfond. Ønsker man å oppnå høy avkastning, er det derfor mye som tilsier at man bør ha en relativt konsentrert portefølje. Husk dog på at det i en oppgangsperiode som regel er slik at det er noen få aksjer som står for veldig mye av oppgangen, slik at det på ingen måte er noen god strategi å velge en helt tilfeldig aksje og håpe på det beste. Skal du lykkes med en konsentrert portefølje, må du ha en god strategi og vite hva du gjør. En annen måte å øke avkastningen på er å belåne porteføljen din. Høy belåning kan gi høy avkastning, gitt at du klarer å oppnå en avkastning på porteføljen som ligger godt over lånerenten. Dette er den snarveien mot økonomisk uavhengighet som jeg vil oppfordre til å være mest forsiktig med. En svært konsentrert portefølje eller veldig høy belåning kan potensielt gjøre stor skade.

 

Intervallspurter på tredemølle

Selv om det finnes snarveier, så kommer de alltid med en pris. La oss trekke en parallell til intervalltrening på tredemølle – dette kan være en snarvei til økt kondisjon og lavere fettprosent, men risikoen for skader er langt høyere enn ved vanlig jogging (i hvert fall hvis du kjører mange økter i uka) og skal du få skikkelig god effekt av intervalltrening, er du nødt til å presse deg veldig hardt, noe som av mange kan oppleves som svært ubehagelig. Det er derfor viktig å ha et balansert syn på dette. Snarveier finnes, men de fleste av dem vil kreve mye av deg, og da blir spørsmålet om du har det som trengs for faktisk å klare å gjennomføre. Og når målet er økonomisk uavhengighet, er det ikke snakk om noen få intervalløkter. Bildet blir mer valget mellom to joggeturer i uka i 15 år, eller fem knallharde intervalløkter i uka i fem år.

Comments (2)

Mer, mer, mer, reduser, mer, mer, mer, reduser…

En travelt opptatt småbarnsfar, som egentlig har mer enn nok å styre med, begynner å ta på seg ulike oppgaver. Først blir han trener for sønnens fotballag, deretter blir han kasserer i styret for velforeningen, deretter blir han medlem av FAU på skolen… Etter hvert innser han at han har gapet over mer enn han klarer å svelge unna, og kvitter seg brått med sine oppgaver og verv. Etter en stund begynner han imidlertid å kjede seg litt, og begynner på nytt å ta på seg nye oppgaver. Så er det på’n igjen…

Et stort selskap har et økonomisystem som fungerer greit, men noen på økonomiavdelingen mener at enkelte funksjoner kan forbedres. Man begynner derfor å kjøpe inn egne programmer for innkjøp, fakturering, rapportering og så videre, selv om alle disse funksjonene allerede finnes i det gamle systemet. De nye verktøyene er fancy og har moderne funksjoner, men de snakker ikke godt med det gamle systemet (der alle data ligger), slik at alt blir mer komplisert. Etter hvert innser man at man har ballet seg inn i for mye, og man går deretter i gang med et voldsomt prosjekt for å anskaffe et nytt og integrert system. Modulene i det nye systemet snakker godt sammen, men etter hvert er det selvsagt noen som mener at enkelte funksjoner kan forbedres. Så er det på’n igjen…

En investor har en portefølje som består av noen indeksfond, flere aktive fond og noen enkeltaksjer. Så får han det for seg at han også bør ha et ESG-fond, et multi asset-fond og noen flere enkeltaksjer. Etter en stund innser han at han har alt for mye i porteføljen sin og at det er mye overlapp, og han bestemmer seg derfor for å forenkle ved å gå over til noen få brede fond. Etter hvert får han det imidlertid for seg at han også bør ha et hedgefond, et afrikafond og et teknologifond i porteføljen. Så er det på’n igjen…

Slike sykluser med mer, mer, mer, reduser, mer, mer, mer, reduser… har jeg sett mange ganger, og det forbauser meg ofte at mange ikke ser ut til å lære, men stadig går i den samme fellen. Driver man for eksempel med slik «jojo-slanking» av porteføljen sin, vil det med stor sannsynlighet gå utover avkastningen på sikt. Gjør ting enkelt og ikke ball deg inn i avanserte strategier og porteføljer som du ikke klarer å følge opp på en god måte over tid.

Er du rammet av mer, mer, mer, reduser…-syken?

Comments (2)

33 podcaster som kan gjøre deg til en bedre investor

Skal man lykkes med noe som helst her i livet, er kompetanse et nøkkelord. Og i en verden som stadig er i endring, og der endringene på mange områder skjer raskere enn før, gjør man lurt i å satse på kontinuerlig kompetanseutvikling. De fleste av oss lever imidlertid travle liv, og da blir kanskje ikke kontinuerlig kompetanseutvikling noe man føler man har tid til å prioritere. Dette kan straffe seg på litt sikt, og jeg vil derfor anbefale alle å ha et bevisst forhold til dette.

Selv bruker jeg ganske mye tid på egen kompetanseutvikling. Akkurat hvor mye varierer fra dag til dag, men i gjennomsnitt vil jeg anslå at jeg bruker i underkant av to timer hver dag til å lese bøker, artikler og blogginnlegg og til å høre på podcaster og lydbøker. Dette kommer i tillegg til den kompetanseutviklingen jeg gjør i arbeidstiden, som er mer spisset inn mot den jobben jeg har. For meg føles ikke dette som et ork, for jeg er nysgjerrig av natur og liker veldig godt å lære meg nye ting. Tvert imot, jeg skulle gjerne ha brukt mye mer tid på dette, men som familiemann med mange gjøremål er dette det jeg klarer å presse inn.

Det finnes mange grunner til at man ikke prioriterer egen kompetanseutvikling, og noen er bedre enn andre. Et argument som var gyldig tidligere, men som ikke lenger kan brukes, er at det er dyrt. I dag finnes veldig mye kunnskap helt fritt tilgjengelig. Mye ligger skriftlig på blogger og andre nettsider, og mye finnes i den fantastiske oppfinnelsen podcast.

Jeg digger podcaster. Det finnes tusenvis av podcaster om alle mulige tema, og jeg blir stadig overrasket over hvor mange av dem som holder et høyt nivå. Selv hører jeg på podcaster i appen Google Podcasts, som jeg er godt fornøyd med. Videre hører jeg på podcaster i 150 % hastighet, noe som gjør at jeg klarer å høre på flere podcastepisoder enn det jeg ville ha klart hvis jeg hørte på dem i vanlig hastighet. Når det gjelder hastighet, vil jeg anbefale deg å prøve deg litt fram. Ikke vreng på så høy fart at du ikke får med deg det som blir sagt. Jeg har prøvd ulike hastigheter, og har kommet fram til at 150 % er en fin hastighet for meg. Ved lavere hastighet «sløser» jeg med tiden, og ved høyere hastighet går jeg glipp av enkelte ord og setninger, noe som selvsagt ikke er bra. Hvis du hører på podcaster med hodetelefoner eller øreplugger, vil jeg også anbefale deg å ikke gå for de billigste variantene. Særlig hvis du hører på podcaster på bråkete steder som på bussen eller i bygater, er du avhengig av at lyden er såpass god at du slipper å skru opp volumet så høyt at det blir skadelig for hørselen din. Som hobbymusiker har jeg et par bekjente som har utviklet tinnitus, og det er noe jeg på ingen måte er interessert i å utvikle selv.

Som nevnt finnes det tusenvis av podcaster om nært sagt alt mellom himmel og jord, så det kan være utfordrende å bestemme seg for akkurat hvilke man skal bruke tid på. Det er mange avveininger her:

  • Skal man følge noen få podcaster som man hører alle episodene av, eller skal man heller følge mange og velge ut de episodene man har mest tro på? Jeg abonnerer på mange podcaster, men hører ikke på alle episodene som blir lagt ut.
  • Skal man følge podcaster som tar for seg tema man ser umiddelbar nytteverdi av, eller skal man også bruke tid på podcaster som tar for seg tema som man ikke ser noen opplagt nytte av, men som man likevel syns er interessante? Jeg hører på podcaster innenfor begge disse kategoriene.
  • Skal man følge podcaster som har mer siste nytt-/nyhetspreg, eller skal man heller prioritere dem som tar for seg mer varige tema? Jeg hører primært på podcaster som tar for seg varige tema, men også på noen få som har et mer nyhetspreget innhold.
  • Skal man kun høre på norske podcaster, eller skal man også høre på engelske (eller podcaster på andre språk man måtte beherske)? Engelsk er det dominerende språket i podcastverdenen, noe som gjør at de aller beste podcastene innenfor mange tema er nettopp på engelsk. For meg er derfor valget enkelt på akkurat dette området – jeg hører mye på engelske podcaster.

Nedenfor følger 33 podcaster som jeg vil påstå at kan bidra til at du blir en bedre invester. Noen av dem på en veldig direkte måte, og andre langt mer indirekte. Dette er selvsagt ikke noen komplett liste over gode podcaster, men mer en anbefaling til noen podcaster som du kan sjekke ut og gjøre deg opp din egen mening om.

Norske investeringspodcaster

  1. Finanslunsj med Fåne og Staavi. Dette er en podcast fra Finans Norge, og tar for seg mange ulike tema innenfor finans.
  2. Pengerådet. Dine Penger sin podcast med Luksusfellen-kjendis Hallgeir Kvadsheim. Handler først og fremst om privatøkonomiske råd for helt vanlige folk.
  3. Finansredaksjonen. Dagens Næringsliv sin podcast. Korte episoder og litt nyhetspreget, men de tre DN-ansatte som deltar er veldig kunnskapsrike og verdt å høre på.
  4. Pengepodden. Nordnet sin podcast om investeringer. Jeg liker aller best episodene med eksterne gjester.
  5. Tid er penger. Dette er en podcast med den erfarne finansmannen Peter Warren. Ikke nødvendigvis en podcast for nybegynnere og fondsinvestorer, for her snakkes det om blant annet opsjonshandel og high frequency trading, men Warren er ekstremt kunnskapsrik, så det er mye å hente for den litt mer spesielt interesserte.

Investeringspodcaster på engelsk

  1. InvestED. Dette er podcasten til forfatteren og finansmannen Phil Town og datteren hans Danielle Town. Fokus er på verdiinvesteringer, og begge er store fan av Warren Buffett og Charlie Munger.
  2. Masters in business. Barry Ritholtz leder denne podcasten med humor og faglig dyktighet. Inneholder intervjuer med kjente personer innenfor finans og næringsliv.
  3. Animal spirits. Dette er podcasten til Michael Batnick og Ben Carlson, som i tillegg til å drive denne podcasten jobber i Ritholtz Wealth Management (jepp, samme Ritholtz som han som leder Masters in business), skriver bøker og har hver sin glimrende nettside (Batnick har The irrelevant investor og Carlson har A wealth of common sense). Mye bra stoff om finans.
  4. Standard deviations. Dette er podcasten til forfatteren Daniel Crosby og inneholder primært intervjuer av interessante personer. En rød tråd i denne podcasten er adferdsfinans, et tema som jeg selv er spesielt interessert i.
  5. EconTalk. Hvis du vil utfordre deg selv litt, er dette podcasten for deg. Podcasten ledes av den skarpe økonomen Russ Roberts og inneholder intervjuer av nobelprisvinnere og andre eksperter. Roberts er ikke av typen som bare sitter og jatter med, og gir klar beskjed hvis det er noe han er uenig i (han gjør det dog på en høflig og saklig måte).
  6. We study billionairs (The investor’s podcast). Dette er en av verdens mest populære investeringspodcaster, og ledes av Preston Pysh og Stig Brodersen. De er begge fan av Warren Buffett og Charlige Munger, og i podcasten analyserer de tankegangen og strategiene til milliardærer.
  7. Chat with traders. Dette er podcasten til Aaron Fifield og inneholder primært intervjuer med mer eller mindre kjente tradere. Ikke så mye å hente for fondsinvesterer her, men hvis du invsterer eller trader mer kortsiktig (eller bare er som meg, interessert i temaet), er dette en podcast du bør følge.
  8. Invest like the best. Dette er podcasten til Patrick O’Shaughnessy og inneholder intervjuer av eksperter innenfor ulike fagområder. Er du interessert i kryptovaluta, anbefales spesielt episodene i serien «Hash power». O’Shaugnessy er veldig kunnskapsrik og utrolig flink til å intervjue, så dette er en podcast du absolutt bør følge.
  9. Capital allocators. Dette er podcasten til Ted Seides og den har blitt kåret til den beste podcasten innen «business and finance» av det anerkjente tidsskriftet Barron’s. Kapitalallokering er gjennomgangstema og i podcasten intervjues mange interessante gjester.
  10. Wall Street unplugged. Dette er podcasten til Frank Curzio. Han har en litt røff, cowboyaktig stil, men tar for seg mange interessante tema innenfor finans.

Litt på siden

I tillegg til podcaster som direkte tar for seg investeringer, mener jeg at også mange andre podcaster kan gjøre deg til en bedre investor. Spesielt gjelder dette podcaster som på en eller annen måte tar for seg menneskelig adferd, siden det å bli en god investor i stor grad handler om å forstå hvordan mennesker opptrer og reagerer i ulike situasjoner. Her er noen av mine favoritter.

  1. Hyllands verden. Podcasten til professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen. Hyllan Eriksen er en utrolig kunnskapsrik person som er knallgod på formidling. En ganske ny podcast, og så langt har den mest handlet om hva smarttelefonen gjør med oss moderne mennesker.
  2. Freakonomics radio. I denne podcasten tar Stephen Dubner for seg ulike tema innenfor økonomi og hvordan verden egentlig fungerer. Dette er en veldig profesjonell og godt laget podcast.
  3. Teknisk sett. Teknisk ukeblad sin podcast ledes av sjefen i TU Jan Moberg og fast gjest er mangeårig journalist i TU Odd Richard Valmot. Begge er kunnskapsrike, og ikke minst morsomme. I de fleste episodene har de interessante gjester.
  4. The cognitive bias podcast. Menneskelige tendenser og svakheter er noe du absolutt bør ha god kjennskap til som investor, og i denne podcasten tar David Dylan Thomas for seg én slik tendens i hver episode.
  5. Pengesnakk. Lise Vermelid Kristoffersen sin podcast om personlig økonomi. Lise er rå på sparing, så hvis du vil ha høyere sparerate, er dette podcasten for deg.
  6. Pengetabu. Luksusfellen-kjendis Silje Sandmæl sin podcast om ulike tema innenfor personlig økonomi som mange syns det er litt tabu å snakke om.
  7. Rekommandert. Dette er en av podcastene til Kristopher Schau og består av relativt lange intervjuer med eksperter innenfor alle mulige fagfelt. I forrige uke hørte jeg for eksempel en veldig bra episode om edderkopper. Her kunne jeg prøvd å argumentere for at mine nyervervede kunnskaper om edderkopper selvsagt gjør meg til en bedre invester (godt mulig jeg kunne ha kommet fram til noe troverdig hvis jeg prøvde), men det skal jeg ikke gjøre.
  8. Abels tårn. I denne podcasten fra NRK svarer eksperter på innsendte spørsmål om alt mellom himmel og jord.
  9. Psykologlunsj. Populærvitenskapelig prat mellom tre psykologer om ulike psykologiske tema. Litt mye tull og fjas, men også mye nyttig stoff.
  10. Liberal halvtime. Podcasten til tankesmien Civita om aktuelle tema innenfor det norske samfunn.
  11. Mandagsmøtet. En annen podcast fra Dagens Næringsliv. Handler om jobb og karriere. Ledes av den erfarne kommentatoren Eva Grinde og den talentfulle journalisten Nora Rydne.
  12. E24-podden. Podcasten til E24. Nyhetspreget, men en god podcast for å holde seg litt oppdatert på økonominyheter. Ledes av Marius Lorentzen.
  13. Sysla – Det vi lever av. En god podcast om utviklingstrekk innenfor norsk næringsliv.
  14. LørnTech. Podcasten til teknologientusiasten Silvija Seres. Lurer du på hva som skjer innenfor fin.tech, med.tech, big data og digitalisering, er dette podcasten for deg.
  15. Kryptografen. Er du interessert i kryptovaluta, er dette podcasten for deg. Richard Paulsen og Torbjørn Bull Jensen er veldig kunnskapsrike innenfor alt som har med blokkjeder og kryptovaluta å gjøre, og fokuset i podcasten er hvilke muligheter denne nye teknologien gir.
  16. Sånn er du. I denne podcasten fra NRK bruker Harald Eia og Nils Brenna personlighetstesten Big 5 til å analysere kjente personer. Selv lærer jeg også mye om meg selv når jeg hører på de interessante analysene.
  17. The knowledge project. Dette er podcaten til Shane Parrish, mannen bak den utmerkede nettsiden Farnam Street (Warren Buffett bor i 3555 Farnam Street i Omaha). Podcasten inneholder lange og gode intervjuer av personer innenfor ulike fagfelt. I går hørte jeg den siste episoden, som er et langt intervju med Jim Collins (forfatteren av blant annet Built to last), og dette er en episode som absolutt kan anbefales.
  18. Forklart. Forklart er en podcast fra Aftenposten med ny episode hver ukedag. Podcasten tar for seg aktuelle saker i nyhetsbildet på en profesjonell og god måte.

Kommenter gjerne nedenfor hvis du følger andre podcaster som du syns mine lesere bør vite om. 🙂

Comments (2)

Jeg bytter ut grunnmursfondet i porteføljen min

Som jeg har skrev om i mitt forrige innlegg om min investeringsstrategi, så ønsker jeg å ha en betydelig andel av min portefølje i et indeksfond som dekker flest mulig av verdens aksjemarkeder. Da jeg for noen år tilbake skulle finne et slikt fond, sto valget mellom Storebrand Indeks Alle Markeder og KLP Aksje Verden Indeks. Begge disse fondene investerer både i etablerte og fremvoksende markeder, i motsetning til de fleste «globale» fond, som ofte kun investerer i etablerte markeder. I tillegg hadde begge fondene det samme årlige forvaltningshonoraret på 0,3 % og hadde nesten identisk avkastningshistorikk, så jeg hadde egentlig ikke noen klar preferanse. Jeg måtte derfor bare velge ett av dem, og valget falt på Storebrand sitt fond.

Sbanken, som er den banken som jeg har en aksjesparekonto i (jeg har også alle mine bankkontoer i denne banken), kuttet nylig forvaltningshonoraret på fondene de selger. Storebrand Indeks Alle Markeder koster nå 0,29 % , mens KLP Aksje Verden Indeks koster 0,16 %. Jeg anser fortsatt disse to fondene som likeverdige fond, og siden kostnadsforskjellen nå har blitt relativt stor, velger jeg å selge alle mine andeler i Storebrand sitt fond og heller plassere dem i KLP sitt fond.

Comments (7)

Min investeringsstrategi

Jeg får en god del spørsmål per e-post og på Twitter fra lesere av bloggen min. Det setter jeg pris på, og jeg prøver å svare etter beste evne. Mange av spørsmålene er knyttet til min investeringsstrategi. Jeg har skrevet om strategien min mange ganger, men aldri særlig utfyllende. Nedenfor følger derfor en mer grundig beskrivelse av investeringsstrategien min.

Mål

  • Målet mitt er å bygge opp en finansiell formue som er så stor at jeg (nesten) kan leve av avkastningen (jeg skriver «nesten» fordi jeg ser for meg å ha litt aktive inntekter ved siden av). Hvor stort beløp det vil være snakk om har jeg ikke helt bestemt meg for ennå, men det vil i hvert fall være snakk om fem millioner kroner. Per i dag er min netto finansformue på om lag 3,4 millioner kroner. Jeg er altså godt på vei, men har fortsatt en god del igjen.
  • Jeg har ikke noe annet mål med investeringene mine enn at jeg skal oppnå god avkastning på lang sikt. Jeg investerer ikke for å lære, for å ha det morsomt eller for å ta vare på miljøet. Jeg liker å lære, jeg like å ha det morsomt og jeg er opptatt av å ta vare på miljøet, men når det gjelder porteføljen min, er det kun avkastning som teller. Jeg vil anta at mange av mine lesere vil være uenig med meg rundt dette, men jeg liker å gjøre ting enkelt, og det å blande sammen flere ulike typer målsettinger vil fort gjøre at en strategi blir komplisert og vanskelig å følge opp.

Aksjeandel

Jeg ønsker en høy aksjeandel i porteføljen min. Dette er fordi at forventet avkastning er høy i aksjemarkedet, og at det er dette markedet jeg har mest erfaring med. Per i dag er aksjeandelen på om lag 96 %.

Timing

  • Jeg prøver ikke å time verken aksjemarkedet eller valutakurssvinger. Dette innebærer blant annet at jeg ikke har noe «tørt krutt» i form av kontanter i påvente av store fall i aksjemarkedet eller at jeg har valutasikret porteføljen min. Grunnen til dette er at det å time markedet og valutakurssvingninger er svært vanskelig. Timing ala «når frisøren din gir aksjeråd er det på tide å selge» er på ingen måte lett å følge opp (min erfaring er heller at det til enhver tid finnes folk med ulike meninger i alle retninger) og mer teknisk timing ala bruk av 200 dagers glidende gjennomsnitt vil redusere forventet avkastning på sikt, selv om man til en viss grad vil kunne klare å begrense tapene.
  • Jeg gjør nesten aldri brå endringer i porteføljen min, men velger heller gradvis å vri porteføljen i ønsket retning. Endringer i porteføljen skjer stort sett gjennom at jeg velger å investere nye midler på en litt annen måte enn det jeg har investert i tidligere, og bare unntaksvis ved at jeg selger noe for å kjøpe noe annet.

Grunnmur

Jeg ønsker å ha en betydelig del av porteføljen min plassert i et markedsvektet indeksfond som dekker flest mulig av verdens aksjemarkeder. Valget mitt har falt på fondet Storebrand Indeks Alle Markeder og per i dag har jeg om lag 29 % av porteføljen min i dette fondet. Denne andelen skal jeg øke på sikt, sannsynligvis til 40 %. Jeg ønsker også å ha en viss andel kontanter i porteføljen. Ikke som tørt krutt i påvente av kraftige fall, men som en varig del av porteføljen. Per i dag er kontantandelen på under 4 %, men jeg skal gradvis øke denne til 10 %.

Aktiv del

Den delen av porteføljen min som ikke er bundet opp i grunnmuren, kan jeg være noe mer aktiv med. Per i dag består denne av litt i kryptovaluta (under én prosent) og resten i et indeksfond som dekker framvoksende markeder (om lag 67 %). På sikt ønsker jeg at grunnmuren i porteføljen min skal utgjøre 50 % og at den aktive delen skal utgjøre 50 %.

Grunnen til at nesten hele den aktive delen av porteføljen min er plassert i framvoksende markeder, er at jeg har tro på at det økonomiske verdenskartet vil se ganske annerledes ut om noen år. Jeg tror vestens dominans gradvis vil bli svekket, og at land som Kina, India og Brasil vil få en god økonomisk vekst som vil smitte over til aksjemarkedene der.

Den aktive delen av porteføljen min skal plasseres i enten ett enkelt eller noen få utvalgte «tema» til enhver tid. Det å satse på veldig mange ting samtidig (for eksempel ved å ha 10 – 15 ulike aktivt forvaltede fond i porteføljen), ser jeg på som en svært dårlig strategi. Da vil man fort ende opp med en dyr portefølje der avkastningen på sikt blir omtrent som i et indeksfond før kostnader.

Forståelse

Jeg har som prinsipp at jeg kun skal investere i ting som jeg forstår, men har gjort et lite unntak når det gjelder kryptovaluta, som jeg ikke kan påstå at jeg fullt ut forstår ennå. Begrunnelsen for dette er at jeg ønsker å være med i startfasen av en helt ny aktivaklasse. Jeg har imidlertid kun en veldig liten plassering i kryptovaluta (per i dag på i underkant av én prosent av porteføljen), og har ingen planer om å kjøpe meg opp noe mer.

Eksperter

Jeg har generelt liten tiltro til de profesjonelle i finansbransjen. Dette gjelder både aktive fondsforvaltere som prøver å finne vinneraksjer, makroøkonomer som prøver å si noe om de økonomiske utsiktene framover og alle andre som mener noe om et eller annet. Min erfaring etter mange år er at det er veldig mange med overdreven selvtillit i denne bransjen. De undervurderer sterkt betydningen av tilfeldigheter og flaks og tror at de har mye bedre oversikt over alle sammenhenger enn det de faktisk har. Til de fleste yrkesgrupper vil det være en naturlig utvelgelsesprosess. I finansbransjen resulterer dette i at pengeglade gutter med høy selvtillit er sterkt overrepresentert. Jeg var selv en slik da jeg begynte å studere til siviløkonom på Norges Handelshøyskole (forhåpentligvis har jeg blitt noe mer ydmyk med årene). Selvsagt finnes det noen eksperter som er dyktigere enn andre, men jeg syns det er svært krevende å finne ut hvem jeg eventuelt skulle ha hørt på, så jeg velger heller å ikke høre på noen av dem.

Arbeidsinnsats

Jeg kan til tider være litt lat, og ønsker derfor å ha en lettpleid portefølje som jeg ikke trenger å følge så mye med på. Jeg sjekker status for porteføljen min kun én gang per måned, og hvis det ikke var for at jeg skriver månedlige statusoppdateringer på denne bloggen, så hadde jeg ikke hatt noen problemer med å la det gå flere måneder mellom hver gang jeg sjekker porteføljen. Begrunnelsen for dette er at jeg vet at jeg ikke er 100 % rasjonell (ingen er det) og at jeg kan la meg påvirke på en negativ måte hvis deg stadig sjekker hvordan det står til med porteføljen min.

Diversifisering

Jeg har alltid Japan i bakhodet når jeg investerer, og har derfor aldri en stor andel av porteføljen plassert i ett enkelt land. Med samme begrunnelse ønsker jeg å unngå å plassere en stor andel i én enkelt bransje. Dette er noe jeg må være bevisst på dersom jeg om noen år velger å plassere den aktive delen av porteføljen min i noe annet enn framvoksende markeder.

Benchmark

Min benchmark er avkastningen til verdensindeksen, siden denne med letthet kan oppnås ved å plassere alt i et verdensindeksfond. Jeg har som målsetting å slå verdensindeksen på tid, men i og med at jeg primært investerer i brede indeksfond, er det urealistisk at meravkastningen blir veldig stor. Jeg er godt fornøyd hvis jeg klarer et par prosent mer enn verdensindeksen per år på lang sikt.

Kostnader

Jeg er svært opptatt av lave kostnader. Per i dag har jeg to indeksfond i porteføljen min, og begge har en årlig kostnad på 0,3 %. Ved endringer i porteføljen min er det uaktuelt å plassere mye i for eksempel et dyrt aktivt forvaltet fond.

Giring

Jeg er gjeldfri, selv om jeg vet at forventet avkastning ville ha vært høyere hvis jeg hadde giret opp porteføljen min. Det er imidlertid mange fordeler med å være gjeldfri – mer forutsigbare månedlige kostnader, følelsen av at hele porteføljen min helt og holdent er min osv. – så det å være gjeldfri er det riktige valget for meg. På dette området vet jeg at mange av mine lesere er uenige med meg, og det har jeg ingen problemer med. Jeg har min strategi, du må finne din egen.

Volatilitet

Jeg har investert i aksjemarkedet i over 20 år, og jeg vet at jeg kan takle kraftige svingninger. Jeg har aldri opplevd et krakk av typen 50 % eller mer ned, men skulle det skje, tror jeg at jeg skal kunne klare å fortsette å følge strategien min likevel (helt sikker kan jeg dog ikke være på forhånd). Det at jeg er veldig langsiktig, svært lite triggerhappy og kun sjekker porteføljen min én gang per måned bidrar til at jeg klarer å takle svingninger bedre enn mange andre.

Comments (2)

Jeg digger sykkelen min

Jeg digger sykkelen min. Den gir meg en herlig frihetsfølelse, selv om dette i praksis vil si i maks et par mils omkrets fra der jeg bor. I denne lille delen av verden er imidlertid sykkelen min det beste framkomstmiddelet. Å gå tar ofte for lang tid, og bilen kan ikke kjøre overalt.

Jeg digger sykkelen min. Den har blitt noen år gammel nå, og det gjør at jeg må fikse litt på den til tider. For en som jobber på kontor gir det imidlertid en god følelse å gjøre noe praktisk, og det å få litt olje og skitt på fingrene gjør meg ingenting. De siste årene har jeg blant annet byttet dekk, skiftet en pedal, justert giret og oljet bevegelige deler.

Jeg digger sykkelen min. Jeg sykler nesten uansett vær, så av og til er jeg på hjul når det regner, blåser og hagler. Vi moderne mennesker kan beskytte oss mot det meste og velge å ikke oppleve ubehag forårsaket av dårlig vær, men jeg tror vi har godt å kjenne litt på at vi bor i et land der vi har alle slags vær. Jeg vil imidlertid legge til at jeg ikke er av den supertøffe typen. Jeg kjenner mange som utsetter seg for langt mer vær og vind enn meg, men likevel, å kjenne at regnet pisker mot ansiktet en gang i blant tror jeg at jeg bare har godt av. Jeg er nesten aldri langt unna en varm kopp kaffe eller en varm dusj, så det er ikke noe synd på meg.

Jeg digger sykkelen min. I mange år hadde jeg barnesete på den, og alle mine tre barn har sittet mye på sykkel. Stort sett har de likt det veldig godt, selv om størstemann hadde en tendens til å sovne og hvilte hodet mot ryggen min da vi syklet. Jeg likte godt å sykle med barna på sykkelen, men det jeg aldri ble vant til var å sykle med tomt barnesete. Barnesetet var festet såpass godt at det var veldig tungvint å ta det av og på, så jeg syklet i mange år også mye med tomt barnesete. Et tomt barnesete beveger seg og bråker litt når man sykler, og det likte jeg aldri noe særlig. Nå sykler alle ungene selv, så jeg har tatt av av barnesetet.

Jeg digger sykkelen min. Det er lite som er 100 % miljøvennlig, men en sykkel er i hvert fall ikke noen versting, så jeg har ikke noe dårlig samvittighet når jeg bruker den, slik jeg har når jeg fyrer opp bilen.

Jeg digger sykkelen min. For meg er sykling transport og mosjon, ikke trening. Jeg trener også, men da er det stort sett snakk om jogging og styrketrening. Jeg tror imidlertid det er viktig å også være aktiv i hverdagen, og ikke bare drive med systematisk og målbevisst trening. Samme tankegang ligger bak at jeg ikke har robotgressklipper eller snøfreser eller ikke leier inn noen for å støvsuge huset. Jeg syns ikke det er direkte morsomt å klippe plenen, måke snø og støvsuge huset, men det bidrar til at jeg er mer aktiv i hverdagen, og det tror jeg er veldig bra for helsen. Bra for miljøet og lommeboken er det også.

Jeg digger sykkelen min. I og med at jeg vedlikeholder den selv, er den veldig billig i drift. Den kostet noen tusen da jeg kjøpte den for mange år siden, men de årlige driftskostnadene er svært lave. Bilen min faller sannsynligvis mer i verdi på noen få dager enn det sykkelen min koster meg hvert år.

Jeg digger sykkelen min.

 

Comments (2)

« Previous entries
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.