Archive for Diverse

33 podcaster som kan gjøre deg til en bedre investor

Skal man lykkes med noe som helst her i livet, er kompetanse et nøkkelord. Og i en verden som stadig er i endring, og der endringene på mange områder skjer raskere enn før, gjør man lurt i å satse på kontinuerlig kompetanseutvikling. De fleste av oss lever imidlertid travle liv, og da blir kanskje ikke kontinuerlig kompetanseutvikling noe man føler man har tid til å prioritere. Dette kan straffe seg på litt sikt, og jeg vil derfor anbefale alle å ha et bevisst forhold til dette.

Selv bruker jeg ganske mye tid på egen kompetanseutvikling. Akkurat hvor mye varierer fra dag til dag, men i gjennomsnitt vil jeg anslå at jeg bruker i underkant av to timer hver dag til å lese bøker, artikler og blogginnlegg og til å høre på podcaster og lydbøker. Dette kommer i tillegg til den kompetanseutviklingen jeg gjør i arbeidstiden, som er mer spisset inn mot den jobben jeg har. For meg føles ikke dette som et ork, for jeg er nysgjerrig av natur og liker veldig godt å lære meg nye ting. Tvert imot, jeg skulle gjerne ha brukt mye mer tid på dette, men som familiemann med mange gjøremål er dette det jeg klarer å presse inn.

Det finnes mange grunner til at man ikke prioriterer egen kompetanseutvikling, og noen er bedre enn andre. Et argument som var gyldig tidligere, men som ikke lenger kan brukes, er at det er dyrt. I dag finnes veldig mye kunnskap helt fritt tilgjengelig. Mye ligger skriftlig på blogger og andre nettsider, og mye finnes i den fantastiske oppfinnelsen podcast.

Jeg digger podcaster. Det finnes tusenvis av podcaster om alle mulige tema, og jeg blir stadig overrasket over hvor mange av dem som holder et høyt nivå. Selv hører jeg på podcaster i appen Google Podcasts, som jeg er godt fornøyd med. Videre hører jeg på podcaster i 150 % hastighet, noe som gjør at jeg klarer å høre på flere podcastepisoder enn det jeg ville ha klart hvis jeg hørte på dem i vanlig hastighet. Når det gjelder hastighet, vil jeg anbefale deg å prøve deg litt fram. Ikke vreng på så høy fart at du ikke får med deg det som blir sagt. Jeg har prøvd ulike hastigheter, og har kommet fram til at 150 % er en fin hastighet for meg. Ved lavere hastighet «sløser» jeg med tiden, og ved høyere hastighet går jeg glipp av enkelte ord og setninger, noe som selvsagt ikke er bra. Hvis du hører på podcaster med hodetelefoner eller øreplugger, vil jeg også anbefale deg å ikke gå for de billigste variantene. Særlig hvis du hører på podcaster på bråkete steder som på bussen eller i bygater, er du avhengig av at lyden er såpass god at du slipper å skru opp volumet så høyt at det blir skadelig for hørselen din. Som hobbymusiker har jeg et par bekjente som har utviklet tinnitus, og det er noe jeg på ingen måte er interessert i å utvikle selv.

Som nevnt finnes det tusenvis av podcaster om nært sagt alt mellom himmel og jord, så det kan være utfordrende å bestemme seg for akkurat hvilke man skal bruke tid på. Det er mange avveininger her:

  • Skal man følge noen få podcaster som man hører alle episodene av, eller skal man heller følge mange og velge ut de episodene man har mest tro på? Jeg abonnerer på mange podcaster, men hører ikke på alle episodene som blir lagt ut.
  • Skal man følge podcaster som tar for seg tema man ser umiddelbar nytteverdi av, eller skal man også bruke tid på podcaster som tar for seg tema som man ikke ser noen opplagt nytte av, men som man likevel syns er interessante? Jeg hører på podcaster innenfor begge disse kategoriene.
  • Skal man følge podcaster som har mer siste nytt-/nyhetspreg, eller skal man heller prioritere dem som tar for seg mer varige tema? Jeg hører primært på podcaster som tar for seg varige tema, men også på noen få som har et mer nyhetspreget innhold.
  • Skal man kun høre på norske podcaster, eller skal man også høre på engelske (eller podcaster på andre språk man måtte beherske)? Engelsk er det dominerende språket i podcastverdenen, noe som gjør at de aller beste podcastene innenfor mange tema er nettopp på engelsk. For meg er derfor valget enkelt på akkurat dette området – jeg hører mye på engelske podcaster.

Nedenfor følger 33 podcaster som jeg vil påstå at kan bidra til at du blir en bedre invester. Noen av dem på en veldig direkte måte, og andre langt mer indirekte. Dette er selvsagt ikke noen komplett liste over gode podcaster, men mer en anbefaling til noen podcaster som du kan sjekke ut og gjøre deg opp din egen mening om.

Norske investeringspodcaster

  1. Finanslunsj med Fåne og Staavi. Dette er en podcast fra Finans Norge, og tar for seg mange ulike tema innenfor finans.
  2. Pengerådet. Dine Penger sin podcast med Luksusfellen-kjendis Hallgeir Kvadsheim. Handler først og fremst om privatøkonomiske råd for helt vanlige folk.
  3. Finansredaksjonen. Dagens Næringsliv sin podcast. Korte episoder og litt nyhetspreget, men de tre DN-ansatte som deltar er veldig kunnskapsrike og verdt å høre på.
  4. Pengepodden. Nordnet sin podcast om investeringer. Jeg liker aller best episodene med eksterne gjester.
  5. Tid er penger. Dette er en podcast med den erfarne finansmannen Peter Warren. Ikke nødvendigvis en podcast for nybegynnere og fondsinvestorer, for her snakkes det om blant annet opsjonshandel og high frequency trading, men Warren er ekstremt kunnskapsrik, så det er mye å hente for den litt mer spesielt interesserte.

Investeringspodcaster på engelsk

  1. InvestED. Dette er podcasten til forfatteren og finansmannen Phil Town og datteren hans Danielle Town. Fokus er på verdiinvesteringer, og begge er store fan av Warren Buffett og Charlie Munger.
  2. Masters in business. Barry Ritholtz leder denne podcasten med humor og faglig dyktighet. Inneholder intervjuer med kjente personer innenfor finans og næringsliv.
  3. Animal spirits. Dette er podcasten til Michael Batnick og Ben Carlson, som i tillegg til å drive denne podcasten jobber i Ritholtz Wealth Management (jepp, samme Ritholtz som han som leder Masters in business), skriver bøker og har hver sin glimrende nettside (Batnick har The irrelevant investor og Carlson har A wealth of common sense). Mye bra stoff om finans.
  4. Standard deviations. Dette er podcasten til forfatteren Daniel Crosby og inneholder primært intervjuer av interessante personer. En rød tråd i denne podcasten er adferdsfinans, et tema som jeg selv er spesielt interessert i.
  5. EconTalk. Hvis du vil utfordre deg selv litt, er dette podcasten for deg. Podcasten ledes av den skarpe økonomen Russ Roberts og inneholder intervjuer av nobelprisvinnere og andre eksperter. Roberts er ikke av typen som bare sitter og jatter med, og gir klar beskjed hvis det er noe han er uenig i (han gjør det dog på en høflig og saklig måte).
  6. We study billionairs (The investor’s podcast). Dette er en av verdens mest populære investeringspodcaster, og ledes av Preston Pysh og Stig Brodersen. De er begge fan av Warren Buffett og Charlige Munger, og i podcasten analyserer de tankegangen og strategiene til milliardærer.
  7. Chat with traders. Dette er podcasten til Aaron Fifield og inneholder primært intervjuer med mer eller mindre kjente tradere. Ikke så mye å hente for fondsinvesterer her, men hvis du invsterer eller trader mer kortsiktig (eller bare er som meg, interessert i temaet), er dette en podcast du bør følge.
  8. Invest like the best. Dette er podcasten til Patrick O’Shaughnessy og inneholder intervjuer av eksperter innenfor ulike fagområder. Er du interessert i kryptovaluta, anbefales spesielt episodene i serien «Hash power». O’Shaugnessy er veldig kunnskapsrik og utrolig flink til å intervjue, så dette er en podcast du absolutt bør følge.
  9. Capital allocators. Dette er podcasten til Ted Seides og den har blitt kåret til den beste podcasten innen «business and finance» av det anerkjente tidsskriftet Barron’s. Kapitalallokering er gjennomgangstema og i podcasten intervjues mange interessante gjester.
  10. Wall Street unplugged. Dette er podcasten til Frank Curzio. Han har en litt røff, cowboyaktig stil, men tar for seg mange interessante tema innenfor finans.

Litt på siden

I tillegg til podcaster som direkte tar for seg investeringer, mener jeg at også mange andre podcaster kan gjøre deg til en bedre investor. Spesielt gjelder dette podcaster som på en eller annen måte tar for seg menneskelig adferd, siden det å bli en god investor i stor grad handler om å forstå hvordan mennesker opptrer og reagerer i ulike situasjoner. Her er noen av mine favoritter.

  1. Hyllands verden. Podcasten til professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen. Hyllan Eriksen er en utrolig kunnskapsrik person som er knallgod på formidling. En ganske ny podcast, og så langt har den mest handlet om hva smarttelefonen gjør med oss moderne mennesker.
  2. Freakonomics radio. I denne podcasten tar Stephen Dubner for seg ulike tema innenfor økonomi og hvordan verden egentlig fungerer. Dette er en veldig profesjonell og godt laget podcast.
  3. Teknisk sett. Teknisk ukeblad sin podcast ledes av sjefen i TU Jan Moberg og fast gjest er mangeårig journalist i TU Odd Richard Valmot. Begge er kunnskapsrike, og ikke minst morsomme. I de fleste episodene har de interessante gjester.
  4. The cognitive bias podcast. Menneskelige tendenser og svakheter er noe du absolutt bør ha god kjennskap til som investor, og i denne podcasten tar David Dylan Thomas for seg én slik tendens i hver episode.
  5. Pengesnakk. Lise Vermelid Kristoffersen sin podcast om personlig økonomi. Lise er rå på sparing, så hvis du vil ha høyere sparerate, er dette podcasten for deg.
  6. Pengetabu. Luksusfellen-kjendis Silje Sandmæl sin podcast om ulike tema innenfor personlig økonomi som mange syns det er litt tabu å snakke om.
  7. Rekommandert. Dette er en av podcastene til Kristopher Schau og består av relativt lange intervjuer med eksperter innenfor alle mulige fagfelt. I forrige uke hørte jeg for eksempel en veldig bra episode om edderkopper. Her kunne jeg prøvd å argumentere for at mine nyervervede kunnskaper om edderkopper selvsagt gjør meg til en bedre invester (godt mulig jeg kunne ha kommet fram til noe troverdig hvis jeg prøvde), men det skal jeg ikke gjøre.
  8. Abels tårn. I denne podcasten fra NRK svarer eksperter på innsendte spørsmål om alt mellom himmel og jord.
  9. Psykologlunsj. Populærvitenskapelig prat mellom tre psykologer om ulike psykologiske tema. Litt mye tull og fjas, men også mye nyttig stoff.
  10. Liberal halvtime. Podcasten til tankesmien Civita om aktuelle tema innenfor det norske samfunn.
  11. Mandagsmøtet. En annen podcast fra Dagens Næringsliv. Handler om jobb og karriere. Ledes av den erfarne kommentatoren Eva Grinde og den talentfulle journalisten Nora Rydne.
  12. E24-podden. Podcasten til E24. Nyhetspreget, men en god podcast for å holde seg litt oppdatert på økonominyheter. Ledes av Marius Lorentzen.
  13. Sysla – Det vi lever av. En god podcast om utviklingstrekk innenfor norsk næringsliv.
  14. LørnTech. Podcasten til teknologientusiasten Silvija Seres. Lurer du på hva som skjer innenfor fin.tech, med.tech, big data og digitalisering, er dette podcasten for deg.
  15. Kryptografen. Er du interessert i kryptovaluta, er dette podcasten for deg. Richard Paulsen og Torbjørn Bull Jensen er veldig kunnskapsrike innenfor alt som har med blokkjeder og kryptovaluta å gjøre, og fokuset i podcasten er hvilke muligheter denne nye teknologien gir.
  16. Sånn er du. I denne podcasten fra NRK bruker Harald Eia og Nils Brenna personlighetstesten Big 5 til å analysere kjente personer. Selv lærer jeg også mye om meg selv når jeg hører på de interessante analysene.
  17. The knowledge project. Dette er podcaten til Shane Parrish, mannen bak den utmerkede nettsiden Farnam Street (Warren Buffett bor i 3555 Farnam Street i Omaha). Podcasten inneholder lange og gode intervjuer av personer innenfor ulike fagfelt. I går hørte jeg den siste episoden, som er et langt intervju med Jim Collins (forfatteren av blant annet Built to last), og dette er en episode som absolutt kan anbefales.
  18. Forklart. Forklart er en podcast fra Aftenposten med ny episode hver ukedag. Podcasten tar for seg aktuelle saker i nyhetsbildet på en profesjonell og god måte.

Kommenter gjerne nedenfor hvis du følger andre podcaster som du syns mine lesere bør vite om. 🙂

Annonser

Comments (2)

Jeg bytter ut grunnmursfondet i porteføljen min

Som jeg har skrev om i mitt forrige innlegg om min investeringsstrategi, så ønsker jeg å ha en betydelig andel av min portefølje i et indeksfond som dekker flest mulig av verdens aksjemarkeder. Da jeg for noen år tilbake skulle finne et slikt fond, sto valget mellom Storebrand Indeks Alle Markeder og KLP Aksje Verden Indeks. Begge disse fondene investerer både i etablerte og fremvoksende markeder, i motsetning til de fleste «globale» fond, som ofte kun investerer i etablerte markeder. I tillegg hadde begge fondene det samme årlige forvaltningshonoraret på 0,3 % og hadde nesten identisk avkastningshistorikk, så jeg hadde egentlig ikke noen klar preferanse. Jeg måtte derfor bare velge ett av dem, og valget falt på Storebrand sitt fond.

Sbanken, som er den banken som jeg har en aksjesparekonto i (jeg har også alle mine bankkontoer i denne banken), kuttet nylig forvaltningshonoraret på fondene de selger. Storebrand Indeks Alle Markeder koster nå 0,29 % , mens KLP Aksje Verden Indeks koster 0,16 %. Jeg anser fortsatt disse to fondene som likeverdige fond, og siden kostnadsforskjellen nå har blitt relativt stor, velger jeg å selge alle mine andeler i Storebrand sitt fond og heller plassere dem i KLP sitt fond.

Annonser

Comments (7)

Min investeringsstrategi

Jeg får en god del spørsmål per e-post og på Twitter fra lesere av bloggen min. Det setter jeg pris på, og jeg prøver å svare etter beste evne. Mange av spørsmålene er knyttet til min investeringsstrategi. Jeg har skrevet om strategien min mange ganger, men aldri særlig utfyllende. Nedenfor følger derfor en mer grundig beskrivelse av investeringsstrategien min.

Mål

  • Målet mitt er å bygge opp en finansiell formue som er så stor at jeg (nesten) kan leve av avkastningen (jeg skriver «nesten» fordi jeg ser for meg å ha litt aktive inntekter ved siden av). Hvor stort beløp det vil være snakk om har jeg ikke helt bestemt meg for ennå, men det vil i hvert fall være snakk om fem millioner kroner. Per i dag er min netto finansformue på om lag 3,4 millioner kroner. Jeg er altså godt på vei, men har fortsatt en god del igjen.
  • Jeg har ikke noe annet mål med investeringene mine enn at jeg skal oppnå god avkastning på lang sikt. Jeg investerer ikke for å lære, for å ha det morsomt eller for å ta vare på miljøet. Jeg liker å lære, jeg like å ha det morsomt og jeg er opptatt av å ta vare på miljøet, men når det gjelder porteføljen min, er det kun avkastning som teller. Jeg vil anta at mange av mine lesere vil være uenig med meg rundt dette, men jeg liker å gjøre ting enkelt, og det å blande sammen flere ulike typer målsettinger vil fort gjøre at en strategi blir komplisert og vanskelig å følge opp.

Aksjeandel

Jeg ønsker en høy aksjeandel i porteføljen min. Dette er fordi at forventet avkastning er høy i aksjemarkedet, og at det er dette markedet jeg har mest erfaring med. Per i dag er aksjeandelen på om lag 96 %.

Timing

  • Jeg prøver ikke å time verken aksjemarkedet eller valutakurssvinger. Dette innebærer blant annet at jeg ikke har noe «tørt krutt» i form av kontanter i påvente av store fall i aksjemarkedet eller at jeg har valutasikret porteføljen min. Grunnen til dette er at det å time markedet og valutakurssvingninger er svært vanskelig. Timing ala «når frisøren din gir aksjeråd er det på tide å selge» er på ingen måte lett å følge opp (min erfaring er heller at det til enhver tid finnes folk med ulike meninger i alle retninger) og mer teknisk timing ala bruk av 200 dagers glidende gjennomsnitt vil redusere forventet avkastning på sikt, selv om man til en viss grad vil kunne klare å begrense tapene.
  • Jeg gjør nesten aldri brå endringer i porteføljen min, men velger heller gradvis å vri porteføljen i ønsket retning. Endringer i porteføljen skjer stort sett gjennom at jeg velger å investere nye midler på en litt annen måte enn det jeg har investert i tidligere, og bare unntaksvis ved at jeg selger noe for å kjøpe noe annet.

Grunnmur

Jeg ønsker å ha en betydelig del av porteføljen min plassert i et markedsvektet indeksfond som dekker flest mulig av verdens aksjemarkeder. Valget mitt har falt på fondet Storebrand Indeks Alle Markeder og per i dag har jeg om lag 29 % av porteføljen min i dette fondet. Denne andelen skal jeg øke på sikt, sannsynligvis til 40 %. Jeg ønsker også å ha en viss andel kontanter i porteføljen. Ikke som tørt krutt i påvente av kraftige fall, men som en varig del av porteføljen. Per i dag er kontantandelen på under 4 %, men jeg skal gradvis øke denne til 10 %.

Aktiv del

Den delen av porteføljen min som ikke er bundet opp i grunnmuren, kan jeg være noe mer aktiv med. Per i dag består denne av litt i kryptovaluta (under én prosent) og resten i et indeksfond som dekker framvoksende markeder (om lag 67 %). På sikt ønsker jeg at grunnmuren i porteføljen min skal utgjøre 50 % og at den aktive delen skal utgjøre 50 %.

Grunnen til at nesten hele den aktive delen av porteføljen min er plassert i framvoksende markeder, er at jeg har tro på at det økonomiske verdenskartet vil se ganske annerledes ut om noen år. Jeg tror vestens dominans gradvis vil bli svekket, og at land som Kina, India og Brasil vil få en god økonomisk vekst som vil smitte over til aksjemarkedene der.

Den aktive delen av porteføljen min skal plasseres i enten ett enkelt eller noen få utvalgte «tema» til enhver tid. Det å satse på veldig mange ting samtidig (for eksempel ved å ha 10 – 15 ulike aktivt forvaltede fond i porteføljen), ser jeg på som en svært dårlig strategi. Da vil man fort ende opp med en dyr portefølje der avkastningen på sikt blir omtrent som i et indeksfond før kostnader.

Forståelse

Jeg har som prinsipp at jeg kun skal investere i ting som jeg forstår, men har gjort et lite unntak når det gjelder kryptovaluta, som jeg ikke kan påstå at jeg fullt ut forstår ennå. Begrunnelsen for dette er at jeg ønsker å være med i startfasen av en helt ny aktivaklasse. Jeg har imidlertid kun en veldig liten plassering i kryptovaluta (per i dag på i underkant av én prosent av porteføljen), og har ingen planer om å kjøpe meg opp noe mer.

Eksperter

Jeg har generelt liten tiltro til de profesjonelle i finansbransjen. Dette gjelder både aktive fondsforvaltere som prøver å finne vinneraksjer, makroøkonomer som prøver å si noe om de økonomiske utsiktene framover og alle andre som mener noe om et eller annet. Min erfaring etter mange år er at det er veldig mange med overdreven selvtillit i denne bransjen. De undervurderer sterkt betydningen av tilfeldigheter og flaks og tror at de har mye bedre oversikt over alle sammenhenger enn det de faktisk har. Til de fleste yrkesgrupper vil det være en naturlig utvelgelsesprosess. I finansbransjen resulterer dette i at pengeglade gutter med høy selvtillit er sterkt overrepresentert. Jeg var selv en slik da jeg begynte å studere til siviløkonom på Norges Handelshøyskole (forhåpentligvis har jeg blitt noe mer ydmyk med årene). Selvsagt finnes det noen eksperter som er dyktigere enn andre, men jeg syns det er svært krevende å finne ut hvem jeg eventuelt skulle ha hørt på, så jeg velger heller å ikke høre på noen av dem.

Arbeidsinnsats

Jeg kan til tider være litt lat, og ønsker derfor å ha en lettpleid portefølje som jeg ikke trenger å følge så mye med på. Jeg sjekker status for porteføljen min kun én gang per måned, og hvis det ikke var for at jeg skriver månedlige statusoppdateringer på denne bloggen, så hadde jeg ikke hatt noen problemer med å la det gå flere måneder mellom hver gang jeg sjekker porteføljen. Begrunnelsen for dette er at jeg vet at jeg ikke er 100 % rasjonell (ingen er det) og at jeg kan la meg påvirke på en negativ måte hvis deg stadig sjekker hvordan det står til med porteføljen min.

Diversifisering

Jeg har alltid Japan i bakhodet når jeg investerer, og har derfor aldri en stor andel av porteføljen plassert i ett enkelt land. Med samme begrunnelse ønsker jeg å unngå å plassere en stor andel i én enkelt bransje. Dette er noe jeg må være bevisst på dersom jeg om noen år velger å plassere den aktive delen av porteføljen min i noe annet enn framvoksende markeder.

Benchmark

Min benchmark er avkastningen til verdensindeksen, siden denne med letthet kan oppnås ved å plassere alt i et verdensindeksfond. Jeg har som målsetting å slå verdensindeksen på tid, men i og med at jeg primært investerer i brede indeksfond, er det urealistisk at meravkastningen blir veldig stor. Jeg er godt fornøyd hvis jeg klarer et par prosent mer enn verdensindeksen per år på lang sikt.

Kostnader

Jeg er svært opptatt av lave kostnader. Per i dag har jeg to indeksfond i porteføljen min, og begge har en årlig kostnad på 0,3 %. Ved endringer i porteføljen min er det uaktuelt å plassere mye i for eksempel et dyrt aktivt forvaltet fond.

Giring

Jeg er gjeldfri, selv om jeg vet at forventet avkastning ville ha vært høyere hvis jeg hadde giret opp porteføljen min. Det er imidlertid mange fordeler med å være gjeldfri – mer forutsigbare månedlige kostnader, følelsen av at hele porteføljen min helt og holdent er min osv. – så det å være gjeldfri er det riktige valget for meg. På dette området vet jeg at mange av mine lesere er uenige med meg, og det har jeg ingen problemer med. Jeg har min strategi, du må finne din egen.

Volatilitet

Jeg har investert i aksjemarkedet i over 20 år, og jeg vet at jeg kan takle kraftige svingninger. Jeg har aldri opplevd et krakk av typen 50 % eller mer ned, men skulle det skje, tror jeg at jeg skal kunne klare å fortsette å følge strategien min likevel (helt sikker kan jeg dog ikke være på forhånd). Det at jeg er veldig langsiktig, svært lite triggerhappy og kun sjekker porteføljen min én gang per måned bidrar til at jeg klarer å takle svingninger bedre enn mange andre.

Annonser

Comments (2)

Jeg digger sykkelen min

Jeg digger sykkelen min. Den gir meg en herlig frihetsfølelse, selv om dette i praksis vil si i maks et par mils omkrets fra der jeg bor. I denne lille delen av verden er imidlertid sykkelen min det beste framkomstmiddelet. Å gå tar ofte for lang tid, og bilen kan ikke kjøre overalt.

Jeg digger sykkelen min. Den har blitt noen år gammel nå, og det gjør at jeg må fikse litt på den til tider. For en som jobber på kontor gir det imidlertid en god følelse å gjøre noe praktisk, og det å få litt olje og skitt på fingrene gjør meg ingenting. De siste årene har jeg blant annet byttet dekk, skiftet en pedal, justert giret og oljet bevegelige deler.

Jeg digger sykkelen min. Jeg sykler nesten uansett vær, så av og til er jeg på hjul når det regner, blåser og hagler. Vi moderne mennesker kan beskytte oss mot det meste og velge å ikke oppleve ubehag forårsaket av dårlig vær, men jeg tror vi har godt å kjenne litt på at vi bor i et land der vi har alle slags vær. Jeg vil imidlertid legge til at jeg ikke er av den supertøffe typen. Jeg kjenner mange som utsetter seg for langt mer vær og vind enn meg, men likevel, å kjenne at regnet pisker mot ansiktet en gang i blant tror jeg at jeg bare har godt av. Jeg er nesten aldri langt unna en varm kopp kaffe eller en varm dusj, så det er ikke noe synd på meg.

Jeg digger sykkelen min. I mange år hadde jeg barnesete på den, og alle mine tre barn har sittet mye på sykkel. Stort sett har de likt det veldig godt, selv om størstemann hadde en tendens til å sovne og hvilte hodet mot ryggen min da vi syklet. Jeg likte godt å sykle med barna på sykkelen, men det jeg aldri ble vant til var å sykle med tomt barnesete. Barnesetet var festet såpass godt at det var veldig tungvint å ta det av og på, så jeg syklet i mange år også mye med tomt barnesete. Et tomt barnesete beveger seg og bråker litt når man sykler, og det likte jeg aldri noe særlig. Nå sykler alle ungene selv, så jeg har tatt av av barnesetet.

Jeg digger sykkelen min. Det er lite som er 100 % miljøvennlig, men en sykkel er i hvert fall ikke noen versting, så jeg har ikke noe dårlig samvittighet når jeg bruker den, slik jeg har når jeg fyrer opp bilen.

Jeg digger sykkelen min. For meg er sykling transport og mosjon, ikke trening. Jeg trener også, men da er det stort sett snakk om jogging og styrketrening. Jeg tror imidlertid det er viktig å også være aktiv i hverdagen, og ikke bare drive med systematisk og målbevisst trening. Samme tankegang ligger bak at jeg ikke har robotgressklipper eller snøfreser eller ikke leier inn noen for å støvsuge huset. Jeg syns ikke det er direkte morsomt å klippe plenen, måke snø og støvsuge huset, men det bidrar til at jeg er mer aktiv i hverdagen, og det tror jeg er veldig bra for helsen. Bra for miljøet og lommeboken er det også.

Jeg digger sykkelen min. I og med at jeg vedlikeholder den selv, er den veldig billig i drift. Den kostet noen tusen da jeg kjøpte den for mange år siden, men de årlige driftskostnadene er svært lave. Bilen min faller sannsynligvis mer i verdi på noen få dager enn det sykkelen min koster meg hvert år.

Jeg digger sykkelen min.

 

Comments (2)

Hvor ambisiøst bør et mål være?

Hvis du har lest litt selvutviklingslitteratur, så har du kanskje lagt merke til at det er litt ulike meninger om hvor ambisiøst et mål man setter seg bør være. Noen legger mest vekt på at et mål må være temmelig ambisiøst, for da vil man bli mest motivert til å nå det. Andre legger mest vekt på at et mål må være realistisk, slik at sannsynligheten for at man faktisk når det er stor. Jeg har tidligere ment og skrevet på denne bloggen at et mål må være realistisk, men samtidig litt å strekke seg etter. Jeg mener fortsatt dette er en grei generell tommelfingerregel, men samtidig mener jeg at gode mål må være tilpasset den personen som skal nå dem.

Det å sette seg mål og nå dem, er en ferdighet som det tar tid å mestre. Motivasjon og selvtillit er meget viktige aspekter ved dette, og er ofte av større betydning enn det å finne ut hvilke konkrete handlinger man må utføre for å nå et mål. Hvis du aldri har satt deg mål tidligere, og lurer på hvor ambisiøse mål du bør sette deg for 2017, vil jeg anbefale at du setter deg mål som du med stor sannsynlighet vil nå. Hvis du imidlertid har satt deg mål mange ganger før, og har den motivasjonen og selvtilliten som trengs for å nå skikkelig ambisiøse mål, bør du ta i mye mer. Dette er helt analogt med det å komme i form. En overvektig sofagris bør begynne forsiktig hvis han skal begynne å trene. En person som allerede er i svært god form, må imidlertid presse seg hardt for å komme seg ytterligere litt videre.

Hvor befinner jeg meg selv i dette landskapet? Når det gjelder mitt mål om å bli økonomisk uavhengig, er dette et mål jeg har jobbet mot over flere år nå, og jeg øker gradvis ambisjonsnivået. I 2017 er målet mitt å spare kr 25.000 hver måned, og dette er for meg et meget ambisiøst mål. På dette området regner jeg meg selv som en ganske avansert målsetter. Jeg setter meg også noen andre mål hvert år, blant annet mål for trening og lesing, og der er jeg langt mindre ambisiøs. Dette er mer mål jeg setter meg for å sørge for at jeg holder meg på rett kurs, og effekten av dem er at jeg skal holde meg i form og gradvis øke min kompetanse over tid. Disse målene skremmer meg ikke, de er ikke superambisiøse, men over tid er de likevel svært viktige. Jeg kunne selvsagt ha satt meg veldig ambisiøse mål på disse områdene også, men i min situasjon som travel småbarnsfar er jeg nødt til å prioritere hva jeg bruker tiden min på, og per i dag er det målet om økonomisk uavhengighet som jeg anser som det aller viktigste.

Hvor ambisiøse mål liker du å sette deg?

Comments (9)

Hvorfor ting går så galt – den kjipe mellomfasen

Tenk deg følgende scenario – i morgen har du tatt en velfortjent feriedag. Det er meldt knall vær, du har nylig kjøpt deg nye sko og du har bestemt deg for å starte dagen med å gå en tur på en mil.

Å gå en mil er for en normalt sprek person en overkommelig greie. Men hva tenker og føler du mens du går og går og går? Kanskje noe slik:

  • Den første kilometeren er lett som en lek. Du syns det er godt å være ute i finværet, du liker å bevege kroppen og du tenker på at du nå gjør noe som er sunt og fint for deg selv.
  • Den siste kilometeren er også lett som en lek. Du er snart i mål og du vet at du om ikke så lenge kan slappe av med god samvittighet.
  • De midterste åtte kilometrene oppfattes som tunge. Du har fortsatt alt for mye igjen til å se enden av turen, du har alt for god tid til å fylle hodet med alle slags rare tanker og du kjenner på gnagsåret som er i ferd med å komme på utsiden av venstre stortå.

Fordelingen trenger selvsagt ikke å være akkurat 10:80:10 som i dette eksempelet, men denne gåturen kan være et godt bilde på hvorfor det ofte går så galt med oss mennesker når vi setter oss store mål. Vi kan komme godt i gang, og sluttspurten skal vi jo alltids takle hvis vi kommer så langt, men den kjipe mellomfasen er det mange av oss som ikke holder ut. Vi mennesker er ofte veldig flinke til å ødelegge for oss selv, og i den kjipe mellomfasen gjør vi nettopp ofte det:

  • Vi syns det går for tregt framover, så vi begynner å eksperimentere med høyrisikoting for å sette fart på framgangen. Noen ganger er kanskje dette det rette å gjøre, men som regel er det jo ikke det.
  • Vi klarer ikke å slutte å tenke på hvor mye vi har igjen, så vi gir opp hele greia.
  • I og med at denne kjipe mellomfasen ofte tar lang tid, har vi god tid til å tenke, og dermed god tid til å komme opp med alle slags unnskyldninger for at vi ikke lenger ønsker å nå det målet vi har satt oss.

Når det gjelder mitt eget hårete mål om å bli økonomisk uavhengig, er jeg for tiden inne i den kjipe mellomfasen, og til tider er ikke det så lett. Ikke det at jeg på noen måte mistrives med tilværelsen, men det å tenke på hvor mye jeg har igjen kan være frustrerende. På en måte hadde det kanskje vært enklere hvis jeg virkelig hadde mistrivdes, for da hadde kanskje motivasjonen vært jevnt over bedre. Som bortskjemt nordmann med en materiell levestandard som de fleste i verden bare kan drømme om, er det vanskelig å finne den glødende motivasjonen som det enkelte som virkelig er langt nede kanskje kjenner på.

I den legendariske selvhjelpsboken Pushing to the front skriver forfatteren Orson Swett Marden at «The first part of success is «get-to-it-iveness», the second part of success is «stick-to-it-iveness»». Dette er et av mine favorittsitater, og jeg minner meg selv stadig på det. Jeg er godt i gang, jeg har en høy sparerate, og jeg har en strategi som jeg ser at fungerer over tid. Nå er det bare en god dose «stick-to-it-iveness» som må til for at jeg skal klare å nå målet mitt. Stort sett er jeg relativt motivert, men slett ikke alltid. Den kjipe mellomfasen skal jo tross alt være litt kjip.

Comments (2)

Selvutvikling som faktisk virker

For en tid tilbake så jeg en episode av Folkeopplysningen på NRK om selvutviklingsindustrien. Litt av poenget med denne serien er at man skal opplyse det norske folk om at ikke finnes forskningsmessig belegg for alt det vi går rundt og innbiller oss, og det syns jeg i utgangspunktet er en veldig god ide. I episoden om selvutviklingsindustrien var jeg enig i veldig mye av det som ble sagt og vist, men ikke i alt. I dette innlegget skal jeg prøve å forklare min mening om dette, og relatere det til mitt eget langsiktige mål om å bli økonomisk uavhengig.

Jeg har mange ganger skrevet om viktigheten av å sette seg mål. Jeg har også noen ganger skrevet om nytten av å tenke positivt. I Folkeopplysningen ble begge disse teknikkene framstilt som uheldige, fordi de kunne virke stikk mot sin hensikt.

Når det det gjelder det å sette seg mål, ble det vist til forskning som viser at mål kan føre til feil fokus, og i enkelte tilfeller kan få direkte helseskadelige og farlige konsekvenser. Et skrekkeksempel er den gangen toppsjefen i Ford satte et mål om at en bilmodell skulle være så og så kort og så og så lett. Ingeniørene utviklet bilen, men de fokuserte ensidig på de kravene toppsjefen hadde satt, og så bort ifra at bilen de utviklet var direkte farlig å kjøre. Jeg mener dette er et godt eksempel, men samtidig tar man ting litt ut av sammenheng når man framhever noe slikt. Når det gjelder mitt eget mål om å bli økonomisk uavhengig, så kunne jeg selvsagt ha nådd dette målet ganske raskt hvis jeg var villig til å ofre alle mine prinsipper og begå kriminelle handlinger for å nå det. Jeg tror faktisk jeg kunne ha klart å svindle til meg relativt store summer uten å bli oppdaget, men det er totalt uaktuelt for meg å prøve på noe slikt. Men hva med handlinger litt mer i gråsonen? Kan jeg bli fristet til å skrive ut litt overtid som det ikke er belegg for, unnlate å føre opp noen småinntekter på selvangivelsen og så videre for å nå målet mitt? Tja, det er klart at terskelen for å gjøre noe slikt er langt lavere enn det vil være å begå innbrudd eller underslag. Men jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal gjøre noe kriminelt i det hele tatt. På sikt tror jeg samvittigheten min vil straffe meg hardt hvis jeg begir meg ut på tynn is. Kan det å jobbe for å bli økonomisk uavhengig få noen andre negative konsekvenser? Ofrer jeg for eksempel leketid sammen med barna mine for å svare på e-post fra sjefen på ettermiddagen, eller kjøper jeg billig og dårlig mat når jeg er ute og spiser med kollegaer for å spare noen kroner? Jeg ser ikke bort ifra at mitt ambisiøse mål kan få noen slike negative konsekvenser, men i den store sammenheng tror jeg skaden er relativt beskjeden. Og ikke minst tror jeg at de langsiktige, positive konsekvensene av å jobbe for et slikt mål mer enn oppveier de eventuelle negative konsekvensene. Når jeg i relativt ung alder kan slutte å bruke 40 timer i uka på jobb, vil jeg jo få mer tid til å være sammen med familien min, og ikke minst må jeg utvikle meg til å bli en produktiv og positiv person for å klare å nå dette målet. På veien mot målet er jeg nødt til å tenke kreativt om hvordan jeg kan klare å øke inntektene mine og kutte kostnadene, og jeg har ikke tid til å tenke og klage på hverdagslige småproblemer (som jo er blitt en folkesykdom). Og hva egentlig alternativet til å sette seg mål? Å svirre formålsløst rundt og leve uten mening og ambisjoner? Jeg har selv sett hvor destruktivt det kan være å ha for mye tid til rådighet og ikke ha noe meningsfylt å bruke tiden på.

Når det gjelder det å tenke positivt, går kritikken på det at dersom man går rundt og ser alt gjennom rosenrøde briller og tror at alt ordner seg av seg selv, så blir man sløvet av dette og yter mindre. I ekstreme tilfeller kan dette kanskje være tilfelle, men jeg vil si at mennesker som går rundt og tror at alt automatisk skal ordne seg, er naive. Og det er en stor forskjell på det å være naiv og det å være positiv.

Jeg har flere ganger advart mot at man ikke må gå i selvutviklingsfellen. Denne fellen går man i dersom man leser en selvutviklingsbok eller deltar på et selvutviklingsseminar, og deretter kjøper en ny bok eller en ny billett i stedet for å faktisk gjøre det som man vet man bør gjøre for å skape faktiske resultater. Noen kan fortsette slik i mange år – de leser hundrevis av bøker og bruker store summer på å delta på ulike svindyre seminarer, men står på stedet hvil når det gjelder egne resultater. Denne fellen kan unngås ved at man finner fram til den viktigste aksjonen (eller de to-tre aksjonene) man må utføre for å komme nærmere målet sitt, og deretter forplikter seg (helst skriftlig) til å utføre denne aksjonen over en tilstrekkelig lang tidsperiode. I de fleste tilfeller er det enkelt å finne disse aksjonene: Er målet å gå ned i vekt, må du spise mindre. Er målet å springe en halvmaraton, må du trene. Når det gjelder mitt eget mål om å bli økonomisk uavhengig, er den primære aksjonen at jeg hver måned skal spare minst halvparten av lønna mi. Dette har jeg forpliktet meg til å følge opp så langt det lar seg gjøre, og denne aksjonen «ruler» alt annet jeg måtte finne på. Når man finner fram til konkrete aksjoner, tror jeg man gjør lurt i å innse at ting tar tid, og at man derfor ikke må brenne av alt kruttet i starten. Ikke sett overambisiøse mål, men forplikt deg heller til å følge opp over en lengre periode. La oss si at du har satt deg som mål å øke din kompetanse betraktelig, og aksjonen er at du skal begynne å lese fagbøker. Du har kommet fram til at du kan klare å skvise inn to timers lesing hver eneste dag. Mulig du klarer å skvise inn dette i starten, men sannsynligvis vil du i perioder slite med å følge opp en så ambisiøs leseplan. Og det som fort kan skje når du ser at du ikke klarer å følge opp, er at du gir opp hele opplegget. Da er det mye bedre å tenke at ja, under ideelle omstendigheter kan du klare to timer, men det er nesten aldri ideelle omstendigheter, så la oss heller gå for en time hver dag. En time hver dag i fem år er så uendelig mye bedre enn to timer hver dag i tre uker.

Det er ikke så lett å forske på oss mennesker. Filosofer, psykologer, sosiologer, antropologer og andre har i århundrer prøvd å finne svaret på hvordan vi er skrudd sammen og hva det er som driver oss framover. Vitenskapen kan gi mange svar, men foreløpig på langt nær alle. Når man skal forske på noe, er man ofte nødt til å forenkle virkeligheten. I mange tilfeller går det helt fint, men når det er snakk om oss mennesker, kan konklusjonen fort bli gal dersom man forenkler for mye og ikke ser helheten. Det som imidlertid er helt sikkert, er at vi mennesker er fæle til å ødelegge for oss selv. I veldig mange tilfeller vet vi hva vi bør gjøre, men vi gjør det ikke likevel. Som regel er det altså ikke snakk om mangel på informasjon (med gratis blogger og podcaster om hvert tenkelige tema, kan ingen i dag hevde at de ikke har tilgang på informasjon), men heller det at vi trenger hjelp til å holde fokus og gjøre de rette tingene over lengre perioder. Det er den konkrete handlingen å spare minst halvparten av lønna mi hver måned som over tid vil gjøre meg økonomisk uavhengig. Men dette er et mangeårig prosjekt, og jeg trenger stadig påfyll av inspirasjon og motivasjon for å holde flammen tent. Og for å hjelpe meg med dette bruker jeg verktøy fra selvutviklingens verktøykasse – jeg setter meg motiverende mål, jeg sier positive ting høyt til meg selv, jeg visualiserer, jeg skriver på denne bloggen og jeg leser av og til også en selvutviklingsbok. Ikke som en erstatning for det å spare så klart, men som et supplement.

Kommentarer

Eventyret om Ole Hansen

Det var en gang en mann som het Ole Hansen. Han bodde i Norges nest største by og hadde kone og to barn. Han bodde i en middels stor enebolig, hadde en tre år gammel bil og eide ellers alt som en vanlig yrkesaktiv nordmann pleier å eie.

Da han kjøpte huset for noen år tilbake, anså han det som nesten perfekt. Familien besto da av han, kona og ett barn, og de flyttet fra et lite rekkehus, så det var god plass og en praktisk romløsning i det nye huset. Etter et par år begynte Ole imidlertid å irritere seg over at han egentlig hadde et rom for lite. Huset hadde tre soverom, som holdt til vanlig, men når de hadde besøk, så måtte enten de som var på besøk sove i den åpne loftsstua eller låne rommet til en av ungene. Det var ikke mange nettene i året at de hadde overnattingsbesøk, for både Ole og kona har familien sin boende i samme by som de selv bor i. Men det hendte av og til, og da hadde det jo vært så greit å ha et rom ekstra. En dag da Ole kjørte til jobb, så han et hus som var nesten likt det han selv bodde i, bortsett fra at det var laget et soverom på siden over garasjen. Dette syns Ole så veldig praktisk ut. Han klarte å overtale kona, hentet inn tilbud fra håndverkere, og fikk bygget et slikt soverom selv. Det var litt styr rundt dette prosjektet, så totalkostnaden ble på omtrent en halv million kroner, men du verden så praktisk det var å få et soverom ekstra.

Så gikk det tre år til. Det nye soverommet hadde blitt brukt til overnattingsgjester totalt ni netter, altså i gjennomsnitt tre netter per år. Resten av året ble det nå brukt som et laggerrom for alt som en dag kan komme til nytte. Ole hadde totalt mistet gleder over det nye rommet, og han brukte mye mer tid på å irritere seg over alt rotet der enn på å sette pris på at han nå hadde litt mer plass i huset enn tidligere.

I tillegg til å irritere seg over rotet på det nye rommet, hadde Ole også i det siste begynt å irritere seg over at stuen i huset var for liten. Når ungene gjorde lekser og kona løste kryssord, var det liksom ikke noe rolig sted igjen der han kunne sette seg ned for å lese Dagens Næringsliv etter middag. Han irriterte seg stadig over dette og tenkte mye på hva han skulle gjøre, før han en dag så et hus som var ganske likt hans eget, men som hadde en flott innebygd glassveranda på baksiden. Dette syns Ole så ut som en flott løsning. Han fikk overtalt kona, hentet inn tilbud fra håndverkere, og fikk bygget en slik glassveranda selv. Det ble litt styr også rundt dette prosjektet, så totalkostnaden ble på rundt to hundre tusen kroner, men du verden så praktisk det var å få et slikt ekstra rom tilknyttet stuen.

Så gikk det et år til. Hagestuen ble brukt av og til, men han syns han havnet litt for langt unna resten av familien når han satte seg der, så etter hvert begynte han heller å sette seg i sofaen i selve stuen. Dessuten var det litt problemer med den nye glassverandaen som irriterte han. Det hadde vært lekkasje to ganger, og den ene veggen ble veldig fort skitten, så den måtte han stadig ut for å vaske.

Snitt snapp snute, men eventyret var slett ikke ute. I årene som fulgte kjøpte Ole seg også en jaccuzzi til hagen, en bil nummer to og fikk bygget om badet slik at han nå også hadde en badstue. Alt i alt følte han at livet begynte å bli komplisert og at han brukte veldig mye tid på oppfølging og vedlikehold av alt han hadde investert i. Av og til tok han seg selv i å lengte tilbake til den gangen da han og kona bodde i en liten leid leilighet og hadde masse tid til å gjøre det de egentlig likte å gjøre. Men, de dagene var over. Nå var livet blitt mer komplisert, men du verden så flott det skulle bli når han endelig fikk kjøpt seg en hytte som han kunne nyte late dager i…

Comments (6)

Å budsjettere eller å betale seg selv først?

Hallgeir Kvadsheim, Silje Sandmæl og Magne Gundersen sier at du er nødt til å sette opp et privatøkonomisk budsjett. David Bach, George Clason og Michael Masterson sier at du heller skal betale deg selv først. Hva er best? I dette innlegget skal jeg gi deg fasitsvaret. 🙂

Forbrukerøkonomer og andre som gir råd til «vanlige» folk, anbefaler som regel budsjett og følger opp med å forklare viktigheten av oversikt og kontroll. Dersom du vet hvor mye du bruker på klær, transport, husleie, mat, underholdning og så videre i måneden, og vet hvor mye du tjener, så vet du også at du kan sette av for eksempel kr 1.000 til sparing. Å ha oversikt og kontroll er for mange svært viktig. Og den mennesketypen som blir forbrukerøkonomer – typisk mennesker som økonomisk sett er litt mer rasjonelle enn andre, er flinke med tall og tenker langsiktig, er sannsynligvis enda mer opptatt av oversikt og kontroll enn det mange andre er. Og enten vi liker det eller ikke – trekk ved vår egen personlighet klarer vi aldri helt å legge fra oss, selv når vi blir bedt om å gi råd til personer som ikke er som oss selv.

David Bach, George Clason og Michael Masterson er ikke så opptatt av oversikt og kontroll. De er mer opptatt av praktisk formuebygging, og da er det å ha viss sparerate veldig viktig. Skal du klare å bygge deg opp en betydelig formue, er du nødt til å spare en god del hver måned, og da er det fornuftig å starte med å spare, og ikke med å planlegge hvor mye man skal bruke på ulike typer forbruk.

Vi mennesker klarer ikke å fokusere på for mange ting på en gang. Har vi stålfokus på noe, så går gjerne dette på bekostning av fokus på andre ting. Ved å betale deg selv først, fokuserer du mest på det som betyr aller mest, nemlig spareraten din. Du må gi litt slipp på den eventuelle trangen du har til å ha full oversikt og kontroll, men det er summen du sparer hver måned som teller, og da mener jeg at de fleste kommer best ut av det ved å betale seg selv først. Jeg innser likevel at dette synet er farget av min egen personlighet. Jeg liker å gjøre ting så enkelt som mulig, og hadde aldri klart å følge et opplegg som innebærer at jeg hver måned skal sette opp et detaljert budsjett og føre et detaljert regnskap.

Selv om jeg ikke ser poenget med å ha stålkontroll over hva hver eneste krone brukes på, så mener jeg ikke med det å si at du ikke skal tenke over hva du bruker penger på. Tvert imot er det viktig å være veldig klar på hva du syns er riktig å bruke penger på og ikke. Men ta da utgangspunkt i egne interesser og prioriteringer, ikke i SIFO sitt gjennomsnittsbudsjett for gjennomsnittsforbruket for gjennomsnittsnordmannen. 😀 Finansnerden hadde nylig et godt innlegg om akkurat dette.

Er du i tvil om hva du skal velge, så må du nesten bare prøve deg litt fram. Det viktigste er jo at du finner et opplegg som fungerer for akkurat deg, og at du klarer å følge dette opplegget over tid. Selv har jeg betalt meg selv først i mange år. Det er også fullt mulig å ha en hybridløsning. Som jeg har nevnt tidligere, kan det være smart å ha et veldig enkelt budsjett for ting som du vet at du ofte bruker for mye penger på. For mange år siden kjøpte jeg for eksempel veldig mange bøker. Jeg leste alle bøkene jeg kjøpte, men det var snakk om flere hver måned og hyllene ble etter hvert fulle. Da bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle bruke mer enn kr 200 på bøker hver måned. Jeg betalte altså meg selv først som hovedregel, men hadde i tillegg altså et slags budsjett for akkurat bøker.

Comments (11)

Sparefilosofier

Hvis du er ute etter konkrete måter å spare penger på, er det ikke mangel på tips på nettet. Skriv inn «how to save money» eller lignende på Google, og du får veldig mange treff. De fleste av oss har også våre egne meninger om hva som skal til for å spare penger. Slett ikke alle av oss følger våre egne råd i praksis, men de fleste av oss har likevel våre oppfatninger. Det at så mange av oss føler behov for å ha meninger om alt og alle, syns jeg forresten er en snodig menneskelig egenskap. Årsaken til dette kan kanskje være at vi er livredde for å framstå som uinformerte og lite kunnskapsrike, men i praksis er det jo gjerne det motsatte som skjer. På de få områdene hvor jeg selv har mer kunnskaper enn det de fleste andre har, avslører jeg veldig fort når noen prøve å bløffe og framstå som mer informerte enn det de faktisk er. Jeg mener mange av oss med fordel kan bli mye flinkere til å si «vet du hva, det har jeg faktisk ingen formening om».

Din «pakke» av meninger om det å spare penger kan vi kalle din sparefilosofi, og her er noen av de mest vanlige:

  • Fokus på de største kostnadspostene. De som har denne filosofien sier at det er noen få kostnader som drar lasset, og skal det monne, er det disse du må ta tak i. For de fleste av oss vil dette være kostnader knyttet til bolig og transport.
  • Fokus på daglige småkjøp. Du har kanskje hørt om David Bach sin «latte factor», som går på at daglige småkjøp over tid akkumulerer seg opp til å bli store summer.
  • Kjøp færre ting, men sats på kvalitet. De som fronter denne filosofien mener at dersom du kjøper ting av høy kvalitet, så varer de lengre, slik at kostnaden over tid likevel blir lav.
  • Billigste variant. De som har denne filosofien lar det gå sport i å alltid kjøpe de tingene de kjøper der de er billigst. De bruker masse tid på å sjekke hva hver enkelt vare koster i ulike butikker, og kjøper konsekvent der det er billigst.

Kjenner du deg igjen i noen av disse filosofiene? Kan vi si at en av dem er mye bedre enn de andre? Jeg tror ikke det, for den riktige filosofien for deg trenger ikke å være den riktige filosofien for meg. Jeg kjenner imidlertid ganske mange som «suboptimaliserer» dette med sparing. Her har jeg flere eksempler:

  • Min nabo som har tre biler, men som er veldig opptatt av å spare på småting (i så stor grad at han har rykte på seg for å være direkte gjerrig i nabolaget).
  • Min kollega som bor billig og har en gammel bil, men som stadig småhandler både mat og klær slik at hun hver måned svir av hele lønna.
  • Min pensjonerte tante som har fått seg en ny hobby etter at hun sluttet i arbeidslivet, nemlig å finne billigste variant av alt mulig på nett. Hun kjøper imidlertid veldig mange ting, så alt i alt har hun et høyt forbruk.

I noen tilfeller kan dette være bevisste livsstilsvalg. Ikke alle ser poenget med å ha en høy sparerate, og det er selvsagt helt greit. Men ofte har jeg inntrykk av at de som suboptimaliserer på denne måten egentlig kunne tenke seg å spare mye mer enn det de gjør, men de innbiller seg at det ikke er mulig å få det til i praksis med den inntekten de har. De har klart å identifisere noen måter å spare penger på, men de evner ikke å se helheten slik at det totalt sett monner.

Et spørsmål du stadig bør stille deg selv er om sparefilosofien din fungerer i praksis. Ingen bortforklaringer eller unnskyldning – det er bunnlinja som teller! Filosofien din kan være så rar som bare det, men hvis den fører til at du klarer å spare halvparten av inntekten din hver måned, vil jeg påstå at du har en utmerket filosofi. Og motsatt, du kan være superflink til å spare på noen områder, men dersom du hver måned likevel bruker opp hele lønna di, er ikke filosofien din noe å skryte av.

Hvis målet ditt er å få en ryddig økonomi, eller å spare 10 % av inntekten din for å spe på pensjonen din om 30 år, så holder det langt på vei med en enkel sparefilosofi. Men hvis du har mål om å spille i elitedivisjon, og da mener jeg at du skal spare over 50 % av inntekten din, er du nødt til å ha en mer sofistikert og sammensatt filosofi (med mindre du har en svært høy inntekt). Dette betyr ikke nødvendigvis at du er nødt til å spare på absolutt alt, men du er nødt til å tenke nøye igjennom hva som betyr aller mest for deg, slik at du kan bruke litt mer enn nødvendig på akkurat de tingene.

Min egen filosofi er at «hver krone teller», men jeg sparer heller ikke på absolutt alt. Hvis jeg virkelig måtte, kunne jeg spare penger hver måned på å si opp medlemskapet mitt på treningsstudioet, kjøre enda mindre bil enn det jeg gjør (eller selge bilen), helt slutte å spise ute, kun drikke vann fra springen hjemme (kaffe og te kan jeg drikke gratis på jobb), kjøpe brukte klær, si opp abonnementet på kabel-tv, ikke dra på noen ferier og så videre. Jeg er stadig ute etter nye måter å spare penger på, så ikke noe av dette er helt hellige kyr, men det blir på mange måter en avveining mellom livskvalitet her og nå og enda høyere sparerate.

Comments (4)

« Previous entries
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.