Archive for Diverse

Å fungere på hjemmekontor

Mange har fått prøve hjemmekontor det siste halvåret. For noen har dette vært en veldig positiv erfaring, for andre har det ikke fungert i det hele tatt, og atter andre syns det har fungert sånn passelig. Hvilke varige endringer koronapandemien vil føre med seg er litt tidlig å si ennå, men sannsynligvis blir det en god del hjemmekontor på veldig mange en god stund framover. Enten dette er en frivillig eller en mer påtvunget løsning gjelder det å gjøre det best ut av situasjonen, og her er fem erfaringer jeg har gjort meg så langt, som kanskje andre også kan dra nytte av.

  1. Begynn dagen med å lage en liste (enten på papir eller elektronisk) over noen få ting du må få gjort i løpet av dagen. Jeg vil anbefale en liste som ikke er veldig ambisiøs, men som inneholder et minimum av det du absolutt må få gjort. Kryss av etter hvert som du får unna gjøremålene.
  2. Kom deg opp fra stolen. Selv om jeg har fått rigget meg et hjemmekontor som fungerer veldig bra, så er det ikke ergonomisk sett like bra som de løsningene jeg har på mitt vanlige kontor. På mitt vanlige kontor har jeg en pult som kan heves og senkes, og jeg har en stol som kostet nesten ti tusen kroner. På hjemmekontoret kan jeg ikke justerer pulten og stolen var relativt billig i innkjøp. Løsningen på dette er rett og slett at jeg minst en gang i timen reiser meg fra stolen og går litt rundt, slik at jeg får strukket litt på ryggen og får litt fart på blodsirkulasjonen.
  3. Mosjon. Skrittelleren på mobilen min har vist at jeg i løpet av en vanlig dag på jobb ofte går noen få tusen skritt. Jeg går til og fra bussholdeplassen og jeg er ofte i møter i andre bygg enn der jeg selv sitter. I tillegg må jeg gå over 50 meter bare for å komme meg på toalettet. Hjemme er det behov for langt mindre slik bevegelse i løpet av en arbeidsdag, og da blir mosjon og trening enda viktigere. Jeg prøver derfor å trene eller gå en tur stort sett hver dag, enten før eller etter jobb. I tillegg har jeg lagt meg til den vanen at jeg alltid tar push-ups i de sekundene kaffemaskinen bruker på å lage en kopp kaffe. 🙂
  4. Pass på matinntaket. Lunsj på mitt vanlige kontor består stort sett av medbrakt matpakke, enten et par-tre brødskiver eller en litt stor salat med et kokt egg til. Hjemme har jeg hele kjøleskapet, fryseren og matboden til disposisjon, og fristelsene kan være mange. Jeg har generelt litt for god appetitt, så må derfor passe på hvor mye jeg spiser for å holde vekta.
  5. Det er helt greit med noe husarbeid i løpet av dagen. På mitt vanlige kontor blir jeg ofte forstyrret av kollegaer som skal fortelle om hytteturen i helga, at kona har kræsjet bilen eller at en av ungene har blitt allergisk mot hunder. Hyggelig med slike avbrekk, men de kan føre til ganske mye tapt arbeidstid i løpet av en dag. Hjemme er det ingenting av slikt, og det er derfor på mange måter langt mer effektivt å jobbe med konsentrasjonsoppgaver hjemme, gitt at man har selvdisiplin nok til faktisk å gjøre jobben. Samtidig er det viktig med avbrekk, og siden jeg ikke blir forstyrret av kollegaer hjemme, så tillater jeg meg å gjøre noe husarbeid i løpet av dagen. Det er ikke snakk om de store tingene, men å sette på en klesvask, ta ut av oppvaskmaskinen og lignende gjør jeg med god samvittighet.

Hvilke erfaringer har du gjort deg med hjemmekontor?

Annonser

Comments (2)

Jeg øker i krypto

Høsten 2017 kjøpte jeg kryptovaluta for kr 20 000. Kr 10 000 i Bitcoin og kr 10 000 i Ethereum. Kjøpet var basert på litt nysgjerrighet, litt behov for spenning og litt FOMO. Verdien på disse kryptovalutaene har svingt voldsomt i løpet av de nesten tre årene, men per i dag har jeg en pen gevinst.

Siden den gang har jeg lest om og hørt på mange podcaster om kryptovaluta, og troen på at dette etter hvert (det kan fortsatt ta mange år) skal bli noe stort har blitt styrket. Her må jeg innrømme at bekreftelsestendensen selvsagt er gjeldende, for det meste av det jeg har lest og hørt de siste årene har tatt for seg mulighetene og gevinstene med kryptovaluta, og ikke så mye den andre siden.

Siden troen på kryptovaluta har blitt styrket, og siden min totale netto finansformue har økt en god del de siste tre årene, har jeg denne måneden økt min beholdning av kryptovaluta. Også denne gangen kjøpte jeg for kr 20 000, med lik fordeling mellom Bitcoin og Ethereum.

Jeg vil understreke at selv etter siste kjøp så utgjør kryptovaluta fortsatt bare i overkant av én prosent av min netto finansformue. På en måte har jeg såpass tro på konseptet at jeg kunne tenke meg å ta i langt mer, men siden dette er en ny aktivaklasse og det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til videre utvikling, velger jeg å være forsiktig. Jeg ser imidlertid ikke bort ifra at jeg vil øke min beholdning av kryptovaluta ytterligere etter hvert.

Til slutt vil jeg også understreke at jeg ikke direkte anbefaler noen andre å investere i kryptovaluta. Det er fortsatt en viss mulighet for at man finner ut at dette ikke har noen særlig praktisk nytteverdi og at verdiene derfor blir satt i null, så her er det ekstra viktig at man gjør litt hjemmelekse før man eventuelt velger å investere. Vær også skeptisk til alle eksperter som virker å være skråsikre på utviklingen. Både de som er skråsikre på at kryptovaluta vil bli noe veldig stort og de som er skråsikre på at dette bare er tull avslører sin uvitenhet og arroganse.

Helt til slutt vil jeg anbefale siste episode av podcasten Invest like the best, der Brian Armstrong, som er CEO i kryptovalutaselskapet Coinbase, blir intervjuet.

Annonser

Kommentarer

Hvordan ekspertene lurer deg

Skal man lykkes som investor, er man nødt til å tenke selv og ta ansvar for egne beslutninger. I denne sammenheng er det svært viktig at man skjønner hvor lett det er å la seg lure av alle eksperter i banker, meglerhus etc., som uttaler seg i media om alt mulig rart. Av og til kan man ta en ekspert i å komme med direkte løgn, men det skjer ikke så ofte. En ekspert som stadig lyver vil forhåpentligvis miste jobben. Det er mer vanlig at de bruker ulike triks for å vri litt på sannheten og dytte deg litt i en bestemt retning, og i dette innlegget skal vi se på noen av de kortene de har i ermet.

Eksperttriks 1 – Valg av tidsperiode
Er vekstaksjer bedre enn verdiaksjer? Gjør små selskaper det bedre enn store selskaper? Er Warren Buffett tidenes beste investor?
Disse tre spørsmålene kan man svare både «ja» og «nei» på, uten at man lyver. Hvordan er det mulig? Det kommer nemlig helt an på hvilken tidsperiode man ser på. Man kan se på tall for de siste 100 årene, for de siste 50 årene, for de siste 20 årene, for de siste 10 årene, eller for de siste 3 årene, og komme til vidt forskjellige konklusjoner. Ekspertene bruker selvsagt den tidsperioden som best passer med deres insentiver og interesser.

Ekspertriks 2 – Å overdrive den predikative kraften i historiske sammenhenger
Selv om man finner en historisk sammenheng, for eksempel at små selskaper har gjort det bedre enn store selskaper i snitt de siste 100 årene, så kan man på ingen måte være sikker på at denne sammenhengen også vil gjelde i framtiden. Et relativt ferskt eksempel her er da Forbrukerrådet gjorde en grundig gjennomgang av aksjefond, og fant ut at aktivt forvaltede globale fond hadde tapt mot indeksfondene de siste årene, men at det for norske fond var slik at de aktivt forvaltede fondene i snitt hadde slått indeksfondene. Mange eksperter brukte disse resultatene rått til å konkludere med at man bør velge aktivt forvaltede fond når man skal investere i Norge, uten å nevne at dette kun var en historisk sammenheng, og at det er spekulativt å hevde at sammenhengen automatisk vil gjelde også i framtiden.

Eksperttriks 3 – Selektiv linking i sosiale medier
Det publiseres daglig hundrevis av artikler, blogginnlegg etc. om finansmarkedene, og en del av ekspertenes jobb er å holde seg litt oppdatert på alt som rører seg. De har imidlertid ikke mulighet til å følge med på alt, så det blir kun et utvalg, og her er det to effekten som kommer inn. For det første blir de fleste av oss stadig offer for bekreftelsestendensen. Vi leser helst om det som passer med våre eksisterende virkelighetsoppfatninger, og skulle vi tvinge oss selv til å lese noe som strider med dem, bare skummer vi igjennom teksten uten å bite oss særlig merke i poengene. For det andre velger ekspertene helt bevisst hva de linker til i sosiale medier.

Konklusjon
Du syns kanskje jeg er litt stygg med ekspertene her. Det kan så være, men jeg syns det er svært viktig at man er så skeptisk til dem som man bør være. En naiv tro på ekspertene kan koste deg svært dyrt, så du bør tenke nøye igjennom hvem du lytter til. Så er det selvsagt slik at eksperter kommer i alle mulige farger og fasonger, slik at man ikke kan skjære alle over en kam. De beste av dem er balanserte i sine framstillinger og noen av dem kan du lære mye av. Men man kommer ikke utenom Warren Buffett sin klassiske påstand «Never ask a barber if you need a haircut». Husk også at det å gjøre seg til en «likandes» person er et av Robert Cialdinis triks for påvirkning i boka Influence (en bok du for øvrig absolutt bør lese). Vær derfor litt ekstra på vakt hvis du liker en ekspert av andre grunner enn at du mener hen er faglig dyktig. Liker du hen primært fordi hen kommer med morsomheter på Twitter, fordi dere begge liker sportsfiske eller fordi dere har samme treningsfilosofi, kan det være fare på ferde.

Annonser

Kommentarer

Småkostnader er også viktige!

En dryppende kran kan øke vannforbruket ditt med flere tusen liter på ett år. Lar du krana dryppe i 20 år, snakker vi altså om et økt vannforbruk på flere titalls tusen liter.

Drikker du en halvliter brus hver dag, får du i deg over 18 kilo rent sukker på ett år. Fortsetter du i 20 år, snakker vi om hele 365 kilo sukker, noe som tilsvarer energiinnholdet i 162 kilo fett.

To eneggede tvillinger lever nesten helt like liv. Den eneste forskjellen er at den ene tvillingen går en tur på noen kilometer hver kveld, mens den andre spiser en liten pose med potetgull eller godteri. Etter 20 år har den ene en sunn og god kroppsvekt og er frisk, mens den andre sliter med overvekt og har fått diabetes.

David Bach skriver i boka The automatic millionaire (og i alle hans andre bøker) om “the latte factor”, altså at man kan kutte kostnadene sine ganske mye hvis man slutter å kjøpe seg en kaffe latte hver dag. Bach har fått mye kritikk for dette, også fra flere norske bloggere. Jeg syns denne kritikken er urimelig av flere grunner.

Bach mener ikke nødvendigvis kaffe latte bokstavelig. Kaffekoppen brukes som et bilde på daglige småkostnader som over tid kan utgjøre ganske mye, særlig dersom man har mange av dem.

Kritikken går ofte på at det er på de store kostnadspostene knyttet til bolig, forsikring og transport at det største potensialet ligger, slik at det blir feil å fokusere på de mindre kostnadspostene. Det er selvsagt viktig å se det store bildet, og når alt kommer til alt så er det den totale spareraten som teller. Men samtidig ser jeg ingen grunn til å sette de små og de store kostnadspostene opp mot hverandre. Jeg ser ingen motsetning mellom det å passe på at jeg har gode betingelser på mine forsikringer og det at jeg ikke kjøper meg en kaffe og en smultring på vei til jobb hver dag. For nybegynnere vil det ofte være at spørsmål om hva man skal begynne med når man skal i gang med sparing og investering. Det avgjørende da er som regel at man faktisk kommer i gang med noe, og ikke at man nødvendigvis går i gang med det som monner aller mest. Å kutte i de små kostnadspostene kan i denne sammenheng være en «lavthengende frukt», og mindre skremmende enn å gå i gang med å forhandle om lavere rente på boliglånet eller billigere forsikringer.

Det vil variere veldig fra person til person hvor mye man kan spare på de mindre kostnadspostene. For meg personlig har potensialet alltid vært litt begrenset, men jeg kjenner flere som bruker veldig mye på småting hver dag. En yngre slektning av meg bor i en bygård sentralt i Oslo, hvor det er en Deli de Luca i første etasje. Han er singel, barnløs og bruker mye tid på utesteder og konserter, og er ikke spesielt glad i å lage mat. Jeg pleier gjerne å besøke han når jeg er i Oslo, og det slår meg hver gang hvor utrolig mye penger han bruker på småting hver eneste dag. Det går i kaffe (ikke latte, men black eller mocca), energidrikker og diverse mat. Han har en svært høy «latte factor» og kunne sannsynligvis spart flere titusen hvert år på å kutte ned på alle småkjøpene sine.

Hva er det så vi snakker om av kroner og ører her? Det kommer selvsagt helt an på hvilke forutsetninger man legger til grunn, men la oss si at du per i dag bruker 50 kroner på diverse småkjøp hver dag, og ønsker å vite hvor mye du kan spare på å kutte ut disse. Hvis du sparer 50 kroner hver dag i 20 år, så har du totalt spart kr 365 000. Investerer du disse pengene til 10 % årlig avkastning, snakker vi om godt over en million kroner. Klarer du bare 5 % årlig avkastning, snakker vi om over seks hundre tusen kroner. Selv om det er snakk om små kostnadsposter, er det altså ikke småpenger totalt sett.

Til slutt vil jeg poengtere at jeg slett ikke syns man skal kutte maks på absolutt alt. Ting som gir deg økt livskvalitet bør du tillate deg å bruke mer penger på enn strengt nødvendig. Kanskje er det en daglig kaffe latte, kanskje er det noe helt annet. Å latterliggjøre David Bach og andre som bare poengterer at det kan være mye hente på å ha et bevisst forhold til også de små kostnadspostene syns jeg imidlertid er unødvendig.

Comments (2)

Verdien i å gjøre ting enkelt

De færreste med min bakgrunn velger å ha en så enkel investeringsstrategi som det jeg har. Jeg er utdannet siviløkonom med spesialisering i finans, jeg har lest godt over 100 bøker om aksjemarkedet og jeg har investert i markedet i over 20 år. Jeg har likevel valgt å ha hele min aksjeportefølje i indeksfond, og jeg prøver på ingen måte å time markedet, verken opp eller ned. Grunnen til at jeg har valgt denne enkle strategien er delvis at jeg mener det er en rasjonell og god strategi for den langsiktige, men delvis også at jeg ser en stor egenverdi i å gjøre ting enkelt. Jeg prøver å holde meg til det enkle på de fleste områder av livet, men i dette innlegget skal jeg begrunne hvorfor jeg mener det er veldig fordelaktig å ha en enkel investeringsstrategi.

Begrunnelse 1 – Det perfekte er det godes fiende

Du har kanskje hørt uttrykket om at det perfekte er det godes fiende, og dette gjelder i aller høyeste grad også i aksjemarkedet. Er man på konstant søken etter den ultimate strategi som knuser markedet, så vil man gjerne ende opp med å bytte strategi alt for ofte, noe som fort vil bli både kostbart og føre til dårlig avkastning. Jeg har sett det så mange ganger – i jakten på meravkastning, ender de fleste opp med mindreavkastning.

Begrunnelse 2 – Færre beslutninger

Hver gang du tar en beslutning, er det en viss fare for at du blir offer for en eller flere menneskelige tendenser eller svakheter (biaser). To eksempler på slike tendenser som ofte lurer i bakgrunnen når vi tar investeringsbeslutninger, er bekreftelsestendensen og overdreven selvtillit. Ved å ha en enkel strategi, med få beslutningspunkter, reduserer du faren vesentlig for at du gjør noe dumt.

Begrunnelse 3 – Rom for å la ting gå på autopilot i perioder

Jeg syns aksjemarkedet er kjempeinteressant, og bruker en del tid på å lese om det og til å følge med på det som skjer. Likevel er det perioder der jeg går litt lei, og da vil jeg heller vil bruke tiden min på andre ting. Har du en avansert strategi, hvor du for eksempel må følge med daglig på kursutviklingen eller rebalansere ofte, kan du ikke i like stor grad ha perioder der du kobler av for å gjøre noe helt annet.

Begrunnelse 4 – Lave kostnader

En enkel og passiv strategi har veldig lave kostnader, noe som på lang sikt kan ha mye å si for oppnådd avkastning. Avanserte strategier er ofte dyre strategier, for eksempel fordi de genererer store kurtasjekostnader, de krever abonnementer på børsdata og så videre.

Begrunnelse 5 – Tidsbesparende

En enkel strategi er tidsbesparende, og man kan derfor bruke tiden sin på noe annet, for eksempel på å tjene mer penger som man kan investere. La meg illustrere denne fordelen med et eksempel. La oss tenke oss to investerer – Lars og Ludvig. Begge har i utgangspunktet mulighet til å investere kr 10 000 hver måned og de har mulighet til å sette av 10 timer hver uke til å følge opp sine investeringer. Lars velger seg ut en relativt avansert strategi, som gjør at han hver kveld må ta ut data og lese seg opp på det som har skjedd. Ludvig velger i stedet en svært enkel strategi, som kun krever at han bruker noen minutter hver måned på investeringene sine, og bruker heller tiden sin på å ta en ekstrajobb, slik at han kan investere kr 15 000 hver måned, i stedet for kun kr 10 000. Hvem tror du har klart å bygge seg opp størst formue etter 10 år? Hvis Lars er svært dyktig og strategien hans klarer å generere veldig god meravkastning, er det kanskje han, men det mest sannsynlige er at Ludvig er den som ender opp med den største sluttsummen, fordi han i løpet av de 10 årene har investert hele 50 % mer penger.

Til slutt vil jeg bare nevne at jeg syns det er flott at man velger ulike strategier og tilnærminger, og jeg syns det er helt unødvendig å rakke ned på andres valg i for eksempel sosiale medier (jeg har vært vitne til en god del av det i det siste). Jeg har valgt min strategi, så får andre velge sin. Jeg vil også nevne at selv om min strategi på mange måter er veldig enkel, så vil den ikke være helt enkel for alle å følge i praksis. Den krever at man har evnen til å ha et distansert forhold til markedet, den krever at man kan takle kraftige nedturer uten å gjøre noe dumt, og den krever at man er veldig langsiktig. For meg faller alt dette relativt naturlig, men andre vil rett og slett ikke klare å følge en slik strategi, fordi de for eksempel har et helt annet temperament og et annet behov for «action» enn det jeg har.

Comments (3)

Rigget for krise

Selv om jeg ikke er blant dem som har blitt permittert som en følge av koronakrisen, så har jeg de siste par ukene tenkt litt på hvor godt rigget jeg er for en eventuell privatøkonomisk krise. Jeg har kommet fram til at jeg er bedre rigget enn veldig mange andre jeg kjenner, og i dette innlegget skal jeg komme med fem grunner til at jeg tør å påstå det.

  1. Jeg har en sparerate på over 50 %. Det vil si at jeg bruker under halvparten av inntekten min, og kan derfor fint takle en kraftig reduksjon i inntekten uten at jeg trenger å justere levestandarden min.
  2. Jeg har en bufferkonto på kr 100 000. Dette er penger jeg har satt av til uforutsette utgifter, og de tilsvarer om lag fire måneders forbruk.
  3. Jeg er gjeldfri. Dette reduserer mine faste månedlige utgifter, og gjør også at min privatøkonomi ikke direkte blir berørt av endringer i rentenivået.
  4. Jeg og kona har begge livs- og uføreforsikringer, noe som gjør at vi økonomisk sett vil klare oss bra dersom den ene av oss skulle dø eller bli alvorlig syk.
  5. Jeg har 3-4 millioner kroner i aksjefond. Dette er penger som jeg i utgangspunktet har investert med mål om økonomisk uavhengighet, men skulle det virkelig blir krise, er det selvsagt betryggende å vite at jeg kan realisere midler til å klare meg i flere år ved å selge fondsandeler.

Hvor godt rigget er du for en privatøkonomisk krise?

Comments (4)

Koronaviruset

Spredningen av koronaviruset er skremmende saker. Jeg har nære slektninger som befinner seg i risikogruppen, og jeg har tre barn som jeg selvsagt er veldig opptatt av at det ikke skal skje noe fælt med. Ingen vet hvordan utviklingen vil bli videre, og nettopp denne usikkerheten er kanskje det verste av alt.

Når det gjelder mine investeringer, er jeg imidlertid iskald. Min strategi er at jeg skal ha maks inne i markedet til enhver tid (det betyr ikke at jeg har alle mine penger i aksjer, men at jeg ikke har penger på bok i påvente av ekstra gode kjøpsmuligheter), og at jeg aldri, aldri, aldri skal prøve å time markedet. Jeg mener det er spesielt viktig å holde seg til strategien sin når frykten råder i markedet. Det er lett å la seg rive med, slik at man gjør noe irrasjonelt. Bak dette ligger opplagt en tro på at spredningen av koronaviruset snart vil stoppe opp, og at ting etter hvert vil gå tilbake til normalen igjen. Tror man på den andre siden at dette er starten på menneskehetens undergang, eller at spredningen og dødeligheten blir så stor at det vil svekke verdensøkonomien kraftig i lang tid framover, bør man kanskje tenke og opptre annerledes.

Noen vil sikkert hevde at jeg er naiv, men til mitt forsvar har jeg historien med meg. Aksjemarkedet har historisk sett vist en forbausende evne til å komme over kriser av ulikt slag. Av og til tar det selvsagt mange år, men er det noe som kjennetegner meg som investor, så er det nettopp det at jeg er veldig langsiktig i alt jeg foretar meg.

Comments (4)

Hvorfor jeg bare har to aksjefond i min portefølje

Jeg har flere ganger fått spørsmål om hvorfor jeg kun har to aksjefond i min portefølje. Jeg har over fire millioner kroner i aksjefond nå, men syns likevel det er tilstrekkelig med kun to fond, og i dette innlegget skal jeg begrunne dette valget.

 

Antall underliggende aksjer sier mye mer om den totale diversifiseringen enn antall fond

De to fondene jeg har valgt å ha i min portefølje er begge fond som investerer i hundrevis av ulike aksjer i mange ulike land. Jeg er derfor godt diversifisert. Hadde jeg hatt to mer spissede fond – for eksempel fond som kun investerer i (små) enkeltland eller i enkeltbransjer, hadde selvsagt diversifiseringen vært langt mindre. Jeg mener antall fond i seg selv sier veldig lite om diversifisering, og at det først og fremst er antall underliggende aksjer, og hvor spredt disse er på land, bransjer osv., som betyr noe.

 

Jeg er veldig langsiktig og ønsker ikke å gjøre hyppige endringer i porteføljen

Jeg har en relativt passiv strategi, og ønsker ikke å gjøre hyppige endringer i porteføljen min. Det mest «aktive» med min strategi er at jeg har en stor overvekt i fremvoksende markeder, men dette er en overvekt jeg har tenkt å ha i mange år framover, og er altså ikke en kortsiktig taktisk allokering.

 

Mange ulike aktivt forvaltede fond blir fort et dyrt indeksfond

Mange har tro på så mye rart – de har tro på tech, de har tro på Norden, de har tro på fremvoksende markeder, de har tro på Europa, de har tro på grønne aksjer… Greit nok det, men hvis du kjøper et aktivt forvaltet fond for hver ting du har tro på, vil du med stor sannsynlighet ende opp med en portefølje som i praksis vil være et veldig dyrt indeksfond. Jeg har ingenting imot å investere i noe man har spesielt tro på, eller å ha en fokusert portefølje, men å satse litt på veldig mange forskjellige ting gir lite mening. Da er som regel billige indeksfond en bedre løsning.

 

Jeg ønsker samsvar mellom liv og lære

Dette høres kanskje ut som en selvfølge, men jeg vet om mange som investerer annerledes enn det de vil anbefale andre å gjøre. I noen tilfeller gir dette mening. Er du dritsmart, leser årsrapporter og bøker ti timer per dag og heter Warren Buffett, så kan du anbefale indeksfond for folk flest, men investere annerledes selv. Men dersom du er en gjennomsnittlig hobbyinvestor, er det lite sannsynlig at du på sikt vil klare å gruse markedet, og da bør du ta hensyn til det når du velger din investeringsstrategi. Hvis ditt «grunnsyn» er at aktiv forvaltning har lite for seg og at det å skape meravkastning på sikt ved å time markedet nærmest er umulig, bør du investere i tråd med dette grunnsynet, og ikke balle deg inn i noe komplisert som du egentlig (hvis du tenker deg godt om) ikke har tro på selv.

Comments (4)

Snarveier til økonomisk uavhengighet

Å bli økonomisk uavhengig er på mange måter veldig enkelt, gitt at du setter av nok tid. Utfordringen er imidlertid at de fleste av oss er ganske utålmodige, og sliter med å holde motivasjonen oppe dersom målet er 15-20 år fram i tid. Finnes det noen snarveier man kan ta? Ja, det gjør det, og i dette innlegget skal vi se på noen av dem.

Koker vi det mest mulig ned, så er det slik man blir økonomisk uavhengig – tjen langt mer enn du bruker, og invester differansen. Vi kan derfor dele inn potensielle snarveier i tre hovedgrupper:

  • tiltak for å øke inntektene
  • tiltak for å kutte kostnadene
  • tiltak for å øke avkastningen på dine investeringer

 

Tiltak for å øke inntektene

Det finnes mange måter å øke inntektene sin på, men for at vi skal kunne kalle det en snarvei til økonomisk uavhengighet, må vi fokusere på ting som kan øke inntektene betydelig på kort tid. En måte å gjøre dette på er å jobbe langt mer enn 100 %. Det kan for eksempel gjøres ved at man har flere jobber. Det å ha flere jobber er kanskje ikke så vanlig i rike Norge, men i mange andre land er dette slett ikke uvanlig. En annen måte å oppnå høyere inntekter på er å skifte jobb. Mange har mange flere krav til en jobb enn at man har en grei inntekt – man ønsker for eksempel å ha meningsfulle arbeidsoppgaver, gode kollegaer eller en jobb som på en eller annen måte er til gode for menneskeheten. Hvis du imidlertid tenker på jobben som et tidsavgrenset onde som du bare skal ha i noen få år, så trenger du kanskje ikke å være så nøye med alt det andre, så lenge lønnen er høy.

 

Tiltak for kutte kostnadene

Det finnes tusenvis av råd for hvordan man kan spare penger. Noen fokuserer på de små kostnadspostene, mens andre fokuserer på de store. Jeg har tidligere skrevet at man både bør se på store og små kostnadsposter, og at det aller viktigste er hvor mye man totalt sett sparer. Man kommer imidlertid til et punkt der man er nødt til å gjøre noen litt tøffe livsstilsvalg dersom man skal klare å kutte kostnadene noe særlig mer. Dette kan være tiltak som å klare seg uten bil eller å flytte til en langt billigere bolig eller i et kollektiv (i perioder med sterk vekst i boligprisene kan dog det å ha en dyr bolig være lønnsomt). Andre tiltak som kan hjelpe deg å spare mer er å kutte kraftig ned på hvor mye du bruker på ferier (her kan du bruke flyskam som unnskyldning) eller å bestemme deg for at det meste av klær, sportsutstyr og inventar fra nå av skal kjøpes brukt. Klarer du ved hjelp av noen slike tiltak å øke spareraten fra for eksempel 50 % til 70 %, vil reisen mot økonomisk uavhengighet kunne bli flere år kortere.

 

Tiltak for å øke avkastningen på dine investeringer

Risiko og avkastning henger sammen, selv om de slett ikke alltid er 100 % korrelerte. Hvis man for eksempel investerer i aksjemarkedet, så er det stor forskjell på det å investere i én enkeltaksje og det å investere i et globalt indeksfond. En enkeltaksje kan mangedoble seg i verdi på noen måneder, men det vil aldri skje med et indeksfond. Ønsker man å oppnå høy avkastning, er det derfor mye som tilsier at man bør ha en relativt konsentrert portefølje. Husk dog på at det i en oppgangsperiode som regel er slik at det er noen få aksjer som står for veldig mye av oppgangen, slik at det på ingen måte er noen god strategi å velge en helt tilfeldig aksje og håpe på det beste. Skal du lykkes med en konsentrert portefølje, må du ha en god strategi og vite hva du gjør. En annen måte å øke avkastningen på er å belåne porteføljen din. Høy belåning kan gi høy avkastning, gitt at du klarer å oppnå en avkastning på porteføljen som ligger godt over lånerenten. Dette er den snarveien mot økonomisk uavhengighet som jeg vil oppfordre til å være mest forsiktig med. En svært konsentrert portefølje eller veldig høy belåning kan potensielt gjøre stor skade.

 

Intervallspurter på tredemølle

Selv om det finnes snarveier, så kommer de alltid med en pris. La oss trekke en parallell til intervalltrening på tredemølle – dette kan være en snarvei til økt kondisjon og lavere fettprosent, men risikoen for skader er langt høyere enn ved vanlig jogging (i hvert fall hvis du kjører mange økter i uka) og skal du få skikkelig god effekt av intervalltrening, er du nødt til å presse deg veldig hardt, noe som av mange kan oppleves som svært ubehagelig. Det er derfor viktig å ha et balansert syn på dette. Snarveier finnes, men de fleste av dem vil kreve mye av deg, og da blir spørsmålet om du har det som trengs for faktisk å klare å gjennomføre. Og når målet er økonomisk uavhengighet, er det ikke snakk om noen få intervalløkter. Bildet blir mer valget mellom to joggeturer i uka i 15 år, eller fem knallharde intervalløkter i uka i fem år.

Comments (2)

Mer, mer, mer, reduser, mer, mer, mer, reduser…

En travelt opptatt småbarnsfar, som egentlig har mer enn nok å styre med, begynner å ta på seg ulike oppgaver. Først blir han trener for sønnens fotballag, deretter blir han kasserer i styret for velforeningen, deretter blir han medlem av FAU på skolen… Etter hvert innser han at han har gapet over mer enn han klarer å svelge unna, og kvitter seg brått med sine oppgaver og verv. Etter en stund begynner han imidlertid å kjede seg litt, og begynner på nytt å ta på seg nye oppgaver. Så er det på’n igjen…

Et stort selskap har et økonomisystem som fungerer greit, men noen på økonomiavdelingen mener at enkelte funksjoner kan forbedres. Man begynner derfor å kjøpe inn egne programmer for innkjøp, fakturering, rapportering og så videre, selv om alle disse funksjonene allerede finnes i det gamle systemet. De nye verktøyene er fancy og har moderne funksjoner, men de snakker ikke godt med det gamle systemet (der alle data ligger), slik at alt blir mer komplisert. Etter hvert innser man at man har ballet seg inn i for mye, og man går deretter i gang med et voldsomt prosjekt for å anskaffe et nytt og integrert system. Modulene i det nye systemet snakker godt sammen, men etter hvert er det selvsagt noen som mener at enkelte funksjoner kan forbedres. Så er det på’n igjen…

En investor har en portefølje som består av noen indeksfond, flere aktive fond og noen enkeltaksjer. Så får han det for seg at han også bør ha et ESG-fond, et multi asset-fond og noen flere enkeltaksjer. Etter en stund innser han at han har alt for mye i porteføljen sin og at det er mye overlapp, og han bestemmer seg derfor for å forenkle ved å gå over til noen få brede fond. Etter hvert får han det imidlertid for seg at han også bør ha et hedgefond, et afrikafond og et teknologifond i porteføljen. Så er det på’n igjen…

Slike sykluser med mer, mer, mer, reduser, mer, mer, mer, reduser… har jeg sett mange ganger, og det forbauser meg ofte at mange ikke ser ut til å lære, men stadig går i den samme fellen. Driver man for eksempel med slik «jojo-slanking» av porteføljen sin, vil det med stor sannsynlighet gå utover avkastningen på sikt. Gjør ting enkelt og ikke ball deg inn i avanserte strategier og porteføljer som du ikke klarer å følge opp på en god måte over tid.

Er du rammet av mer, mer, mer, reduser…-syken?

Comments (2)

« Previous entries
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.