Archive for Diverse

To måneders frakobling

I hele juli og august i år har jeg bestemt meg for å koble meg av markedene, og heller bruke tiden på andre ting. Dette innebærer blant annet at jeg ikke skal skrive noen nye blogginnlegg, ikke skal være på Twitter, ikke skal høre på finanspodcaster og ikke lese om markedene.

Det er flere grunner til at jeg ønsker å gjøre dette:
• Jeg har fulgt markedene i over 20 år, og selv om jeg i perioder har hatt noen pauser, så har det aldri vært snakk om flere uker i strekk.
• Jeg har mange andre interesser som jeg ønsker å bruke mer tid på i en periode.
• Jeg liker ikke tanken på at jeg er avhengig av noe som helst, og ønsker derfor å bevise for meg selv at jeg ikke er avhengig av å følge med på hva som skjer i markedet.
• Min investeringsstrategi er basert på buy and hold og jeg har investert i indeksfond og kryptovaluta. Det er ingenting med investeringsstrategien min som skulle tilsi at det ikke går helt fint å ta to måneders pause.

I september skal jeg være tilbake. Og hvem vet, kanskje jeg da har noen nye perspektiver å skrive om.

Annonser

Kommentarer

Hvis jeg hadde en tidsmaskin

For 25 år siden var jeg i slutten av tenårene. Interessen for økonomi kom tidlig, så jeg hadde allerede lest flere bøker om aksjer og investeringer da, men jeg gikk på videregående og hadde ikke noe jobb, så jeg hadde bare småpenger i markedet den gangen. I årene etter har jeg vært igjennom en veldig interessant reise, hvor jeg både har feilet og lært mye.

Det har tatt tid å bygge opp den formuen jeg har i dag, og det kommer ikke noe godt ut av å angre eller dvele ved de feilene man har gjort. Man bør imidlertid lære av sine feil, og her er ti råd jeg ville ha gitt dersom jeg kunne ha reist 25 år tilbake i tid og gitt tenåringsutgaven av meg selv noen økonomiske råd.

  1. Høy sparerate er regel nr. 1. Har du fokus på det fra første lønning, kan du gjøre mye annet feil på veien, men likevel ende opp med et bra resultat.
  2. Les mye og bredt. Du får en veldig snever virkelighetsforståelse dersom du bare leser aksjebøker. Du vil aldri fullt ut forstå verden, men du kommer mye nærmere en høy forståelse dersom du leser bøker innenfor mange ulike fagområder.
  3. Vær skeptisk til alle eksperter. Mange av dem har en egeninteresse i hvilke investeringsvalg du tar, og ingen av dem har en glasskule.
  4. Forstå rentes rente-effekten. At en trend kan være svakt stigende (eller fallende) en lang periode, før det plutselig tar helt av, er ikke intuitivt, men svært viktig å være klar over.
  5. Vi mennesker er ikke særlig flinke til å ta gode beslutninger, og hver gang du tar en beslutning, er det en fare for at du kødder det til for deg selv. Alt annet likt er en strategi som krever at du tar få beslutninger langt bedre enn en som krever at du tar mange.
  6. Unngå heltedyrking. Selv storheter som Warren Buffett og Jim Simons er fulle av feil. Lær av mange og ikke putt gudestempel på noen.
  7. Vær forsiktig med gjeld. Gjeld er virkelig et tveegget sverd som både kan booste avkastningen din og føre deg til konkursens rand. Best å trå veldig varsomt.
  8. Unngå aktivt forvaltede fond. Det er alltid noen fond som gjør det bedre enn markedet på kort og mellomlang sikt, men det er svært få fond som klarer det på lang sikt (10 + år).
  9. Ha tro på deg selv, men unngå hybris. Du kan oppnå store ting hvis du står på og tar tiden til hjelp, men du er med all sannsynlighet ikke like skarp som de aller beste.
  10. Gjør ting så enkelt som mulig. En enkel strategi som du faktisk klarer å følge opp er så uendelig mye bedre enn en kompleks strategi som du ikke klarer å følge opp.

Her og nå mener jeg at dette er knallgode råd, og at jeg kunne ha hatt en mye større formue i dag hvis jeg hadde fulgt disse rådene fra starten av. Samtidig lærer jeg noe hele tiden, så jeg vil tro at tilsvarende råd ti år fram i tid vil se litt annerledes ut.

Annonser

Kommentarer

En kort stemningsrapport fra inni mitt hode

Børsene raser. Kryptomarkedet raser. Litt opp nå og da, men mest ned. Hva skjer og hvordan forholde seg til det? Snakker vi normale svingninger eller om en krise som den vi hadde etter det store børskrakket i oktober 1929? Sentralbankene har smurt systemene med økonomisk glidemiddel i mange år, men nå er det slutt. Rentene går opp og verre skal det bli. Prisen på det meste fyker i været. Å fylle tanken var tidligere dyrt, men nå er det en katastrofe. Dyr mat, dyr strøm, dyre boliger, dyre biler.

Mennesker blir kreative under litt press, men knekker sammen under mye press. Vi liker å se på oss selv som tilpasningsdyktige, men sammenlignet med mange andre dyr, og da særlig noen insekter, er vi noen pingler når det gjelder å overleve. Hodene våre funker ikke hvis endringene blir for store og for brå, og vi blir enda mindre rasjonelle enn det vi normalt sett er. Ynkelige vesener.

Jeg kjører buy and hold og holder fram med det. Gjelder å ikke bryte rekka. Kødder du det til, er det tilbake til start, og den sjansen tar jeg ikke. Ikke at buy and hold er det optimale, men for meg virker det uansett å være det beste valget. Så får vi se om noen år hva fasiten ble. Var jeg et geni som klarte å sitte stille i båten mens «alle» andre solgte i panikk, eller en idiot som satt og så på at pengene mine rant bort i kloakken mens andre var aktive og gjorde smarte grep. Å overleve er en seier i seg selv, og den som lever får se.

Annonser

Comments (2)

Søvn

Søvn er noe alle har et forhold til og mange har meninger om. Selv har jeg i veldig mange år ikke vært så veldig opptatt av søvnmengde og søvnkvalitet, men etter å ha hørt Peter Warren gjentatte ganger messe om viktigheten av nok søvn i podcasten Tid er penger (mest i sammenheng med det å yte på et høyt nivå i hverdagen) og lest den glimrende boken Why we sleep av Matthew Walker (generelt om sammenhengene mellom søvn og god helse) har jeg blitt mer opptatt av temaet.

For å ta det som er rimelig sikkert først – søvn er utrolig viktig av mange grunner og dette er godt dokumentert gjennom forskning over flere tiår. Søvn gjør oss klarere i hodet og mangel på søvn kan gjøre oss mer utsatt for en rekke alvorlige sykdommer som kreft, diabetes, slag, hjerte- og karsykdommer og overvekt. Også mange ulykker, blant annet trafikkulykker, er forårsaket av at mange av oss går rundt med mangel på søvn.

Søvn er en naturlig del av livet, og mange sover godt og nok helt uten at de har et veldig bevisst forhold til det. Moderne mennesker lever imidlertid annerledes enn det kroppene våre «naturlig» er skapt for, og det bidrar til at mange av oss sover for lite, med alle de konsekvensene det kan få på sikt. Det kan være ulike årsaker til at man sover for lite. Småbarnsforeldre sover for lite fordi de stadig blir vekket på natten av urolige barn, de hyperambisiøse sover for lite fordi de har så mye de skal ha gjort at de rett og slett mener at de ikke har tid til å bruke for mange timer av døgnet til å sove og mange sover for lite fordi de har problemer med å sovne eller sliter med at de stadig våkner når de først har sovnet.

Hvor mye søvn man trenger vil variere en god del fra person til person, men de fleste bør få minst 6-8 timers søvn hvert døgn. Selv ligger jeg i den nedre delen av dette intervallet, og klarer rett og slett ikke å sove 8 timer i døgnet. Jeg har også erfart at det å ha litt (og understreker her litt) søvnunderskudd kan gjøre det lettere å sovne på kvelden, noe som er en stor fordel dersom man til vanlig sliter med å få sove.

Her er ti gode råd for deg som ønsker å sove mer og bedre.

  1. Kroppen trives best med faste rutiner, så det å legge seg og stå opp omtrent på samme tidspunkt hver dag er en fordel. Så blir dette selvsagt en avveining mot at man i helgene gjerne er oppe litt lenger og ligger litt lenger på morgenen, men utgangspunktet bør altså være mest mulig faste rutiner.
  2. Når man sover faller kroppstemperaturen og de aller fleste sover best i et svalt rom. Soverommet ditt bør altså ha en litt lavere temperatur enn resten av boligen din. Så må du selvsagt ha ei dyne om gjør at du ikke ligger og fryser, men temperaturen i selve rommet bør altså være litt lavere enn i resten av boligen.
  3. Koffein har en oppkvikkende effekt, og mange drikker mye kaffe og energidrikker. Koffein brytes imidlertid sakte ned i kroppen, så dersom du sliter med å sovne på kvelden, bør du i størst mulig grad drikke drikker med koffein tidlig på dagen. Selv tar jeg siste kaffekopp for dagen til lunsj. At koffein kan gjøre at det blir vanskelig å sove er godt kjent, men det som kanskje er mindre kjent at det også kan påvirke søvnkvaliteten. Dersom du er av dem som sovner lett selv om du drikker kaffe på kvelden, kan det likevel være slik at kvaliteten på søvnen du får blir svekket på grunn av kaffedrikkingen på kvelden.
  4. Unngå mye mat og drikke de siste 2-3 timene før du legger deg. Å ha masse mat i magen kan gjøre at du ikke klarer å sove og å drikke mye før du legger deg kan gjøre at du våkner og må på do i løpet av natten.
  5. Forsøk å være litt ute i dagslys hver dag, og dropp gjerne solbrillene deler av tiden.
  6. Unngå mobil og nettbrett den siste timen før du skal legge deg. Lyset i disse dingsene kan føre til at det blir vanskelig å sove. En TV som du sitter noen meter unna blir mindre intenst, og er et bedre valg dersom du absolutt skal ha øynene rettet mot en skjerm.
  7. Lysmengde påvirker hormonproduksjonen vår og hvor trøtt du blir på kvelden. Et praktisk problem for mange kan være at de gjerne avslutter dagen på badet, et rom som i de fleste boliger har veldig mye lys. Sliter du med å sovne på kvelden, bør du derfor vurdere å investere i en dimmer på badet, slik at du kan dusje og pusse tenne i dempet belysning før du skal legge deg.
  8. Unngå alkohol. Alkohol kan gjøre det enklere å sovne, men påvirker kvaliteten på søvnen din.
  9. Din generelle livsstil kan ha mye å si for søvnen din. Overvekt, røyking, stress og lite mosjon trekker i negativ retning, mens et sunt og variert kosthold og noe mosjon bidrar i positiv retning.
  10. Hvis du sliter med å sovne fordi du ligger og grubler, kan du forsøke noen teknikker for å «parkere» problemene dine om natten.

Siden dette er en blogg om penger og økonomi, må jeg til slutt finne en sammenheng mellom søvn og personlig økonomi, og det vil jeg jo i høyeste grad si at det er. Skal du yte godt i arbeidslivet og oppnå høy lønn er det absolutt en fordel å få nok søvn. Og jobber du for økonomisk uavhengighet og ønsker å leve lenge, er også nok søvn svært viktig.

Kommentarer

Å mene versus å handle

Dersom man investerer i brede indeksfond, får man med ujevne mellomrom spørsmål om man ikke bør mene litt mer om det som foregår i verden, og handle ut ifra det. Spørsmålet kommer gjerne fra dem som har veldig bestemte meninger om mye rart, og som ofte har en litt overdreven tro på egne evner til å forutsi hva som vil komme til å skje. For dem framstår det gjerne som latskap og dumskap dersom man ikke bruker den kunnskapen man har til å gjøre noe aktivt.

Selv bruker jeg mye tid til å lese bøker og høre på podcaster, og har derfor kunnskaper om og meninger om mye forskjellig. Jeg har for eksempel god tro på selskapene Tomra (bra forretningsmodell, internasjonalt fokus og langsiktig tankegang) og flere av selskapene under Aker-paraplyen (framoverlente og godt drevne selskaper), men jeg har ikke kjøpt aksjer i noen av dem. Grunnen til det er at jeg vet hvor krevende stock picking er, og ikke har tro på at jeg kan klare å skape meravkastning ved å prøve på det. Dette handler ikke om at jeg har dårlig selvtillit, men mer om at jeg er ydmyk for at verden er veldig kompleks og at det er svært vanskelig å time og treffe godt på kjøp og salg av enkeltaksjer. Utviklingen til en indeks blir i de fleste perioder styrt av utviklingen til noen få av selskapene som inngår i indeksen, mens alle de andre aksjene bidrar lite eller trekker avkastningen i motsatt retning. I tillegg er det tusenvis av små og store faktorer som påvirker hvordan aksjekursene utvikler seg, og vektingen mellom alle disse faktorene er på ingen måte stabil over tid.

Å mene og å handle er to forskjellige ting. Du kan og bør mene noe om mye, men ikke føl deg forpliktet til å handle ut ifra alt du mener. Tvert imot, hvis du handler ut ifra alt du har meninger om, vil du sannsynligvis oppnå svært lite. I aksjemarkedet er i tillegg konkurransen knallhard, så meninger basert på tilfeldige ting du har fanget opp er sannsynligvis ikke noe du bør bruke til å fatte beslutninger. Er du i det minste tvil om du har noen edge i det hele tatt, så har du med all sannsynlighet ikke det.

Kommentarer

Tenke – framover og bakover

Alt var bedre før, golden age thinking og nostalgia. Mange har en tendens til å innbille seg at ting var bedre før. Før var politikerne skikkelige folk, før var det ikke så mye dritt på tv, før kunne man stole på det som sto i avisene og så videre. Tendensen gjelder også de litt mer nære ting – eldre arbeidstakere snakker om at før omorganiseringene og alle de nye datasystemene snakker folk mer med hverandre og det var mer trivsel på jobben. Og aksjeanalytikere snakker om at det nå er vanskelig å forstå seg på markedene, mens det tidligere var logiske sammenhenger som passet inn de i modellene de hadde brukt lang tid på å lære seg.

Noe var selvsagt bedre før, og noen hadde det bedre for ti år siden enn de har i dag, men jevnt over er det hjernen vår som driver med lurendreierier når vi tenker slik. Vi husker det som fungerte og det som var fint, og glemmer i stor grad alt det andre. Når vi står midt oppe i noe styrer vi med alle småproblemer og vanskeligheter, men disse glemmer vi i stor grad når vi skal se tilbake på det som skjedde. Sydenturen da ungene var små var egentlig en ganske kaotisk og lite avslappende tur, men mange år senere tenker man tilbake på turen som en av de beste feriene man har vært på. I tillegg hjelper det selvsagt på at de bildene man har fra turen viser de få øyeblikkene da alle var smilene, glade og fornøyde.

Vi går også i en litt tilsvarende felle når vi tenker framover. Når ungene er ferdige i barnehagen, da skal jeg endelig få tid til å trene. Når jeg er ferdig med det pokkers prosjektet på jobb, da skal jeg slutte å spise junk food som overtidsmat tre kvelder i uken. Når vi endelig blir ferdig med å pusse opp huset, da skal jeg ta den utdanningen jeg trenger for å komme meg videre i karrieren min.

Når vi tenker framover på alt vi skal få gjort, har vi lett for å tenke at alt blir som det er per i dag, unntatt den ene tingen som gjør at vi ikke får gjort det vi ønsker allerede i dag. Men det er ikke slik verden fungerer. Når vi blir ferdige med en fase eller utfordring, dukker det som regel noe nytt opp for å ta den ledige plassen. Når man for eksempel er ferdig med å ha unger i barnehagen og de etter hvert går til og fra skolen selv, opplever mange at man får litt roligere morgener og ettermiddager i huset. Men alt annet blir likevel ikke som før. Plutselig begynner ungene på ulike fritidsaktiviteter, som gjør at timene mellom middag og leggetid, som med barnehagebarn kan være ganske rolige, plutselig blir fryktelig hektisk. Alt i alt blir ikke døgnet noe mindre hektisk likevel.

Hjernens lurendreierier er det ikke så lett å få gjort noe med, annet enn å være klar over at vi hele tiden blir lurt på denne måten. Et tips i denne sammenheng kan være at dersom det er noe du syns er viktig og ønsker å få gjort eller brukt tid på, så bør du ikke utsette det. Det er lite sannsynlig at du vil få masse ledig tid til rådighet neste uke eller neste år, så du gjør lurt i å rydde tid til det allerede i dag, selv om det bare er snakk om noen få minutter hver dag. Ønsker du å være en person som holder seg i form, sett av tid til trening allerede nå. Ønsker du å være en person med høy kompetanse, sett av tid til å lese bøker allerede nå.

Kommentarer

Min gode og menneskelige kollega

For noen uker siden gikk en god kollega av meg av med pensjon. I tillegg til å være en god kollega, var han også en studie i menneskelig adferd og biaser, for på det området var han ekstremt «menneskelig». Her er ti ting som karakteriserte min gode kollega:

1. Bekreftelsestendens
Min kollega silte ut informasjon som bekreftet det han allerede hadde bestemt seg for at var sannheten, og så bort ifra all informasjon som tydet på at han tok feil.

2. Logisk i ettertid
Min kollega fortalte ofte om at han hadde sett noe komme, men først etter at det hadde skjedd.

3. Glorieeffekten
Min kollega hadde noen favoritter blant kjendiser og internt i organisasjonen, og de så han på som ufeilbarlige supermennesker. Han hadde imidlertid også noen han slett ikke likte, og de kunne han ikke se noe positivt med.

4. Egne og andres resultater
Når min kollega fikk til noe bra, var det alltid pga. at han selv hadde stått på og vært flink. Når andre fikk til noe bra, mente han ofte at forklaringen var flaks og tilfeldigheter.

5. Sannsynlighetsregning
Min kollega tok aldri noe særlig hensyn til hvor sannsynlig noe var, men lot seg veldig prege av dagsaktuelle hendelser. Jeg husker for eksempel at det for noen tilbake styrtet et fly. Da nektet min kollega å sette seg i et fly på mange uker. At flyulykken skjedde i Sør-Amerika og at det var helt spesielle årsaker til at den skjedde, hadde ingen betydning for han.

6. Overdreven selvtillit
Min kollega mente helt oppriktig at han var en langt bedre kokk og sjåfør enn gjennomsnittspersonen. Jeg satt på hos han et par ganger, og spise også middag hjemme hos han noen ganger, og vil vel si at han var ganske gjennomsnittlig av seg på begge disse områdene.

7. Mønster og sammenhenger

Min kollega var en ivrig «hobbydetektiv» og så mønster og sammenhenger i det meste.

8. Konspiratorisk tankegang
Når min kollega en sjelden gang fikk kritikk eller motgang, kom han ofte fram til at det måtte være del av en større plan og at det var krefter som jobbet mot han.

9. Generalisering
Min kollega var i utgangspunktet ganske snill av seg, men han kunne også komme med uttalelser som ikke akkurat kunne sies å være politisk korrekte. Alle SV-politikere var slik og slik, alle fra Spania var slik og slik og alle advokater var slik og slik. Tilhørte du en gruppe med noen tullete stereotypiske kjennetegn, var det ingen åpning for individuelle forskjeller.

10. Anekdotiske bevis
Min kollega la mye mer vekt på anekdotiske bevis enn på forskning. Han var også veldig fornøyd med seg selv når han kunne komme med «bevis» på at forskning måtte være feil, for eksempel når han stadig snakket om at han kunne drikke kaffe rett før han la seg og likevel sove godt.

Hva jeg lærte av min kollega
Jeg og min kollega jobbet sammen i mange år, og det er særlig to ting jeg lærte av han. Det ene er det jeg allerede har skrevet om, nemlig menneskelig adferd og biaser. Jeg leste om teorien i bøkene til Kahneman og andre, men fikk ved å observere min kollega se i praksis hvor reelt dette er (det er opplagt enklere å se dette hos andre enn hos seg selv). Det andre jeg lærte var at det å pirke på slike ting ikke gjør deg særlig populær. Min kollega var veldig godt likt og han var virkelig en god kollega. Dette var nok delvis pga. at han var så ekstremt «menneskelig», som jo er en egenskap som mange setter pris på. Jeg klarer på ingen måte å være så menneskelig som min kollega var, men jeg prøver i hvert fall ikke å pirke på andre når de begår typiske tankefeil, for det kommer det som regel ikke noe godt ut av.

Kommentarer

Biaser og støy

At vi mennesker har en rekke biaser som påvirker våre beslutninger har vært kjent lenge, i hvert fall blant dem av oss som har lest bøker og artikler av Daniel Kahneman, Nicholas Taleb, Richard Thaler og Morgan Housel. Vi har (i gjennomsnitt) overdreven tro på egne evner, vi framskriver ting som har skjedd i nær fortid, vi filtrerer ut ny informasjon som passer med det vi mener fra før, vi har en dårlig intuitiv forståelse av sannsynligheter og så videre. Dette er systematiske tankefeil som kan føre til at vi ikke tar så gode beslutninger som vi kunne ha gjort, og de rammer både amatørene og de profesjonelle. De systematiske tankefeilene gjelder på gruppenivå og de fleste av dem er relativt robuste over tid. Vi kan lese oss opp på temaet, men vi har likevel problemer med å overprøve disse biasene når vi står oppe i konkrete beslutningssituasjoner.

En helt annen utfordring når vi skal ta beslutninger er støy. Det er en bias at summen av ekspertene i gjennomsnitt systematisk bommer i en bestemt retning i sine prediksjoner, mens det er støy at prediksjonene spriker i alle retninger, eller at prediksjonen til en bestemt ekspert avhenger av om han er mett eller sulten eller om han hadde en krangel med sin ektefelle på morgenen eller ikke. Betydningen av støy kan ofte være vel så stor som betydningen av biaser, men det er likevel skrevet langt mindre om støy enn om biaser. Tidligere i år kom imidlertid boken Noise (Støy i norsk oversettelse) av Daniel Kahneman, Olivier Sibony og Cass Sunstein ut, som handler om akkurat dette. Dette er en av de aller beste bøkene jeg har lest i år, og en bok du absolutt bør ta deg tid til å lese.

Det å være klar over ulike typer biaser og støy, og hva som skiller disse to, kan hjelpe deg med å ta bedre beslutninger, inkludert beslutninger knyttet til penger og investeringer. Som nevnt er det vanskelig å overprøve biaser når du står midt oppe i en konkret beslutningssituasjon, og det gjelder på mange måter også støy. En bedre løsning vil være å bruke kunnskapene dine om biaser og støy til å lage sjekklister, kjøreregler eller noen enkle algoritmer som du kan bruke når du havner i en situasjon der du må ta en beslutning. I min egen investeringsstrategi har jeg for eksempel to viktige regler – jeg skal aldri prøve å time markedet og jeg skal aldri investere i dyre finansielle produkter. Disse to enkle reglene gjør at jeg styrer unna flere ulike biaser og mye støy, enten ved at det er en rekke ulike beslutninger jeg rett og slett ikke tar eller ved at det er ganske klart hva jeg skal velge når jeg står i en beslutningssituasjon. Mine to regler er på ingen måte perfekte og det vil sannsynligvis ikke være optimalt å følge dem 100 % av tiden, men de holder meg unna mye trøbbel. Du må definere dine egne kjøreregler, men gjør det helst på forhånd. Å sette seg ned å definere dem når du befinner deg midt i «kampens hete» er ingen god løsning.

Comments (2)

Teori og praksis

De fleste vil si seg enige i at det er forskjell på teori og praksis. Hvor stor forskjellen er avhenger av hva det er snakk om; i akademia kommer du nok lenger med teori enn du vil gjøre som medlem av en gategjeng. Men i de aller fleste tilfeller er det noen forskjeller.

Skal man lykkes med noe, må man både ha kunnskaper om hva man skal gjøre (teori) og gjennomføringsevne (praksis). De fleste av oss har en tendens til å ha en preferanse for en av delene, men uten den riktige balansen mellom disse to, vil man ikke oppnå de resultatene man kunne ha oppnådd. Unge, uerfarne og ambisiøse mennesker kan gyve løs på problemstillinger uten den nødvendige teorien på plass på forhånd, og da blir resultatene deretter. En ung bekjent av meg satte for et par år siden i gang med et veldig ambisiøst treningsopplegg. Målet var å komme i knallform på kort tid, men det endte med at han trente for hardt og med dårlig teknikk og pådro seg skader som gjorde at han nesten måtte slutte å trene i flere måneder. Ingen god strategi. Jeg kom til å tenke på min bekjent i går da jeg hørte sangen I want it all av Queen på radioen. Her synger Freddy Mercury «I want it all, I want it all, I want it all, and I want it now.» Dette fungerer utmerket i refrenget på en rockesang, men er neppe en god oppskrift på hvordan man skal lykkes med noe stort og langsiktig.

Mange mennesker som har levd en stund befinner seg på den andre enden av skalaen. De har lest mye og sett hva som fungerer for andre, men de klarer bare ikke å gjøre det de vet de bør gjøre i praksis. Jeg har en kollega som er i denne kategorien. Han er svært kunnskapsrik innenfor mange områder, men han har stagnert karrieremessig, er i elendig form og virker bare å være sånn halvveis fornøyd med tilværelsen. Han vet godt hva som skal til for å få et litt bedre liv, men han klarer bare ikke å gjøre det i praksis. Gjennomføringsevne handler ofte om å ha litt selvdisiplin og å vite litt om hva som trigger egen motivasjon og drivkraft, og dette er noe som mange sliter med.

Skal du oppnå best mulig resultater, kan du starte med å tenke over om det er teori eller praksis som ligger mest naturlig for deg, og deretter vurdere om du er litt i ubalanse. Selv har jeg en klar preferanse for teori. Skulle jeg for eksempel ha laget en lysgrav rundt et kjellervindu, ville jeg nok ha brukt minst ti timer på å forberede meg, ved å lese artikler og bøker og se på videoer på Youtube, før jeg tok det første spadetaket. Det hadde sannsynligvis vært en bedre løsning å bare bruke et par-tre timer på å forberede meg, og deretter tatt det praktiske steg for steg i et rolig tempo. Jeg kan altså med fordel dyppe tærne mine i vannet litt raskere enn det som ligger naturlig for meg. Man kan jo ikke bruke hele livet på å forberede seg. Man er nødt til å gjøre ting også.

Samspillet mellom teori og praksis er veldig komplisert når det gjelder penger og investeringer. I de fleste sammenhenger er det slik at et solid teoretisk fundament, kombinert med noen års erfaring, gir gode resultater, men innen finans er det slett ikke alltid at det stemmer. Ta for eksempel fondsforvaltere. Mange av dem har topp utdannelse og lang erfaring, men det er likevel slik at bare et mindretall klarer å levere gode resultater på lang sikt. Skal du lykkes som investor er derfor ikke teori og praksis nok. Du må i tillegg ha en god dose ydmykhet og ikke minst evne til å lære av dine feil og justere kursen underveis. Kombinasjonen av alle disse egenskapene er det svært få som har, og det er derfor så få lykkes med å skape høy avkastning over tid. Nå kan riktignok alt dette læres hvis man virkelig går inn for det, men ofte står egoet vårt i veien for oss.

Kommentarer

I disse valgkamptider

Det er valgkamp, og alle partier prøver å gjøre det de kan for at du skal stemme på akkurat dem. Det er mange visjoner, mål og løfter, med ulik tidshorisont. Partiprogrammene er ofte overordnede og ikke så veldig konkrete, men det er noen unntak. Blant annet har flere av partiene satt et konkret måltall på hvor mye de vil kutte klimautslippene de neste årene. Jeg liker konkrete mål, men man bør ta mål om utslippskutt mange år fram i tid med store klyper salt.

Noen forståsegpåere har regnet på konsekvensene av utslippskuttmålene. Det er greit nok, men kanskje ikke så nyttig. De som regner på slikt er gjerne økonomer eller ingeniører. Hvorfor akkurat dem? Jo, fordi de kan å regne og man bruker de verktøyene man behersker. For en mann med en hammer ser alle problemer ut som en spiker. Problemet er at praktisk politikk, i hvert fall på lang sikt, ikke primært handler om prosenter, men mer om hestehandler, drakamper og kompromisser. Om noen partier smører litt tykt på i sine partiprogrammer er derfor helt greit, så lenge man innser at det uansett ikke vil bli slik som partiprogrammene sier.

Jeg skal ikke anbefale noe konkret parti, men for meg er klimasaken ekstra viktig i akkurat dette valget. Jeg velger derfor et parti som har dette høyt oppe på agendaen og som har satt seg ambisiøse mål på området. At målene kanskje ikke er helt realistiske plager meg lite. For meg er politikk primært snakk om retning og hvilke saker man prioriterer over andre. Detaljene får man finne ut av underveis.

Godt valg. 🙂

Kommentarer

« Previous entries
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.