Som barn spilte jeg en del sjakk, blant annet med min far. Jeg ble aldri spesielt god, men det var et eller annet ved dette spillet som var fascinerende. Som voksen har jeg spilt litt med mine egne barn, og dette har vært både morsomt og interessant.
Noe som var et lite slag i magen da jeg begynte å spille med mine egne barn, var hvor raskt de tok meg igjen. Sønnen min tok meg igjen da han var 11 år og han er nå jevnt over bedre enn meg, selv om det hender at jeg slår han enkelte ganger. Jeg tror det er to grunner til at han tok meg igjen såpass raskt. For det første er jeg ikke spesielt begavet når det gjelder det man måler med en klassisk IQ-test, altså mønstergjenkjenning og logikk. Kona er mye bedre på slikt enn meg, og sønnen min har nok arvet mer på dette området fra henne enn fra meg. For det andre har sønnen min i stor grad brukt digitale hjelpemidler for å lære seg sjakk. Selv har jeg lenge vært litt skeptisk til alt det digitale, men brukt på riktig måte, innser jeg nå at det virkelig er fordeler med digitale løsninger når man skal lære seg noe nytt. Sønnen min har brukt Youtube, diverse apper og har løst «puzzles» på chess.com, mens jeg har brukt gammelmetoden med å lese noen sjakkbøker. Før var jeg mot «nettbrett i skolen», nå er jeg absolutt for, så lenge de brukes på den riktige måten.
De siste månedene har jeg lest litt om gamle og nye sjakkmestre, og det er virkelig mind-boggling hva de er i stand til å gjøre. I Norge er vi jo så heldig å ha verdenseneren Magnus Carlsen, og hans evner til å huske tusenvis av gamle partier og til å spille mange parallelle partier blindsjakk vitner om en kognitiv kapasitet som vi vanlige dødelige ikke er i nærheten av. Jeg har hørt mange podcaster med Magnus, og er spesielt imponert av hans evne til å vurdere seg selv. Han har et helt klart bilde av når han var på sitt beste og klarer å sammenligne seg selv med andre storheter som Bobby Fischer og Garry Kasparov på en veldig objektiv måte. Vi andre er jo gjerne helt håpløse til å vurdere oss selv. Enten er vi påtatt beskjedne og tør ikke si noe fint, eller så er vi veldig overdrevne selvsikre og har alt for stor tro på egne ferdigheter.
Man kan lure på om en usedvanlig begavelse som Magnus Carlsen kunne ha gjort det like bra på et helt annet felt. Hvis det ikke var sjakk som fanget hans interesse som ung, men for eksempel finans, ville han i dag kunne vært en eminent hedgefond-forvalter? Det får vi aldri vite, men jeg tror Magnus kunne ha gjort det veldig bra på mange områder. Det er mange ting som påvirker hvor langt man når her i livet, men på gruppenivå har jo flere undersøkelser vist at medfødt IQ sannsynligvis er det som sier mest om hvor langt man kan nå.
Samtidig som medfødt IQ er av stor betydning, så er det ikke slik at det nødvendigvis er enkelt å overføre ferdigheter på et område til et annet. Magnus har spilt sjakk stort sett hele livet og er blitt utrolig god til det, men han kan sannsynligvis ikke bare overføre denne ferdigheten til finans og over natta bli tidenes beste investor. Ferdigheter på et område lar seg vanskelig overføre til et annet område, selv om man kanskje skulle tro at det var slik. Når det gjelder overføringsverdien fra sjakk til finans, er det også en annen viktig faktor som spiller inn, nemlig at sjakk er et spill med helt klare regler som ikke endrer seg, mens finansmarkedene er dynamiske og derfor ikke har noe faste regler. Et konkret eksempel på dette er trendfølging. På 70-tallet var det gjerne mer tydelige trender i aksjemarkedet, og man kunne oppnå god avkastningen ved å «ri på trenden» og bruke stop-loss til å kutte tapene. I dag er ikke trendene like tydelige lenger, og de som tviholder på metodikken fra 70-tallet og nekter å innse at markedet har forandret seg, sliter med å oppnå god avkastning. Reglene i sjakk er imidlertid akkurat de samme i dag som de var på 70-tallet.
Selv om sammenligningen ikke nødvendigvis er helt god, så har jeg litt tro på at man bør se på hjernen som en muskel som man med fordel bør holde litt i form. Jeg tror man kan holde seg lenger på topp hvis man bruker noe tid på sjakk, kryssord og lignende, enn dersom man kun sitter helt passiv og ser på tv hele dagen, selv om demens og andre ting som svekker våre mentale evner kan ramme den beste av oss. Flaks og tilfeldigheter styrer livene våre i mye større grad enn det vi kanskje liker å tro, men det er også ting vi kan påvirke og har litt kontroll på, og det er disse tingene vi bør bruke tiden og energien vår på.
