Archive for september, 2020

2020 – Status etter september

September er en måned som historisk sett har gitt dårlig avkastning i aksjemarkedet. Det gjelder dog i gjennomsnitt. I år ble det en god måned, i hvert fall for de to fondene jeg har i min portefølje. Min netto finansformue økte med kr 178 605, til totalt kr 4 825 392.

Utviklingen siden starten av året framgår av grafen nedenfor.

Annonser

Comments (2)

Å fungere på hjemmekontor

Mange har fått prøve hjemmekontor det siste halvåret. For noen har dette vært en veldig positiv erfaring, for andre har det ikke fungert i det hele tatt, og atter andre syns det har fungert sånn passelig. Hvilke varige endringer koronapandemien vil føre med seg er litt tidlig å si ennå, men sannsynligvis blir det en god del hjemmekontor på veldig mange en god stund framover. Enten dette er en frivillig eller en mer påtvunget løsning gjelder det å gjøre det best ut av situasjonen, og her er fem erfaringer jeg har gjort meg så langt, som kanskje andre også kan dra nytte av.

  1. Begynn dagen med å lage en liste (enten på papir eller elektronisk) over noen få ting du må få gjort i løpet av dagen. Jeg vil anbefale en liste som ikke er veldig ambisiøs, men som inneholder et minimum av det du absolutt må få gjort. Kryss av etter hvert som du får unna gjøremålene.
  2. Kom deg opp fra stolen. Selv om jeg har fått rigget meg et hjemmekontor som fungerer veldig bra, så er det ikke ergonomisk sett like bra som de løsningene jeg har på mitt vanlige kontor. På mitt vanlige kontor har jeg en pult som kan heves og senkes, og jeg har en stol som kostet nesten ti tusen kroner. På hjemmekontoret kan jeg ikke justerer pulten og stolen var relativt billig i innkjøp. Løsningen på dette er rett og slett at jeg minst en gang i timen reiser meg fra stolen og går litt rundt, slik at jeg får strukket litt på ryggen og får litt fart på blodsirkulasjonen.
  3. Mosjon. Skrittelleren på mobilen min har vist at jeg i løpet av en vanlig dag på jobb ofte går noen få tusen skritt. Jeg går til og fra bussholdeplassen og jeg er ofte i møter i andre bygg enn der jeg selv sitter. I tillegg må jeg gå over 50 meter bare for å komme meg på toalettet. Hjemme er det behov for langt mindre slik bevegelse i løpet av en arbeidsdag, og da blir mosjon og trening enda viktigere. Jeg prøver derfor å trene eller gå en tur stort sett hver dag, enten før eller etter jobb. I tillegg har jeg lagt meg til den vanen at jeg alltid tar push-ups i de sekundene kaffemaskinen bruker på å lage en kopp kaffe. 🙂
  4. Pass på matinntaket. Lunsj på mitt vanlige kontor består stort sett av medbrakt matpakke, enten et par-tre brødskiver eller en litt stor salat med et kokt egg til. Hjemme har jeg hele kjøleskapet, fryseren og matboden til disposisjon, og fristelsene kan være mange. Jeg har generelt litt for god appetitt, så må derfor passe på hvor mye jeg spiser for å holde vekta.
  5. Det er helt greit med noe husarbeid i løpet av dagen. På mitt vanlige kontor blir jeg ofte forstyrret av kollegaer som skal fortelle om hytteturen i helga, at kona har kræsjet bilen eller at en av ungene har blitt allergisk mot hunder. Hyggelig med slike avbrekk, men de kan føre til ganske mye tapt arbeidstid i løpet av en dag. Hjemme er det ingenting av slikt, og det er derfor på mange måter langt mer effektivt å jobbe med konsentrasjonsoppgaver hjemme, gitt at man har selvdisiplin nok til faktisk å gjøre jobben. Samtidig er det viktig med avbrekk, og siden jeg ikke blir forstyrret av kollegaer hjemme, så tillater jeg meg å gjøre noe husarbeid i løpet av dagen. Det er ikke snakk om de store tingene, men å sette på en klesvask, ta ut av oppvaskmaskinen og lignende gjør jeg med god samvittighet.

Hvilke erfaringer har du gjort deg med hjemmekontor?

Annonser

Comments (2)

Grunn til optimisme?

Å investere langsiktig i aksjemarkedet er for optimister. Ikke for naive halleluja-optimister, men for de som har grunnleggende tro på en bedre framtid. Det er slett ikke alle piler som peker i riktig retning for vår verden, men som bøker som Factfulness og Enligtenment now viser, så er den langsiktige trenden at veldig mye blir bedre, selv om man kan få et helt annet inntrykk i den tabloide presse. En av årsakene til at dette ikke blir lagt så stor vekt på, er at det er snakk om forbedringer som skjer gradvis over veldig mange år. Kanskje er den årlige forbedringen på bare noen få promille, men hvis dette fortsetter tiår etter tiår, vil effekten etter hvert likevel bli veldig stor.

I de fleste markedsklima er det enklere å komme fram til gode grunner for at markedet skal falle enn at det skal stige. Det er kun i ettertid at man beskriver aksjehimmelen som skyfri, for slik er det aldri i sanntid. Den langsiktige trenden har likevel vært stigende. Dette er et paradoks, men slik er det, og det taler i retning av at man bør være grunnleggende optimistisk.

Å være grunnleggende optimistisk til aksjemarkedet fordrer at du har en viss tro på kapitalismen og at konkurranse fører mye godt med seg. Det betyr imidlertid ikke at man nødvendigvis tror at markedet vil løse alle slags problemer. Jeg tror for eksempel på ingen måte at markedet alene kan løse klimaproblemene eller koronapandemien. Markedet er ikke allmektig og kan opplagt ikke løse ethvert problem, men på mange områder har det vist seg å fungere bedre enn mange andre markedssystemer som vi mennesker har klart å komme opp med. Internasjonalt samarbeid, lovreguleringer, oppbygging av infrastruktur som ikke nødvendigvis gir så god avkastning og mye annet kan komme i tillegg til kapitalismen, ikke i stedet for.

Framtiden er usikker. Du kan lage verdens mest avanserte modell og fore den med data fra tidenes morgen, men du vil likevel ikke klare å forutsi framtiden. Slik er det, selv om det kan være vanskelig å akseptere for alle «quants» der ute. Å håpe på det beste er ikke særlig vitenskapelig og hører i utgangspunktet ganske naivt ut, men i bunn og grunn er det mye det vi langsiktige investorer gjør. Vi parkerer pengene våre i aksjemarkedet, fordi vi tror at det er der de vil trives best og vokse mest på lang sikt. Veien er alltid ruglete og på reisen blir vi stadig satt på psykologiske prøvelser, men historisk sett har optimistene kommet best ut. Jeg satser på at det vil gjelde denne gangen også.

Annonser

Kommentarer

Hvorfor jeg ikke investerer i teknologiaksjer

Det virker å være stor interesse for teknologiaksjer for tiden. Mange eksperter og bloggere har kastet seg på teknologibølgen, og kommer med varme anbefalinger om å investere i teknologiaksjer og teknologifond. Om dette er en god anbefaling vil vi først se i ettertid, men for meg som har en litt kontrær ryggmargsrefleks, skurrer det litt at det virker å være en så unison optimisme rundt teknologiaksjer der ute. I dette innlegget skal jeg derfor komme med tre argumenter for at du bør tenke deg om noen ganger før du kaster deg på denne bølgen, og hvorfor jeg selv har valgt å ikke gjøre det.

Argument 1 – Høy verdsettelse
Den teknologitunge Nasdaq-indeksen har steget langt mer enn den mer brede indeksen S&P 500 og den lokale indeksen OSEBX de siste ti årene, og mange teknologiselskaper er for tiden veldig høyt priset. Å si noe fornuftig om prising er ikke lett, men tyngdekraften gjelder også i aksjemarkedet. Dette er en tyngdekraft som på ingen måte er så forutsigbar og logisk som den som eksisterer i den fysiske verden, men likevel, den er der.

Argument 2 – For mange optimister
Det finnes systematiske måter å måle stemningen i markedet på, men min gut feeling er mer basert på det jeg tilfeldigvis snapper opp av artikler og blogginnlegg om temaet. Nå gjør bekreftelsestendensen og det at jeg selvsagt bare klarer å gape over en liten andel av alt det som skrives at dette ikke blir noen veldig god metodikk, men jeg tillegger den likevel en viss verdi. Jeg syns rett og slett det er blitt for mange optimister der ute. For mange snakker varmt om teknologiaksjer, og det er prosentvis få motstemmer.

Argument 3 – Teknologi er overalt
Hva er egentlig en teknologiaksje? I globale indeksfond er det gjerne rundt 20 % i sektoren «teknologi». Betyr det at de resterende 80 % er «uteknologiske»? På ingen måte. Teknologi er en altomgripende og muliggjørende greie, og spiller en vesentlig rolle i de aller fleste selskaper som inngår i et globalt indeksfond. I sektorer som finansiell tjenesteyting, helsetjenester, energi og industri er ny teknologi helt avgjørende, selv om selskapene i disse sektorene ikke regnes som teknologiselskaper. For meg er det ikke opplagt at selskaper som utvikler teknologien nødvendigvis skal gjøre det bedre enn de beste av selskapene som nyttiggjør seg av den samme teknologien i praksis. For å dra en analogi – den sprenglærde finansprofessoren på NHH tjener rundt en million kroner per år. Studenten hans, som går ut i næringslivet, tar risiko og jobber knallhardt, kommer imidlertid etter hvert opp i en årslønn på flere millioner når han blir konserndirektør, uten at han selv har forsket fram noe som helst av verdi.

Konklusjon
Jeg er på ingen måte noen teknologipessimist. Tvert imot, jeg tror ny teknologi vil spille en vesentlig rolle i arbeidet med å å løse de store utfordringene vi står overfor, det være seg miljøkrisen, befolkningsveksten eller utfordringer knyttet til sosiale ulikheter. Som investor syns jeg imidlertid at jeg er godt nok eksponert mot teknologi via mine indeksfond, det være seg direkte i teknologiselskaper, samt i en rekke selskaper i andre sektorer, som hver dag jobber for å utnytte ny teknologi for å bli enda mer konkurransedyktige.

Kommentarer

Om å prøve å se helheten

Arne har etter mange år med fete lunsjer og kvelder i sofaen begynt å ta bedre vare på helsen sin. Han leser seg opp på hva han bør spise og hvordan han skal trene. Han etablerer nye vaner og blir et langt sunnere menneske, men han går for langt. Han begynner å koble det å være i god form med suksess på alle områder av livet. Han ser ned på de som ikke prioriterer å trene flere dager i uka, han overser det at mange menn i 40-årene bruker så mye av fritiden sin på trening at det går utover barna og familielivet og at det i det meste av menneskehetens historie ikke har vært noen tradisjon for å pumpe jern på et treningsstudio. Helheten forsvinner i hans intense fokus på én ting.

Berit, som var en av få barn som syns at fisk var noe av det beste man kunne få til middag, har begynt å investere i sjømatsektoren. Hun leser seg opp på denne næringens strålende framtidsutsikter. Verdens befolkning øker og vil trenge mer mat, protein fra havet er bedre enn protein fra land og det er en global megatrend at man ønsker å spise sunnere. Men Berit går for langt. Hun overser at overfiske er et svært alvorlig problem i mange deler av verden, at det er knyttet mange miljøutfordringer til oppdrett, at ikke alt kjøtt som er produsert på land er like skadelig for hjertet og så videre. Helheten forsvinner i hennes intense fokus på én ting.

Mange investorer går stadig i denne fellen. De forelsker seg i et land eller i en sektor, og oppsøker informasjon i form av bøker, artikler og podcaster som framhever de strålende utsiktene. Det du imidlertid aldri må glemme, er at alt er relativt, og det gjelder også i aksjemarkedet. Om et land eller en sektor har gode utsikter er altså ikke det mest interessante. Det som er mest interessant er om utsiktene for landet eller sektoren er bedre enn utsiktene for snittet av alle land og sektorer, som man jo lett kan få en billig eksponering mot i et indeksfond. Man er nødt til å prøve å se helheten, selv om jeg skal være ærlig på at dette er langt mer krevende enn å grave seg ned i et hull.

En tendens jeg har observert de siste månedene er for eksempel at veldig mange har fått stor tro på teknologiaksjer og teknologifond. Ikke bare viser man til at teknologiaksjer har gjort det veldig bra de siste årene (en argumentasjon som jeg er sterkt skeptisk til), men man virker også å ha den tro at ny teknologi er det som vil overskygge det meste annet i årene framover. Jeg har ingen fasit, og hvem som får rett vil man først se i ettertid, men jeg syns mange virker å ha et tankesett som tyder på at helheten forsvinner i et intenst fokus på én ting.

Til slutt vil jeg bare understreke at det er godt mulig at jeg befinner meg i denne fellen selv. Jeg har heller ikke alt i et globalt indeksfond, men har en overvekt i fremvoksende markeder. I tillegg har jeg en liten (men økende) andel i kryptovaluta. Jeg prøver å se helheten, men nyheter som framhever de gode utsiktene til fremvoksende markeder og kryptovaluta blir likevel noe som automagisk fanger min oppmerksomhet. Å bli fullstendig immun mot alle tankefeils mor, nemlig bekreftelsestendensen, er så å si umulig.

Comments (2)

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.