Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

Hvordan ser verden ut om ti år? Det vet jeg egentlig lite om, men som investor bør jeg likevel ha noen tanker om dette. I dette innlegget skal jeg se på tre utviklingstrekk som jeg tror vil prege de neste ti årene, og som ligger til grunn for sammensetningen av min portefølje.

1. Verden vil bestå og den vil bli grønnere
   Jeg er grunnleggende optimistisk av natur, og tror både at verden vil bestå og at den vil bli grønnere de neste ti årene. Som Hans Rosling, Steven Pinker og andre har påpekt og dokumentert, er det jo slik at verden sakte, men sikkert, utvikler seg i riktig retning, i hvert fall på veldig mange områder. For tiden er det et voldsomt fokus på bærekraft, og selv om vi foreløpig har kommet ganske kort, så tror jeg det vil skje veldig mye positivt på det området de neste ti årene. Jeg tror dette er noe som vil få konsekvenser for nesten alle selskaper. Hvis man måler hvor bærekraftige selskapene i S&P 500 eller en hvilken som helst annen indeks er i dag og sammenligner med hvor bærekraftige de samme selskapene er om ti år, er jeg overbevist om at det vil være stor forskjell. Som investor i brede indeksfond vil jeg derfor ta del i denne utviklingen, selv om jeg ikke investerer direkte i grønne fond.
2. Et annerledes økonomisk verdenskart
   Om ti år tror jeg det økonomiske verdenskartet vil se ganske annerledes ut enn det gjør i dag. Jeg tror den amerikanske dominansen vil avta, og at land i fremvoksende markeder vil øke sin innflytelse. Per i dag er det slik at det er en stor forskjell på hvor stor andel fremvoksende markeder utgjør av henholdsvis verdens samlede BNP og verdens samlede børsverdier. Det er mange grunner til at det er slik, men jeg tror at denne forskjellen gradvis vil reduseres over tid. Jeg har spesielt tro på at Kina, India og enkelte land i Afrika vil øke sin innflytelse. Når det gjelder Kina, tror jeg dette landet vil bli ett av de ledende innenfor kunstig intelligens. Kina har en enorm befolkning og har et helt annet syn på personvern enn det vi har her i Europa. Dette kan gi dem et solid fortrinn når det gjelder å samle inn og analysere store mengder data, som jo ofte er en forutsetning for å utvikle kunstig intelligens. Mange liker å latterliggjøre kunstig intelligens fordi den foreløpig ikke kan takle mange av de tingene vi mennesker er spesielt gode til (slik som å sitte og småsnakke om femti ulike tema samtidig, ispedd både humor og ironi), men da glemmer man at kunstig intelligens på mange mer snevre områder er svært mye bedre enn oss mennesker. I min portefølje har jeg en stor overvekt i nettopp fremvoksende markeder, så jeg er godt posisjonert for denne forventede endringen i det økonomiske verdenskartet.
3. Kryptovaluta blir stuerent og bruksområdene blir mange
   Jo mer jeg leser om kryptovaluta, desto mer tro får jeg på konseptet. Jeg tror vi står overfor et paradigmeskifte, og at kryptovaluta vil bli en aktivaklasse som det er veldig vanlig å ha i sin portefølje om ti år. I det siste har flere kjente norske investorer plassert deler av formuen sin i Bitcoin, blant annet Kjell Inge Røkke og Øystein Stray Spetalen. Selv har jeg investert i de to største kryptovalutaene, nemlig Bitcoin og Ether (Etherum). Jeg tror dette er den delen av min portefølje som vil få den beste verdiutviklingen de neste ti årene. Jeg ser ikke bort ifra at én Bitcoin kan være verdt flere millioner kroner om ti år (når dette skrives er kursen på om lag kr 507 000), men dette blir selvsagt en veldig usikker prediksjon. Samtidig anser jeg risikoen knyttet til kryptovaluta som langt høyere enn risikoen knyttet til brede indeksfond, så jeg har likevel valg å ikke ha en veldig stor andel av min portefølje i kryptovaluta. Per i dag kjøper jeg litt kryptovaluta hver måned, og planen er å stoppe når jeg eier 1 Bitcoin og 10 Ether.

Ti år er lang tid, men jeg er investor, og ikke trader, og da kan man med fordel løfte blikket og se langt fram i tid. Et langsiktig fokus gjør blant annet at jeg ikke bryr meg om de kortsiktige svingningene i de markedene jeg investerer i. Strategien min krever ikke at jeg følger med hver dag og den er heller ikke særlig stressende. Dette er akkurat slik jeg ønsker at det skal være.

Mange som investerer i aksjemarkedet baserer seg på at den langsiktige trenden alltid vil være stigende. Er det en realistisk antagelse, eller er man litt naiv når man baserer seg på dette?

Historisk sett har det stort sett vært slik at den langsiktige trenden alltid har vært stigende. Det finnes noen unntak, det mest kjente er kanskje utviklingen i Japan de siste tiårene, og skal man basere seg på antagelsen om evig vekst, er man nødt til å definere «lang sikt» som noe helt annet enn det fondsbransjen gjør. Skal du være noenlunde sikker på positiv og god avkastning i aksjemarkedet, bør du ha en tidshorisont på minst 10 år, gjerne enda mer. Først med en såpass lang tidshorisont kan man være rimelig sikker på at summen av oppturene blir større enn summen av nedturene. Helt sikker blir man imidlertid aldri, for man har ikke noen garanti for at framtiden blir som fortiden, selv på veldig lang sikt.

Jeg er fast lytter av den glimrende podcasten Tid er penger, hvor den svært kunnskapsrike og erfarne finansmannen Peter Warren snakker om diverse tema innen finans. Warren har flere ganger snakket om at han ikke nødvendigvis kjøper forutsetningen om at markedet alltid skal opp, i hvert fall ikke hvis man har blitt voksen og ikke har «evighetens perspektiv» lenger. I denne sammenheng må man imidlertid ikke glemme at Warren befinner seg på et helt annet kompetansenivå enn de fleste av oss, og derfor på mange måter spiller et annet spill enn det vi andre gjør. Han forstår og klarer å regne på ulike typer derivater og har helt andre forutsetninger enn oss andre til for eksempel å velge et godt hedgefond, som jo nettopp er en type fond som kan være smart å investere i dersom man ikke helt tror på at markedet alltid skal opp.

Jeg mener generelt at det er et godt råd for folk flest å spare fast i aksjefond hver måned, forutsatt at man har en lang tidshorisont og at man sprer pengene på mange ulike land og bransjer. Kjøper man andeler i et globalt indeksfond i dag, er det mest sannsynlig at de har økt i verdi om ti år. Japan og andre eksempler på at det ikke alltid går oppover er unntakene og er en viktig påminnelse om at ingenting er garantert, men nesten ingen valg her i livet kommer med et absolutt sikkert utfall. Man er nødt til å tenke på hva som er mest sannsynlig og ta beslutninger ut ifra det. Husk også at risiko kan være så mangt. Suksessen til mange hedgefond skyldes for eksempel at det har vært noen uvanlig skarpe hoder som har forvaltet dem, i enkelte tilfeller én person. Det samme gjelder mange aktivt forvaltede aksjefond. Vi mennesker er robuste som rase, men som enkeltindivider er vi ganske skjøre greier. Risikoen for at en toppforvalter enten vil dø, bli alvorlig syk eller gå igjennom en skilsmisse eller lignende som gjør at hodet ikke henger helt med i en periode er slett ikke neglisjerbar og man bør tenke over slike ting hvis man vurderer å investere i et fond hvor den framtidige suksessen forutsetter at en eller noen få personer fortsetter å levere på høyt nivå.

I februar økte min netto finansformue med kr 22 131, til totalt kr 5 621 639. Verdien på mine aksjefondsandeler gikk ned, men verdiøkning på mine kryptovalutaer gjorde at jeg totalt sett havnet i pluss likevel. Selv om jeg bare har to aktivaklasser i min portefølje og utviklingen i februar kan ha vært helt tilfeldig, så viser det likevel noe av styrken ved å ha flere aktivaklasser i en portefølje.

Utviklingen siden starten av 2020 framgår av grafen nedenfor.