Alt var bedre før, golden age thinking og nostalgia. Mange har en tendens til å innbille seg at ting var bedre før. Før var politikerne skikkelige folk, før var det ikke så mye dritt på tv, før kunne man stole på det som sto i avisene og så videre. Tendensen gjelder også de litt mer nære ting – eldre arbeidstakere snakker om at før omorganiseringene og alle de nye datasystemene snakker folk mer med hverandre og det var mer trivsel på jobben. Og aksjeanalytikere snakker om at det nå er vanskelig å forstå seg på markedene, mens det tidligere var logiske sammenhenger som passet inn de i modellene de hadde brukt lang tid på å lære seg.
Noe var selvsagt bedre før, og noen hadde det bedre for ti år siden enn de har i dag, men jevnt over er det hjernen vår som driver med lurendreierier når vi tenker slik. Vi husker det som fungerte og det som var fint, og glemmer i stor grad alt det andre. Når vi står midt oppe i noe styrer vi med alle småproblemer og vanskeligheter, men disse glemmer vi i stor grad når vi skal se tilbake på det som skjedde. Sydenturen da ungene var små var egentlig en ganske kaotisk og lite avslappende tur, men mange år senere tenker man tilbake på turen som en av de beste feriene man har vært på. I tillegg hjelper det selvsagt på at de bildene man har fra turen viser de få øyeblikkene da alle var smilene, glade og fornøyde.
Vi går også i en litt tilsvarende felle når vi tenker framover. Når ungene er ferdige i barnehagen, da skal jeg endelig få tid til å trene. Når jeg er ferdig med det pokkers prosjektet på jobb, da skal jeg slutte å spise junk food som overtidsmat tre kvelder i uken. Når vi endelig blir ferdig med å pusse opp huset, da skal jeg ta den utdanningen jeg trenger for å komme meg videre i karrieren min.
Når vi tenker framover på alt vi skal få gjort, har vi lett for å tenke at alt blir som det er per i dag, unntatt den ene tingen som gjør at vi ikke får gjort det vi ønsker allerede i dag. Men det er ikke slik verden fungerer. Når vi blir ferdige med en fase eller utfordring, dukker det som regel noe nytt opp for å ta den ledige plassen. Når man for eksempel er ferdig med å ha unger i barnehagen og de etter hvert går til og fra skolen selv, opplever mange at man får litt roligere morgener og ettermiddager i huset. Men alt annet blir likevel ikke som før. Plutselig begynner ungene på ulike fritidsaktiviteter, som gjør at timene mellom middag og leggetid, som med barnehagebarn kan være ganske rolige, plutselig blir fryktelig hektisk. Alt i alt blir ikke døgnet noe mindre hektisk likevel.
Hjernens lurendreierier er det ikke så lett å få gjort noe med, annet enn å være klar over at vi hele tiden blir lurt på denne måten. Et tips i denne sammenheng kan være at dersom det er noe du syns er viktig og ønsker å få gjort eller brukt tid på, så bør du ikke utsette det. Det er lite sannsynlig at du vil få masse ledig tid til rådighet neste uke eller neste år, så du gjør lurt i å rydde tid til det allerede i dag, selv om det bare er snakk om noen få minutter hver dag. Ønsker du å være en person som holder seg i form, sett av tid til trening allerede nå. Ønsker du å være en person med høy kompetanse, sett av tid til å lese bøker allerede nå.
For noen uker siden gikk en god kollega av meg av med pensjon. I tillegg til å være en god kollega, var han også en studie i menneskelig adferd og biaser, for på det området var han ekstremt «menneskelig». Her er ti ting som karakteriserte min gode kollega:
1. Bekreftelsestendens
Min kollega silte ut informasjon som bekreftet det han allerede hadde bestemt seg for at var sannheten, og så bort ifra all informasjon som tydet på at han tok feil.
2. Logisk i ettertid
Min kollega fortalte ofte om at han hadde sett noe komme, men først etter at det hadde skjedd.
3. Glorieeffekten
Min kollega hadde noen favoritter blant kjendiser og internt i organisasjonen, og de så han på som ufeilbarlige supermennesker. Han hadde imidlertid også noen han slett ikke likte, og de kunne han ikke se noe positivt med.
4. Egne og andres resultater
Når min kollega fikk til noe bra, var det alltid pga. at han selv hadde stått på og vært flink. Når andre fikk til noe bra, mente han ofte at forklaringen var flaks og tilfeldigheter.
5. Sannsynlighetsregning
Min kollega tok aldri noe særlig hensyn til hvor sannsynlig noe var, men lot seg veldig prege av dagsaktuelle hendelser. Jeg husker for eksempel at det for noen tilbake styrtet et fly. Da nektet min kollega å sette seg i et fly på mange uker. At flyulykken skjedde i Sør-Amerika og at det var helt spesielle årsaker til at den skjedde, hadde ingen betydning for han.
6. Overdreven selvtillit
Min kollega mente helt oppriktig at han var en langt bedre kokk og sjåfør enn gjennomsnittspersonen. Jeg satt på hos han et par ganger, og spise også middag hjemme hos han noen ganger, og vil vel si at han var ganske gjennomsnittlig av seg på begge disse områdene.
7. Mønster og sammenhenger
Min kollega var en ivrig «hobbydetektiv» og så mønster og sammenhenger i det meste.
8. Konspiratorisk tankegang
Når min kollega en sjelden gang fikk kritikk eller motgang, kom han ofte fram til at det måtte være del av en større plan og at det var krefter som jobbet mot han.
9. Generalisering
Min kollega var i utgangspunktet ganske snill av seg, men han kunne også komme med uttalelser som ikke akkurat kunne sies å være politisk korrekte. Alle SV-politikere var slik og slik, alle fra Spania var slik og slik og alle advokater var slik og slik. Tilhørte du en gruppe med noen tullete stereotypiske kjennetegn, var det ingen åpning for individuelle forskjeller.
10. Anekdotiske bevis
Min kollega la mye mer vekt på anekdotiske bevis enn på forskning. Han var også veldig fornøyd med seg selv når han kunne komme med «bevis» på at forskning måtte være feil, for eksempel når han stadig snakket om at han kunne drikke kaffe rett før han la seg og likevel sove godt.
Hva jeg lærte av min kollega
Jeg og min kollega jobbet sammen i mange år, og det er særlig to ting jeg lærte av han. Det ene er det jeg allerede har skrevet om, nemlig menneskelig adferd og biaser. Jeg leste om teorien i bøkene til Kahneman og andre, men fikk ved å observere min kollega se i praksis hvor reelt dette er (det er opplagt enklere å se dette hos andre enn hos seg selv). Det andre jeg lærte var at det å pirke på slike ting ikke gjør deg særlig populær. Min kollega var veldig godt likt og han var virkelig en god kollega. Dette var nok delvis pga. at han var så ekstremt «menneskelig», som jo er en egenskap som mange setter pris på. Jeg klarer på ingen måte å være så menneskelig som min kollega var, men jeg prøver i hvert fall ikke å pirke på andre når de begår typiske tankefeil, for det kommer det som regel ikke noe godt ut av.
Som langsiktig indeksinvestor har jeg ikke for vane å gjøre hyppige endringer i porteføljen min. Nå har jeg imidlertid bestemt meg for å gjøre noen justeringer.
Aksjeporteføljen min består ved utgangen av januar av tre indeksfond, med følgende vekting (kostnader hos SBanken):
Jeg er rimelig komfortabel med denne porteføljen, men ser at den har et visst forbedringspotensiale når det gjelder mine overordnede prinsipper:
- Porteføljen skal ha lave årlige kostnader.
- Porteføljen skal være godt spredt på mange ulike land og selskaper. Jeg ønsker ikke en for stor andel i verken USA eller Kina, og heller ikke for mye i de amerikanske teknologikjempene.
For bedre å ivareta mine overordnede prinsipper, har jeg kommet fram til at jeg ønsker følgende porteføljesammensetning:
Dette er på ingen måte noen radikal endring av porteføljen min, men vil innebære at jeg vekter meg noe ned i fremvoksende markeder og at jeg tar inn et small cap-fond (mindre selskaper) i porteføljen. Porteføljen vil etter dette bli mer diversifisert og kostnadene vil bli noe lavere.
