Slik jeg ser det, er det i utgangspunktet tre faktorer som avgjør hvor rik du kommer til å bli. Disse er:

1. Hvor høy inntekt du har
2. Kostnadsnivået ditt
3. Hvor høy avkastning du oppnår på de pengene du ikke bruker til forbruk

Videre kan man gruppere mennesker i tre grupper under hver av disse faktorene.Ved å finne ut hvilke grupper man selv befinner seg i, kan man enklere finne ut hva man bør bruke tiden sin på for raskest mulig å oppnå gode resultater.

La oss begynne med de tre gruppene innfor faktor 1 – Hvor høy inntekt du har:

Type 1 – Lav inntekt

Med lav inntekt mener jeg her en årlig brutto arbeidsinntekt på under kr 350.000. Lav inntekt har typisk personer som sitter i kassa på dagligvarebutikker, hjelpepleiere, assistenter i barnehager, renholdsarbeidere osv. Ofte har stillingstyper med lav avlønning en høy kvinneandel og personene som har slike jobber har ofte ingen eller lite høyere utdannelse. Personer som arbeider deltid er også ofte i denne gruppen.

Type 2 – Middels høy inntekt

Med middels høy inntekt mener jeg her en årlig arbeidsinntekt på mellom kr 350.000 og 700.000. En stor andel av den norske yrkesaktive befolkningen faller innenfor denne gruppen. Lektorer, regnskapsførere, revisorer, ingeniører og saksbehandlere i offentlig sektor er ofte i denne gruppen. I denne gruppen har en stor andel høyere utdannelse.

Type 3 – Høy inntekt

Med høy inntekt mener jeg her en årlig arbeidsinntekt på over kr 700.000. Personer med høy inntekt har ofte en lang og krevende utdannelse bak seg (for eksempel leger og jurister), de har mye ansvar og myndighet (ledere) eller de har stillinger hvor inntekten vil variere med oppnådde resultater (mange selgere er i denne gruppen). I denne gruppen er det flere menn enn kvinner.

De tre gruppene innenfor faktor 2 – Kostnadsnivået ditt, er:

Gruppe 1 – Høyt kostnadsnivå

Med høye kostnader mener jeg her at man hver måned bruker opp hele, eller nesten hele, inntekten på løpende forbruk. En stor andel nordmenn er i denne gruppen, også personer som har høy inntekt. Enten innbiller de seg at de tjener så lite at de ikke har rom for å spare (noe som i de aller fleste tilfeller ikke stemmer), eller så er de veldig opptatt av å leve i «nuet» og prioriterer derfor ikke å sette av penger til framtidig bruk.

Gruppe 2 – Middels kostnadsnivå

Mennesker med middels høyt kostnadsnivå sparer ved å betale avdrag på et boliglån, eller tilsvarende beløp i annen type sparing. De som sparer mest innenfor denne gruppen, har i tillegg en spareavtale i et aksjefond og har noen titusen på bankkonto for å sikre seg mot uforutsette kostnader.

Gruppe 3 – Lavt kostnadsnivå

I denne gruppen finner vi de som setter av en relativt stor andel av inntekten sin til investering og sparing. Mennesker i denne gruppen betaler gjerne inn ekstra avdrag på boliglånet, i tillegg til at de har fra noen titusen til flere millioner i fond og bankinnskudd.

Innenfor den tredje faktoren – Hvor høy avkastning du oppnår på de pengene du ikke bruker til forbruk, har vi følgende grupper:

Gruppe 1 – Lav avkastning

Mennesker i denne gruppen er veldig risikoaverse og sparer derfor kun i «sikre» spareformer. I tillegg til å betale ned på boliglån, sparer ofte personer i denne gruppen i bank. Forventet avkastning er på mellom 0 og 6 % årlig.

Gruppe 2 – Middels avkastning

I denne gruppen finner vi mennesker som gjerne sparer både i bolig, obligasjonsfond og aksjefond. I denne gruppen er man opptatt av å få pengene til å vokse, men er samtidig redde for store tap. Forventet avkastning er på mellom 6 og 12 % årlig.

Gruppe 3 – Høy avkastning

I denne gruppen finner vi gjerne personer som sparer i aksjefond, enkeltaksjer eller har investert i en utleiebolig. I denne gruppen er det også endel som har avdragsfritt boliglån eller boligkreditt, slik at de kan spare mer i aksjer o.l. Forventet avkastning er fra 12 % og oppover årlig.

Konklusjon

For å vise hva man kan bruke dette til, tar jeg utgangspunkt i egen situasjon. Per i dag er jeg i gruppe 2 når det gjelder inntektsnivå, gruppe 3 når det gjelder kostnadsnivå og gruppe 2 når det gjelder avkastning. Jeg har altså middels høy inntekt, lavt kostnadsnivå og oppnår middels høy avkastning på mine investeringer. Jeg har altså ikke så veldig mye å hente på å kutte kostnadene mine ytterligere. Jeg har jo allerede et lavt kostnadsnivå. Jeg vil nødig bli oppfattet som gjerrig eller leve så enkelt at det går utover livskvaliteten min. Når det gjelder inntekt, er jeg innenfor øvre halvdel av intervallet for middels inntekt, men jeg har opplagt mye å hente på å arbeide for å få høyere arbeidsinntekt. Når det gjelder avkastning, investerer jeg både i enkeltaksjer og i aksjefond med over middels risiko (har en stor andel innenfor såkalte nye markeder). Isolert sett for mine aksjeinvesteringer er jeg innenfor gruppen høy avkastning, men på grunn av boliglånet mitt, blir den gjennomsnittlige avkastningen likevel innenfor gruppen middels avkastning. Når jeg etterhvert får nedbetalt en god del av boliglånet mitt, vil jeg komme innenfor gruppen høy avkasning. Å nedbetale boliglånet avhenger igjen av inntekten min. Summa summarum har jeg altså mest å hente på å stå på hardt for å øke arbeidsinntekten min i tiden framover.

Hvor ligger dine største utfordringer på veien mot rikdom?

Dersom du er ute etter høyere lønn, kan det være smart å begynne med å imponere sjefen. Dessverre virker ofte lettvint smisk mot sin hensikt, så det kan man bare glemme først som sist. Det du heller bør gjøre, er å legge en langsiktig strategi for hvordan sjefen skal få et best mulig inntrykk av deg. Strategien vil kreve masse innsats og arbeid, men «avkastningsmulighetene» er store. Her er 10 tips for hva du bør legge vekt på:

1. Høy grunnkompetanse. Med grunnkompetanse mener jeg grunnleggende ferdigheter som du må ha på plass for å gjøre en god jobb. Hva dette innebærer, vil variere fra jobb til jobb, og du vet forhåpentligvis hvilke ferdigheter dette er for akkurat den jobben du har.
2. Høy kompetanse i bruk av aktuelle datasystemer. Å ha høyere kompetanse på bruk av bedriftens datasystemer enn dine kollegaer kan gjøre at du skiller deg ut fra mengden. I og med at datasystemer oppdateres ofte, bekrefter man at man tar jobben på alvor dersom man viser at man klarer å henge med på utviklingen. Mange sjefer er ikke så opptatt av å være helt oppdatert på dette selv, og er derfor avhengig av å ha en person å spørre når de lurer på noe. Det kan være et lønnsomt mål å bli denne personen.
3. Over-forbered deg til viktige møter. Enkelte møter er mye viktigere enn andre. Blir du for eksempel bedt om å presentere noe for sjefen til sjefen, gjør du lurt i å forberede deg ekstremt godt. Selv om du kun skal holde en halvtimes presentasjon, kan det være en svært god investering å bruke mange timer på å forberede deg. Tenk igjennom hvilke spørsmål som kan komme, og forbered gode svar. I slike sammenhenger bør du alltid vite mye mer om emnet du skal snakke om enn det du har tenkt å si.
4. Møt presis til avtaler. Mange syns det er veldig irriterende å vente på folk som kommer for sent. Møt derfor alltid presis til avtaler. Blir du forhindret fra å møte til avtalt tid, gi beskjed straks du vet at du blir forsinket.
5. Hold det du lover. Sørg for å levere det du lover innen avtalt tidspunkt. Når sjefen spør om når du kan ha ferdig en sak, oppgi litt mer tid enn det du egentlig tror. Ingen har noe imot at du leverer litt før tiden.
6. Kjenn selskapet du jobber i. Lær deg litt om selskapets historie, vær fullt oppdatert på organisasjonsstrukturen, lær deg navnene på alle «viktige» personer og pugg noen nøkkeltall innenfor ditt saksområde.  
7. Ikke baksnakk dine overordnede og dine kollegaer. Sjefer har ofte lite sans for personer som sprer rykter og baksnakker de som ikke er tilstede.
8. Ikke klag til dine kollegaer over lønna di. Hvilken lønn du har, er en sak mellom deg og din overordnede.
9. Stå på og ikke klag i travle perioder. Personer som står på ekstra og klarer å holde humøret oppe i travle og stressende perioder, blir som regel godt likt av sjefen. Ikke slit deg ut ved å jobbe alt for mye hver eneste dag, men stå på ekstra de dagene og ukene i året det er behov for det.
10. Vær deg selv. Alle mennesker har sterke og svake sider. Prøver du å late som du er en annen en den du egentlig er, vil sjefen som regel gjennomskue deg. Vær deg selv, men sørg for å være den beste utgaven av deg selv.

Vi får stadig høre at menn tjener mer enn kvinner. Hvorfor er det egentlig slik? Forklaringen er helt sikkert sammensatt. Ofte forklares forskjellen med at det er menn som sitter i styre og stell, og de har en tendens til å velge andre menn som sine etterfølgere. Dermed er man inne i en ond sirkel som man aldri kommer ut av. Mulig dette er en del av forklaringen, men jeg mener det er veldig lite konstruktivt å bruke dette som hovedforklaring. Jeg tror mye av forklaringen ligger i kvinners valg og væremåte. Nedenfor skal jeg prøve å begrunne dette synet. Jeg vil understreke at jeg snakker om egenskaper ved menn og kvinner generelt her. Det finnes opplagt mange kvinner som ikke har disse egenskapene.

• Kvinner tenker mer «kollektivt» enn menn. Kvinner velger i større grad yrker der lønna i liten grad avhenger av individuelle prestasjoner. Dette gjør at det blir mye vanskeligere å oppnå høy inntekt. La oss tenke oss en sykepleier på et sykehjem som syns at hun tjener alt for lite, men som ikke er villig til å bytte yrke eller arbeidssted. Hun kan da ta opp kampen og arbeide for at alle sykepleiere i Norge skal få et stort lønnsløft. Dette er en veldig tung kamp. Det store antallet sykepleiere i offentlig sektor gjør at det blir svært dyrt for staten å gå med på et stort lønnsløft.
• Kvinner vektlegger andre forhold enn lønn mer enn menn. La oss tenke oss en arbeidsplass som ligger nært hjemmet til de aktuelle arbeidstakerne, har et meget godt sosialt miljø, har fleksible arbeidstider som gjør det enklere å ha barn, har en ledelse som forstår sine ansatte og som motiverer og skaper trivsel, men som gir lave lønninger til sine ansatte. Jeg tror en slik arbeidsplass over tid ville få en større andel kvinner enn menn. Menn er ofte litt mer kyniske og er i større grad villige til å akseptere dårligere arbeidsmiljø og mindre fleksible arbeidstider, så lenge de får bedre betalt.
• Kvinner er mer forsiktige enn menn. Hvilken lønn du oppnår, kommer ikke bare an på kvaliteten på arbeidet du gjør, men også på hvor mye du tør å kreve av lønn og hvor ofte du minner sjefen din på at lønn er viktig. På dette området har jeg inntrykk av at menn er mer pågående enn kvinner.
• Kvinner er mer borte fra jobb på grunn av barn enn menn. I de aller fleste tilfeller er mor mer borte fra jobb enn far før og etter en fødsel. I tillegg er kvinner ofte mer borte fra jobb når barna er syke. Selvsagt kan det virke urettferdig at man skal bli straffet lønnsmessig fordi man er borte fra jobb på grunn av barna sine, men ser man litt kynisk på det, er det jo en ulempe for arbeidsgiver at en arbeidstaker er borte fra jobben, uansett årsak. 

Jeg vil understreke at jeg på ingen måte er noen mannssjåvinist. Jeg tror derimot at man kommer mye lenger dersom man forholder seg til verden slik den virkelig er, og ikke slik den burde være. Det er sikkert mye ugjort på det overordnede og politiske plan på dette området, men den ambisiøse kvinne har ikke tid til å vente på slike endringer. Her er derfor mine (småkyniske) råd for ambisiøse kvinner:

• Vær bevisst dine valg. Du kan ikke både være husmor slik de var på 50-tallet og hardtarbeidende karrierekvinne samtidig.
• Å kjøpe hjelp til hjemmet er mye mer vanlig enn mange tror.
• Aksepter at verden ikke alltid er rettferdig. Forhold deg til verden slik den er, ikke slik den burde være.
• Ikke ta deg nær av mannssjåvinistiske uttalelser. Alle kvinner som gjør karriere møter menn med gammeldagse holdninger på sin vei.
• Skill klart på hvilken rolle du har og hvilken hatt du har på. Det er fullt mulig å både være en snill og omsorgsfull mor og en knalltøff forhandler, men kanskje ikke samtidig.
• Ikke bruk arbeidstiden til å syte og klage over hvor dårlig kvinner blir behandlet. Dette virker som regel mot sin hensikt.

Hvilket syn har du på denne saken?

Vi liker å tro at vi lever i et fritt samfunn hvor vi ut ifra egne preferanser kan velge og vrake blant varer og tjenester. I mange økonomiske modeller forutsettes det også at forbrukerne er rasjonelle og godt informerte om de alternativene som finnes. Men er våre valg så frie som vi egentlig tror? I dette innlegget skal vi se på noen eksempler på mekanismer ved markedet og egenskaper ved mennesker som begrenser denne valgfriheten.

• Ferdighetsfellen. Med ferdighetsfellen mener jeg at mennesker som har tilegnet seg bestemte ferdigheter, har en tendens til å velge produkter som gjør at de kan bruke disse ferdighetene videre. Har du alltid hatt pc, og ikke Mac, er sannsynligheten stor for at du velger en pc også neste gang. Har du alltid hatt mobiltelefoner av merket Nokia, og har blitt vant med menyene og oppsettene til disse telefonene, velger du gjerne Nokia neste gang du skal kjøpe deg ny mobiltelefon også.
• Brent barn skyr ilden. For om lag 20 år siden hadde jeg en bærbar kassettspiller av merket Samsung. Denne var jeg ikke helt fornøyd med, og dette har ført til at jeg aldri siden har kjøpt et produkt av dette merket. Jeg vet om andre som har gode erfaringer med både tv-er og annet elektronisk utstyr fra Samsung, men min dårlige erfaring gjør at jeg har problemer med å velge dette merket. Irrasjonelt? Opplagt, men dette er ganske så vanlig. Særlig gjelder dette når det er snakk om bil. En person som har hatt en Toyota som det var mye problemer med, velger sannsynligvis ikke Toyota senere. Dette på tross av at Toyota i mange tester er blant de bilmerkene med færrest feil, og at årsaken til de dårlige erfaringene med én enkelt bil godt kunne skyldes rene tilfeldigheter.
• Standardvalgfellen. Med standardvalgfellen mener jeg at mange i en valgsituasjon velger det som er standardvalget. For eksempel har gjerne fastfood-restauranter flere størrelser på drikken som følger med når man kjøper en meny. De fleste velger da den størrelsen som standard følger med i menyen. Dette gjelder uavhengig av om standarddrikken er 3, 5 eller 7 deciliter stor.
• Begrenset antall valg. I dagligvarebutikkene, og særlig hos lavpriskjedene, finnes det bare én eller noen få varianter av samme produkt. Dette kan skyldes at det er mest kostnadseffektivt å ha få varer i sortimentet, men det kan også skyldes at de få aktørene som er representert i butikkhyllene, har kjøpt denne plassen og dermed stenger ute konkurrentene.
• I en kaotisk verden velger vi det trygge. Dette er motsatsen til brent barn skyr ilden. For enkelte typer produkter finnes det så utrolig mange varianter, og særlig dersom man inkluderer alle variantene som er tilgjengelig i nettbutikker, at forbrukerne blir forvirret og ikke aner hva de skal velge. I en slik situasjon velger mange det man har valgt tidligere, eller hører på venner og bekjente som kan ha ganske så tilfeldige erfaringer med en svært begrenset andel av variantene som finnes.
• Selgere som får bonus fra underleverandører. I enkelte markeder, for eksempel i markedene for finansielle produkter og hjemmeelektronikk, mottar ofte selgerne bonus fra konkurrerende underleverandører. Dette påvirker hvilke produkter som blir anbefalt av selgerne, noe som kan resultere i at du får anbefalt et helt annet produkt enn det som best dekker dine behov.

Vet du om flere forhold som begrenser valgfriheten?

Jobber du i offentlig sektor? Da har du sikkert hørt ansatte i privat sektor snakke om at de skaper verdiene, mens offentlig sektor bruker dem. Ofte sier slikt med en litt spøkefull tone, men det virker som det er en ganske allmenn oppfatning om at samfunnets verdiskapning først og fremst skjer i det private næringsliv. Men noe som er direkte feil, blir ikke mer riktig av at mange nok mener det.

La oss først tenke oss et samfunn totalt uten offentlig sektor. Kun foreldre med med god nok økonomi ville ha hatt råd til å sende barna sine på skole. Kun mennesker med god nok økonomi ville ha hatt råd til god medisinsk behandling. Veier og infrastruktur ville ha blitt betalingsvarer, og mangel på politi og rettsvesen ville etterhvert ha ført til kaos og høy kriminalitet. Ville du levd i et slikt samfunn?

Det er gode grunner til at det er en stor offentlig sektor i et moderne samfunn. Her er noen av begrunnelsene:

• I Norge har vi et offentlig helsevesen, slik at sønnen til vaktmesteren skal være sikret den samme behandlingen som datteren til direktøren.
• I Norge har vi offentlig grunnskole fordi man ser mange fordeler med at hele  befolkningen har et visst kunnskapsnivå.
• I Norge har vi offentlig høyere utdanning, slik at en skoleflink sønn av fattige foreldre skal kunne bli lege eller jurist på samme måte som en skoleflink datter av rike foreldre.

Nå skal det sies at det er fullt mulig at private aktører drifter skoler og sykehjem selv om tjenestene er gratis for befolkningen, men det er lite som tyder på at slike løsninger fører til så mye effektivisering.

Når det gjelder argumentet om at verdiskapningen skjer i privat sektor og at offentlig sektor kun bruker ressurser, kan man ved et lite tankeeksperiment raskt se at dette rett og slett ikke stemmer. La oss tenke oss at man bestemte at hele befolkningen skulle få gratis mat, men at all sykehusbehandling skulle koste penger. Ville det da plutselig blitt slik at sykehusene bedrev verdiskapning, mens dagligvaresektoren forbrukte dem? Og mener man virkelig at offentlig grunnskole og høyere utdanning ikke fører til verdiskapning?

Så er det den evige diskusjonen om at offentlig sektor sløser med ressursene. Selvsagt er ikke alt optimalt i offentlig sektor, men det er også mye sløsing med ressurser i det private næringsliv. Dessuten leverer offentlig sektor tjenester der det er svært vanskelig å kutte mye på ressursbruken uten at man samtidig svekker kvaliteten. I grunnskolen er for eksempel hovedkostnaden lønn til lærerne. Skal man gjøre store innsparinger i grunnskolen, kan man derfor ansette færre lærere. Men å opprettholde eller øke kvaliteten i grunnskolen med mange flere barn per lærer, er det svært få som egentlig har noe særlig tro på.

Hva så med de som velger å arbeide i offentlig sektor? Er ikke det uambisiøse, late og uengasjerte personer som ser på jobben som et nødvendig onde? Slik jeg ser det, er bildet veldig sammensatt. For det første er det nok riktig at de aller beste innenfor enkelte profesjoner velger privat sektor framfor det offentlige. Nyutdannede jurister, siviløkonomer og sivilingeniører med veldig gode studieresultater havner nok oftere i privat enn i offentlig sektor, blant annet på grunn av mulighet for høyere lønn. Men vi kan ikke ha et arbeidsmarked som kun har plass for de aller beste. Også den middels gode nytdannede juristen bør jo få seg en jobb. For det andre er det mange som velger seg et yrke med bakgrunn i helt andre kriterier enn lønna. Førskolelærere, sykepleiere og allmennlærere er typiske eksempler. For det tredje har norske universiteter og sykehus ansatte som mottar internasjonale priser og utmerkelser for sitt arbeid. Dette er neppe personer som er late og uengasjerte, heller tvert imot.

I et moderene samfunn med høy levestandard, er det behov for både gode private bedrifter og en robust og solid offentlig sektor.

Hva er ditt syn på offentlig sektor?

Å bruke mindre enn man tjener er sannsynligvis den mest grunnleggende regelen for formuebygging. Hvordan man gjør dette i praksis, er egentlig ikke så nøye, så lenge resultatet blir at man går i pluss. Hver enkelt av oss må finne fram til sin egen måte å spare penger på. Å prøve å kopiere en annen persons sparemetoder ukritisk, vil neppe gi de beste resultatene. Grunnen til dette er rett og slett at vi mennesker er så forskjellige.

Det kan uansett være greit å høre hvordan andre går fram for å klare å bruke mindre enn de tjener. I dette innlegget skal jeg skrive litt om hvordan jeg sparer penger.

• Jeg tar bussen til og fra jobb. Jeg bor i Trondheim og må igjennom bomring til og fra jobb, så jeg sparer ganske mye på å ta bussen. I tillegg prøver jeg å kjøre minst mulig bil på fritiden.
• Jeg bruker lite penger på aviser og tidsskrifter. Jeg abonnerer ikke på noen aviser og kjøper aldri aviser i løssalg. Videre abonnerer jeg kun på ett tidsskrift, nemlig Dine Penger. Det er svært sjelden at jeg kjøper tidsskrifter i løssalg.
• Jeg bruker biblioteket. Skjønnlitteratur og andre bøker som jeg sannsynligvis bare kommer til å lese én gang, låner jeg på biblioteket.
• Jeg går lite på kino, konserter, festivaler osv. Delvis er dette på grunn av min familiesituasjon, men jeg har også liten interesse av slikt.
• Jeg er aldri blant de første til å kjøpe ny teknologi. Økonomisk sett er det mye mer gunstig å vente til «barnesykdommene» er kurert og prisene har falt. Ett eksempel er at jeg ventet ganske lenge med å skaffe meg dvd-spiller. Jeg har ennå ikke investert i en Blu-ray-spiller.
• Jeg er generelt lite snobbete. Jeg kjøper ikke bil pga. merke og status, jeg spiser nesten aldri på svært dyre restauranter og jeg styrer unna spa og skjønnhetssalonger.
• Jeg røyker ikke og drikker lite alkohol. Dette gjør jeg mest for å ta vare på helsa mi, men på grunn av de svært høye norske avgiftene på produkter som inneholder tobakk og alkohol, sparer jeg også mye penger på dette.
• Jeg tar med matpakke på jobb.
• Jeg kjøper ofte dagligvarebutikkenes egne merker. Merker som First Price hos Kiwi og Bunnpris, Landlord hos Rema osv. har mange produkter som er lavt priset, men som likevel har en helt grei kvalitet.

Jeg har selvsagt også områder hvor jeg bruker mer penger enn jeg strengt tatt behøver, men klarer å gå i pluss de aller fleste måneder, så syns jeg har funnet et opplegg som fungerer greit for meg.

Hvordan sparer du penger?

Dagligvarekjeden Kiwi gir bort hver fjerde bleiepakke «gratis» til sine kunder. Andre kjeder og butikker har lignende ordninger. Gjør Kiwi dette for å være snill med norske småbarnsforeldre?  Selvsagt ikke. Kiwi er i markedet for å tjene penger. Konkurransen i dagligvarebransjen er hard, og det gjør at man må bruke kreative virkemidler. Hva er så tanken bak å gi bort bleier «gratis»? Her er min oppfatning:

• Ved å gi bort hver fjerde bleiepakke «låser» man inne kundene. Dette gjør at forbrukere som uten denne ordningen kun hadde kjøpt bleier på Kiwi av og til, oftere kjøper bleier på Kiwi når man får hver fjerde pakke «gratis».
• Kiwi vet at de fleste småbarnsforeldre er travle mennesker. De færreste kjøper bleier på én butikk, saft på en annen og smør på en tredre. Ved å «låse» inne bleiekundene, sørger man for at småbarnsforeldre, som ofte er storforbrukere også av andre dagligvarer, også kjøper mye annet på Kiwi.

Hvordan bør du så som forbruker forholde deg til slike ordninger? Her er noen tips:

• Tenk alltid gjennomsnittspris. Det hjelper lite at du får hver fjerde vare gratis, dersom prisen for de tre første er mye høyere enn i andre butikker.
• Vær bevisst tankegangen til butikkjedene. Ingen butikker er i markedet for å være snille, selv om de prøver å framstå slik i reklamesammenheng.

Jeg vil understreke at jeg slett ikke har noe imot Kiwi. Jeg har kun brukt deres ordning som eksempel fordi den er såpass kjent i markedet.

I boka «The 7 habits of highly effective people» av Stephen R. Covey diskuteres en måte å se på bruk av tid på som jeg syns er veldig interessant. Utgangspunktet er at man kan dele opp sine gjøremål langs to dimensjoner – hvor viktige de er og hvor mye de haster. Man vil da få fire typer gjøremål:

1. De som er viktige, og som haster (f. eks. et viktig møte som begynner om en halvtime og å komme seg til sykehuset dersom man blir akutt syk)
2. De som er viktige, men som ikke haster (f. eks. å mosjonere og å øke egen kompetanse)
3. De som ikke er viktige, men som haster (f. eks. å skru på tv-en før favorittserien din begynner)
4. De som ikke er viktige, og som ikke haster (eks. å se på et tilfeldig tv-program for å få tiden til å gå)

Så, hvilke gjøremål skal man prioritere å bruke tiden sin på? I utgangspunktet er det lett å være enige om at man bør bruke minst mulig tid på gjøremål som ikke er viktige (dvs. type 3 og 4). Videre er det lett å være enige om at gjøremål som både er viktige og som haster, må prioriteres. Poenget til Covey er derimot at de fleste bruker for lite tid på oppgaver som er viktige, men som ikke haster (type 2). For å illustrere dette poenget, har han gitt den syvende «vanen» i boka navnet «Sharpen the saw». Du kan her tenke deg at du går en tur i skogen, og at du møter på en mann som strever med å sage ned et kjempestort tre med en håndsag. Du ser at han sliter fælt og at saga ser ut til å være veldig sløv. Du spør derfor om det ikke hadde vært en god idé å slipe saga, slik at den blir skarp. Han svarer da «idiot, jeg har et tre å felle, har da ikke tid til det».

Mange prioriterer ikke gjøremål av type 2 pga. at de ikke haster. Men dette vil alltid få konsekvenser på sikt. Tenk deg for eksempel at en arbeidsgiver skal delegere en svært viktig hastesak til en av sine ansatte. Han har to å velge imellom. Den ene bruker mye tid på gjøremål av type to. Han er topp oppdatert innenfor sitt fagfelt, han behersker programvaren på arbeidsplassen på en svært god måte og han holder seg i form og har derfor et høyt energinivå og høy toleranse for stress. Den andre «svirrer» rundt hele dagen og driver tilfeldig brannslokning. Løser litt småoppgaver her og der før han haster videre. Hvem av de to tror du arbeidsgiveren ville gitt den svært viktige oppgaven til? Hvem av de to vil du tro har de beste framtidsutsiktene når det gjelder opprykk og lønnsøkning? Svaret er åpenbart. Jo mer tid du investerer i gjøremål av type 2, jo bedre sikrer du din framtid.

Ønsker du å komme i gang med å bruke mer tid på gjøremål av type 2? Her er min topp-fem-liste for hva du kan begynne med:

1. Spis hovedsaklig sunn og næringsrik mat. Du trenger slett ikke å bli fanatisk, og du kan godt unne deg noe godt av og til, men de fleste måltider du spiser bør være sunne. Maten du spiser har mye å si for energinivået og humøret ditt, så ikke ta lett på denne.
2. Sørg for tilstrekkelig mosjon. Akkurat som med sunn mat, har mosjon mye å si for helsa di.
3. Les litt hver dag. Ved å gjøre dette til en vane, vil du kontinuerlig styrke din kompetanse.
4. Abonner på et tidsskrift som holder deg oppdatert innenfor din bransje. For eksempel arbeider jeg som økonom, og abonnerer derfor på Dine Penger.
5. Hør på lydbøker når du kjører bil, trener og ved andre passende anledninger. Mange gode fagbøker finnes også som lydbok.

SWOT-analyse er et verktøy som benyttes mye i forbindelse med strategiarbeid i næringslivet. SWOT er et akronym for Strengths, Weaknesses, Opportunities og Threats, og målsettingen med en slik analyse er å kartlegge bedriftens sterke og svake sider, og hvilke muligheter og trusler man ser framover i tid.

Men det er ikke bare i næringslivet det kan være nyttig å gjøre en slik analyse. Du kan også gjøre en SWOT-analyse av deg selv. Dette kan være en verdifull øvelse som fører til økt selvinnsikt og gir deg et klarere bilde av hvordan framtidsutsiktene dine er. Du kan gjøre en SWOT-analyse på mange personlige områder, men her vil jeg ta utgangspunkt i penger.

Slik gjennomfører man en SWOT-analyse:

1. Skriv ned alle styrker (Strengths), svakheter (Weaknesses), muligheter (Opportunities) og trusler (Threats) du ser ved deg selv og din egen situasjon. Her er det viktig at du er helt ærlig med deg selv og at du setter av litt tid (minst én time helt uforstyrret). Et absolutt minimum er fem punkter på hvert område. Hvor mye du får ut av en slik analyse, er helt avhengig av kvaliteten på de punktene du kommer fram til.

2. Lag en handlingsplan ut ifra de punktene du kommer fram til. Fire spørsmål som kan brukes til å komme fram til gode handlinger:

1. Hvordan kan du utnytte dine styrker på en best mulig måte?
2. Kan du gjøre dine svakheter mindre svake, eller finnes det måter å forhindre at dine svakheter får negative konsekvenser?
3. Hvordan kan du utnytte de mulighetene du ser du har?
4. Hvordan vil du forholde deg til de truslene du ser? 

3. Følg opp handlingsplanen!!!

La meg illustrere dette verktøyet gjennom et enkelt eksempel. Nedenfor er en forkortet utgave av en SWOT-analyse av meg selv:

Styrker

• Liker å lese og utvikle egen kompetanse.
• Flink til å komme meg opp tidlig på morgenen.
• Liker å skrive.
• Har bra kontroll på kostnadene mine.
• Er skeptisk til «eksperter» og investerer derfor aldri i ting jeg ikke forstår fullt ut.
• Tar ansvar for egne handlinger og eget liv. Hvilken økonomisk situasjon jeg er i om 10 år, er helt opp til meg selv.
• Mosjonerer jevnlig og har generelt god helse, lavt sykefravær og høyt energinivå.
• Setter meg månedlige personlige mål, som blir fullt opp.
• Har bra selvdisiplin på endel områder.
• Er lite snobbete. Bruker lite penger på statusprodukter.

Svakheter

• Utsetter vanskelige og kjedelige oppgaver.
• Har problemer med å gå utenfor min egen «komfortsone».
• Bruker for mye tid på å se på tv og surfe på nettet.
• Kan være for skeptisk og dermed gå glipp av høy avkastning.
• Er lite flink til å takle og omgås mennesker som er helt ulike meg selv.
• Er for opptatt av trygghet, og unngår dermed provisjonsbaserte jobber (som kunne økt arbeidsinntekten betydelig).
• Er mer glad i å lese og planlegge enn i å faktisk gjøre det jeg vet jeg burde gjøre (er mer «book smart» enn «street smart»).

Muligheter

• Kan utnytte den ekstra tiden jeg har på morgenen på en bedre måte.
• Kan utnytte kompetansen til mitt nettverk av personer på en mye bedre måte.
• Kan bli flinkere til å spørre (om høyere lønn, lavere rente osv.).
• Kan øke energinivået ytterligere ved å spise sunnere.
• Kan utvikle mine skriveferdigheter og publisere oftere på bloggen min (noe som vil hjelpe meg å holde fokus og styrke min kompetanse).
• Kan lære meg å bli flinkere til å akseptere og sette pris på at folk er så forskjellige.
• Kan øke ambisjonsnivået på de månedlige personlige målene.
• Kan lese fem bøker om salg og salgsteknikk og vurdere å begynne med salg (deltid eller heltid).

Trusler

• Har mange flinke kollegaer. Blir raskt «utkonkurrert» hvis jeg roer ned tempoet.
• Har nesten all formue plassert i eget hus og i aksjer. Burde diversifisere bedre.
• Med hus og familie kan det bli lite tid til fokusere på å bygge formuen videre.
• Arbeider i en bransje for sannsynligheten for veldig god lønnsutvikling er lav.

Handlingsplan

• Fortsette å sette månedlige personlige mål. Øke ambisjonsnivået gradvis.
• Tvinge meg selv til å snakke mer med de kollegaene og bekjente som er mest ulik meg selv.
• Begrens tv-seingen til maks 30 minutter på ukedager og to timer på helgedager.
• Lære mer om helseeffekten av ulike matvarer og næringsstoffer.
• Utfordre min egen «komfortsone» ved å gjøre noe jeg slett ikke har lyst til hver måned (eksempler: fallskjermhopp, gå på en operaforestilling, besøke en botanisk hage).
• Spør noen hver måned om noe som kan bedre økonomien min (spør sjefen om høyere lønn, spør banken om lavere rente, spør min rike nabo om investeringsråd, spør min superproduktive kollega om råd for å utnytte tiden på en bedre måte osv.).
• Melde meg på et skrivekurs.
• Tvinge meg selv til å publisere minst ett innlegg på bloggen min hver uke.

Jeg vil anbefale deg å gjøre en SWOT-analyse av deg selv minst én gang per år. Ved å være helt ærlig med deg selv, kan du virkelig få et mye klare bilde av egen situasjon ved hjelp av dette verktøyet. Invester 1 – 2 timer i en slik analyse allerede i dag. Sannsynligheten for at du vil angre er svært liten. Lykke til!