Jeg kjøpte meg ny vedovn for en tid tilbake. De første dagene slet jeg med å få fyr på veden når jeg skulle tenne opp. I ettertid har jeg tenkt på at det å lære seg å fyre opp i en ny ovn på mange måter er analogt med det å lære seg prinsippene for suksess her i livet.

1. Det er noen få enkle grunnregler man må kjenne til for å få fyr på peisen. Man må sørge for at det tilføres nok oksygen, man må plassere vedkubbene slik at flammen ikke blir kvelt og så videre. Reglene er enkle å lære, men ingen er født med denne kunnskapen og man er nødt til å prøve seg litt fram for at den skal feste seg.

2. Veden man har tilgang til vil variere noe i størrelse, fasong og fuktighet, så man er nødt til å være litt fleksibel. Å bruke akkurat samme framgangsmåte på knusktørr pinneved som på store, halvfuktige kubber gir ikke nødvendigvis det beste resultatet.

3. Når man først har fått ordentlig fyr, er det veldig enkelt å holde fyr i ovnen ved å legge på litt ny ved med jevne mellomrom. Men selv om det er enkelt, skjer det ikke av seg selv. Glemmer man å legge på ny ved, vil flammen etterhvert slukke, og man er nødt til å begynne på nytt igjen.

4. Man må utvise en viss forsiktighet når man fyrer med ved. Gjør man ikke det, kan man brenne seg eller ende opp med ei branntomt.

5. De grunnreglene som gjelder for akkurat din vedovn har som oftest en overføringsverdi til andre vedovner, men ingen ovner er helt like, så også her må man være litt fleksibel. Har man imidlertid lært seg å fyre opp i mange ulike vedovner, er det som regel veldig enkelt å lære seg å fyre i én til.

6. Det hjelper ikke å kjefte på ovnen. Ovnen er som den er, og det må man forholde deg til.

Utrolig hva man kan lære av en vedovn 🙂

• Du kan velge å ta ansvar for eget liv, eller skylde på alle andre.
• Du kan velge å spare litt hver måned, eller være blakk.
• Du kan velge å spise riktig mat i riktig mengde, eller være overvektig.
• Du kan velge å stå på og investere i framtiden, eller gi blaffen og gå en usikker framtid i møte.
• Du kan velge å lese bøker som styrker kompetansen din, eller kun lese tegneserier og ukeblader.
• Du kan velge å ha en plan for hva du vil med livet ditt, eller la tilfeldigheter lede deg i en eller annen retning.
• Du kan velge å lese blogger og nettsider med nyttig innhold, eller surfe tilfeldig rundt på nettet.
• Du kan velge å bruke kveldene til mosjon, kompetanseøkning og tid med dine nærmeste, eller sitte som en zombie foran tv-en hele kvelden.
• Du kan velge å stå for hva du mener og kreve det du fortjener, eller la andre utnytte deg.
• Du kan velge å holde ut til du når dine mål, eller bare gi opp.

Du har et valg – hva velger du?

Jeg hørte nylig om en «suksessteknikk» som jeg ønsker å formidle til lesere av denne bloggen. Teknikken går ut på at du skal ta tre steg i retning av målet ditt, deretter tre nye steg, deretter tre nye steg og så videre, helt til du har nådd ditt endelige mål.

Mange forsøker å planlegge hele veien fram til målet før de setter i gang med å arbeide for å nå målet. Å identifisere hele veien fram mot et stort mål, kan imidlertid være veldig vanskelig. Dette fører til at mange gir opp mens de fortsatt bare er i planleggingsfasen. Bruker du denne teknikken, slipper du å planlegge hele veien, du trenger bare å identifisere tre steg i riktig retning, og deretter gå i gang med å arbeide for å nå målet. Etter at du har gått de tre første stegene, vil som regel de tre neste stegene være mye enklere å identifisere.

La meg illustrerde teknikken ved et eksempel. La oss si at du har bestemt deg for at du skal bli en dyktig aksjetrader. Du vet ikke mye om hvordan du skal gå fram, men med litt søking på nettet har du klart å finne fram til tre steg som kan føre deg litt nærmere dette målet:

Steg 1: Lese boka «Trade your way to financial freedom»
Steg 2: Lese boka «Stock market wizards»
Steg 3: Følge med på bloggene Aksjebloggen og Sky24

Etter å ha fullført de tre første stegene, har du kommet godt igang og det er relativt enkelt å definere tre nye steg:

Steg 4: Begynne å abonnere på nyhetsbrevet «Tharp’s Thoughts»
Steg 5: Sette opp en konto hos en nettmegler
Steg 6: Delta på et Investtech-seminar

Og slik fortsetter du helt til du har blitt fantastisk rik på aksjer 🙂

Har du noen store, hårete mål som du har utsatt å begynne å arbeide mot?

I forrige innlegg så vi på hvordan du kan gå fram for å øke inntektene dine med minst 10 % i 2011. I dette innlegget skal vi se på hvordan du kan redusere kostnadene dine med minst 10 % i året som kommer.

1. Reduser dine daglige småkostnader. Kjøper du lunsj i kantina på jobben i stedet for å ta med matpakke? Kjøper du ei tabloidavis hver dag? Kjøper du ofte kaffe på kaféer eller bensinstasjoner? Slike daglige småkostnader kan bli relativt store summer over tid. Ved å kutte litt ned på slik «hverdagsluksus» kan du enkelt spare endel i 2011.
2. Sjekk hva som automatisk trekkes fra kontoen din. Autrotrekk fra konto en en glimrende ordning for faste kostnader, men det er viktig at du har kontroll over hvilke faste trekk som «suger» penger fra kontoen din hver måned. Betaler du for mange flere tv-kanaler enn du har tid til å se på? Er du medlem av et treningsstudio som du nesten aldri trener på? Si opp alle avtaler som du ikke har behov for.
3. Kjøp aldri noe på impuls. Mange bruker mye penger på å handle impulsivt. Kommer du over et produkt som du har lyst på, ikke kjøp det der og da, men vent heller én uke og se om du fortsatt har like lyst til å kjøpe det. Sannsynligvis har lysten på produktet avtatt, og du har spart noen kroner.
4. Husk at du alltid sparer mer på å ikke kjøpe noe, enn på å kjøpe noe du egentlig ikke har behov for billig. Spør deg selv om du virkelig har bruk for dette produktet neste gang du kommer over noe på tilbud. Ville du kjøpt produktet dersom det ikke var på tilbud? Hvis ikke, har du sannsynligvis ikke bruk for det.
5. Kjør mindre bil. Under oljekrisen ble det laget klistremerker hvor det sto «Er denne kjøreturen helt nødvendig?». Spør deg selv dette spørsmålet hver gang du setter deg i bilen.
6. Spis mindre godteri, potetgull og drikk mindre brus. Dette er «tomme» kalorier som kroppen din ikke har bruk for. Vær streng med deg selv på at du kun skal skeie ut én (fast) dag i uka.
7. Gjør hjemmet ditt mer attraktivt som fritidsarena. Ser man bort ifra netthandel, er det lite man kan bruke penger på så lenge man holder seg hjemme.
8. Sjekk renta på boliglånet. Har du stort boliglån, kan du spare mye på kutte renta med noen promille.
9. Kutt strømforbruket. Ikke varm opp rom du ikke bruker, senk temperaturen om natta, installer sparedusj osv.
10. Les deg opp. Gode bøker om hvordan du kan spare penger er 365 ways to live cheap av Trent Hamm, The simple living guide av Janet Luhrs og Your money or your life av Vicki Robin og Joe Dominguez.

Har du flere sparetips for 2011?

I dag vil jeg utfordre alle lesere av denne bloggen. Utfordringen består i at du skal sette deg som mål å tjene minst 10 % mer i 2011 enn du gjorde i 2010, og selvsagt, gjøre det som er nødvendig for å nå dette målet. Noen syns kanskje 10 % lønnsøkning er et lite ambisiøst mål, men det er langt mer enn det en gjennomsnittlig lønnsmottaker kan forvente. Øker du lønna med 10 % hvert år, vil du ha doblet lønna etter om lag sju år. Ikke så verst det. Og skulle du nå målet med letthet, kan du jo sette deg et høyere mål for 2012.

Som en liten hjelp på veien, har jeg satt opp 10 råd for hvordan du skal klare å nå dette målet.

1. Ta fullt og helt ansvar for egen arbeidsinntekt. Les dette blogginnlegget for mer informasjon om hvorfor dette er så viktig.
2. Skriv målet på en lapp og heng denne lappen på et sted hvor du vet at du vil se den hver eneste dag.
3. Les deg opp. Tre anbefalte bøker som tar for seg hvordan man øker arbeidsinntekten er Get paid more and promoted faster av Brian Tracy, The rules of work av Richard Templar og Start late, finish rich av David Bach. Les disse bøkene og bruk det du lærer i praksis.
4. Forhandle med sjefen din om høyere lønn. Jeg har tidligere skrevet et blogginnlegg om dette, som du finner her.
5. Bli sjefens yndling. Klikk her for oppskrift på hvordan du skal gå fram.
6. Ta en ekstrajobb. Er du i en situasjon der du har tid til rådighet, kan det å ta en ekstra jobb være en av de enkleste måtene å øke arbeidsinntekten på. Se her for mer informasjon.
7. Bytt jobb. Befinner du deg i en jobb der det er svært lite sannsynlig at du vil klare å oppnå noe høyere lønn, bør du vurdere hvilke alternativer du har. For mange vil det å skifte jobb være en stor og «skummel» beslutning, men er du «fastlåst» inntektsmessig der du er, bør du absolutt se på andre muligheter.
8. Tjen på dine hobbyer. Har du for eksempel en blogg, bør du se på hvordan du kan øke inntektene fra denne. Dette har jeg veldig lite kunnskap om selv, men vet blant annet at det finnes mye god informasjon på Gladbladet. Er du flink til å spille piano? Sjekk muligheten for å gi ungene i nabolaget pianotimer. Lager du noe rart eller spesielt? Det finnes et marked for det utroligste på nettet. La tankene fly og prøv å finne noe du er så god på at du kan tjene penger på det.
9. Finn fem personer du vet tjener (mye) mer enn deg, og spør dem om hva de har gjort for å komme dit de er. Inviter dem gjerne på lunsj.
10. Gjør noe hver eneste dag for å øke dine kunnskaper og for å holde fokus. Dette trenger ikke ta all verden med tid. Les et blogginnlegg, les et kapittel i en bok, sjekk stillingsannonsene i avisa eller på nettet, spør en kollega som tjener mye mer enn deg om råd, avtal et forhandlingsmøte med sjefen din osv.

Noen som har flere tips for hvordan man kan øke inntektene i 2011?

Ett av de få tv-programmene jeg følger med på, er Robinsonekspedisjonen. Jeg liker dette programmet fordi jeg syns det er interessant å se hvordan mennesker opptrer og reagerer i pressede situasjoner. Det er ofte i en presset situasjon at den vi egentlig er kommer best fram. Jeg har flere ganger tenkt på om det er den riktige personen som vinner i denne konkurransen , og jeg har etterhvert kommet fram til at det alltid er den rette deltakeren som vinner. Ikke nødvendigvis den fysisk sterkeste, ikke nødvendigvis den mest praktisk anlagte, ikke nødvendigvis den som bidrar mest til laget og ikke alltid den smarteste, men alltid den riktige. Det er nemlig en rekke egenskaper som påvirker hvor langt du kommer i denne konkurransen, og den som står igjen helt til slutt har den beste kombinasjonen av disse egenskapene.

På samme måte vil jeg påstå at alle har den lønna de fortjener, ihvertfall i velfungerende samfunn som det norske. Jeg gikk ut av Handelshøyskolen i Bergen for noen år siden, og av de jeg gikk ut samtidig med og som jeg fortsatt har kontakt med, vet jeg at noen tjener mindre enn meg, noen tjener mer enn meg og én tjener vesentlig mer enn meg. Han som tjener vesentlig mer enn meg, hadde ikke de beste karakterene, men jeg vil likevel hevde at det er helt riktig at han tjener det han gjør. Hvilken lønn du oppnår, er nemlig avhengig av mange ulike forhold, der karakterer og intelligens er to, men som regel ikke de viktigste. Hvor stor risiko man er villig til å akseptere, hvor kravstor man tør å være i lønnsforhandlinger, hvor mye man er villig til å arbeide, hvor mye man er villig til å reise i jobben og hvilken bransje og bedrift man velger å arbeide i, er ofte viktigere forhold. De som tjener mye, er villige til å akseptere mye som de med middels og lav inntekt ikke er villige til å akseptere. Særlig det med risiko er viktig. Har du lagt merke til at de som tjener veldig mye som regel har svært variabel inntekt? De kan tjene to millioner ett år, tre millioner det neste og så kun én million det tredje. De fleste mennesker er ikke villige til å akseptere at inntekten er usikker. De vil vite akkkurat hva de vil få utbetalt neste måned. Denne tryggheten betaler man ofte en høy pris for. Trenger du å vite akkurat hvor mye du vil få utbetalt neste måned, vil du aldri oppnå noe mer enn en middels høy inntekt.

Det hele handler om å ta ansvar for eget liv, egne handlinger og egne resultater. De aller fleste kan oppnå en høy inntekt, gitt at de er villige til å betale prisen. Men du må betale den faktiske prisen, ikke den prisen du selv syns er den riktige. Å ta en doktorgrad og passivt forvente at du skal oppnå millioninntekt, er ikke å betale den riktige prisen. Å stå på mer enn andre, være kreativ og kravstor og skifte jobb ofte derimot, kan være å betale den riktige prisen.

Hva mener du? Får virkelig alle den lønna de fortjener? Eller mener du jeg er helt på jordet her? 😉

Det er ikke min skyld at jeg ikke er rik. Skylden for at jeg er blakk, er det mange som må dele, men det er ikke min skyld. For det første må sjefen min ta sin del av ansvaret. Han betaler meg mye mindre enn det jeg egentlig burde ha tjent. Han innser ikke hvor talentfull jeg er og gir meg derfor ikke betaling nok til at jeg orker å stå på noe ekstra. Så lite som han betaler meg, kan han ikke forvente at jeg skal yte mer enn jeg gjør. Syns egentlig jeg yter mer enn nok, for når jeg kommer hjem fra jobb er jeg så sliten at jeg ikke orker å gjøre noe annet enn å se på tv hele kvelden. En kollega ville låne meg ei bok av en som heter Jim Rohn. Han sa den boka ville forandre mitt syn på penger og livet. Men jeg har da ikke tid til å lese bøker. Ikke har jeg noe tro på slike bøker heller. De eneste som blir rike av slike bøker er de som skriver dem.

Myndighetene må også ta en stor del av skylden for at jeg ikke er rik. Så høye som skattene og avgiftene er i Norge, har jeg jo nesten ingenting igjen når jeg har kjøpt det jeg trenger av mat, tobakk og polvarer og har levert tippekupongen. Skjønner godt at John Fredriksen har flyttet fra landet. Går jo ikke an å bli rik i et land der halvparten blir tatt inn i skatt. Og forresten, hva får jeg igjen for all skatten jeg betaler? Ingenting!

Det eneste jeg har hatt penger til å unne meg det siste året er en ny bil. Måtte kjøpe meg en med stor motor, for må jo ha krefter til å kjøre forbi alle gærningene som er ute i trafikken i dag. Og hva blir jeg møtt med når jeg skal kjøpe en bil med stor nok motor til å ivareta min og familiens sikkerhet? Ekstra høye avgifter! Nei, vi lever i et skikkelig molboland, altså.

Jojo, jeg kunne selvsagt blitt rik hvis jeg virkelig ville. Det finnes jo rike mennesker i Norge, og jeg vet hvordan de har gått fram. De har blitt rike på å utnytte oss vanlige, hardtarbeidende folk eller rett og slett opptrådt kriminelt. Får jo nesten ingen straff hvis du snyter på skatten eller svindler noen i Norge, så jeg skjønner godt at mange lar seg friste. Tror du virkelig Stein Erik Hagen har blitt rik på ærlig vis? Tro om igjen! Selv har jeg derimot for høy moral til å gjøre noe slikt.

En dag skal jeg også bli rik, men da må vi først få gjort noen endringer i kongeriket Norge. For det første må vi få FrP inn i regjering. Så må vi hive ut alle utlendingene som tar jobben fra oss ekte nordmenn og sjefen min må begynne å gi meg en anstendig lønn. Da, og først da, vil jeg kunne bli rik på ærlig vis. Sånn er det bare.

Nei, en ting er sikkert, det er på ingen måte min skyld at jeg ikke er rik.

Eller… 😉

For meg er tallet 120 magisk. Hvorfor det? Jo, investerer du 120 kroner til 10 % årlig rente, har du en passiv og evigvarende månedlig ekstrainntekt på én krone. Du kan se på 120 kroner som penger nok til å kjøpe et magisk lite pengetre, som du hver eneste måned kan høste en bitteliten pengefrukt fra. Du trenger selvsagt en stor skog av slike små pengetrær før du har nok passiv inntekt til at du for eksempel kan slutte å jobbe, men hvert eneste lille tre er viktig.

Selv planter jeg mange slike pengetrær hver eneste måned, for eksempel ved at jeg kjøper nye andeler i aksjefond. Dette har jeg gjort i mange år, og det er veldig motiverende og morsomt å se at skogen blir større og større. Enkelte måneder herjer det skogbrann i pengeskogen, mens andre måneder er vekstforholdene veldig gode.  Enkelte ganger er det veldig fristende å kutte ned noen trær, men så langt har jeg klart å motstå denne fristelsen. Jeg tenker langsiktig og ønsker å ha en stor pengeskog om noen år. Så stor at jeg kan leve av å høste fruker fra den.

Men det hele startet med ett bittelite pengetre, og det kostet kun 120 kroner. Magisk 🙂

Et lite tips til deg som er sulten på kunnskap. På nettsiden BookBooN.com ligger det et stort antall bøker fritt tilgjengelig for nedlastning. Bøkene er spesialskrevet for denne siden, så det er ikke snakk om ulovlige kopier. Siden og bøkene finansieres av reklame i bøkene.

Selv har jeg lastet ned og lest om lag 15 bøker til nå, og jeg syns kvaliteten er god. Bøkene er mer kortfattede enn det som er vanlig for ordinære bøker. Reklamen er tydelig adskilt fra teksten, og er derfor ikke distraherende.

For noen uker tilbake skulle jeg i et selskap, hvor jeg regnet med at det kom til å bli servert god mat og drikke. Dette hadde jeg fortalt en kollega om. På dagen da selskapet skulle bli arrangert, ble verten syk, og selskapet ble dermed avlyst. Dette gjorde at jeg fikk fri den kvelden, la meg tidlig og var opplagt dagen etter. Da jeg møtte min kollega morgenen etter at selskapet skulle ha funnet sted, sa han at han så på meg at det hadde blitt en skikkelig fuktig aften. Dette kunne ha skyldtes at jeg hadde en «bad hair-day», men en rask titt i speilet gjorde at jeg la fra meg denne teorien. Sannsynligvis var dette et godt eksempel på at man ser det man forventer å se. Min kollega trodde jeg hadde vært på en skikkelig fest, og syns derfor han så på meg at jeg var sliten og i bakrus.

Så hva har så dette med penger å gjøre? Sannsynligvis mer enn man skulle tro. Også når det gjelder penger har vi mennesker en tendens til å se etter og legge merke til ting som bekrefter våre innbilte sannheter. Noen eksempler:

• «I min familie er det ingen som klarer å spare penger. Min far er alltid blakk, min bror er alltid blakk og min onkel er blakk lenge før neste lønning. Ikke rart jeg ikke klarer å spare, det ligger jo i slekta.» At denne personen har ei tante som er riktig så flink med penger, passer ikke inn i virkelighetsoppfatningen til denne personen, så det legger han ikke merke til. 
• «På min arbeidsplass er det ingen sammenheng mellom innsats og lønnsnivå, så det er ingen grunn til å stå på.» En person som innbiller seg dette, finner helt sikkert eksempler på personer som tilsynelatende ikke står på noe særlig, men som likevel har høy lønn. At det generelt er en sterk sammenheng mellom innsats og avlønning i arbeidslivet, velger han å overse.
• «Bankene er fulle er kjeltringer som gir elendige økonomiske råd.» Man skal ikke lete lenge for å finne eksempler på mennesker som har fått dårlige råd av bankens selgere. Samtidig er det helt sikkert mange som er fornøyd med rådene de har fått i banken. Bestemmer man seg for at alle som jobber i bank er kjeltringer, kan man derfor gå glipp av gode råd.

Forutinntatte mennesker sitter på mange måter i et fengsel. Fengselsmurene er imidlertid ikke laget av betong, men av innbilte sannheter som gjør at de går glipp av muligheter og har en usunn skepsis til folk rundt seg. Det skumle er at de aller fleste av oss, i større eller mindre grad, har en tendens til å se det vi forventer å.

Har du noen eksempler på mennesker (husk at det er lov å skrive om seg selv i tredjeperson) som åpenbart ser det de forventer å se?