Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

Børsene raser. Kryptomarkedet raser. Litt opp nå og da, men mest ned. Hva skjer og hvordan forholde seg til det? Snakker vi normale svingninger eller om en krise som den vi hadde etter det store børskrakket i oktober 1929? Sentralbankene har smurt systemene med økonomisk glidemiddel i mange år, men nå er det slutt. Rentene går opp og verre skal det bli. Prisen på det meste fyker i været. Å fylle tanken var tidligere dyrt, men nå er det en katastrofe. Dyr mat, dyr strøm, dyre boliger, dyre biler.

Mennesker blir kreative under litt press, men knekker sammen under mye press. Vi liker å se på oss selv som tilpasningsdyktige, men sammenlignet med mange andre dyr, og da særlig noen insekter, er vi noen pingler når det gjelder å overleve. Hodene våre funker ikke hvis endringene blir for store og for brå, og vi blir enda mindre rasjonelle enn det vi normalt sett er. Ynkelige vesener.

Jeg kjører buy and hold og holder fram med det. Gjelder å ikke bryte rekka. Kødder du det til, er det tilbake til start, og den sjansen tar jeg ikke. Ikke at buy and hold er det optimale, men for meg virker det uansett å være det beste valget. Så får vi se om noen år hva fasiten ble. Var jeg et geni som klarte å sitte stille i båten mens «alle» andre solgte i panikk, eller en idiot som satt og så på at pengene mine rant bort i kloakken mens andre var aktive og gjorde smarte grep. Å overleve er en seier i seg selv, og den som lever får se.

Jeg har mange ganger hørt at Norden i børssammenheng er en «verden i miniatyr». Bakgrunnen for en slik påstand er at næringsstrukturen er til dels ganske ulik i de nordiske landene – i Norge har vi store selskaper innen olje og sjømat, i Sverige er det mange industriselskaper og i Danmark er det mange bedrifter innenfor helse og fornybar energi. Til sammen blir det altså en fin miks av selskaper innenfor en rekke ulike sektorer, noe som gir en langt bedre diversifisering enn dersom man bare investerer i ett av de nordiske landene.

At de nordiske landene har ulik næringsstruktur er nyttig informasjon som man som investor bør kjenne til, men enkelte ganger hører man om dem som velger å investere kun i Norden pga. dette, og det mener jeg blir helt feil tankegang. For selv om næringsstrukturen er ulik, så utgjør de nordiske børsene til sammen kun noen få prosent av verdens samlede børsverdier. I tillegg ligger de nordiske landene klemt sammen i en veldig liten del av verden geografisk sett, med den risikoen det medfører knyttet til geopolitiske forhold, naturkatastrofer og lignende. Min påstand er derfor at du er vesentlig bedre diversifisert dersom du investerer i et globalt fond, eller aller helst i et «verdensfond» (de globale fondene investerer ofte kun i de utviklede delene av verden, mens verdensfondene også investerer i fremvoksende markeder) enn dersom du velger å investere kun i Norden.

En annen utfordring med nordiske indeksfond er at Sverige er veldig dominerende. I global målestokk er det få som vil betegne Sverige som et stort land, men Sverige utgjør nesten halvparten av den nordiske indeksen. Investere du i et nordisk indeksfond, har altså utviklingen i Sverige veldig stor betydning for den avkastningen du vil oppnå.

At Norden er en verden i miniatyr er en sannhet med store modifikasjoner. Jeg vil hevde at det er utsagn som best er egnet til å skjule at man lider av «home market bias» når man investerer. Det nære og kjente føles tryggere, selv om det kan argumenteres for at det er irrasjonelt å tenke slik når man investerer.

Søvn er noe alle har et forhold til og mange har meninger om. Selv har jeg i veldig mange år ikke vært så veldig opptatt av søvnmengde og søvnkvalitet, men etter å ha hørt Peter Warren gjentatte ganger messe om viktigheten av nok søvn i podcasten Tid er penger (mest i sammenheng med det å yte på et høyt nivå i hverdagen) og lest den glimrende boken Why we sleep av Matthew Walker (generelt om sammenhengene mellom søvn og god helse) har jeg blitt mer opptatt av temaet.

For å ta det som er rimelig sikkert først – søvn er utrolig viktig av mange grunner og dette er godt dokumentert gjennom forskning over flere tiår. Søvn gjør oss klarere i hodet og mangel på søvn kan gjøre oss mer utsatt for en rekke alvorlige sykdommer som kreft, diabetes, slag, hjerte- og karsykdommer og overvekt. Også mange ulykker, blant annet trafikkulykker, er forårsaket av at mange av oss går rundt med mangel på søvn.

Søvn er en naturlig del av livet, og mange sover godt og nok helt uten at de har et veldig bevisst forhold til det. Moderne mennesker lever imidlertid annerledes enn det kroppene våre «naturlig» er skapt for, og det bidrar til at mange av oss sover for lite, med alle de konsekvensene det kan få på sikt. Det kan være ulike årsaker til at man sover for lite. Småbarnsforeldre sover for lite fordi de stadig blir vekket på natten av urolige barn, de hyperambisiøse sover for lite fordi de har så mye de skal ha gjort at de rett og slett mener at de ikke har tid til å bruke for mange timer av døgnet til å sove og mange sover for lite fordi de har problemer med å sovne eller sliter med at de stadig våkner når de først har sovnet.

Hvor mye søvn man trenger vil variere en god del fra person til person, men de fleste bør få minst 6-8 timers søvn hvert døgn. Selv ligger jeg i den nedre delen av dette intervallet, og klarer rett og slett ikke å sove 8 timer i døgnet. Jeg har også erfart at det å ha litt (og understreker her litt) søvnunderskudd kan gjøre det lettere å sovne på kvelden, noe som er en stor fordel dersom man til vanlig sliter med å få sove.

Her er ti gode råd for deg som ønsker å sove mer og bedre.

1. Kroppen trives best med faste rutiner, så det å legge seg og stå opp omtrent på samme tidspunkt hver dag er en fordel. Så blir dette selvsagt en avveining mot at man i helgene gjerne er oppe litt lenger og ligger litt lenger på morgenen, men utgangspunktet bør altså være mest mulig faste rutiner.
2. Når man sover faller kroppstemperaturen og de aller fleste sover best i et svalt rom. Soverommet ditt bør altså ha en litt lavere temperatur enn resten av boligen din. Så må du selvsagt ha ei dyne om gjør at du ikke ligger og fryser, men temperaturen i selve rommet bør altså være litt lavere enn i resten av boligen.
3. Koffein har en oppkvikkende effekt, og mange drikker mye kaffe og energidrikker. Koffein brytes imidlertid sakte ned i kroppen, så dersom du sliter med å sovne på kvelden, bør du i størst mulig grad drikke drikker med koffein tidlig på dagen. Selv tar jeg siste kaffekopp for dagen til lunsj. At koffein kan gjøre at det blir vanskelig å sove er godt kjent, men det som kanskje er mindre kjent at det også kan påvirke søvnkvaliteten. Dersom du er av dem som sovner lett selv om du drikker kaffe på kvelden, kan det likevel være slik at kvaliteten på søvnen du får blir svekket på grunn av kaffedrikkingen på kvelden.
4. Unngå mye mat og drikke de siste 2-3 timene før du legger deg. Å ha masse mat i magen kan gjøre at du ikke klarer å sove og å drikke mye før du legger deg kan gjøre at du våkner og må på do i løpet av natten.
5. Forsøk å være litt ute i dagslys hver dag, og dropp gjerne solbrillene deler av tiden.
6. Unngå mobil og nettbrett den siste timen før du skal legge deg. Lyset i disse dingsene kan føre til at det blir vanskelig å sove. En TV som du sitter noen meter unna blir mindre intenst, og er et bedre valg dersom du absolutt skal ha øynene rettet mot en skjerm.
7. Lysmengde påvirker hormonproduksjonen vår og hvor trøtt du blir på kvelden. Et praktisk problem for mange kan være at de gjerne avslutter dagen på badet, et rom som i de fleste boliger har veldig mye lys. Sliter du med å sovne på kvelden, bør du derfor vurdere å investere i en dimmer på badet, slik at du kan dusje og pusse tenne i dempet belysning før du skal legge deg.
8. Unngå alkohol. Alkohol kan gjøre det enklere å sovne, men påvirker kvaliteten på søvnen din.
9. Din generelle livsstil kan ha mye å si for søvnen din. Overvekt, røyking, stress og lite mosjon trekker i negativ retning, mens et sunt og variert kosthold og noe mosjon bidrar i positiv retning.
10. Hvis du sliter med å sovne fordi du ligger og grubler, kan du forsøke noen teknikker for å «parkere» problemene dine om natten.

Siden dette er en blogg om penger og økonomi, må jeg til slutt finne en sammenheng mellom søvn og personlig økonomi, og det vil jeg jo i høyeste grad si at det er. Skal du yte godt i arbeidslivet og oppnå høy lønn er det absolutt en fordel å få nok søvn. Og jobber du for økonomisk uavhengighet og ønsker å leve lenge, er også nok søvn svært viktig.

April ble ingen spesielt god måned. Både fondsandelene og kryptovalutaene mine falt i verdi, og totalt sett falt min netto finansportefølje med kr 166 608, til kr 5 842 041. Jeg har lang tidshorisont og lar meg ikke stresse av slike svingninger, så dette tar jeg med knusende ro.

Utviklingen siden starten av 2021 framgår av grafen nedenfor. Legg merke til at det har vært nedgang i fire av de fem siste månedene.

Dersom man investerer i brede indeksfond, får man med ujevne mellomrom spørsmål om man ikke bør mene litt mer om det som foregår i verden, og handle ut ifra det. Spørsmålet kommer gjerne fra dem som har veldig bestemte meninger om mye rart, og som ofte har en litt overdreven tro på egne evner til å forutsi hva som vil komme til å skje. For dem framstår det gjerne som latskap og dumskap dersom man ikke bruker den kunnskapen man har til å gjøre noe aktivt.

Selv bruker jeg mye tid til å lese bøker og høre på podcaster, og har derfor kunnskaper om og meninger om mye forskjellig. Jeg har for eksempel god tro på selskapene Tomra (bra forretningsmodell, internasjonalt fokus og langsiktig tankegang) og flere av selskapene under Aker-paraplyen (framoverlente og godt drevne selskaper), men jeg har ikke kjøpt aksjer i noen av dem. Grunnen til det er at jeg vet hvor krevende stock picking er, og ikke har tro på at jeg kan klare å skape meravkastning ved å prøve på det. Dette handler ikke om at jeg har dårlig selvtillit, men mer om at jeg er ydmyk for at verden er veldig kompleks og at det er svært vanskelig å time og treffe godt på kjøp og salg av enkeltaksjer. Utviklingen til en indeks blir i de fleste perioder styrt av utviklingen til noen få av selskapene som inngår i indeksen, mens alle de andre aksjene bidrar lite eller trekker avkastningen i motsatt retning. I tillegg er det tusenvis av små og store faktorer som påvirker hvordan aksjekursene utvikler seg, og vektingen mellom alle disse faktorene er på ingen måte stabil over tid.

Å mene og å handle er to forskjellige ting. Du kan og bør mene noe om mye, men ikke føl deg forpliktet til å handle ut ifra alt du mener. Tvert imot, hvis du handler ut ifra alt du har meninger om, vil du sannsynligvis oppnå svært lite. I aksjemarkedet er i tillegg konkurransen knallhard, så meninger basert på tilfeldige ting du har fanget opp er sannsynligvis ikke noe du bør bruke til å fatte beslutninger. Er du i det minste tvil om du har noen edge i det hele tatt, så har du med all sannsynlighet ikke det.

I mars steg porteføljen min med kr 44 663, til totalt kr 6 008 649. Hele økningen skyldes verdiøkning på mine kryptovalutaer.

Hvor humla suser videre er det vanskelig å si noe om. Mange prøver seg på diverse spådommer, men jeg velger stort sett ikke å høre så godt etter.

Utviklingen siden starten av 2021 framgår av grafen nedenfor.

I min levetid, som nå er på over 40 år, har det ikke vært fritt for kriser i verden. Det har vært mange kriger, sultkatastrofer, pandemier og terrorangrep. Alt dette er forferdelige hendelser, og da selvsagt spesielt for dem som rammes direkte. Som investor har jeg mange ganger følt på kroppen at denne gangen er det så ille at det vil ta veldig lang tid for verden å reise seg igjen, men gang på gang har jeg blitt overrasket over hvor kortvarig nedgangen er i finansmarkedene. Hva er det som gjør at finansmarkedene ofte kommer styrket ut av slike hendelser på sikt? Jeg ser spesielt tre grunner til dette.

1. Næringslivet blir mer innovativt når salget svikter. En bedrift som har produkter som selger godt har ikke noen incentiver for å endre seg vesentlig. Man kan flikke litt på rutiner og prosesser, for eksempel ved mer utstrakt digitalisering, men så lenge produktene selger godt, er grunnmuren solid. Når kriser inntreffer og salget svikter derimot, må man mobilisere alle krefter og bli mer innovativ for å overleve. Dette gjelder på alle nivå, helt ned til det enkelte individ. Tenk deg at du etter mange år med fast jobb plutselig mister jobben og må ta en ny jobb der du tjener vesentlig mindre. I den gamle jobben ble du kanskje litt «feit og lat» og la til deg bedagelige vaner. Nå når du skal leve på vesentlig mindre, blir du nødt til å bli langt mer kreativ for å få kronene til å strekke til. De samme mekanismene og den samme dynamikken gjelder også for bedrifter og nasjoner.
2. Offentlig stimuli. For sterke svingninger i markedene har store negative ringvirkninger, så ofte vil det bli lansert diverse stimulipakker eller redningspakker når store kriser inntreffer. Marshallhjelpen etter andre verdenskrig, de kvantitative lettelsene etter finanskrisen og en rekke krisepakker som en følge av koronapandemien er noen velkjente eksempler på dette. Slike redningspakker virker og kan i beste fall føre til nye bedrifter og forretningsmodeller, selv om prisen å betale kan være diverse uheldige bieffekter (det kan argumenteres for at for store og langvarige stimulipakker kan ødelegge de «naturlige» mekanismene som bør få virke i et kapitalistisk system).
3. De svakeste går konkurs. Selv om offentlige redningspakker kan redde mange bedrifter, så vil det som regel være slik at en rekke bedrifter går konkurs når store kriser inntreffer. Det er imidlertid ikke helt tilfeldig hvilke bedrifter som går konkurs. Bedrifter med mye gjeld og gammeldagse forretningsmodeller og produkter vil som regel være de som ryker først, og selv om dette opplagt kan være svært vanskelige for de bedriftene det gjelder og deres ansatte, er det fra et rent kapitalistisk ståsted også bra at slike bedrifter «lukes ut».

Akkurat nå opplever mange verden som spesielt kaotisk. Mange land er fortsatt sterkt preget av koronapandemien og krigen i Ukraina viser hvor mye elendighet mektige statsledere kan sette i gang. Historien viser imidlertid at verden vil reise seg igjen etter at disse krisene er over. Det finnes ingen garantier for at det vi gjelde denne gangen også, men jeg er i hvert fall optimistisk på verdens vegne og gjør ingen endringer i porteføljen min som en følge av disse krisene.

For noen dager siden ble jeg gjort oppmerksom på en artikkel på nettsiden Wolf Street som konkluderer med at buy and hold ikke er en god strategi. Siden jeg i mange år har frontet nettopp en buy and hold tilnærming til markedet, føler jeg behov for å komme med noen motargumenter mot innholdet i denne artikkelen.

Jeg kan ikke se at det er noen direkte faktafeil i artikkelen. Problemet mitt med den er heller at den er for enkel og at den trekker ting litt ut av sammenheng. Her er noen argumenter for hvorfor jeg mener dette:

• Grafene i artikkelen viser utviklingen for indekser som ikke inkluderer utbytte. Historisk sett har utbytte utgjort en ikke ubetydelig andel av den samlede avkastningen man lett kan oppnå i aksjemarkedet, så det å bruke indekser som ikke inkluderer utbytte gir derfor et mangelfullt bilde av virkeligheten.
• Artikkelen er et godt eksempel på kirskebærplukking. Dersom man bruker tall for enkeltland og velger tidsperioden selv, kan man finne «bevis» for enhver «sannhet» om markedet. Andre land og andre tidsperioder kunne ha gitt en helt annen konklusjon enn den som blir trukket i artikkelen.
• Det finnes ikke én enkelt strategi som til enhver tid er den beste i markedet. Hadde det eksistert en slik strategi, hadde sannsynligvis de fleste brukt den. At buy and hold ikke fungerer bra i perioder er derfor helt som forventet, og bør ikke komme som noen overraskelse.
• Aksjemarkedet er et marked for risikokapital. Historisk og forventet avkastning er god, men det ligger i begrepet risiko at det ikke finnes noen garantier. At indeksene i perioder beveger seg sidelengs eller nedover er derfor også som forventet.
• Utviklingen til en indeks fra et tidspunkt til et annet er interessant nok, men i praksis er det som regel ikke den avkastningen man selv oppnår på porteføljen sin. De fleste privatpersoner kjøper seg opp over mange år og selger seg kanskje også ut over mange år, og da kan den samlede avkastningen bli en helt annen enn indeksens. Ofte vil det være minitrender inne i de mer langsiktige trendene som kan påvirke den samlede avkastningen ganske mye.
• Hva er alternativet? Hvis man hadde hatt tilgang til en glasskule og dermed kunne time markedet perfekt, hadde man selvsagt kunne knust indeksen med veldig god margin. Da kunne man kjøpt på hver bunn og solgt på hver topp, og siden det ligger i markedets natur at det svinger kraftig, hadde man oppnådd en eventyrlig avkastning. Problemet er at det i praksis er svært vanskelig å time markedet. Svingningene er mye mer vilkårlige og vanskeligere å forutse enn det mange skal ha det til, så det å skape meravkastning ved å prøve å time markedet er slett ingen enkel sak.

Jeg mener fortsatt at buy and hold kan være en utmerket strategi, gitt at man har en lang tidshorisont, både kjøper seg opp og selger seg ut over mange år, sprer porteføljen på mange land i ulike verdensdeler og at man klarer å holde hodet kaldt når det svinger som verst. Det er ingen strategi for den som er ute etter å doble størrelsen på porteføljen på kort tid, men sannsynligvis den beste strategien for alle dem som ønsker å gjøre det billig og enkelt.

Februar ble den tredje måneden på rad med nedgang. Nedgangen i februar isolert sett var riktignok bare på kr 29 711, men samlet sett har nedgangen siden slutten av november vært på nesten en halv million. Strategien min er buy and hold, og jeg har vært igjennom store verdisvingninger før, så jeg lar meg ikke stresse av dette.

Utviklingen siden starten av 2021 framgår av grafen nedenfor.

Alt var bedre før, golden age thinking og nostalgia. Mange har en tendens til å innbille seg at ting var bedre før. Før var politikerne skikkelige folk, før var det ikke så mye dritt på tv, før kunne man stole på det som sto i avisene og så videre. Tendensen gjelder også de litt mer nære ting – eldre arbeidstakere snakker om at før omorganiseringene og alle de nye datasystemene snakker folk mer med hverandre og det var mer trivsel på jobben. Og aksjeanalytikere snakker om at det nå er vanskelig å forstå seg på markedene, mens det tidligere var logiske sammenhenger som passet inn de i modellene de hadde brukt lang tid på å lære seg.

Noe var selvsagt bedre før, og noen hadde det bedre for ti år siden enn de har i dag, men jevnt over er det hjernen vår som driver med lurendreierier når vi tenker slik. Vi husker det som fungerte og det som var fint, og glemmer i stor grad alt det andre. Når vi står midt oppe i noe styrer vi med alle småproblemer og vanskeligheter, men disse glemmer vi i stor grad når vi skal se tilbake på det som skjedde. Sydenturen da ungene var små var egentlig en ganske kaotisk og lite avslappende tur, men mange år senere tenker man tilbake på turen som en av de beste feriene man har vært på. I tillegg hjelper det selvsagt på at de bildene man har fra turen viser de få øyeblikkene da alle var smilene, glade og fornøyde.

Vi går også i en litt tilsvarende felle når vi tenker framover. Når ungene er ferdige i barnehagen, da skal jeg endelig få tid til å trene. Når jeg er ferdig med det pokkers prosjektet på jobb, da skal jeg slutte å spise junk food som overtidsmat tre kvelder i uken. Når vi endelig blir ferdig med å pusse opp huset, da skal jeg ta den utdanningen jeg trenger for å komme meg videre i karrieren min.

Når vi tenker framover på alt vi skal få gjort, har vi lett for å tenke at alt blir som det er per i dag, unntatt den ene tingen som gjør at vi ikke får gjort det vi ønsker allerede i dag. Men det er ikke slik verden fungerer. Når vi blir ferdige med en fase eller utfordring, dukker det som regel noe nytt opp for å ta den ledige plassen. Når man for eksempel er ferdig med å ha unger i barnehagen og de etter hvert går til og fra skolen selv, opplever mange at man får litt roligere morgener og ettermiddager i huset. Men alt annet blir likevel ikke som før. Plutselig begynner ungene på ulike fritidsaktiviteter, som gjør at timene mellom middag og leggetid, som med barnehagebarn kan være ganske rolige, plutselig blir fryktelig hektisk. Alt i alt blir ikke døgnet noe mindre hektisk likevel.

Hjernens lurendreierier er det ikke så lett å få gjort noe med, annet enn å være klar over at vi hele tiden blir lurt på denne måten. Et tips i denne sammenheng kan være at dersom det er noe du syns er viktig og ønsker å få gjort eller brukt tid på, så bør du ikke utsette det. Det er lite sannsynlig at du vil få masse ledig tid til rådighet neste uke eller neste år, så du gjør lurt i å rydde tid til det allerede i dag, selv om det bare er snakk om noen få minutter hver dag. Ønsker du å være en person som holder seg i form, sett av tid til trening allerede nå. Ønsker du å være en person med høy kompetanse, sett av tid til å lese bøker allerede nå.