Grunn til optimisme?

Å investere langsiktig i aksjemarkedet er for optimister. Ikke for naive halleluja-optimister, men for de som har grunnleggende tro på en bedre framtid. Det er slett ikke alle piler som peker i riktig retning for vår verden, men som bøker som Factfulness og Enligtenment now viser, så er den langsiktige trenden at veldig mye blir bedre, selv om man kan få et helt annet inntrykk i den tabloide presse. En av årsakene til at dette ikke blir lagt så stor vekt på, er at det er snakk om forbedringer som skjer gradvis over veldig mange år. Kanskje er den årlige forbedringen på bare noen få promille, men hvis dette fortsetter tiår etter tiår, vil effekten etter hvert likevel bli veldig stor.

I de fleste markedsklima er det enklere å komme fram til gode grunner for at markedet skal falle enn at det skal stige. Det er kun i ettertid at man beskriver aksjehimmelen som skyfri, for slik er det aldri i sanntid. Den langsiktige trenden har likevel vært stigende. Dette er et paradoks, men slik er det, og det taler i retning av at man bør være grunnleggende optimistisk.

Å være grunnleggende optimistisk til aksjemarkedet fordrer at du har en viss tro på kapitalismen og at konkurranse fører mye godt med seg. Det betyr imidlertid ikke at man nødvendigvis tror at markedet vil løse alle slags problemer. Jeg tror for eksempel på ingen måte at markedet alene kan løse klimaproblemene eller koronapandemien. Markedet er ikke allmektig og kan opplagt ikke løse ethvert problem, men på mange områder har det vist seg å fungere bedre enn mange andre markedssystemer som vi mennesker har klart å komme opp med. Internasjonalt samarbeid, lovreguleringer, oppbygging av infrastruktur som ikke nødvendigvis gir så god avkastning og mye annet kan komme i tillegg til kapitalismen, ikke i stedet for.

Framtiden er usikker. Du kan lage verdens mest avanserte modell og fore den med data fra tidenes morgen, men du vil likevel ikke klare å forutsi framtiden. Slik er det, selv om det kan være vanskelig å akseptere for alle «quants» der ute. Å håpe på det beste er ikke særlig vitenskapelig og hører i utgangspunktet ganske naivt ut, men i bunn og grunn er det mye det vi langsiktige investorer gjør. Vi parkerer pengene våre i aksjemarkedet, fordi vi tror at det er der de vil trives best og vokse mest på lang sikt. Veien er alltid ruglete og på reisen blir vi stadig satt på psykologiske prøvelser, men historisk sett har optimistene kommet best ut. Jeg satser på at det vil gjelde denne gangen også.

Annonser

Kommentarer

Hvorfor jeg ikke investerer i teknologiaksjer

Det virker å være stor interesse for teknologiaksjer for tiden. Mange eksperter og bloggere har kastet seg på teknologibølgen, og kommer med varme anbefalinger om å investere i teknologiaksjer og teknologifond. Om dette er en god anbefaling vil vi først se i ettertid, men for meg som har en litt kontrær ryggmargsrefleks, skurrer det litt at det virker å være en så unison optimisme rundt teknologiaksjer der ute. I dette innlegget skal jeg derfor komme med tre argumenter for at du bør tenke deg om noen ganger før du kaster deg på denne bølgen, og hvorfor jeg selv har valgt å ikke gjøre det.

Argument 1 – Høy verdsettelse
Den teknologitunge Nasdaq-indeksen har steget langt mer enn den mer brede indeksen S&P 500 og den lokale indeksen OSEBX de siste ti årene, og mange teknologiselskaper er for tiden veldig høyt priset. Å si noe fornuftig om prising er ikke lett, men tyngdekraften gjelder også i aksjemarkedet. Dette er en tyngdekraft som på ingen måte er så forutsigbar og logisk som den som eksisterer i den fysiske verden, men likevel, den er der.

Argument 2 – For mange optimister
Det finnes systematiske måter å måle stemningen i markedet på, men min gut feeling er mer basert på det jeg tilfeldigvis snapper opp av artikler og blogginnlegg om temaet. Nå gjør bekreftelsestendensen og det at jeg selvsagt bare klarer å gape over en liten andel av alt det som skrives at dette ikke blir noen veldig god metodikk, men jeg tillegger den likevel en viss verdi. Jeg syns rett og slett det er blitt for mange optimister der ute. For mange snakker varmt om teknologiaksjer, og det er prosentvis få motstemmer.

Argument 3 – Teknologi er overalt
Hva er egentlig en teknologiaksje? I globale indeksfond er det gjerne rundt 20 % i sektoren «teknologi». Betyr det at de resterende 80 % er «uteknologiske»? På ingen måte. Teknologi er en altomgripende og muliggjørende greie, og spiller en vesentlig rolle i de aller fleste selskaper som inngår i et globalt indeksfond. I sektorer som finansiell tjenesteyting, helsetjenester, energi og industri er ny teknologi helt avgjørende, selv om selskapene i disse sektorene ikke regnes som teknologiselskaper. For meg er det ikke opplagt at selskaper som utvikler teknologien nødvendigvis skal gjøre det bedre enn de beste av selskapene som nyttiggjør seg av den samme teknologien i praksis. For å dra en analogi – den sprenglærde finansprofessoren på NHH tjener rundt en million kroner per år. Studenten hans, som går ut i næringslivet, tar risiko og jobber knallhardt, kommer imidlertid etter hvert opp i en årslønn på flere millioner når han blir konserndirektør, uten at han selv har forsket fram noe som helst av verdi.

Konklusjon
Jeg er på ingen måte noen teknologipessimist. Tvert imot, jeg tror ny teknologi vil spille en vesentlig rolle i arbeidet med å å løse de store utfordringene vi står overfor, det være seg miljøkrisen, befolkningsveksten eller utfordringer knyttet til sosiale ulikheter. Som investor syns jeg imidlertid at jeg er godt nok eksponert mot teknologi via mine indeksfond, det være seg direkte i teknologiselskaper, samt i en rekke selskaper i andre sektorer, som hver dag jobber for å utnytte ny teknologi for å bli enda mer konkurransedyktige.

Annonser

Kommentarer

Om å prøve å se helheten

Arne har etter mange år med fete lunsjer og kvelder i sofaen begynt å ta bedre vare på helsen sin. Han leser seg opp på hva han bør spise og hvordan han skal trene. Han etablerer nye vaner og blir et langt sunnere menneske, men han går for langt. Han begynner å koble det å være i god form med suksess på alle områder av livet. Han ser ned på de som ikke prioriterer å trene flere dager i uka, han overser det at mange menn i 40-årene bruker så mye av fritiden sin på trening at det går utover barna og familielivet og at det i det meste av menneskehetens historie ikke har vært noen tradisjon for å pumpe jern på et treningsstudio. Helheten forsvinner i hans intense fokus på én ting.

Berit, som var en av få barn som syns at fisk var noe av det beste man kunne få til middag, har begynt å investere i sjømatsektoren. Hun leser seg opp på denne næringens strålende framtidsutsikter. Verdens befolkning øker og vil trenge mer mat, protein fra havet er bedre enn protein fra land og det er en global megatrend at man ønsker å spise sunnere. Men Berit går for langt. Hun overser at overfiske er et svært alvorlig problem i mange deler av verden, at det er knyttet mange miljøutfordringer til oppdrett, at ikke alt kjøtt som er produsert på land er like skadelig for hjertet og så videre. Helheten forsvinner i hennes intense fokus på én ting.

Mange investorer går stadig i denne fellen. De forelsker seg i et land eller i en sektor, og oppsøker informasjon i form av bøker, artikler og podcaster som framhever de strålende utsiktene. Det du imidlertid aldri må glemme, er at alt er relativt, og det gjelder også i aksjemarkedet. Om et land eller en sektor har gode utsikter er altså ikke det mest interessante. Det som er mest interessant er om utsiktene for landet eller sektoren er bedre enn utsiktene for snittet av alle land og sektorer, som man jo lett kan få en billig eksponering mot i et indeksfond. Man er nødt til å prøve å se helheten, selv om jeg skal være ærlig på at dette er langt mer krevende enn å grave seg ned i et hull.

En tendens jeg har observert de siste månedene er for eksempel at veldig mange har fått stor tro på teknologiaksjer og teknologifond. Ikke bare viser man til at teknologiaksjer har gjort det veldig bra de siste årene (en argumentasjon som jeg er sterkt skeptisk til), men man virker også å ha den tro at ny teknologi er det som vil overskygge det meste annet i årene framover. Jeg har ingen fasit, og hvem som får rett vil man først se i ettertid, men jeg syns mange virker å ha et tankesett som tyder på at helheten forsvinner i et intenst fokus på én ting.

Til slutt vil jeg bare understreke at det er godt mulig at jeg befinner meg i denne fellen selv. Jeg har heller ikke alt i et globalt indeksfond, men har en overvekt i fremvoksende markeder. I tillegg har jeg en liten (men økende) andel i kryptovaluta. Jeg prøver å se helheten, men nyheter som framhever de gode utsiktene til fremvoksende markeder og kryptovaluta blir likevel noe som automagisk fanger min oppmerksomhet. Å bli fullstendig immun mot alle tankefeils mor, nemlig bekreftelsestendensen, er så å si umulig.

Annonser

Kommentarer (2)

2020 – Status etter august

I august økte jeg min beholdning av kryptovaluta. Dette kombinert med litt drahjelp fra aksjemarkedet gjorde at min netto finansformue økte med kr 72 396, til totalt kr 4 646 787. De tre siste månedene har økningen vært på totalt kr 458 586.

Utviklingen siden starten av året framgår av grafen nedenfor.

Kommentarer (2)

Jeg øker i krypto

Høsten 2017 kjøpte jeg kryptovaluta for kr 20 000. Kr 10 000 i Bitcoin og kr 10 000 i Ethereum. Kjøpet var basert på litt nysgjerrighet, litt behov for spenning og litt FOMO. Verdien på disse kryptovalutaene har svingt voldsomt i løpet av de nesten tre årene, men per i dag har jeg en pen gevinst.

Siden den gang har jeg lest om og hørt på mange podcaster om kryptovaluta, og troen på at dette etter hvert (det kan fortsatt ta mange år) skal bli noe stort har blitt styrket. Her må jeg innrømme at bekreftelsestendensen selvsagt er gjeldende, for det meste av det jeg har lest og hørt de siste årene har tatt for seg mulighetene og gevinstene med kryptovaluta, og ikke så mye den andre siden.

Siden troen på kryptovaluta har blitt styrket, og siden min totale netto finansformue har økt en god del de siste tre årene, har jeg denne måneden økt min beholdning av kryptovaluta. Også denne gangen kjøpte jeg for kr 20 000, med lik fordeling mellom Bitcoin og Ethereum.

Jeg vil understreke at selv etter siste kjøp så utgjør kryptovaluta fortsatt bare i overkant av én prosent av min netto finansformue. På en måte har jeg såpass tro på konseptet at jeg kunne tenke meg å ta i langt mer, men siden dette er en ny aktivaklasse og det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til videre utvikling, velger jeg å være forsiktig. Jeg ser imidlertid ikke bort ifra at jeg vil øke min beholdning av kryptovaluta ytterligere etter hvert.

Til slutt vil jeg også understreke at jeg ikke direkte anbefaler noen andre å investere i kryptovaluta. Det er fortsatt en viss mulighet for at man finner ut at dette ikke har noen særlig praktisk nytteverdi og at verdiene derfor blir satt i null, så her er det ekstra viktig at man gjør litt hjemmelekse før man eventuelt velger å investere. Vær også skeptisk til alle eksperter som virker å være skråsikre på utviklingen. Både de som er skråsikre på at kryptovaluta vil bli noe veldig stort og de som er skråsikre på at dette bare er tull avslører sin uvitenhet og arroganse.

Helt til slutt vil jeg anbefale siste episode av podcasten Invest like the best, der Brian Armstrong, som er CEO i kryptovalutaselskapet Coinbase, blir intervjuet.

Kommentarer (2)

Hvordan ekspertene lurer deg

Skal man lykkes som investor, er man nødt til å tenke selv og ta ansvar for egne beslutninger. I denne sammenheng er det svært viktig at man skjønner hvor lett det er å la seg lure av alle eksperter i banker, meglerhus etc., som uttaler seg i media om alt mulig rart. Av og til kan man ta en ekspert i å komme med direkte løgn, men det skjer ikke så ofte. En ekspert som stadig lyver vil forhåpentligvis miste jobben. Det er mer vanlig at de bruker ulike triks for å vri litt på sannheten og dytte deg litt i en bestemt retning, og i dette innlegget skal vi se på noen av de kortene de har i ermet.

Eksperttriks 1 – Valg av tidsperiode
Er vekstaksjer bedre enn verdiaksjer? Gjør små selskaper det bedre enn store selskaper? Er Warren Buffett tidenes beste investor?
Disse tre spørsmålene kan man svare både «ja» og «nei» på, uten at man lyver. Hvordan er det mulig? Det kommer nemlig helt an på hvilken tidsperiode man ser på. Man kan se på tall for de siste 100 årene, for de siste 50 årene, for de siste 20 årene, for de siste 10 årene, eller for de siste 3 årene, og komme til vidt forskjellige konklusjoner. Ekspertene bruker selvsagt den tidsperioden som best passer med deres insentiver og interesser.

Ekspertriks 2 – Å overdrive den predikative kraften i historiske sammenhenger
Selv om man finner en historisk sammenheng, for eksempel at små selskaper har gjort det bedre enn store selskaper i snitt de siste 100 årene, så kan man på ingen måte være sikker på at denne sammenhengen også vil gjelde i framtiden. Et relativt ferskt eksempel her er da Forbrukerrådet gjorde en grundig gjennomgang av aksjefond, og fant ut at aktivt forvaltede globale fond hadde tapt mot indeksfondene de siste årene, men at det for norske fond var slik at de aktivt forvaltede fondene i snitt hadde slått indeksfondene. Mange eksperter brukte disse resultatene rått til å konkludere med at man bør velge aktivt forvaltede fond når man skal investere i Norge, uten å nevne at dette kun var en historisk sammenheng, og at det er spekulativt å hevde at sammenhengen automatisk vil gjelde også i framtiden.

Eksperttriks 3 – Selektiv linking i sosiale medier
Det publiseres daglig hundrevis av artikler, blogginnlegg etc. om finansmarkedene, og en del av ekspertenes jobb er å holde seg litt oppdatert på alt som rører seg. De har imidlertid ikke mulighet til å følge med på alt, så det blir kun et utvalg, og her er det to effekten som kommer inn. For det første blir de fleste av oss stadig offer for bekreftelsestendensen. Vi leser helst om det som passer med våre eksisterende virkelighetsoppfatninger, og skulle vi tvinge oss selv til å lese noe som strider med dem, bare skummer vi igjennom teksten uten å bite oss særlig merke i poengene. For det andre velger ekspertene helt bevisst hva de linker til i sosiale medier.

Konklusjon
Du syns kanskje jeg er litt stygg med ekspertene her. Det kan så være, men jeg syns det er svært viktig at man er så skeptisk til dem som man bør være. En naiv tro på ekspertene kan koste deg svært dyrt, så du bør tenke nøye igjennom hvem du lytter til. Så er det selvsagt slik at eksperter kommer i alle mulige farger og fasonger, slik at man ikke kan skjære alle over en kam. De beste av dem er balanserte i sine framstillinger og noen av dem kan du lære mye av. Men man kommer ikke utenom Warren Buffett sin klassiske påstand «Never ask a barber if you need a haircut». Husk også at det å gjøre seg til en «likandes» person er et av Robert Cialdinis triks for påvirkning i boka Influence (en bok du for øvrig absolutt bør lese). Vær derfor litt ekstra på vakt hvis du liker en ekspert av andre grunner enn at du mener hen er faglig dyktig. Liker du hen primært fordi hen kommer med morsomheter på Twitter, fordi dere begge liker sportsfiske eller fordi dere har samme treningsfilosofi, kan det være fare på ferde.

Kommentarer

Småkostnader er også viktige!

En dryppende kran kan øke vannforbruket ditt med flere tusen liter på ett år. Lar du krana dryppe i 20 år, snakker vi altså om et økt vannforbruk på flere titalls tusen liter.

Drikker du en halvliter brus hver dag, får du i deg over 18 kilo rent sukker på ett år. Fortsetter du i 20 år, snakker vi om hele 365 kilo sukker, noe som tilsvarer energiinnholdet i 162 kilo fett.

To eneggede tvillinger lever nesten helt like liv. Den eneste forskjellen er at den ene tvillingen går en tur på noen kilometer hver kveld, mens den andre spiser en liten pose med potetgull eller godteri. Etter 20 år har den ene en sunn og god kroppsvekt og er frisk, mens den andre sliter med overvekt og har fått diabetes.

David Bach skriver i boka The automatic millionaire (og i alle hans andre bøker) om “the latte factor”, altså at man kan kutte kostnadene sine ganske mye hvis man slutter å kjøpe seg en kaffe latte hver dag. Bach har fått mye kritikk for dette, også fra flere norske bloggere. Jeg syns denne kritikken er urimelig av flere grunner.

Bach mener ikke nødvendigvis kaffe latte bokstavelig. Kaffekoppen brukes som et bilde på daglige småkostnader som over tid kan utgjøre ganske mye, særlig dersom man har mange av dem.

Kritikken går ofte på at det er på de store kostnadspostene knyttet til bolig, forsikring og transport at det største potensialet ligger, slik at det blir feil å fokusere på de mindre kostnadspostene. Det er selvsagt viktig å se det store bildet, og når alt kommer til alt så er det den totale spareraten som teller. Men samtidig ser jeg ingen grunn til å sette de små og de store kostnadspostene opp mot hverandre. Jeg ser ingen motsetning mellom det å passe på at jeg har gode betingelser på mine forsikringer og det at jeg ikke kjøper meg en kaffe og en smultring på vei til jobb hver dag. For nybegynnere vil det ofte være at spørsmål om hva man skal begynne med når man skal i gang med sparing og investering. Det avgjørende da er som regel at man faktisk kommer i gang med noe, og ikke at man nødvendigvis går i gang med det som monner aller mest. Å kutte i de små kostnadspostene kan i denne sammenheng være en «lavthengende frukt», og mindre skremmende enn å gå i gang med å forhandle om lavere rente på boliglånet eller billigere forsikringer.

Det vil variere veldig fra person til person hvor mye man kan spare på de mindre kostnadspostene. For meg personlig har potensialet alltid vært litt begrenset, men jeg kjenner flere som bruker veldig mye på småting hver dag. En yngre slektning av meg bor i en bygård sentralt i Oslo, hvor det er en Deli de Luca i første etasje. Han er singel, barnløs og bruker mye tid på utesteder og konserter, og er ikke spesielt glad i å lage mat. Jeg pleier gjerne å besøke han når jeg er i Oslo, og det slår meg hver gang hvor utrolig mye penger han bruker på småting hver eneste dag. Det går i kaffe (ikke latte, men black eller mocca), energidrikker og diverse mat. Han har en svært høy «latte factor» og kunne sannsynligvis spart flere titusen hvert år på å kutte ned på alle småkjøpene sine.

Hva er det så vi snakker om av kroner og ører her? Det kommer selvsagt helt an på hvilke forutsetninger man legger til grunn, men la oss si at du per i dag bruker 50 kroner på diverse småkjøp hver dag, og ønsker å vite hvor mye du kan spare på å kutte ut disse. Hvis du sparer 50 kroner hver dag i 20 år, så har du totalt spart kr 365 000. Investerer du disse pengene til 10 % årlig avkastning, snakker vi om godt over en million kroner. Klarer du bare 5 % årlig avkastning, snakker vi om over seks hundre tusen kroner. Selv om det er snakk om små kostnadsposter, er det altså ikke småpenger totalt sett.

Til slutt vil jeg poengtere at jeg slett ikke syns man skal kutte maks på absolutt alt. Ting som gir deg økt livskvalitet bør du tillate deg å bruke mer penger på enn strengt nødvendig. Kanskje er det en daglig kaffe latte, kanskje er det noe helt annet. Å latterliggjøre David Bach og andre som bare poengterer at det kan være mye hente på å ha et bevisst forhold til også de små kostnadspostene syns jeg imidlertid er unødvendig.

Kommentarer (2)

2020 – Status etter juli

Juli ble en god måned, hvor både fondsandelene og kryptovalutaene mine økte i verdi. Min netto finansformue økte med kr 160 074, til totalt kr 4 574 391. Utviklingen siden starten av 2020 framgår av grafen nedenfor.

Kommentarer (2)

2020 – Status etter juni

Juni ble en god måned. Begge aksjefondene mine hadde en positiv utvikling, og alt i alt økte min netto finansformue med kr 226 116, til totalt kr 4 414 317. Dette er ny all time high. 🙂

Utviklingen siden starten av 2020 framgår av grafen nedenfor.

Kommentarer (2)

Om å investere i megatrender

En megatrend er i mine øyne et viktig utviklingstrekk som kan komme til å prege samfunnsutviklingen og verden de kommende årene. Mange legger megatrender til grunn når de skal velge aksjefond eller enkeltaksjer, men er dette nødvendigvis en god tilnærming? I dette innlegget argumenterer jeg for at det å bruke megatrender alene for å velge fond eller aksjer neppe vil gi deg noen spesielle fortrinn.

Det finnes ikke noen komplett liste over hva som er dagens megatrender, men her er noen jeg kommer på i farten:

  • Mer bruk av teknologi. Ny teknologi utvikles kontinuerlig. Vi blir mer og mer avhengig av teknologi på flere og flere områder, og i dag er de aller fleste av verdens største selskaper nettopp teknologiselskaper.
  • Globalisering. Selv om megatrenden rundt globalisering muligens har stoppet opp eller blitt noe reversert pga. spredningen av koronaviruset, så er økt globalisering en megatrend som sannsynligvis vil gjøre seg gjeldende igjen når man etter hvert får redusert spredningen nok til at verden åpner opp igjen.
  • Urbanisering. Økt urbanisering har vært et utviklingstrekk i flere tiår allerede, men virker ikke å være en avtagende trend.
  • Det grønne skiftet. Det grønne skiftet er også en trend som ikke er helt ny, men den har virkelig skutt fart de siste årene.
  • Eldre befolkning. Selv om befolkningen øker i Afrika og i deler av Asia, så er det et klart demografisk utviklingstrekk at befolkningen stadig blir eldre i store deler av den vestlige verden.
  • Elektrifisering. Vi blir mer og mer avhengig av elektrisitet for å klare oss.
  • Automatisering og robotisering. Autonome systemer og produkter brer om seg. Mennesker er ustabile og ikke helt til å stole på, så der de kan erstattes av roboter, vil de bli erstattet av roboter.
  • Kunstig intelligens. Det foregår en rivende utviklingen innenfor kunstig intelligens.
  • Gaming. Dagens unge har vokst opp med gaming og bruker mye penger på det. Gaming handler ikke lenger bare om å skyte ned zombier, og elementer fra gaming brukes også på helt andre områder, for eksempel i design av undervisningsopplegg.
  • Livslang læring. Kunnskap er mye mer ferskvare enn det var tidligere, så de fleste av oss er avhengige av å stadig lære oss nye ting for å opprettholde vår relevans i arbeidslivet.
  • Fra fysiske butikker til e-handel. I USA snakker man om butikkdøden, og i enkelte delstater står nå tidligere kjøpesentra tomme. Samtidig øker e-handelen, og selskaper som Amazon gjør det godt.
  • Mindre avhengig av vanlige kontorløsninger. Koronaviruset har tvunget fram løsninger som gjør at man kan jobbe hjemme eller på hytta, og for mange har dette vist seg å fungere overraskende bra.
  • Big data. Data er for mange bedrifter blitt den aller viktigste «eiendelen», og i hvilken grad man klarer å bruke disse dataene til noe nyttig kan være med på å avgjøre framtidig konkurranseevne.
  • Fra bruk og kast til sirkulær økonomi. Skal vi klare å berge kloden, og samtidig opprettholde et høyt forbruk, er vi nødt til å gjenbruke ressursene våre i langt større grad enn det vi gjør per i dag.
  • Datasikkerhet. Mengden data som finnes lagret på servere rundt om i verden er i sterk vekst, og det å sikre at data ikke kommer på avveie blir mer og mer viktig.
  • Mer protein fra havet. Storfe og andre drøvtyggere fiser og forurenser, og mange landdyr legger beslag på mye verdifullt areal. Mat fra havet er generelt bedre ernæringsmessig for oss mennesker, så med en økende befolkning, som kanskje blir mer og mer opptatt av hva de spiser, vil etterspørselen etter oppdrettslaks og annen sjømat øke.

Megatrendene nevnt ovenfor er på ingen måte uavhengige av hverandre. Det er tvert imot store overlapp mellom flere av dem, noe som kompliserer bildet når man skal ta investeringsbeslutninger.

Det er flere grunner til at jeg er skeptisk til å basere investeringsbeslutninger på megatrender alene:

  • Det meste av dette er kjente utviklingstrekk, så det er ikke spesielt sannsynlig at du sitter på informasjon om noen av dem som er så unik at den ikke allerede er priset inn av markedet.
  • Verden blir aldri slik vi ser for oss. For oss mennesker virker det ofte logisk å framskrive allerede etablerte trender (lineær tankegang), men i praksis er det ofte ikke slik verden utvikler seg.
  • Sterk konkurranse og overetablering kan gjøre at mange selskaper får store problemer med å klare seg, selv om det ligger en eller flere megatrender bak det de holder på med.
  • Skal man klare å lykkes med å skape meravkastning ved å investere i et bransjefond eller en ETF som er rettet mot en utvalgt megatrend, må man klare å identifisere en av megatrendene som vil gjøre det bedre enn snittet av alle megatrendene. Gjennom et indeksfond vil man til enhver tid eie aksjer i selskaper som bidrar til og får drahjelp av de aller fleste megatrender, og man vil også til enhver tid å ha plassert mest midler i de største og mest fremgangsrike selskapene. Man skal ha god teft for å klare å slå indeksfondenes «selvrensende» strategi. Noen har en slikt teft, men de fleste har det ikke.

Konklusjon
Tomat er en av mine favorittgrønnsaker. Den kan brukes på brødskiva, den passer utmerket i en god salat, den kan grilles og stekes, og den inngår også som hovedingrediens i mange sauser (blant annet pizza- og pastasaus). Å bare spise en tomat syns jeg imidlertid ikke er noen stor opplevelse, kanskje med unntak av når cherrytomatene er på sitt aller, aller beste. Litt på samme måte er det med megatrender. De kan være interessante og nyttige å følge med på, og kan utmerket godt inngå som et av flere elementer i en investeringsstrategi, men å basere en investeringsstrategi ene og alene på en megatrend er imidlertid med all sannsynlighet ikke noen god idé. Å skape meravkastning i aksjemarkedet er vanskelig. Ikke umulig, men vanskeligere enn det mange tror. Hadde det vært så enkelt at man kunne knuse indeksen ved å identifisere en megatrend, hadde det vært langt flere børsmillionærer der ute.

Kommentarer

« Forrige side« Eldre innlegg « Forrige side · Neste side » Nyere innlegg »Neste side »
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.