Pengeblogg (Twitter: @Pengeblogg)

Inflasjonen har vært høy det siste året. Konsumprisindeksen har steget med 7,5 % fra oktober i fjor til oktober i år, og mange varer og tjenester har steget enda mer.

Jeg ble litt nysgjerrig på hvordan det har gått med spareraten min oppi alt dette. Jeg har i mange år notert meg hvor mye jeg tjener og sparer hver måned, så det var lett å finne svaret. I 2021 var spareraten min til og med oktober på 64 %, mens den i år var på kun 54 %. 10 prosentpoeng lavere! Jeg har hatt litt høyere inntekt i år enn i fjor, men har per oktober spart kr 52 492 mindre. Det er mye penger. Nå hører det med til historien at store deler av 2021 var preget av koronatiltak, noe som gjorde at jeg klarte å spare litt mer enn normalt da, men mye av forklaringen på at jeg ikke har klart å spare så mye i år er nok at det meste har steget kraftig i pris.

Hvis jeg skal vinkle det litt positivt, så mener jeg at jeg kan være stolt av å ha klart å opprettholde en sparerate på over 50 % i en periode med høy inflasjon. Jeg leser stadig i media om folk som sliter økonomisk for tiden, men det gjelder altså ikke meg. Har man en høy sparerate, er man mye bedre rustet til å takle perioder med reallønnsnedgang enn dersom man hver måned bruker opp det man tjener.

Målet for 2022 som helhet er en sparerate på over 50 %. Jeg ligger godt en per oktober, så med mindre noe spesielt skjer i november eller desember, regner jeg med å klare det.

Oktober, høstmåneden med store krakk på samvittigheten, ble ingen god måned i år. Min netto finansformue gikk ned med kr 39 335, til kr 5 562 215. Nedgangen skyldes utelukkende dårlig utvikling i mitt fond for fremvoksende markeder.

Utviklingen siden starten av 2021 framgår av grafen nedenfor.

September ble en rød måned, med verdifall på alle mine fire aksjefond. Kryptovalutaene mine har nesten nøyaktig samme verdi som for en måned siden. Totalt sett falt min netto finansformue med kr 99 646, til kr 5 601 550. Siden toppnotering i november i fjor har verdifallet vært på totalt 858 610.

Utviklingen siden starten av 2021 framgår av grafen nedenfor.

Det er lett å la seg rive med som investor. Det publiseres hele tiden nyheter om markedets tilstand, og vinklingene er mange. Finansbransjen lanseres også stadig nye produkter som det er lett å la seg friste av, selv om det i stor grad er snakk om same shit, new wrapping.

Hvis du har en noenlunde god investeringsstrategi, er det viktig at du holder deg til den. Ofte er dette lett i normale tider, der markedet går relativt jevnt oppover. Utfordringen er at normale tiden slett ikke er så normalt som det man kunne håpe på. Det går i rykk og napp og det er vanskelig å se i sanntid hvor man befinner seg i en syklus. I ettertid virker alt så logisk og det er opplagt hva man burde ha gjort, men i sanntid er det slett ikke slik.

Du må følge strategien din når det er veldig gode tider og pengene dine vokser i rekordfart. Under slike perioder kan det være fristende å øke risikoen, for eksempel ved å øke belåningen på porteføljen, men tenk deg om mange ganger før du gjør det. Bruddet kommer gjerne når du minst forventer det, så ikke bli for grådig og besatt av å gjøre en kule. Kulen kan fort bli en som dreper porteføljen din i stedet.

Du må følge strategien din når markedet beveger seg sidelengs og det å følge markedet føles som å se en veldig lang og kjedelig film. Mange blir trigger-happy i slike perioder. Man føler behov for å gjøre noe, men ofte vil det noe man ender opp med å gjøre bare øke kostnadene dine og redusere avkastningen din på sikt. Ikke bruk markedet til å få utløp for spenningsbehovet ditt.

Du må følge strategien din når det er elendige tider og det er svært vanskelig å skape god avkastning. De største sprettene opp kommer gjerne når markedet er nede i gjørma og det er lite optimisme å spore, og går du glipp av disse sprettene, kan det gå hardt utover den langsiktige avkastningen din.

Du må følge strategien din når markedet er helt crazy og du ikke skjønner noen ting av hva som foregår. Kraftig opp en dag, kraftig ned neste, uten at du klarer å se noen gode grunner til disse store svingningene. Minn deg selv på at det er svært mange faktorer som påvirker hvor markedet tar veien, og at det er helt vanlig at det i perioder er kaotisk og preget av tilfeldigheter og støy.

Hold deg til strategien din. Så viktig, men samtidig så lett å glemme.

Etter to måneders pause fra børs og finans, er det på tide å se hvordan det har gått med porteføljen min i sommer. Min netto finansformue har økt med kr 90 876, til totalt kr 5 701 196 i løpet av de to siste månedene. Det er først og fremst mine kryptovalutaer som har stått for økningen.

Utviklingen siden starten av 2021 framgår av grafen nedenfor.

I juni falt min netto finansformue med kr 243 999, til totalt kr 5 610 320. Sterk prisnedgang på kryptovaluta er hovedårsaken til nedgangen.

Utviklingen siden starten av 2021 framgår av grafen nedenfor.

I hele juli og august i år har jeg bestemt meg for å koble meg av markedene, og heller bruke tiden på andre ting. Dette innebærer blant annet at jeg ikke skal skrive noen nye blogginnlegg, ikke skal være på Twitter, ikke skal høre på finanspodcaster og ikke lese om markedene.

Det er flere grunner til at jeg ønsker å gjøre dette:
• Jeg har fulgt markedene i over 20 år, og selv om jeg i perioder har hatt noen pauser, så har det aldri vært snakk om flere uker i strekk.
• Jeg har mange andre interesser som jeg ønsker å bruke mer tid på i en periode.
• Jeg liker ikke tanken på at jeg er avhengig av noe som helst, og ønsker derfor å bevise for meg selv at jeg ikke er avhengig av å følge med på hva som skjer i markedet.
• Min investeringsstrategi er basert på buy and hold og jeg har investert i indeksfond og kryptovaluta. Det er ingenting med investeringsstrategien min som skulle tilsi at det ikke går helt fint å ta to måneders pause.

I september skal jeg være tilbake. Og hvem vet, kanskje jeg da har noen nye perspektiver å skrive om.

For 25 år siden var jeg i slutten av tenårene. Interessen for økonomi kom tidlig, så jeg hadde allerede lest flere bøker om aksjer og investeringer da, men jeg gikk på videregående og hadde ikke noe jobb, så jeg hadde bare småpenger i markedet den gangen. I årene etter har jeg vært igjennom en veldig interessant reise, hvor jeg både har feilet og lært mye.

Det har tatt tid å bygge opp den formuen jeg har i dag, og det kommer ikke noe godt ut av å angre eller dvele ved de feilene man har gjort. Man bør imidlertid lære av sine feil, og her er ti råd jeg ville ha gitt dersom jeg kunne ha reist 25 år tilbake i tid og gitt tenåringsutgaven av meg selv noen økonomiske råd.

1. Høy sparerate er regel nr. 1. Har du fokus på det fra første lønning, kan du gjøre mye annet feil på veien, men likevel ende opp med et bra resultat.
2. Les mye og bredt. Du får en veldig snever virkelighetsforståelse dersom du bare leser aksjebøker. Du vil aldri fullt ut forstå verden, men du kommer mye nærmere en høy forståelse dersom du leser bøker innenfor mange ulike fagområder.
3. Vær skeptisk til alle eksperter. Mange av dem har en egeninteresse i hvilke investeringsvalg du tar, og ingen av dem har en glasskule.
4. Forstå rentes rente-effekten. At en trend kan være svakt stigende (eller fallende) en lang periode, før det plutselig tar helt av, er ikke intuitivt, men svært viktig å være klar over.
5. Vi mennesker er ikke særlig flinke til å ta gode beslutninger, og hver gang du tar en beslutning, er det en fare for at du kødder det til for deg selv. Alt annet likt er en strategi som krever at du tar få beslutninger langt bedre enn en som krever at du tar mange.
6. Unngå heltedyrking. Selv storheter som Warren Buffett og Jim Simons er fulle av feil. Lær av mange og ikke putt gudestempel på noen.
7. Vær forsiktig med gjeld. Gjeld er virkelig et tveegget sverd som både kan booste avkastningen din og føre deg til konkursens rand. Best å trå veldig varsomt.
8. Unngå aktivt forvaltede fond. Det er alltid noen fond som gjør det bedre enn markedet på kort og mellomlang sikt, men det er svært få fond som klarer det på lang sikt (10 + år).
9. Ha tro på deg selv, men unngå hybris. Du kan oppnå store ting hvis du står på og tar tiden til hjelp, men du er med all sannsynlighet ikke like skarp som de aller beste.
10. Gjør ting så enkelt som mulig. En enkel strategi som du faktisk klarer å følge opp er så uendelig mye bedre enn en kompleks strategi som du ikke klarer å følge opp.

Her og nå mener jeg at dette er knallgode råd, og at jeg kunne ha hatt en mye større formue i dag hvis jeg hadde fulgt disse rådene fra starten av. Samtidig lærer jeg noe hele tiden, så jeg vil tro at tilsvarende råd ti år fram i tid vil se litt annerledes ut.

I mai økte min netto finansformue med kr 12 278, til totalt kr 5 854 319.

Det er alltid interessant å se hvordan det har gått med porteføljen min den siste måneden. Jeg sjekker status kun én gang hver måned, og jeg følger heller ikke veldig med på utviklingen i markedene og indeksene i mellom disse sjekkpunktene. Det jeg tilfeldigvis snapper opp av ymse nyheter og Twitter-meldinger gjør imidlertid at jeg som regel har en viss magefølelse med hvordan det har gått de siste ukene, men ofte viser denne magefølelsen seg å være feil. Etter mai var for eksempel magefølelsen min at dette hadde vært en dårlig måned, og jeg hadde trodd at min netto finansformue ville ha falt i verdi. Jeg ble derfor overrasket da jeg så at den faktisk hadde økt i verdi. Det å sjekke status kun én gang hver måned er forresten en genialt enkel «teknikk» som jeg sterkt anbefaler alle å bruke, gitt at man har en stratgi som gjør det mulig. Den gjør det lettere å fokusere på det store og langsiktige bildet, og å heve seg over alt av støy og tilfeldige og mindre svingninger. Evnen til å holde hodet kaldt er et kjennetegn ved en god investor, og det å ikke sjekke status for ofte hjelper deg med nettopp det.

Utviklingen siden starten av 2021 framgår av grafen nedenfor.

Børsene raser. Kryptomarkedet raser. Litt opp nå og da, men mest ned. Hva skjer og hvordan forholde seg til det? Snakker vi normale svingninger eller om en krise som den vi hadde etter det store børskrakket i oktober 1929? Sentralbankene har smurt systemene med økonomisk glidemiddel i mange år, men nå er det slutt. Rentene går opp og verre skal det bli. Prisen på det meste fyker i været. Å fylle tanken var tidligere dyrt, men nå er det en katastrofe. Dyr mat, dyr strøm, dyre boliger, dyre biler.

Mennesker blir kreative under litt press, men knekker sammen under mye press. Vi liker å se på oss selv som tilpasningsdyktige, men sammenlignet med mange andre dyr, og da særlig noen insekter, er vi noen pingler når det gjelder å overleve. Hodene våre funker ikke hvis endringene blir for store og for brå, og vi blir enda mindre rasjonelle enn det vi normalt sett er. Ynkelige vesener.

Jeg kjører buy and hold og holder fram med det. Gjelder å ikke bryte rekka. Kødder du det til, er det tilbake til start, og den sjansen tar jeg ikke. Ikke at buy and hold er det optimale, men for meg virker det uansett å være det beste valget. Så får vi se om noen år hva fasiten ble. Var jeg et geni som klarte å sitte stille i båten mens «alle» andre solgte i panikk, eller en idiot som satt og så på at pengene mine rant bort i kloakken mens andre var aktive og gjorde smarte grep. Å overleve er en seier i seg selv, og den som lever får se.