Etter en innledende «opprydningsfase», der du har kvittet deg med dyr gjeld og bygget opp en tilstrekkelig bufferkonto, er du klar til å begynne å investere. I denne sammenheng anser jeg det som svært viktig at du har et realistisk syn på hva du kan forvente deg av avkastning og verdistigning på dine investeringer.

Fondsbransjen bruker ofte påstander av denne typen i sin reklame: «et par hundrelapper i måneden er nok». Du har kanskje også hørt vitsen «spar litt hver måned, og du vil bli overrasket over hvor lite du har ved slutten av året». Begge disse påstandene kan ikke være helt sanne, så hvilken er den korrekte? Dessverre reflekterer vitsen i dette tilfelle mye bedre virkeligheten enn reklamesetningen fra fondsbransjen.

Er «et par hundrelapper i måneden er nok» en direkte løgn? Nei, men det man ofte «glemmer» å fortelle, er at dersom du skal bygge deg opp en betydelig formue ved å spare et par hundrelapper i måneden, så må du spare i flere tiår. Så ja, dersom du som nyutdannet 23-åring tegner en spareavtale i et godt aksjefond på kr 200 per måned, og holder fram med dette til du pensjonerer deg som 70-åring, vil du ha opparbeidet deg en solid «tilleggspensjon». Men Millionærskolen er ikke først og fremst for dem som ønsker en fin tilleggspensjon flere tiår fram i tid. Millionærskolen er skrevet for deg som er mye mer ambisiøs enn som så.

Første investeringsråd i Millionærskolen er derfor som følger: du er nødt til å investere en betydelig andel av din utbetalte inntekt hver måned. Et absolutt minimum er 10 % av utbetalt inntekt, men helst bør du ligge en god del høyere enn det. «Et par hundrelapper i måneden» er ihvertfall ikke nok (selv om dette også opplagt er mye bedre enn ingenting hver måned)! Du bør derfor ha fullt fokus på å øke inntektene dine og kutte kostnadene dine, fram til du kan klare å leve på maksimalt 90 % av utbetalt lønn hver måned. Det er lite å hente på å følge de andre investeringrådene jeg vil gi i kommende innlegg før du har dette på plass.

Hva er det første du tenker på når du hører ordet gjeld? Er gjeld noe positivt eller negativt i dine ører?

Sannheten er at gjeld ikke er hverken noe positivt eller noe negativt, men begge deler. Gjeld kan føre deg ut i et økonomisk uføre som du aldri kommer deg ut av, men gjeld kan også bidra til at du når dine økonomisk mål langt raskere enn du ville ha gjort uten gjeld. Vi kan sammenligne det med en skarp kniv. Brukt på riktig måte kan en skarp kniv bidra til at du kan klare å lage de nydeligste retter på kjøkkenet. Er du imidlertid uforsiktig med den skarpe kniven, kan du påføre deg selv og andre alvorige skader.

Vi snakker altså om god og dårlig gjeld, og her er mine definisjoner:

• Dårlig gjeld: Gjeld med en høyere effektiv rente enn forventet årlig verdiendring på det gjelden har finansiert.
• God gjeld: Gjeld med en lavere effektiv rente enn forventet årlig verdistigning på det gjelden har finansiert.

La oss si at du tar opp et lån for å kjøpe deg ny bil. Er dette god eller dårlig gjeld? Billån er opplagt dårlig gjeld. I de aller fleste tilfeller vil en bil falle i verdi, og å låne penger til noe som faller i verdi er dårlig butikk.

Hva med å ta opp lån for å kjøpe bolig? Dette vil i mange tilfeller være snakk om god gjeld. Dersom boliglånet har en effektiv rente på 4 %, og boligen du kjøper har en forventet verdistigning på 6 %, vil du hvert år tjene på å ha denne gjelden. Det er god butikk.

Mange mangemillionærer og milliardærer ville aldri ha klart å opparbeide seg så store formuer som de har, hvis de ikke hadde hatt tilgang til god gjeld. La oss si at du kunne låne en milliard kroner til 5 % årlig effektiv rente. Dersom du hadde funnet noe å investere disse pengene i som hadde gitt en årlig verdistigning på 8 %, ville du hvert år ha tjent 30 millioner kroner. Slik opererer de store finansguttene (og til en viss grad finansjentene).

Hvis god gjeld kan gjøre deg rik på kort tid, hvorfor er det ikke slik at alle tar opp maksimalt med lån? Årsaken er selvsagt risiko. I eksempelet ovenfor forutsatte vi at du kunne investere den lånte milliarden til 8 % årlig avkastning. I den virkelige verden vil det imidlertid nesten alltid være slik at det er usikkerhet knyttet til verdistigningen på det man investerer i, og denne usikkerheten er større jo kortere tidsrom man ser på. I aksjemarkedet kan man for eksempel forvente å klare å oppnå en årlig avkastning på 8-10 % på lang sikt, men avkastningen det enkelte år er svært variabel.

I Millionærskolen skal jeg ikke anbefale deg å ta opp masse gjeld, men det er veldig viktig at du forstår forskjellen på god og dårlig gjeld. Å ha som fremste økonomiske mål å bli gjeldsfri kan være et godt mål, men dette vil sannsynligvis ikke være den beste måten å bli millionær på. Jeg kunne for eksempel ha vært gjeldsfri for mange år siden, men har valgt å betale ned boliglånet mitt svært langsomt og heller investert pengene i aksjemarkedet. Så langt har dette vist seg å være et godt valg.

I forrige innlegg skrev jeg om at du må kvitte deg med dyr gjeld før du begynner å investere. I tillegg til å kvitte deg med dyr gjeld, bør du også opprette en bufferkonto (dersom du ikke allerede har en).

En bufferkonto er en bankkonto der du har et innskudd som kun skal brukes til uforutsette kostnader. Det er mange fordeler med å ha en bufferkonto. Den mest opplagte fordelen er at du slipper å ta opp et svindyrt forbrukslån dersom vaskemaskinen eller lignende plutselig skulle ta kvelden. En annen fordel, som ikke diskuteres like ofte, er at du ved hjelp av en bufferkonto kan være ditt egen forsikringsselskap for alle småtingene du eier. Særlig i elektronikkbransjen er det vanlig å selge veldig dyre forsikringer knyttet til det enkelte produkt. Kjøper du en ny mobiltelefon eller en ny tv, får du ofte spørsmål om du vil tegne en forsikring i tilfelle du skulle være uheldig. Mitt råd er å alltid si nei til slike forsikringer. Kostnaden kan kanskje virke beskjeden per år for det enkelte produkt, men over år kan det bli en stor helt unødvendig ekstrakostnad dersom du har for vane å si ja til slike forsikringer.

Så, hvor stor skal en bufferkonto være? Dette finnes det ikke noe fasitsvar på, for det vil avhenge av mange ulike faktorer. Følgende retningslinjer kan imidlertid være greie å ta utgangspunkt i:

• Hvis du har mye dyr gjeld, bør du prioritere å kvitte deg med denne framfor å bygge opp en stor bufferkonto. En viss bufferkonto bør imidlertid alle ha. Har du mye dyr gjeld og ingen bufferkonto, vil jeg anbefale at du fordeler det du sparer hver måned 50/50 mellom nedbetaling av gjeld og oppbygging av en bufferkonto, fram til du har kr 10.000 på bufferkontoen.
• Når du har kvittet deg med den dyre gjelden din, øker du bufferkontoen din til en utbetalt månedslønn.
• Når bufferkontoen din tilsvarerer en utbetalt månedslønn, fordeler du det du sparer hver måned 50/50 mellom videre oppbygging av bufferkontoen og investering. Dette gjør du fram til bufferkontoen tilsvarer to utbetalte månedslønner.

Følger du denne framgangsmåten, vil du gradvis bygge opp bufferkontoen din etterhvert som du kvitter deg med dyr gjeld og du vil ende opp med en bufferkonto som tilsvarer to utbetalte månedslønner. Dette vil for de fleste være en tilstrekkelig stor bufferkonto.

Vær streng med deg selv når det gjelder hva du kan bruke bufferkontoen til. Å bruke av bufferkontoen til å kjøpe ny oppvaskmaskin fordi den gamle går i stykker, er greit. Å kjøpe ny oppvaskmaskin fordi den gamle har fått en ripe i døren, er ikke greit. Å bruke av bufferkontoen fordi du holder på å sulte i hjel, er greit (her snakker vi om at du er helt tom for mat, har du hermetisk ananas som du kan spise i et par dager fram til neste lønning, bør du gjøre det). Å bruke av bufferkontoen til å gå på en fin restaurant, er ikke greit. Jeg håper du forstår hva jeg mener – en bufferkonto skal kun brukes når det oppstår en liten «krise», ikke når det plutselig dukker opp noe spennende å bruke penger på.

Som jeg har skrevet om mange ganger tidligere i Millionærskolen, er det tre ferdigheter du må opparbeide deg for å klare å bli millionær – du må lære deg å øke inntektene dine, du må lære deg å kutte kostnadene dine og du må lære deg å investere pengene dine. Så langt har jeg skrevet mest om hvordan du kan kutte kostnadene dine og hvordan du kan øke inntektene dine. Har du fulgt de rådene jeg har kommet med fram til nå, bør du nå være i en situasjon der du maksimalt bruker 90 % av utbetalt lønn hver måned, og fortrinnsvis enda mindre. Vi skal nå gå over til den tredje nødvendige ferdigheten, nemling hvordan du kan investere pengene dine. Dette er et stort tema og vil bestå av en rekke innlegg.

Før du begynner å investere i aksjer, eiendom osv., er det imidlertid viktig å kvitte seg med dyr gjeld. Jeg skal i et senere innlegg skrive om forskjellen på god og dårlig gjeld, men akkurat nå mener jeg gjeld som har en høyere rente enn det man kan oppnå som avkastning gjennom en fornuftig og langsiktig investeringsplan. Akkurat hvor skillet går mellom dyr og billig gjeld er litt vanskelig å si, men la oss i denne omgang forenkle og si at all gjeld med en årlig effektiv rente på over 8 % er dyr gjeld. Eksempler på slik gjeld kan være forbrukslån, ubetalte kredittkortregninger, dyre billån osv.

Jeg vil nå at du tar fram et ark og skriver ned alle dine lån og hvilken effektiv rente de ulike lånene har. Bruk litt tid på dette og vær sikker på at du får med alt. Ta med alt du har av boliglån, billån, studielån, forbrukslån og så videre. Dersom du ikke klarer å finne effektiv rente på alle lånene, kan du ringe eller sende e-post til lånegiver og spørre. Ikke gi deg før du har en komplett oversikt over alle lån og alle lånerenter.

Fra nå av og framover vil jeg at du skal bruke differansen mellom månedlig utbetalt inntekt og månedlige kostnader (som altså minimum bør være på 10 %, og helst en god del høyere) til å nedbetale det lånet du har som har den høyeste effektive renten. Når du har kvittet deg med det dyreste lånet, tar du det nest dyreste lånet og så videre. Det finnes imidlertid ett unntak her, og det er dersom du ikke allerede har en bufferkonto. Dette vil jeg skrive mer om i neste innlegg.

Hvor lang tid det vil ta å kvitte seg med dyr gjeld, vil variere veldig fra person til person. For noen er ikke dette en relevant fase i det hele tatt. Kanskje har de kun boliglån med lav rente eller ikke noen lån i det hele tatt. Andre har veldig mye dyr gjeld og vil derfor måtte bruke mange måneder eller år på å kvitte seg med den.

I Millionærskolen skriver jeg mye om de tre ferdighetene du må opparbeide deg for å klare å bli millionær – du må lære deg å kutte kostnadene dine, du må lære deg å øke inntektene dine og du må lære deg å investere. Etterhvert som man kommer opp på et visst nivå innenfor disse ferdighetene, vil man ofte erfare at man blir sin egen verste fiende, og at det er mentale grenser som hindrer videre framgang. Å lære seg å tenke som en vinner er derfor avgjørende for å nå langt, og dette er temaet i fjerde pensumbok i Millionærskolen.

Fjerde pensumbok er:

• Bli best med mental trening – Erik Bertrand Larssen

Bli best med mental trening er en motiverende og god bok som du som kommende millionær absolutt bør lese. Dersom du liker boken og er glad i å lese, har forfatteren også skrevet en oppfølger, med tittelen Helvetesuka.

Fjerde pensumbok er en norsk bok, så hvis du vil spare et par hundrelapper, kan du selvsagt låne den på biblioteket. 😉

I de siste innleggene i Millionærskolen har jeg skrevet om hvordan du kan øke inntekten din. Tipsene så langt har gått på viktige ting som at du må ha topp kompetanse, jobbe noe mer enn den gjennomsnittlige arbeidstaker gjør og disiplinere deg selv til å prioritere de viktigste arbeidsoppgavene først. Dette er store ting som vil kreve mye av deg, men som vil være helt avgjørende for hvordan inntekten din utvikler seg i årene framover.

I en rasjonell verden ville det ha vært slik at den mest produktive og kunnskapsrike arbeideren ville ha hatt den høyeste inntekten. I den virkelige verden er det imidlertid ikke alltid slik. Dette skyldes primært at det er mennesker, og ikke roboter, som bestemmer om du skal bli forfremmet eller få økt lønn. Og mennesker styres i vel så stor grad av følelser som av fornuft. Nedenfor følger en oversikt over en rekke faktorer som kan være ødeleggende for din lønnsutvikling. Forhåpentligvis vil mye av dette være selvfølgeligheter, men jeg har observert såpass mange som begår disse feilene at jeg likevel tror det kan være nyttig å skrive litt om dem.

Så, ikke la dette ødelegge for deg:

• Du er dårlig til å lytte. Å være flink til å lytte til hva andre sier er en veldig viktig mellommenneskelig ferdighet. Dessverre er det alt for mange som er dårlige lyttere. Nyttige tips i denne sammeheng er følgende: la andre snakke ferdig før du snakker, ikke fullfør andres setninger, konsentrer deg om hva som blir sagt og prøv å få med deg hva som blir formidlet utover de konkrete ordene som brukes (kroppsspråk o.l.). Å bli en god lytter krever endel trening, men bør være en overkommelig oppgave for de fleste.
• Du glemmer stadig andres navn. Mange ser på sitt egen navn som noe svært personlig og viktig, og liker dårlig at andre ikke husker hva de heter. Vær derfor nøye med å huske navnene på de du er i kontakt med i jobbsammenheng. Skriv gjerne ned navnene på nye personer du blir introdusert for. Å skrive noe ned gjør gjerne at det fester seg bedre i hukommelsen.
• Du skiller deg ut i negativ retning med de klærne du går med. I amerikanske karrierebøker står det gjerne at du alltid skal gå med dress på jobb (og tilsvarende formelt antrekk for kvinner). Hvis du er toppsjef i et internasjonalt firma er dette et greit råd (tror neppe konsernsjef Helge Lund i Statoil bruker hullete dongeribukser og utvaskede t-skjorter på jobb), men på mange norske arbeidsplasser er det en mer uformell stil på dette området. Det er likevel viktig at du ikke skiller deg negativt ut når det gjelder hvilke klær du går i. Her har jeg personlig observert mye rart. I en tidligere jobb hadde jeg en kollega som var veldig dyktig, men som alltid gikk med t-skjorter med symboler og tegninger av diverste heavy metal-band (Iron Maiden, Rammstein o.l.). Det er ikke noe galt i å like Iron Maiden (jeg liker dem selv), men å gå rundt som en levende reklameplakat for dem er neppe noe som vil fremme karrieren din. I min nåværende jobb har jeg en kollega som ofte går rundt i t-skjorter med ulike morsomheter på (av typen «Medlem av lands foreningen mot ord deling»). Jeg vil anbefale deg å ta utgangspunkt i kleskoden der du arbeider, men vær blant de best kledde på din arbeidsplass innenfor denne kleskoden. Er kleskoden dongeribukse og genser, bruk da en fin dongeribukse (ikke en utvasket en med hull i) og en fin genser. Du kan også godt variere litt hva du har på deg på jobb. Jeg går de fleste dager i ganske «normale» klær på jobb, men på dager da jeg har spesielt viktige møter tar jeg på meg ihvertfall en fin og nystrøket skjorte.
• Du har dårlig hygiene. Dårlig ånde og svettelukt er ord du ikke ønsker at andre skal bruke når de skal beskrive deg. Jeg hadde en kollega en gang som luktet helt fryktelig. Etter å ha hatt han på kontoret noen minutter, måtte jeg lufte en halvtime etterpå for å gjøre det levelig på kontoret igjen.
• Du banner for mye. I hvilken grad banning er tillatt, varierer veldig fra arbeidsplass til arbeidsplass. Jeg velger å være på den sikre siden og banner derfor nesten ikke på jobb.
• Du sutrer og klager mye. Det er nærmest blitt en folkesykdom å sutre og klage over tingenes tilstand, men ikke la deg smitte av denne sykdommen.
• Du baksnakker ledelsen. Å baksnakke ledelsen i selskapet du arbeider i er en uting som effektivt kan sette en stopper for din karriere.
• Du er egoistisk. Egoistiske mennesker som bare er opptatt av seg selv blir som regel dårlig likt av andre. Å bli oppfattet som egoistisk er noe som ambisiøse mennesker spesielt må passe seg for. Stå på hardt for å bli en produktiv og dyktig ansatt, men ikke gå over lik for å klare det. Vær omtenksom og vis hensyn til andre. Det vil lønne seg på sikt.
• Du har et uforutsigbart humør. De fleste av oss har av og til noen humørsvingninger, men på jobben må du være profesjonell og ikke framstå som uforutsigbar. Personlig syns jeg personer som jeg aldri vet hvor jeg har er fryktelig vanskelig å forholde seg til.
• Du motarbeider endringer. Endringer er kommet for å bli. 🙂 De som motarbeider endringer, blir gjerne sett på som «parkert» og dette er ikke et stempel du ønsker å ha på deg.
• Du svarer ikke på e-post. Dette er noe som mest gjelder i kontorjobber, men det å ikke svare på henvendelser du mottar er dårlig oppførsel. Det er selvsagt ikke alltid at du kan gi et endelig svar på stående fot, men vis ihvertfall at det er liv i deg og at du har mottatt henvendelsen.
• Du holder ikke det du lover. Din integritet er noe av det viktigste du har. Hold derfor alltid det du lover. Et lite tips her er å alltid sette av godt med tid når du lover at noe skal bli gjort innen et gitt tidspunkt. Mange forutsetter at alt går på skinner når de sier når de skal være ferdig med noe, men i den virkelige verden går som kjent ting nesten aldri på skinner. Dersom sjefen din ber deg om å lage en rapport som du tror du trenger to dager på, si at du kan ha den klar om fire dager. Da har du to dager til alt det uforutsette som kan skje. Og skulle du bli ferdig på to dager, er det jo ingenting i veien for å levere rapporten før fristen.

Noen av dere som leser dette vil kanskje mene at man må få lov til å være seg selv og ikke gjøre slike tilpasninger for å smiske med sjefen. Jeg ser litt annerledes på dette. På jobben selger du dyrebare timer av ditt liv til andre, og dersom målet ditt er å bli millionær, bør du gjøre det du kan for å få mest mulig betalt for denne tiden. Greit nok å være prinsippfast, men dersom dette gjør at du ikke oppnår den lønnsutviklingen du kunne ha hatt, syns jeg prisen å betale er alt for høy.

De fleste millionærer har mer enn en inntektskilde. Millionærer kan i tillegg til lønn ha leieinntekter fra utleieboliger de eier, motta utbytte fra aksjer de eier, få renteinntekter på sine bankinnskudd, ha annonseinntekter fra nettsider de driver og så videre.

Det er mange fordeler med å ha flere inntektskilder. Den største fordelen er sannsynligvis at dersom en av inntektskildene skulle falle ifra, så har du andre inntektskilder som gjør at du ikke helt plutselig står uten inntekt.

Det går imidlertid fint an å bli millionær uten å ha mange inntektskilder. Jeg har blitt millionær primært ved å investere deler av lønnsinntekten min over mange år, og har i mindre grad hatt andre inntektskilder. Dersom du går for denne løsningen, er det to ting som er viktig å huske på. Det første du må huske på er at du bør sørge for at du har topp kompetanse. Skulle det bli nedskjæringer der du jobber, er det som regel de med lavest kompetanse som ryker først. Og skulle du være så uheldig å miste jobben, vil det være langt lettere å finne en ny jobb dersom du har topp kompetanse og får gode referanser fra din tidligere arbeidsgiver. Det andre du må huske på er at du må ha gode forsikringer. Dersom din primære inntektskilde er din arbeidsinntekt og du ikke har noen forsikringer, så er du og dine nærmeste veldig avhengige av at du holder deg frisk og i live. Siden ingen av oss har noen garanti for at vi vil være i live og arbeidsføre i framtiden, er det svært viktig at du har gode forsikringer.

Et annen viktig poeng i denne sammenheng er at det er den totale inntekten som er det viktigste når det gjelder hvor mye du har anledning til å spare og investere hver måned, ikke hvor mange inntektskilder du har. Jeg har en kamerat som har mange inntektskilder. Har driver flere nettsider, eier noen utbytteaksjer, spiller i et danseband som han tjener litt penger på og er også medeier av en utleieleilighet. I tillegg til dette har han en vanlig jobb. Denne jobben er relativt dårlig betalt, mye på grunn av at han aldri har satset noe særlig på å utvikle sin kompetanse eller søke seg over til bedre betalte stillinger. Stor sett gjør han akkurat det samme i dag i jobben sin som han gjorde for ti år siden. Men på tross av min kamerats mange inntektskilder, er ikke hans månedlige utbetalte inntekt så veldig imponerende. Faktisk har han de fleste måneder en lavere utbetalt inntekt enn det jeg har, og jeg har nesten kun arbeidsinntekt. Jeg sier ikke at jeg har valgt riktigere enn min kamerat. Om fem eller ti år kan det hende at han har en mye høyere samlet inntekt enn meg. I tillegg er enkelte av inntektskildene hans ganske hobbypregede, og disse er kanskje ikke direkte sammenlignbare med min arbeidsinntekt.

Når man snakker om flere inntektskilder, mener man ofte at man har noen inntektskilder utover arbeidsinntekten sin. Det er imidlertid også fullt mulig å ha flere arbeidsinntekter. I mange andre land er det helt vanlig å ha to eller flere jobber. I Norge har de fleste kun en jobb, men det er selvsagt ingen lov som sier at det må være slik. Faktisk mener jeg mange som har satt seg som mål å bli millionær, bør vurdere å skaffe seg en ekstrajobb. Har du for eksempel en jobb der du arbeider på dagtid på ukedagene, har du mange timer på kveldene og i helgene som kan brukes til å øke inntektene dine. Dette gjelder dog først og fremst unge personer med god helse og få forpliktelser. Når man har stiftet familie, vil det ofte være mye vanskeligere å finne tid til å ha flere jobber. Pass også på at du ikke jobber så mye at ekstrajobbingen går utover innsatsen og produktiviteten din i din «vanlige» jobb. På sikt bør det jo være et mål å ha en «vanlig» jobb som er så godt betalt at den gir gode muligheter for å spare mye hver måned.

En spesielt attraktiv type inntekt er det som kalle for passiv inntekt. Dette er inntekter som krever ikke krever noe, eller svært lite, av din tid. Et godt eksempel på en slik inntekt er rentene fra et stort bankinnskudd. Har du for eksempel 10 millioner kroner på bok, og du mottar 3 % årlig rente, har du en passiv inntekt på kr 300.000 per år. Dette er penger som du ikke trenger å gjøre noen ting for å motta.

Som jeg har vært inne på tidligere, har jeg lest en rekke biografier om suksessfulle mennesker. Dette er mennesker som ofte har fått utrettet mer i løpet av livet enn de aller fleste andre. Når jeg leser slike biografier, er jeg spesielt ute etter å finne om det er noen fellestrekk mellom suksessfulle mennesker. Ett av disse fellestrekkene, som jeg var inne på i forrige innlegg, er at de jobber mer enn andre. Et annet fellestrekk er at de som regel står opp tidlig på morgenen.

I pensumboken The pledge står det en god del om fordelene med å stå opp tidlig, og det står også en god del tips om hvordan du kan gå fram for å få til å stå opp tidlig i praksis. Forfatteren av denne pensumboken, Michael Masterson, er grunnlegger av og tidligere redaktør for nettsiden Early to rise. Navnet på denne nettsiden sier jo litt om hvor viktig han anser det å komme seg opp tidlig på morgenen er. 🙂

Selv har jeg lenge stått opp tidlig på morgenen. Delvis er dette fordi jeg av natur er et a-menneske, men i tillegg har jeg også meget gode erfaringer med det å stå opp tidlig. Når ungene våkner i mitt hus, har jeg som regel allerede vært oppe i en eller to timer. Denne tiden bruker jeg til å jobbe, skrive blogginnlegg, lese fagbøker, trene osv. Med andre ord starter jeg dagen med aktiviteter som bidrar til å bringe meg nærmere mine langsiktige mål. Jeg gjør også klart alt av matpakker, klær osv. til ungene før de står opp, slik at det blir minst mulig stress når de våkner.

Hvis du ikke allerede står opp tidlig, vil jeg absolutt anbefale deg å prøve det en periode. Det kan gjøre underverker for produktiviteten din. Jeg vil imidlertidig understreke at jeg slett ikke anbefaler at du begynner å sove mye mindre enn du gjør per i dag. De fleste av oss trenger mellom seks og åtte timer søvn hver natt for å fungere godt, og tilstrekkelig med søvn er sammen med et fornuftig kosthold og fysisk aktivitet en viktig del av det å ta godt vare på egen helse. Du må derfor tilpasse leggetiden din til når du skal stå opp. Å sitte og døse foran tv-en og legge seg klokka ett er ikke å anbefale dersom du skal komme deg opp klokka fem. 😉