Hvis målet ditt er å øke inntekten din, lurer du kanskje på om du må jobbe mer, eller om du rett og slett kan klare det ved å jobbe mer effektivt. Mye har blitt skrevet om tidsstyring (time management), og de fleste av oss har mye å hente på å utnytte tiden vår bedre. Det at du nå forhåpentligvis har begynt med et systematisk opplegg for kontinuerlig kompetanseøkning, vil på sikt gjøre deg mer effektiv. Ved å ha topp kompetanse vil man være bedre rustet til å takle mer kompliserte arbeidsoppgaver. Videre vil de fleste av oss ha noen rutineoppgaver knyttet til jobben vår. Disse kan man i mange tilfeller utføre raskere ved å samle de opp i bolker, framfor å gjøre en og en slik oppgave etterhvert som de dukker opp. Har du i tillegg begynt med en to do-liste, og tvinger deg selv til alltid å gjøre de viktigste oppgave først, er du på god vei til å bli en effektiv og høyt verdsatt arbeidstaker. 🙂

Men på tross av at man kan hente mye på å jobbe mer effektivt, er det likevel slik at de fleste millionærer (og milliardærer) har jobbet eller jobber flere antall timer per uke enn det andre gjør. Jeg har lest mange biografier om suksessrike mennesker, og en ting som stadig går igjen, er at de har jobbet mye for å nå sine store mål. Det er flere grunner til dette. For det første er det grenser for hvor effektiv du kan være. Skal du løse en stor og komplisert oppgave, kreves det ofte at du lar oppgaven modne litt før du er klar til å utføre den. I tillegg er man ofte avhengig av andre for å løse store og kompliserte oppgaver, og det er ikke alltid at disse har anledning til å prioritere oppgavene på akkurat de tidspunktene som er optimale for deg. For det andre er det i en del sammenhenger slik at du må være der for å utnytte muligheter som måtte dukke opp. Woody Allen skal ha sagt at «Eighty percent of success i showing up.» Dette er sannsynligvis satt veldig på spissen, men det er likevel en viss grad av sannhet i denne påstanden.

Så, hvor mye mer enn gjennomsnittet må du arbeide for å bli millionær? Dette finnes det ikke noe fasitsvar på, og det vil variere fra yrke til yrke. Et bra utgangspunkt kan imidlertid være å begynne å jobbe en halv time mer hver dag. Jobber du i dag 7,5 timer hver dag, kan du øke til 8 timer. Arbeidstiden din vil da øke fra 37,5 til 40 timer per uke. Ofte vil dette være nok til at du blir en mer verdsatt arbeidstaker, som etterhvert kan forvente en bedre lønnsutvikling enn de som «bare» jobber det normale antallet timer.

Skal du oppnå en høy arbeidsinntekt, er det svært viktig at du får ting gjort, og at du fullfører det du begynner på. I et tidligere innlegg skrev jeg om viktigheten av lesing og livslang læring. Dette er opplagt svært viktige vaner, men personer som bare har teoretiske kunnskaper og ikke evner å bruke all kunnskapen de har til å gjøre konkrete arbeidsoppgaver, vil sjelden oppnå de høyeste inntektene.

Et enkelt, men veldig effektivt verktøy for å få mer gjort, er en to do-liste. En to do-liste er rett og slett en oppramsing av de gjøremål, oppgaver og ærend du har foran deg. Her er noen tips til hvordan du kan få mest mulig ut av en slik liste:

• En to do-liste kan enten skrives for hånd på et ark, eller tastes inn på en mobiltelefon, bærbar pc eller lignende. Det viktigste er ikke hvordan du gjør dette, men at du finner en metode som du selv syns fungerer og som gjør det lett å oppdatere listen.
• De fleste av oss glemmer fort, så hver gang du kommer over en ny oppgave som du ikke kan gjøre der og da, noter den ned på listen.
• Les over to do-listen din jevnlig (helst hver dag), slik at du gir underbevisstheten din anledning til å jobbe med oppgavene før du utfører dem.
• I tillegg til den store to do-listen som viser alle framtidige gjøremål, bør du hver uke (for eksempel søndag kveld) lage en kortere liste over de gjøremål du skal utføre kommende uke. Det er to ting som er veldig viktig når du lager din ukentlige liste. Det første er at du ikke skal være overambisiøs når det gjelder hva du vil få tid til å gjøre kommende uke. Det andre er at du alltid skal velge de viktigste oppgavene fra den store to do-listen. Dette er så viktig at jeg vil skrive det en gang til, med uthevet skrift – du skal alltid velge de viktigste oppgavene fra den store to do-listen. For mange vil dette være «naturstridig» og kreve streng selvdisiplin. De fleste vil foretrekke å velge ut de enkleste og mest lystbetonte oppgavene til sin liste for kommende uke. Tro meg, dette er ikke noe som ligger naturlig for meg. Av alle de tingene jeg skriver om i Millionærskolen, er dette en av de tingene jeg sliter mest med selv. Det å alltid bruke tid på de viktigste oppgave først, er nesten en daglig liten kamp for meg. Men det finnes ikke noe alternativ. Kaster du bort tiden på oppgaver som ikke er særlig viktige, kan du ikke forvente å oppnå en særlig høy inntekt.

En to do-liste passer ikke like godt for alle og en slik liste er mest egnet for personer som har jobber der de i stor grad legger opp sin egen arbeidsdag. Men går du stadig hjem på ettermiddagen med en litt ubehagelig følelse av at du har fått gjort lite i løpet av dagen, eller at du har kastet bort tiden din på uvesentlige oppgaver, vil jeg på det sterkeste anbefale deg å prøve å jobbe ut ifra en to do-liste. Jeg anser min to do-liste som et av de viktigste verktøyene i min «millionærverktøykasse». 🙂

Det finnes en teori, som blant annet blir formidlet i boken Outliers av Malcolm Gladwell, om at det kreves 10.000 timers innsats for å bli virkelig god til noe. Som de fleste teorier representerer denne en forenkling av virkeligheten, men teorien gir likevel et godt bilde på hva som kreves av innsats for å oppnå en kompetanse som vil bli lagt merke til.

Hvor mye er egentlig 10.000 timer? Dersom du jobber 7,5 timer hver dag og har 190 arbeidsdager per år, tilsvarer dette omtrent sju års jobbing. Betyr dette at alle som har hatt den samme jobben i sju år nødvendigvis er blitt veldig dyktige. Nei, på ingen måte. Mange som har jobbet i sju år, har brukt veldig mye tid på å repetere oppgaver som det ikke er noe særlig utfordring og læring i. Dersom du har pusset tennene to ganger per dag i 30 år, blir du ikke en dyktigere «tannpusser» av å pusse dem en gang til. 🙂 De 10.000 timene du må investere for å bli virkelig god til noe, må være timer du bruker på aktiviteter som utfordrer deg selv. Du må stadig bevege deg utenfor din komfortsone og jobbe hardt og lenge for å bli virkelig god. Det finnes ingen annen måte.

Har du en jobb der du ofte blir utfordret og lærer noe, eller er det meste du gjør det samme som det du gjorde for noen år tilbake?

Så kan man selvsagt spørre seg om gevinsten står i forhold til innsatsen på dette området. Dette har man ingen garanti for, og det endelige utfallet ser man først i ettertid. En ting er imidlertid helt sikkert – om sju år er du sju år eldre, så lenge du fortsatt lever. Den eneste forskjellen er om du da er virkelig dyktig til det du jobber med, eller om du fortsatt befinner deg blant de middelmådige. Det er ditt valg.

Skal du til topps inntektsmessig, må du ha topp kompetanse. Det finnes unntak, men i de aller fleste sammenhenger er det en sterk sammenheng mellom hvor høy kompetanse du har og hvor høy inntekt du har.

Dessverre er det slik at veldig mange slutter å aktivt tilegne seg kunnskap etter at de er ferdige med sin utdannelse. Veldig mange leser aldri fagbøker, og mange nekter å bruke av fritiden sin til å øke sin yrkeskompetanse. Har du imidlertid satt deg som mål å øke inntekten din kraftig i årene framover, må du tenke og handle annerledes enn de fleste andre.

Bestem deg for at du fra nå av skal satse på livslang læring og en kontinuerlig styrking av din kompetanse. I et arbeidsmarked der det ofte er sterk konkurranse om de godt betalte jobbene, er dette den eneste veien å gå. Du får ingenting gratis. Dette vil koste tid og litt penger, men det vil på sikt absolutt være verdt den tiden og de pengene du investerer.

Her er noen tips for hvordan du kontinuerlig kan styrke din kompetanse:

• Les minst 20 minutter hver dag. Dette er et absolutt minimum. Dersom du ikke har for mange andre forpliktelser, les gjerne minst en time hver dag.
• Les fagbøker som er relevante for den jobben du har, men les også bøker som er litt på siden av det du jobber med. La meg bruke meg selv som et eksempel. Jeg jobber primært med bedriftsøkonomi i min jobb, og leser selvfølgelig bøker som styrker min kompetanse på dette området. Jeg leser imidlertid også bøker om andre tema innenfor økonomifeltet, for eksempel bøker om personlig økonomi, markedsføring, markedsøkonomi og økonomisk historie. Ved å lese bøker som er litt på siden av det du vanligvis jobber med, utvider du din horisont og blir flinkere til å se ting i en større sammenheng. Dette er egenskapet som ofte blir viktigere og viktigere jo høyere du stiger i gradene i yrkeslivet.
• Utnytt tiden du bruker til å trene, kjøre bil alene, gå tur alene eller lignende til å høre på lydbøker. Lydbøker er en fantastisk oppfinnelse for moderne, travle mennesker.
• Ikke kjøp norske bøker som finnes på biblioteket. I Norge har bibliotekene et godt utvalg av både bøker og lydbøker, og dette tilbudet bør du utnytte. Målet ditt bør være best mulig kompetanse, ikke flest mulig hyllemeter med bøker som samler støv i bokhyllen.
• Gode bøker kan gjerne leses flere ganger. Med mindre du har uvanlig god hukommelse, vil du ikke klare å få med deg alt som står i en bok kun ved å lese den en gang.

Personlig leser jeg mye og hører mye på lydbøker. Jeg leser vanlige bøker før familien står opp på morgenen og etter at ungene har lagt seg, og jeg hører på lydbøker på bussen og når jeg går sovetur med minstemann. For tiden vil jeg anslå at jeg bruker om lag en time hver dag på dette. Før jeg fikk barn leste jeg imidlertid enda mer, og hadde perioder der jeg leste flere timer hver dag. Jeg noterer meg alle bøker jeg leser, og rekorden for noen år tilbake var på over 150 vanlige bøker på et år, i tillegg til at jeg hørte flere titalls timer på lydbøker. Ok da, jeg var kanskje litt smågal den gangen, men angrer på ingen måte på at jeg investerte så mye tid på dette.

Å tilegne seg kunnskap er selvsagt ikke det eneste som vil påvirke inntektsutviklingen din framover. Det er vel så viktig at du evner å omsette denne kunnskapen til noe nyttig for din arbeidsgiver. Det er imidlertid litt vanskelig å si akkurat hvilken kunnskap du vil kunne ha nytte av om noen år, så jeg vil påstå at det er mye bedre å lese for mye enn for lite.

Jeg leste nylig boken Hegnar – Outsider på innsiden av Asle Skredderberget. I boken står det mye negativt om Trygve Hegnar, men også endel om hans positive sider. Noe av det som gjorde sterkest inntrykk på meg, var Hegnars evne til å «levere varene». Hegnar har i flere tiår skrever ledere og kommentarer både i Kapital og Finansavisen, og i følge boken har han skrevet i hver eneste utgave. Skyldes dette at Hegnar fra naturens side har jernhelse og at han har hatt et stabilt familieliv? Dette er det kanskje lett å tro, men sannheten er en helt annen. I følge boken er Hegnar skilt flere ganger, han har hatt flere samlivsbrudd med kvinner som han ikke var gift med og han har blitt behandlet for en alvorlig krefttype. Livet til Trygve Hegnar har vært preget av en rekke opp- og nedturer (både privat og i næringslivet), men han har likevel alltid stått opp om morgenen og skrevet ledere og kommentarer.

Det er delte meninger om Trygve Hegnar, og for meg personlig er han ikke noe stort forbilde, men akkurat denne egenskapen til å levere varene vil jeg si er meget imponerende. Hegnar er milliærdar, og for å bli det må man kanskje være litt smågal. Men også du bør sikte høyt når det gjelder å levere varene, dersom du har satt deg som mål å bli millionær. Veldig mange får lite gjort og er lite produktive, men har alltid en god unnskyldning for at det er slik.

Leverer du varene, eller leverer du unnskyldninger? 😉

Nå når vi har gått over til strategier for å øke inntektene, passer det bra å introdusere en ny pensumbok.

Tredje pensumbok er:

• The pledge – Michael Masterson

The pledge er en velskrevet og underholdende bok som tar for seg en rekke ulike tema innenfor personlig økonomi og selvutvikling. Det jeg liker aller best med denne boken, er at forfatteren er veldig oppriktig og ærlig i sin framstilling. Her loves ingen lettvindte løsninger, for de fungerer som kjent (håper jeg) ikke i praksis. Masterson skriver også om fordeler og ulemper ved ulike selvutviklingsteknikker, i tillegg til at han skriver litt kritisk om selve bransjen. For meg var det en liten åpenbaring å lese disse delene av boken, og boken er bakgrunnen for mye av det jeg har skrevet om og kalt «selvutviklingsfellen» på denne bloggen.

Også denne boken finnes i sin helhet som lydbok, for dem som foretrekker dette formatet.

For en tid tilbake nevnte jeg de tre ferdighetene du må tilegne deg for å klare å bli millionær – du må lære deg å kutte kostnadene dine, du må lære deg å øke inntektene dine og du må lære deg å investere pengene dine.

I de siste innleggene har jeg skrevet om hvordan du kan gå fram for å klare å kutte kostnadene dine. Nå skal jeg gå over til å skrive om hvordan du kan øke inntektene dine. Jeg vet at mange av leserne av Millionærskolen er interessert i å lære om hvordan de kan øke inntektene sine, men la meg innledningvis komme med en liten advarsel – det å øke inntektene vil kreve mye av deg, og jeg vil komme med noen påstander som ikke nødvendigvis er politisk korrekte og som kanskje kan virke litt støtende på enkelte. Den risikoen tar jeg, for jeg er ute etter å formidle ting som faktisk fungerer i den virkelige verden, og ikke teorier om hva som burde ha fungert i en perfekt verden.

For de av dere som har fulgt denne bloggen en stund, husker dere kanskje at jeg for en tid tilbake skrev at det er to typer arbeidstakere. La oss kalle disse type x og type y og se litt på hva som skiller dem:

Type x:

• Ser på jobben som et ork
• Kommer gjerne for sent på morgenen og går hjem tidlig på ettermiddagen
• Gjør gjerne private ærend i arbeidstiden
• Bruker mye av arbeidstiden til å prate med kollegaene om ting som ikke har med jobben å gjøre
• Tar veldig lange lunsjpauser
• Bruker aldri av privat tid til å utvikle kompetansen sin
• Utnytter ordningene knyttet til sykdom og syke barn til å være mest mulig borte fra jobb
• Klager over lønnen og arbeidsforholdene

Type y:

• Ser på jobben som en mulighet til å realisere seg selv
• Kommer gjerne før andre på morgenen og sitter etter normal arbeidstid når det er nødvendig
• Gjør private ærend på fritiden, og ikke i arbeidstiden
• Bruker arbeidstiden til å jobbe
• Tar passe lange lunsjpauser til vanlig, og korte dersom det er hektisk
• Bruker deler av egen fritid til å utvikle kompetansen sin
• Er kun borte fra jobb når det er strengt nødvendig
• Ser på lønn som et resultat av god innsats

Type x og type y er selvsagt stereotyper. De fleste av oss har litt av begge disse typene i seg. Kjenner du deg imidlertid mest igjen i beskrivelsen av type x, er du rett og slett nødt til å gå i deg selv og bestemme deg for at du må ta deg sammen. Det er nemlig som regel en vesentlig forskjell på lønnsuviklingen til personer av type x og personer av type y.

Jeg vil påstå, etter mange års erfaring fra arbeidslivet, at en stor andel av norske arbeidstakere ikke står på særlig hardt. Du kan være enig eller uenig i dette, men dette er altså mitt inntrykk. Jeg sier ikke dette for å rakke ned på noen, men heller for å poengtere at veldig mange har et stort potensiale på dette området. «Hør nå her, din idiot av en bloggskriver. Hadde du tjent like lite som meg, hadde ikke du heller orket å stå på noe særlig» er det kanskje noen av dere som tenker nå. 🙂 Har du denne innstillingen, er vi sannsynligvis ved kjernen av problemet allerede. Høy lønn kommer som et resutat av god innsats og produktivitet. Du må først prestere, og deretter bli belønnet, ikke motsatt.

I endel jobber er det slik at det ikke er noen særlig forskjell på lønnen til de som står på sånn passe og de som virkelig står på. Dette gjelder særlig jobber i offentlig sektor, der det er veldig mange som har samme stilling (eksempler er lærere, sykepleiere, førskolelærere og så videre). Dette er yrkesgrupper som er veldig viktige for at det norske samfunnet skal fungere så godt som det gjør (jada, jeg er helt enig i at det er mange svakheter med det norske samfunnet også, men mye fungerer tross alt veldig bra), men som likevel er lavt eller middels lavt lønnet. Har du en slik type jobb, må du ta et viktig valg. Syns du fordelene ved å ha en slik type jobb er så mange og viktige at du ikke ønsker å bytte jobb, kan du fortsatt bli millionær, men det vil kreve at du har veldig god kontroll på kostnadene dine og at du er villig til å vente i mange år på å nå målet ditt. Syns du derimot at fordelene ved å ha en slik jobb ikke er særlig mange og viktige, er det eneste riktige å begynne å se seg om etter en annen jobb. Dette kan ta mye tid og energi og kan til tider være frustrerende, men skal du klare å bli millionær, må du være villig til å ta noen tøffe valg.

Et eksempel på det jeg innledningvis skrev om forskjellen på det å forholde seg til verden slik den er og hvordan den burde være, er ansatte i barnehager. Førskolelærere og assistenter har et stort ansvar og gjør en svært viktig jobb (ihvertfall mener jeg det, som har barnehagebarn selv), men de er likevel lavt lønnet. På avdelingen til et av mine barn er det en assistent som alltid er i kjempegodt humør, er veldig godt likt av både ungene, foreldrene og kollegaene og som gjør en kjempegod jobb. Hun har likevel en lønn som de fleste vil karakterisere som lav. Veldig mange mener at dette er helt feil, og at ansatte i barnehager burde lønnes mye høyere. Men hva kan en assistent i en barnehage gjøre for å øke lønnen sin? Hun kan selvsagt ta en aktiv rolle i fagforeningen sin og true med streik, men det er heller tvilsomt at dette vil føre til noe voldsomt lønnshopp. Et alternativ er å si at nok er nok, og begynne å se seg om etter en annen jobb. Dersom hun trives veldig godt i jobben ellers, er selvsagt dette er drastisk valg å ta, men igjen, skal man nå store mål, er man nødt til å ta noen tøffe valg. Det finnes ikke noe fasitsvar i slike situasjoner. Bare du vet hva som er best for akkurat deg.

Ok, dette ble et ganske langt innlegg, så la meg ta en rask oppsummering:

• Dersom du i dag har en jobb der det er mulighet for en god lønnsutvikling, bestem deg for å stå på ekstra hardt framover for å øke lønnen din.
• Dersom du i dag har en type jobb der alle tjener omtrent det samme, må du bestemme deg for hva du ønsker å prioritere mest framover. Og forhold deg til verden slik den faktisk er, ikke slik den burde være. Sannsynligheten for at lærere, sykepleiere og førskolelærere vil ha en lav lønn også om ti år, er veldig høy.

I de siste innleggene i Millionærskolen har jeg skrevet om hvordan du kan kutte kostnadene dine. Jeg har kommet med en rekke råd og tips for hva du kan gjøre, og noen av disse rådene og tipsene har forhåpentligvis passet for akkurat deg. Når alt kommer til alt, er det imidlertid viktig å ikke rote seg bort i detaljer, og ikke glemme at det som virkelig teller er at du klarer å kutte kostnadene dine såpass mye at du maksimalt bruker 90 % av utbetalt lønn hver måned. Dette kan kankskje høres ut som en selvfølge, men jeg kjenner faktisk flere som er flinke til å spare på enkelte områder, men som totalt sett likevel bruker opp hele lønnen sin hver måned. I mange tilfeller er dette personer som har et sterkt ønske om å spare deler av inntekten sin.

Vi mennesker har alle mange likhetstrekk, men det er også veldig mye som er forskjellig. Ikke minst gjelder dette med tanke på hva vi faktisk bruker penger på. Noen har et veldig gjennomsnittlig forbruk og bruker litt på alt (passer inn i normen som er satt av SIFO for hvordan en gjennomsnittsnordmann bruker penger), mens andre har et mer spesielt forbruk der de bruker lite på noen ting og mye på andre ting. Et ekstremeksempel under sistnevnte kategori er broren til en kollega av meg. Han bor alene i et lite hus ute i skogen og har derfor veldig lave boutgifter, han kjøper nesten aldri klær, han spiser billig og drar nesten aldri på ferie. Han har imidlertid en svært dyr hobby – han har en gedigen garasje som er fylt av gamle amerikanske biler. 🙂

De fleste av oss har noen ting som vi har stor glede av å bruke litt mer penger på enn gjennomsnittsnordmannen. Dette er helt greit, så lenge man ikke har for mange slike ting på en gang, og så lenge man kompenserer for dette ved å bruke mindre enn gjennomsnittet på andre ting. Begynn med å redusere kostnadene dine på områder der ditt forbruk gir deg lite glede, og vern lengst mulig om de områdene som gir deg mest glede. Det er også viktig at du ikke blir for ekstrem. Vi snakker her om varige kostnadskutt, og da er det viktig at man ikke kutter mer enn at man kan klare å opprettholde dette nivået over lang tid. Akkurat som det å begynne å trene 20 timer per uke for en sofagris er en elendig strategi for å slanke seg, er det å fjerne alt som er moro en elendig strategi for å klare å bli millionær.

Dette innlegget er det siste som omhandler det å kutte kostnadene i Millionærskolen. Videre framover skal vi se på hvordan du kan øke inntektene dine. Følg med videre. 🙂

Det er delte meninger om hvor ille det står til med jordens tilstand, og jeg har ikke tenkt å komme med noen dommedagsprofetier her. Jeg har imidlertid et inntrykk av at mange nordmenn ønsker å bli mer miljøvennlige. Er du en av dem, kan det være greit å vite at dette fint kan la seg kombinere med det å spare penger. Her er noen tips for hvordan du kan bidra litt til å redde verden, samtidig som du sparer penger:

• Senk «omløpshastigheten». Med omløpshastighet i denne sammenheng mener jeg hvor ofte du bytter ut de produktene du eier med nyere modeller. Hvor ofte bytter du bil? Hvor ofte bytter du mobiltelefon?  Hvor ofte bytter du tv? Hvor ofte bytter du pc? Hvor ofte kasserer du en bukse og kjøper deg en ny? En glimrende måte å spare penger på, samtidig som du skåner miljøet, er å senke omløpshastigheten på de produktene du eier. Skifter du i dag mobiltelefon annenhvert år, kan du gå over til å skifte hvert tredje eller fjerde år o.l. Et viktig poeng i denne sammenheng er at det slett ikke alltid er slik at det totalt sett er mer miljøvennlig å investere i et mer miljøvennlig produkt. Bytter du for eksempel ut den fem år gamle bilen din med en splitter ny en, kan det godt hende at den nye bruker mindre drivstoff enn den gamle. Men tar man med miljøbelastningen av å produsere den nye bilen, kan det godt være at dette totalt sett ikke er et miljøvennlig kjøp.
• Spis mindre (rødt) kjøtt. Produksjonen av kjøtt forurenser generelt sett mye mer enn produksjonen av frukt og grønnsaker, og dette gjelder særlig rødt kjøtt (storfekjøtt). Rødt kjøtt er i tillegg ofte det dyreste kjøttet og inneholder mye mettet fett, så her kan du få en trippelgevinst (du skåner miljøet, du sparer penger og du får bedre helse) ved å kutte ned på forbruket. Mange nordmenn kunne også ha veldig godt av å rett og slett spise litt mindre. Ved å ha et for høyt kaloriinntak over tid, bidrar du både til unødvendig forurensning og dårlig helse.
• Bruk mindre strøm. Det er mye du kan gjøre for å spare strøm. Hva som monner mest avhenger imidlertid av hvilken type bolig du har. Bor du i en topp isolert liten leilighet, er det andre tiltak som virker enn dersom du bor i et stort og trekkfult gammelt hus. De aller fleste kan imidlertid kutte litt på strømforbruket ved å dusje kortere (og i noen tilfeller sjeldnere) og ved å være mer bevisst på hvilke rom man til enhver tid varmer opp. Ved kjøp av nye elektroprodukter, kan det være smart å legge vekt på hvor mye strøm produktene bruker, men å bytte bare for å spare strøm trenger ikke å være smart (se første tips).
• Kjør mindre bil. Det spiller ingen rolle om du kjører en kjempestor gammel amerikaner eller en topp moderne Nissan Leaf – ved å kjøre mindre vil du både spare penger og skåne miljøet. De aller fleste som har bil bruker den noe mer enn de strengt tatt har behov for. Noen kjører bil til jobben selv om de kunne ha tatt bussen, syklet eller gått. Noen kjører bil til butikken som ligger kun noen minutters gange unna. Noen kjører til butikken hver eneste dag pga. at de ikke planlegger innkjøpene sine osv.
• Slutt å kjøpe vann på flaske. De aller fleste nordmenn har vann i springen som er rent nok til å drikke, så ikke sløs bort penger på å kjøpe vann på flaske. Du kan også spare penger og skåne miljøet ved å gå over til å drikke vann i stedet for andre typer drikke. Kutt ned på inntaket av brus, jus, saft, øl og vin og drikk heller vann.
• Kjøp brukt. Bli flinkere til å kjøpe brukte produkter. Internett har gjort at det nå er mye enklere å finne gode brukte produkter, og dette bør du utnytte.
• Bruk biblioteket. Norske biblioteker har et godt utvalg av både bøker, lydbøker og filmer, og på nettsidene deres kan man også bestille produkter som finnes tilgjengelig på andre biblioteker. Ikke fyll opp hyllene dine med bøker og filmer som du kun kommer til å lese eller se bare en eller noen få ganger. Lån dem heller på bibliotektet.

Har du noen tips for hvordan man både kan spare penger og skåne miljøet?