Jeg har lest haugevis med selvutviklingslitteratur. Jeg har lest noen få virkelig gode bøker, mange gode bøker og noen få ganske dårlige bøker. Veldig mye er kun variasjoner over samme tema, så sett i ettertid hadde det på en måte holdt å kun lese en eneste bok mange ganger (i så fall ville jeg sannsynligvis ha valgt The power of focus av Jack Canfield, Mark Victor Hansen og Les Hewitt, som er en skikkelig bra bok). Samtidig bidrar det til økt læring at det man prøver å lære seg blir vinklet på ulike måter, så jeg angrer ikke på at jeg har lest mange bøker om dette.

I tillegg til å lese om dette, har jeg også prøvd ut mye av det jeg har lest om i praksis. Noe har jeg forkastet, mens andre ting har jeg hatt gode erfaringer med og derfor fortsatt med. Hvis jeg skal velge ut de tingene jeg har best erfaring med, så blir det:

• Ha et klart og konkret bilde av det du ønsker å oppnå.
• Ha alltid noen gode mål å arbeide mot.
• Tilstreb litt framgang hver eneste dag.

En av de teknikkene som jeg lenge nærmest fnyste av, er det som i amerikanske bøker kalles for «affirmations». På norsk kan man kanskje kalle det for «selvsnakk», og i praksis er dette ofte noen ord eller setninger som man stadig sier til seg selv. Dette hadde jeg veldig liten tro på at hadde noen som helst virkning, men etter å ha lest boken Bli best med mental trening av Erik Bertrand Larssen første gang, tenkte jeg at jeg likevel skulle forsøke denne teknikken. Etter å ha tenkt meg om noen dager, kom jeg fram til følgende setninger:

• Jeg er rå!
• Jeg når mine mål!
• Jeg gir aldri opp!
• Jeg lar meg ikke irritere av andre mennesker!

De siste par årene har dette vært setninger som jeg stadig har sagt til meg selv, og jeg må innrømme at de har hatt en viss positiv virkning på meg. Jeg sier disse setningene til meg selv i dusjen, før jeg skal trene, når jeg til tross for stor motstand fra kroppen står opp klokken fem om morgenen, når jeg føler at motivasjonener er helt på bånn, når jeg skal holde en viktig presentasjon på jobben osv.

Grunnen til at jeg valgte disse setningene, er at disse representerer karakteristika som jeg ønsker at skal beskrive meg som person. Jeg sier ikke at jeg er der i dag, men dette er idealer og områder jeg alltid kan bli bedre på. La oss se litt nærmere på disse fire setningene:

• Jeg er rå! Erik Bertrand Larssen bruker ordene «rå» og «råskap» mye, og dette er også blant mine favorittord. Jeg skal ikke være noen pingle. Jeg skal levere resultater, og ikke bare komme med unnskyldninger for at jeg ikke får ting til. Jeg skal stå på selv om jeg er trøtt, umotivert og sliten og jeg vil at mine barn skal se på meg som en person som aldri er redd for å «ta i et tak». Jepp, det å være rå er et ideal jeg virkelig tilstreber. 🙂
• Jeg når mine mål! Jeg har både kortsiktige og langsiktige mål, og disse skal jeg nå. Jeg skal ikke være en som setter i gang med alt mulig rart, men som aldri fullfører noenting.
• Jeg gir aldri opp! Å nå store mål tar tid og er ofte en real utholdenhetsprøve. Jeg skal ikke la meg knekke av dårlig motivasjon eller av at ting ikke alltid går slik som planlagt.
• Jeg lar meg ikke irritere av andre mennesker. Mange bruker veldig mye mental energi på det å irritere seg over andre mennesker. I stor grad er dette bortkastet energi, og jeg ønsker heller å bruke denne energien på å arbeide mot mine mål. Jeg er langt ifra perfekt på dette området per i dag, så dette er nok den setningen som minst passer til den jeg er akkurat nå.

NB! Jeg mener ikke at man ved bruk av slikt selvsnakk kan gå fra å være en taper til å bli en vinner. Det krever mye mer enn som så. Men i kombinasjon med gode mål og stor innsats over tid kan det være med på å bidra til din framgang.

Bedriver du selvsnakk? 🙂

Hvilket forhold folk har til jobben sin er veldig forskjellig:

1. Noen har en type jobb som fullt ut samsvarer med deres interesser eller hobbyer. I denne gruppen finner vi mange musikere, kunstnere, professorer og lignende. Mange i denne gruppen ville ha gjort det de gjør selv om de ikke lenger fikk betalt for det, og de har ofte ingen planer om å slutte å arbeide.
2. Noen har en type jobb som de egentlig ikke trives med, men de trenger pengene og klarer ikke å finne en jobb de trives bedre i. I denne gruppen sier mange at «jeg jobber for å leve, og ikke motsatt» og de bruker fritiden sin til det de egentlig vil gjøre. I denne gruppen finner vi mange som har jobber som er fysisk krevende og som er dårlig betalt.
3. Noen har en type jobb som de trives bra i, men de har også hobbyer og interesser som de egentlig heller ville ha brukt tiden på hvis de hadde hatt råd til det. Jeg tror svært mange nordmenn befinner seg i denne gruppen, inkludert meg selv. På mange måter er det mer behagelig å være i denne gruppen enn i gruppe 2 nevnt ovenfor – man får ofte delvis brukt det man interesserer seg for i jobben og man har kollegaer som man trives bra sammen med. Samtidig er det veldig lett å bli sløv i denne gruppen. Man er innenfor komfortsonen sin, og der er det jo som kjent veldig greit å være. De fleste i denne gruppen jobber derfor hele sitt yrkesaktive liv. De er stort sett ganske fornøyde med livet sitt, men samtidig har de også ofte en litt gnagende følelse av at de bruker veldig mye tid på jobben og at livet raser avgårde uten at det er så mye forandring eller framgang. Noen som kjenner seg igjen? 😉

Hvilket syn man har på jobben kan også endre seg over tid. Mange unge mennesker drømmer om å vinne i Lotto og sitte på en strand og drikke drinker med bittesmå paraplyer resten av livet. 🙂 Når man nærmer seg pensjonsalder derimot, er det ganske mange som begynner å grue seg til å gå av, og som derfor jobber lenger enn de strengt tatt er nødt til.

Mitt eget utgangspunkt er altså at jeg befinner meg i gruppe 3 nevnt ovenfor. Jeg trives stort sett bra i jobben min, men jeg ville eeeeeeeegentlig heller gjort andre ting hvis jeg ikke var avhengig av inntekten min. I jobben min er jeg absolutt på innsiden av komfortsonen min (de fleste dager), og selv om det på mange måter er behagelig å være der, vet jeg at jeg på sikt vil ha det best dersom jeg ganske ofte beveger meg utenfor denne sonen. Jeg har derfor satt meg som et konkret mål å slutte å arbeide 31.12.2018. Jeg skal forlate «the rat race» og på denne måten frigjøre masse tid til å dyrke mine hobbyer og interesser.

Jeg har levd for lenge til å tro på drømmen om at man har det bra hvis man kan sitte på en strand å drikke drinker med bittesmå paraplyer resten av livet. Jeg tror de fleste av oss har det best når vi er aktive og utfordrer oss selv litt, uten at vi overdriver og blir utbrente. Videre tror jeg at det er viktig at man har konkrete planer for hva man skal gjøre når man slutter å arbeide. Dette har jeg inntrykk av at det er mange som går av med pensjon som tar for lett på. Er et liv med jobb det eneste man er vant til og man ikke har noen planer for hva man skal gjøre når man går av, kan fort tilværelsen bli tom og meningsløs. Jeg har ikke tenkt å gå i denne fellen, og har en rekke ting jeg ønsker å bruke mer tid på når jeg slutter å jobbe 31.12.2018 (ja, jeg gjentar stadig dette målet, men det er bevisst for å minne meg selv på det så ofte som mulig):

• Musikk. Jeg er veldig glad i musikk og spiller flere instrumenter. I min ungdom spilte jeg i band, og den tiden har jeg veldig mange fine minner fra. I dag har jeg i en situasjon med full jobb, hus og små unger veldig lite tid til å dyrke denne hobbyen. Når jeg slutter å jobbe skal jeg derfor begynne å spille mye mer enn jeg gjør i dag, komponere låter og kanskje også starte et nytt band.
• Trening. Jeg liker å holde meg i form, og prioritere også dette i dag. I dag trener jeg om lag to dager i uka, men egentlig kunne jeg tenkt meg å trene ihvertfall dobbelt så ofte. I sommerhalvåret trener jeg endel ute, men i vinterhalvåret trener jeg en god del på treningsstudio. Noe av det mest behagelige jeg gjør, er forresten å legge meg ned på øverste benk i badstua på treningsstudioet der jeg trener etter å ha trent. 🙂 Dette har jeg ikke tid til å gjøre så ofte i dag, men dette skal jeg ta meg tid til når jeg slutter å jobbe. 😀
• Reising. Jeg er glad i å reise, og før jeg fikk barn, var jeg på mange turer i utlandet. Noe reising blir det fortsatt, men mye mindre enn jeg kunne ha tenkt meg. Når jeg slutter å jobbe blir det forresten enklere for meg å reise utenom sesongen, slik at jeg kan få billigere billetter.
• Lesing. Jeg er glad i å lese, og skal lese mer når jeg slutter å jobbe.
• En dupp midt på dagen. Som jeg har skrevet om mange ganger på denne bloggen, så er jeg en morgenfugl. Jeg liker å stå opp tidlig, og det kommer jeg nok fortsatt til å gjøre når jeg slutter å arbeide. Enkelte dager blir jeg imidlertid fryktelig trøtt midt på dagen, og da kunne jeg veldig gjerne ha tenkt meg en dupp på 20-30 minutter. Når jeg sitter på jobb er ikke dette mulig, men når jeg slutter å jobbe har jeg mulighet til å gjøre dette. Zzzzz! 🙂
• Trading og investering. Dette blir min nye «jobb» når jeg slutter å arbeide, og jeg gleder meg veldig til å bruke mer tid på dette.
• Matlaging. Jeg er glad i å lage mat og er opptatt av hva jeg spiser. I dag har jeg lite tid til å være kreativ på kjøkkenet, men dette er noe jeg har et ønske om å bruke mer tid på.
• Roligere morgener og ettermiddager. Jeg kommer i mange år framover til å ha unger i barnehage og skole, og som de fleste foreldre sikkert kjenner seg igjen i, så kan morgenene og ettermiddagene være veldig hektiske. Når jeg slutter å jobbe, slipper jeg å stresse så mye på morgenen for å rekke jobb i tide, og på ettermiddagen kan jeg begynne på middagen tidligere.

Dette var noen eksempler på ting jeg planlegger å bruke mer tid på når jeg slutter å jobbe 31.12.2018. Noen av tingene er store og «viktige», mens andre er mer hverdagslige småting. Jeg liker imidlertid å ha både små og store ting på denne lista, for det er ulike ting som virker motiverende i ulike situasjoner. Av og til er det småting som det å kunne ta en dupp midt på dagen som virker mest motiverende å tenke på. 🙂

Dette innlegget, som nå er oppe i fem deler, har av en eller annen grunn fenget leserne mine veldig. Jeg har fått mange gode kommentarer, og det setter jeg stor pris på. 🙂

En av de tingene jeg har fått tilbakemelding på, er at summen jeg skal ha på tradingkontoen min før jeg tør å slutte i min vanlige jobb er for lav. Summen jeg kom fram til opprinnelig var kr 1.500.000, men som jeg har fått kommentarer på, kan det bli vanskelig å oppnå en avkastning som er så stor at jeg vil kunne klare å leve av det. Etter å ha regnet og tenkt litt på akkurat dette, har jeg kommet fram til at jeg er nødt til å gjøre noe for å øke tradingkapitalen. Jeg ønsker imidlertid ikke å endre på datoen for når jeg skal ha nådd mitt nye mål, så hva gjør jeg da… 😉

Det jeg har kommet fram til er en endring/presisering av planen min som går på at alle renteinntekter fra de tre nye bankkontoene mine, og også alle andre typer inntekter jeg måtte ha i de første fem årene etter at jeg slutter å jobbe, skal tilføres tradingkapitalen og kan brukes til investering og trading fra år 6. I forhold til min opprinnelige plan blir da innfasingen av tradingkapitalen slik:

• År 1: Kr 500.000 investeres «trygt» i aksje- og obligasjonsfond. Disse skal jeg ikke røre før etter tidligst fem år. I tillegg skal jeg bruke kr 200.000 til kjøp av enkeltaksjer (eller eventuelt eiendom eller andre investeringer).
• År 2: Ytterligere kr 200.000 brukes til kjøp av enkeltaksjer/andre investeringer.
• År 3: Ytterligere kr 200.000 brukes til kjøp av enkeltaksjer/andre investeringer.
• År 4: Ytterligere kr 200.000 brukes til kjøp av enkeltaksjer/andre investeringer.
• År 5: Ytterligere kr 200.000 brukes til kjøp av enkeltaksjer/andre investeringer.
• År 6: Alle øvrige akkumulerte inntekter brukes til kjøp av enkeltaksjer/andre investeringer.

I den opprinnelige planen hadde jeg tenkt at både renteinntekter og andre typer inntekter skulle kunne brukes løpende, altså i tillegg til de kr 30.000 som jeg setter av til forbruk hver måned. Denne endringen gjør altså at jeg vil disponere litt mindre til forbruk hver måned de fem første årene, men jeg tror ikke denne reduksjonen er så stor at den vil skape noen store problemer for meg.

Hvor stor tilleggssum det her blir snakk om er høyst usikkert. Dette vil avhenge av hva innskuddsrentene blir i de fem første årene etter at jeg slutter å jobbe, og hva jeg klarer å skape av øvrige inntekter. Men i og med at vi her snakker om alle renteinntekter og tilleggsinntekter over en periode på fem år, vil det sannsynligvis bli snakk om en ganske stor sum som jeg på denne måten kan øke tradingkapitalen min med, og dermed øke sannsyligheten for at jeg etterhvert vil klare å leve av avkastningen av den. 🙂

En «bieffekt» av at tradingkapitalen min er satt noe lav, er at dette tvinger meg til skaffe meg noen flere inntektskilder når jeg slutter å jobbe. Med tanke på at det er en viss fare for at man blir litt sløv av å være fullstendig økonomisk uavhengig (for eksempel dersom man har et så stort bankinnskudd at man kan leve godt bare av renteinnktene), tror jeg dette rett og slett kan være sunt. Jeg har nemlig ingen planen om å la hodet og kroppen forfalle når jeg slutter å jobbe. 🙂

I de tre første delene av dette innlegget skrev jeg om at jeg nå har omdefinert mitt ultimate økonomiske mål, at mitt viktigste verktøy for å klare å nå dette målet er at jeg skal investere minst kr 20.000 hver eneste måned de neste årene og jeg skrev litt om hvordan jeg har tenkt å investere disse pengene. I denne delen skal jeg tenke litt høyt om hvor store mine tre nye bankkontoer skal være før jeg slutter i min vanlige jobb.

Konto for fem års levekostnader

I dag bruker jeg om lag kr 20.000 hver måned. Jeg lever godt, men relativt sparsommelig. Når jeg slutter i min vanlige jobb, vil endel kostnader bli noe redusert:

• Jeg skal nedbetale boliglånet mitt før jeg slutter å jobbe, så de månedlige rentekostnadene blir borte.
• Jeg trenger ikke å kle meg så fint lenger, så jeg kan spare litt penger på klær.
• Jeg vil spare det jeg i dag bruker på å forflytte meg til og fra jobb. Jeg tar riktignok stort sett bussen, så det er ikke snakk om noen stor besparelse.

På den andre siden vil også noen kostnader øke når jeg slutter å jobbe:

• Jeg har i dag livs- og uføreforsikring dekket av jobben, så forsikringskostnadene mine kommer til å øke.
• Jeg har i dag utstyr til hjemmekontor dekket av jobben (datautstyr og nettilgang). Dette utstyret bruker jeg også privat, så jeg blir nødt til å investere i slikt utstyr når jeg slutter å jobbe.
• Jeg ønsker å bruke noe mer tid på å reise når jeg slutter å jobbe.
• Jeg kommer til å få mer tid til å dyrke hobbyene mine når jeg slutter å jobbe, og dette vil øke kostnadene mine noe.
• Jeg må ta høyde for en viss inflasjon. Dette vil dog delvis kunne dekkes av at jeg har disse pengene plassert på en høyrentekonto mens jeg tærer på dem.

I tillegg til punktene ovenfor, er det helt sikkert ting jeg ikke har tenkt på.

Jeg har vinglet litt fram og tilbake når det gjelder hvor mye jeg kommer til å trenge hver måned når jeg slutter å jobbe, men har kommet fram til at jeg ønsker å ha kr 30.000 hver måned. Kontoen for fem års levekostnader skal altså være kr 30.000 x 12 måneder x 5 år = kr 1.800.000.

Konto for tradingkapital

Denne kontoen er den vanskeligste å bestemme størrelsen på. Hvis jeg skal være helt sikker på at den er stor nok til at jeg skal kunne leve av avkastningen etter de fem første årene, må tradingkontoen min være på mange millioner. Samtidig ønsker jeg å kunne nå dette målet innen tre-fem år, så det gjør at denne kontoen ikke kan være så alt for stor. Etter endel vingling også her, har jeg kommet fram til at denne kontoen skal være på kr 1.500.000. For å redusere risikoen jeg tar med disse pengene, har jeg tenkt følgende «innfasing» av tradingkapitalen over de fem årene jeg skal leve av oppsparte midler:

• År 1: Kr 500.000 investeres «trygt» i aksje- og obligasjonsfond. Disse skal jeg ikke røre før etter tidligst fem år. I tillegg skal jeg bruke kr 200.000 til kjøp av enkeltaksjer (eller eventuelt eiendom eller andre investeringer).
• År 2: Ytterligere kr 200.000 brukes til kjøp av enkeltaksjer/andre investeringer.
• År 3: Ytterligere kr 200.000 brukes til kjøp av enkeltaksjer/andre investeringer.
• År 4: Ytterligere kr 200.000 brukes til kjøp av enkeltaksjer/andre investeringer.
• År 5: Ytterligere kr 200.000 brukes til kjøp av enkeltaksjer/andre investeringer.

På denne måten tar jeg i bruk mer og mer av tradingkapitalen etterhvert som jeg får mer erfaring, noe jeg anser som en risikoreduserende strategi.

Bufferkonto

Bufferkontoen min er i dag på om lag kr 50.000. Når jeg slutter å jobbe ønsker jeg at denne er en god del større, og jeg har landet på at den skal være på kr 200.000.

Alt i alt summerer de tre kontoene seg til kr 3.500.000. Dette er altså hva jeg skal ha som netto finansformue før jeg våger å slutte i min vanlige jobb.

Når det gjelder når jeg realistisk sett har mulighet for å nå dette målet, har jeg tidligere skrevet at jeg ønsker å nå det innen tre-fem år. Jeg liker imidlertid best å ha en helt konkret dato å forholde meg til, og etter å ha regnet litt på det, mener jeg at det skal være realisisk å nå dette målet innen 31.12.2018. Jeg setter derfor dette som dato enn så lenge, så får jeg heller justere på den etterhvert som jeg ser hvordan framgangen min blir.

Har dere noen kommentarer om størrelsen på de nye kontoene mine? 🙂

I de to første delene av dette innlegget skrev jeg om at jeg nå har omdefinert mitt ultimate økonomiske mål og at mitt viktigste verktøy for å klare å nå dette målet er at jeg skal investere minst kr 20.000 hver eneste måned de neste årene. I dette innlegget skal jeg skrive litt om hvordan jeg har tenkt å investere disse pengene.

Min netto finansformue består i dag av følgende:

• Fondsandeler i aksje- og obligasjonsfond (med en klar overvekt i aksjefond).
• En buffer på en bankkonto.
• Et boliglån.

Totalt sett er jeg finansmillionær med god margin per i dag, men jeg er fortsatt et godt stykke unna mitt nye ultimate økonomiske mål. Jeg har ikke alt planlagt ennå, og veien må bli til litt mens jeg går, men etter å ha tenkt meg litt om den siste uken, har jeg kommet fram til noen føringer for veien videre:

• Mitt nye ultimate økonomiske mål er viktig for meg, og jeg er sterkt innstilt på å nå det. Jeg ønsker derfor ikke å ta unødig høy risiko med de investeringene jeg skal gjøre. Den viktigste konsekvensen av dette er at jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal investere i enkeltaksjer med de kr 20.000 jeg minimum skal investere hver måned. Jeg kan imidlertid ta høyere risiko med eventuelle midler som jeg klarer å spare utover kr 20.000 hver måned.
• Når jeg slutter å jobbe, skal jeg blant annet ha fem års levekostnader på en bankkonto. Dette innebærer at jeg etterhvert må realisere fondsandeler. Jeg har ganske store summer plassert i fond i dag, så jeg har bestemt meg for at en slik realisering skal skje over en tidsperiode på minst ett år. Grunnen til dette er at jeg ønsker å redusere risikoen for uheldig timing av realiseringen.
• En viktig avgjørelse er hvor mye jeg fra nå av skal investere i fond og hvor mye jeg skal bruke på å nedbetale på boliglånet. Jeg har kommet fram til at jeg fram til og med juli i år skal investere kr 20.000 i fond hver måned og at jeg fra da av skal konsentrere meg fullt ut om å nedbetale på boliglånet. Hva som er den optimale fordelingen av investering i fond og nedbetaling på boliglånet er det uansett ikke mulig å si før i ettertid.
• Når jeg begynner å realisere fondsandeler, skal disse pengene i sin helhet gå til videre nedbetaling av boliglånet helt til det er helt nedbetalt. Deretter skal jeg bygge opp tre ulike bankkontoer:
  • Konto for fem års levekostnader
  • Konto for tradingkapital
  • Bufferkonto

En svært viktig avgjørelse vil være hvor store jeg skal kreve at disse tre kontoene skal være før jeg slutter i min vanlige jobb og dermed kan si at jeg har nådd mitt ultimate økonomiske mål. Dette vil jeg skrive mer om i neste del av dette innlegget.

I del 1 av dette innlegget skrev jeg om at jeg nå har endret mitt ultimate økonomiske mål. I del 2 skal jeg skrive litt om min strategi for å nå dette nye målet.

I 2015 regner jeg med å få utbetalt i gjennomsnitt om lag kr 40.000 hver måned. Hvor mye jeg får utbetalt den enkelte måned vil variere en god del; jeg regner med å få utbetalt mest i feriepengemåneden juni og minst i de månedene jeg kun får min faste lønnsutbetaling. Videre har jeg satt meg som mål at jeg skal investere kr 20.000 hver måned, altså halvparten av hva jeg gjennomsnittlig regner med å få utbetalt. Å leve på kr 20.000 hver måned med hus, unger og bil vil kreve en del, men jeg er ikke en person som må ha et veldig høyt forbruk for å ha det bra, så jeg regner med at det skal gå greit. Store uforutsette utgifter kan likevel bli en utfordring hvis slike skulle dukke opp.

De neste tre-fem årene regner jeg med at inntekten min vil øke noe år for år, men jeg ser ikke for meg en voldsom inntektsvekst. Hvis det skulle skje, må jeg finne meg en annen jobb. Jeg ser ikke helt bort ifra at jeg vil gjøre det, men anser det altså som mest sannsynlig at jeg blir i den jobben jeg har de neste årene. Når det gjelder kostnadsnivået mitt, ønsker jeg ikke å redusere dette noe særlig mer enn  jeg allerede har gjort. Jeg kunne ha levd på langt mindre i kortere perioder, men jeg er ute etter en langsiktig plan som jeg skal trives med og klare å gjennomføre i praksis. Det at ungene blir større og etterhvert kanskje vil begynne med dyrere fritidsaktiviteter vil også kunne føre til at jeg blir nødt til å øke kostnadsnivået mitt noe over tid.

Min hovedstrategi for nå nå mitt nye ultimate økonomiske mål er derfor følgende:

• Invester minst kr 20.000 hver eneste måned de neste årene.

Hvis jeg er litt heldig med utviklingen i aksjemarkedet de neste årene, og boliglånsrenten fortsatt holder seg lav, vil faktisk dette være nok til at jeg vil kunne klare å nå mitt nye ultimate økonomiske mål i løpet av tre-fem år. Selv om planen i teorien er svært enkel, vil den selvsagt ikke være like enkel å følge i praksis. Jeg snakker her om en solid investering hver eneste måned over flere år. Det er ikke rom for å gjøre unntak noen måneder. Planen må følges helt slavisk for at målet skal nås på såpass kort tid. Hvis vi overfører dette til «slanketerminologi», så snakker vi altså her om å holde en stabil lav kroppsvekt over flere år. Nesten alle kan klare å sulte seg noen uker og dermed gå ned noen kilo i vekt, men kun dem med en god dose selvdisiplin og langsiktig tankegang klarer å holde vekten stabil over lang tid.

I neste del av dette innlegget skal vi se på hvordan jeg har tenkt å investere disse pengene hver måned for å nå målet mitt. 🙂

Jeg har tidligere skrevet om at mitt ultimate økonomiske mål er å bli økonomisk uavhengig. For noen år tilbake mente jeg med dette at jeg skulle opparbeide en så stor sum på en bankkonto at det ville dekke mine levekostnader for resten av livet. Litt avhengig av hvilke forutsetninger man tar, ville dette ha krevd at jeg hadde bygd opp en bankkonto på mellom 10 og 20 millioner kroner.

Selv om jeg ser på det å å bygge opp en bankkonto på mellom 10 og 20 millioner kroner som fullt mulig, så vil det ta ganske mange år. Jeg har derfor det siste året bestemt meg for at jeg at heller skal omdefinere mitt ultimate økonomiske mål til:

• Ingen gjeld.
• En sum som vil dekke minst fem års levekostnader på en bankkonto.
• Trading-/investeringskapital som vil gjøre det mulig for meg å skape inntekter som vil kunne dekke framtidige levekostnader.

Selv om dette målet også vil kreve en ganske stor sum penger, så vil det være et mål som jeg vil kunne klare å nå på mye kortere tid. Det er to hovedgrunner til at jeg heller ønsker å ha dette som mål. Det første er det mest opplagte, nemlig at dette er et mål som jeg raskere vil kunne nå. Den andre grunnen er at det å gå over til å ha trading og investering som «jobb» virker forlokkende og motiverende på meg. Jeg har uansett ikke noe mål om å bli noen daytrader, så dette vil være en jobb som vil kreve betydelig mindre arbeidstid enn den jobben jeg har i dag og som jeg vil kunne utføre hvor som helst i verden (gitt at jeg har nettilgang). I tillegg vil dette være en jobb som i veldig stor grad også vil være en hobby. Skulle alt gå galt, og jeg ikke lykkes, vil worst case være at jeg etter fem-ti år må tilbake til arbeidslivet. Men noen sjanser må man ta her i livet. 🙂

Som jeg har skrevet om tidligere, så ønsker jeg ikke å blottlegge min egen økonomiske situasjon fullt ut på denne bloggen, men jeg har kommet fram til at dette målet bør være mulig for meg å nå innen tre-fem år fra nå. Det er imidlertid selvsagt knyttet en del usikkerhet til hvor lang tid dette vil ta. En stor del av min finansformue er for eksempel per i dag investert i aksjefond, så utviklingen i aksjemarkedet de neste årene vil i stor grad påvirke hvor lang tid det vil ta. I tillegg har jeg forutsatt at jeg holder meg frisk og arbeidsfør i perioden og at jeg ikke vil få noen store uventede kostnader på huset og lignende.

I neste innlegg skal jeg skrive om min plan for hvordan jeg skal klare å nå dette målet i løpet av tre-fem år.

De siste månedene har jeg fått flere henvendelser fra ulike firma som ønsker å sponse innlegg på bloggen min. Dette syns jeg er helt greit, og tar det som et tegn på at bloggen har endel lesere og derfor kan være attraktiv å vise seg fram på.

Så lenge det er snakk om lovlig virksomhet, har jeg ingen betenkeligheter med å slippe til sponsede innlegg, men da krever jeg at de tydelig skal merkes som sponset. Problemet er at flere av dem som har henvendt seg til meg ikke tillater en slik tydelig merking. Det virker som de ønsker at det skal se ut som om innleggene er skrevet av meg. Dette syns jeg ikke er greit, og jeg avviser alle slike henvendelser.

På Pengeblogg er det aller meste skrevet av meg personlig, og jeg er ikke kjøpt og betalt av noen. Dette syns jeg det er viktig at dere som lesere er klar over. I de tilfellene jeg publiserer sponsede innlegg, vil de alltid være tydelig merket, slik at det ikke er noe tvil om at de ikke er skrevet av meg.

Jeg fikk nylig en kommentar på et av mine innlegg om at det er mye innhold på bloggen min. Dette fikk meg til å sjekke hvor lenge har har skrevet på Pengeblogg, og jeg oppdaget da at bloggen nylig har hatt femårsdag. 🙂

Fem år er ingen høy aldre for et menneske, men for en blogg er det faktisk ganske bra. Ihvertfall har jeg vært vitne til at mange blogger om personlig økonomi og/eller selvutvikling både har blitt født og dødd i løpet av disse fem årene.

Jeg har lært utrolig mye i løpet av disse årene. Det å skrive og lære bort har en veldig god læringseffekt, selv om dette i utgangspunktet ikke er målet i seg selv. Når det gjelder min egen økonomiske situasjon, har denne forbedret seg markant i denne perioden. Da jeg begynte å skrive på Pengeblogg, hadde jeg god økonomi, men hverken inntekten eller formuen min var så veldig imponerende. I dag er jeg finansmillionær og har hatt en inntektsutvikling de siste fem årene som langt overstiger den pris- og lønnsveksten som har vært. Jeg er i dag langt nærmere mitt ultimate mål om økonomisk uavhengighet enn jeg var da jeg begynte å skrive på denne bloggen.

Jeg har ikke tenkt å gi meg med dette. Så lenge jeg syns det er morsomt og lærerikt å skrive i bloggformatet, kommer jeg til å fortsette med det. Om fem år kommer jeg kanskje til å skrive om Pengebloggs tiårsdag. Da vil jeg sannsynligvis ha nådd, eller være i ferd med å nå, mitt ultimate mål om økonomisk uavhengighet. 🙂

Er du millionær? Det er kanskje ikke så lett å svare på som man skulle tro.

Det er ihvertfall tre måter man kan regne seg fram til om man er millionær eller ikke på:

1. Man kan ta salgsverdien av absolutt alt man eier (bolig, bil, elektronikk, møbler, hageredskaper, klær osv.) og trekke ifra all gjeld. Bruker man denne metodikken, vil jeg tro at en stor andel av nordmenn er millionærer.
2. Man kan ta verdien på alle likvider (bankinnskudd, aksjer, obligasjoner osv.) og bolig, for deretter trekke ifra all gjeld.
3. Man kan kun ta verdien på alle likvider og trekke ifra all gjeld. Da er man «finansmillionær». Denne metodikken gir langt færre millionærer enn metodikken nevnt under første punkt.

Hvilken metodikk bør man så bruke? Det kommer an på hva man skal legge vekt på. Den første metoden er sannsynligvis den mest teoretisk korrekte, men har liten praktisk nytteverdi. Den andre metoden er noe bedre, men i og med at vi alle trenger et sted å bo, har denne også sine begrensninger. Den tredje metoden er min favoritt. Er man millionær ifølge denne metoden, har man over en million kroner i likvide midler, og det er dette tallet som først og fremst uttrykker hvor stor frihet og hvilke valgmuligheter man har.